2025 Q4-rapport
78 dager siden
‧40min
25,00 DKK/aksje
Siste utbytte
2,82%Direkteavkastning
Ordredybde
Nasdaq Copenhagen
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 5 | - | - | ||
| 36 | - | - | ||
| 190 | - | - | ||
| 4 | - | - | ||
| 25 | - | - |
Meglerstatistikk
Fant ingen data
Selskapshendelser
Data hentes fra FactSet, Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q1-rapport 6. mai |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2025 Q4-rapport 5. feb. | ||
2025 Q3-rapport 29. okt. 2025 | ||
2025 Q2-rapport 19. aug. 2025 | ||
2025 Q1-rapport 7. mai 2025 | ||
2024 Q4-rapport 26. feb. 2025 |
Kunder besøkte også
Shareville
Bli med i samtalen på SharevilleEt fellesskap av investorer som deler innsikt og kunnskap i sine porteføljer.
Logg inn
·for 6 t sidenJeg hadde egentlig lovet meg selv at dere skulle slippe ytterligere innspill fra meg – i hvert fall inntil vi treffer siste del av mai, hvor regnskapsavleggelsen for 1. kvartal er overstått. Men to større spennende forhold har rammet den danske bankverdenen denne uken: Nykredits kjøp av BEC og Nordeas regnskapsavleggelse (eller nærmere bestemt et spesielt element i kvartalsrapporten). Jeg har egentlig ikke en kvalifisert holdning til at medlemsbankene under BEC selger sine minoritetsinteresser til Nykredit. Dertil kjenner jeg ikke detaljene i det avtalte godt nok. Men min første innskytelse var dog en undring over at de nå legger alle egg i én kurv – både som tilbydere av Totalkreditprodukter – men nå også ved å la Nykredit stå for og ha eierskap over hele dataplattformen. Inntektene, som i dag har medført oppjusteringer hos BEC, er av sakens natur av engangskarakter, og disse inntektene varmer ofte mest på kort sikt… Detaljen i Nordeas regnskap er i min optikk reelt mer interessant, da den setter fokus på ett av de to områdene som jeg ville legge merke til i denne regnskapssesongen. Nordea valgte nemlig å tilbakeføre det ledelsesmessige skjønnet til tap, som per 31.12.2025 var på 160 mill. euro, slik at det per 31.03.2026 utgjør 0 euro. Tilbakeføringen utgjorde reelt sett bare 0,3% av Nordeas børsverdi, så hvorfor er det interessant? To årsaker: (1) Reelt sett er det et uttrykk for at Nordea står ved sin alminnelige verdsettelse av utlån, dvs. det er ikke behov for ytterligere når deres ordinære prosesser følges. Kunne andre banker tenkes å følge denne logikken? (2) For de øvrige bankene utgjør avsetningen til tap på bakgrunn av ledelsesmessig skjønn ikke bare 0,3% av markedsverdien. Jeg har trålet samtlige årsrapporter igjennom for å vurdere det ledelsesmessige skjønnet per 31.12.2025 i forhold til både utmeldt forventet resultat for 2026 og til den aktuelle markedsverdien. Med andre ord, hvis andre banker helt eller delvis følger Nordeas eksempel, vil det da også bare være en detalj for nerder? Svaret er et rungende nei. Hvor Nordeas ledelsesmessige skjønn per 31.12.2025 utgjorde 0,3% av markedsverdien, så ser det slik ut for noen utvalgte øvrige banker (i forhold til aktuell markedsverdi ved stengetid 26.04.2026): - Kreditbanken 9,8% - Føroya Banki 5,2% - Hvidbjerg Bank 4,1% - Djurslands Bank 3,8% - Skjern Bank 3,5% - Jyske Bank 3,1% Hvis man ser avsetningen i forhold til medianen av de utmeldte forventningene til årets resultat etter skatt: - Kreditbanken 115,3% - Hvidbjerg Bank 56,4% - Føroya Banki 54,8% Til sammenligning var Nordeas nå tilbakeførte avsetning på 3,3% i forhold til deres realiserte resultat for 2025. Jeg er med på at forskjellige banker har forskjellige forutsetninger og opererer på forskjellige markeder – men det blir spennende å se om det er noen av de øvrige bankene som kommer til å følge Nordeas eksempel – kanskje senere på året. I så fall blir de oppjusteringer hos flere danske banker, som i dag er annonsert som følge av salget av eierandeler i BEC, ikke årets siste…- ·11. apr.Mens vi venter… Hvor 1. kvartal på det danske bankmarked isolert sett har vært ganske udramatisk, så har samme periode på den geopolitiske scenen vært det stikk motsatte. Derfor har de fleste av oss formentlig også opplevd større bølgeskvulp i våre porteføljer, enn hva som har vært morsomt. Og usikkerheten er formodentlig en lojal følgesvenn en stund til. Det lønlige håpet er at fornuften seirer – om ikke før, så i det minste i forbindelse med mellomvalget i USA. Det er nettopp i disse tumultariske periodene at fordelen ved å være langsiktig investor viser seg. Og jeg ser intet som – ennå – har innvirkning på bankenes inntjening. Det har rykket litt ved renteforventningene – men kun i oppadgående retning som følge av den stigende inflasjonen. Det er først hvis vi begynner å se hele bransjer ha problemer med forsyningene, som lenger nede i veien kan avleire seg i tap hos bankene, at jeg vil begynne å revurdere min klare overvekt i bankene. Der er vi – etter min lekmannsvurdering – langt fra ennå. Men det blir interessant å se om noen av bankene i kvartalsregnskapet for Q1 føler seg fristet til å øke den skjønnsmessige tapsbufferen ytterligere. Eller om man nøyer seg med å omdirigere den eksisterende bufferen for 117. gang – denne gangen til ”usikkerhet omkring situasjonen i Iran”. Tro meg, jeg er fortaler for en grad av forsiktighet i forretningsførselen, men noen steder begynner vi å nærme oss et nivå hvor direktørene har vanskelig for ikke å beskrive bakgrunnen for skjønnet uten å smile. I min verden vil det alltid være risikoer i forbindelse med den alminnelige driften – og det burde tapsavsetningene på de faktiske utlånene avspeile. I mitt virke som revisor har jeg på tvers av alle mulige bransjer hatt drøftelser med diverse CFO-er og CEO-er omkring tapsavsetninger på debitorer, som for bankene vil svare til tap på utlån. Det er alltid underholdende å ha disse drøftelsene, når begge parter godt vet at det er en av de postene i regnskapet som er best egnet til å regulere årets resultat med. Jeg mistenker ikke de danske bankene for resultatregulering – jeg håper bare at skjønnsavsetningen snart har nådd et nivå hvor det ikke er behov for å gjøre ytterligere. Jeg innleder kjekt dette innlegget med å si at kvartalet har vært udramatisk. Det er naturligvis ikke slik det er opplevd av de medarbeiderne i de danske bankene som er rammet av de oppsigelsene som er offentliggjort og gjennomført i kvartalet. Ikke desto mindre, så er det nettopp dette momentet som for meg som investor er mest avgjørende i den resterende delen av 2026: Vil vi allerede i kvartalsregnskapene i 2026 kunne se effektiviseringen via AI materialisere seg i kostnadene? Jeg er ikke så naiv at jeg allerede i første halvår vil kunne se noe merkbart – men ved den minste indikasjon på at det lenger nede i veien kunne være en 5-10-15% effektivisering å hente, så er vi i et scenario hvor bankene i min optikk skal repriseres – også vesentlig. Så når de første bankene senere i måneden offentliggjør resultatene for 1. kvartal, så blir det første tallet jeg ser på driftskostnadene i forhold til tidligere perioder. De store bankene kommer helt naturlig til å rykke først på denne agendaen – og min forventning/forhåpning er at vi, uten lupe, kan spore litt allerede i kvartalsregnskapet for 3. kvartal. Min styrke som investor er dog tålmodighet, så hvis vi skal vente et par ytterligere kvartaler, så går det nok. Så må jeg blot i mellomtiden nøye meg med de 10% forrentning av min investering… God regnskapssesong der ute! Her ville jeg egentlig ha stoppet innlegget, men jeg får fra tid til annen henvendelse fra dere, venner eller kolleger om min nåværende favorittinvestering, så jeg kan kanskje komme noen av disse henvendelsene i forkjøpet ved å være transparent omkring min Topp 5: 1. Jyske Bank 2. SJF Bank (kunne det være noe interessant under oppseiling?) 3. Kreditbanken (hvor lenge kan den gå under radaren?) 4. Dansk Bank 5. AL Sydbank
·for 16 t sidenJeg opplever gjentatte ganger at folk ikke forstår hvor enkel Jyske Bank-casen er sammenlignet med mange andre banker. Det er egentlig rart når tungvekteren Løgstrup igjen og igjen forklarer det. Jeg forstår således ikke at den faller nå. Jeg tillegger det utelukkende den årsak at folk jager raskere hester. - ·8. apr.Er litt i sjokk over at jyske ikke stiger mer. Har en europeisk bank etf som stiger 6% i dag.
23. mars23. marsInnlegget er slettet.
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Shareville og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
2025 Q4-rapport
78 dager siden
‧40min
25,00 DKK/aksje
Siste utbytte
2,82%Direkteavkastning
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Shareville
Bli med i samtalen på SharevilleEt fellesskap av investorer som deler innsikt og kunnskap i sine porteføljer.
Logg inn
- ·for 6 t sidenJeg hadde egentlig lovet meg selv at dere skulle slippe ytterligere innspill fra meg – i hvert fall inntil vi treffer siste del av mai, hvor regnskapsavleggelsen for 1. kvartal er overstått. Men to større spennende forhold har rammet den danske bankverdenen denne uken: Nykredits kjøp av BEC og Nordeas regnskapsavleggelse (eller nærmere bestemt et spesielt element i kvartalsrapporten). Jeg har egentlig ikke en kvalifisert holdning til at medlemsbankene under BEC selger sine minoritetsinteresser til Nykredit. Dertil kjenner jeg ikke detaljene i det avtalte godt nok. Men min første innskytelse var dog en undring over at de nå legger alle egg i én kurv – både som tilbydere av Totalkreditprodukter – men nå også ved å la Nykredit stå for og ha eierskap over hele dataplattformen. Inntektene, som i dag har medført oppjusteringer hos BEC, er av sakens natur av engangskarakter, og disse inntektene varmer ofte mest på kort sikt… Detaljen i Nordeas regnskap er i min optikk reelt mer interessant, da den setter fokus på ett av de to områdene som jeg ville legge merke til i denne regnskapssesongen. Nordea valgte nemlig å tilbakeføre det ledelsesmessige skjønnet til tap, som per 31.12.2025 var på 160 mill. euro, slik at det per 31.03.2026 utgjør 0 euro. Tilbakeføringen utgjorde reelt sett bare 0,3% av Nordeas børsverdi, så hvorfor er det interessant? To årsaker: (1) Reelt sett er det et uttrykk for at Nordea står ved sin alminnelige verdsettelse av utlån, dvs. det er ikke behov for ytterligere når deres ordinære prosesser følges. Kunne andre banker tenkes å følge denne logikken? (2) For de øvrige bankene utgjør avsetningen til tap på bakgrunn av ledelsesmessig skjønn ikke bare 0,3% av markedsverdien. Jeg har trålet samtlige årsrapporter igjennom for å vurdere det ledelsesmessige skjønnet per 31.12.2025 i forhold til både utmeldt forventet resultat for 2026 og til den aktuelle markedsverdien. Med andre ord, hvis andre banker helt eller delvis følger Nordeas eksempel, vil det da også bare være en detalj for nerder? Svaret er et rungende nei. Hvor Nordeas ledelsesmessige skjønn per 31.12.2025 utgjorde 0,3% av markedsverdien, så ser det slik ut for noen utvalgte øvrige banker (i forhold til aktuell markedsverdi ved stengetid 26.04.2026): - Kreditbanken 9,8% - Føroya Banki 5,2% - Hvidbjerg Bank 4,1% - Djurslands Bank 3,8% - Skjern Bank 3,5% - Jyske Bank 3,1% Hvis man ser avsetningen i forhold til medianen av de utmeldte forventningene til årets resultat etter skatt: - Kreditbanken 115,3% - Hvidbjerg Bank 56,4% - Føroya Banki 54,8% Til sammenligning var Nordeas nå tilbakeførte avsetning på 3,3% i forhold til deres realiserte resultat for 2025. Jeg er med på at forskjellige banker har forskjellige forutsetninger og opererer på forskjellige markeder – men det blir spennende å se om det er noen av de øvrige bankene som kommer til å følge Nordeas eksempel – kanskje senere på året. I så fall blir de oppjusteringer hos flere danske banker, som i dag er annonsert som følge av salget av eierandeler i BEC, ikke årets siste…
- ·11. apr.Mens vi venter… Hvor 1. kvartal på det danske bankmarked isolert sett har vært ganske udramatisk, så har samme periode på den geopolitiske scenen vært det stikk motsatte. Derfor har de fleste av oss formentlig også opplevd større bølgeskvulp i våre porteføljer, enn hva som har vært morsomt. Og usikkerheten er formodentlig en lojal følgesvenn en stund til. Det lønlige håpet er at fornuften seirer – om ikke før, så i det minste i forbindelse med mellomvalget i USA. Det er nettopp i disse tumultariske periodene at fordelen ved å være langsiktig investor viser seg. Og jeg ser intet som – ennå – har innvirkning på bankenes inntjening. Det har rykket litt ved renteforventningene – men kun i oppadgående retning som følge av den stigende inflasjonen. Det er først hvis vi begynner å se hele bransjer ha problemer med forsyningene, som lenger nede i veien kan avleire seg i tap hos bankene, at jeg vil begynne å revurdere min klare overvekt i bankene. Der er vi – etter min lekmannsvurdering – langt fra ennå. Men det blir interessant å se om noen av bankene i kvartalsregnskapet for Q1 føler seg fristet til å øke den skjønnsmessige tapsbufferen ytterligere. Eller om man nøyer seg med å omdirigere den eksisterende bufferen for 117. gang – denne gangen til ”usikkerhet omkring situasjonen i Iran”. Tro meg, jeg er fortaler for en grad av forsiktighet i forretningsførselen, men noen steder begynner vi å nærme oss et nivå hvor direktørene har vanskelig for ikke å beskrive bakgrunnen for skjønnet uten å smile. I min verden vil det alltid være risikoer i forbindelse med den alminnelige driften – og det burde tapsavsetningene på de faktiske utlånene avspeile. I mitt virke som revisor har jeg på tvers av alle mulige bransjer hatt drøftelser med diverse CFO-er og CEO-er omkring tapsavsetninger på debitorer, som for bankene vil svare til tap på utlån. Det er alltid underholdende å ha disse drøftelsene, når begge parter godt vet at det er en av de postene i regnskapet som er best egnet til å regulere årets resultat med. Jeg mistenker ikke de danske bankene for resultatregulering – jeg håper bare at skjønnsavsetningen snart har nådd et nivå hvor det ikke er behov for å gjøre ytterligere. Jeg innleder kjekt dette innlegget med å si at kvartalet har vært udramatisk. Det er naturligvis ikke slik det er opplevd av de medarbeiderne i de danske bankene som er rammet av de oppsigelsene som er offentliggjort og gjennomført i kvartalet. Ikke desto mindre, så er det nettopp dette momentet som for meg som investor er mest avgjørende i den resterende delen av 2026: Vil vi allerede i kvartalsregnskapene i 2026 kunne se effektiviseringen via AI materialisere seg i kostnadene? Jeg er ikke så naiv at jeg allerede i første halvår vil kunne se noe merkbart – men ved den minste indikasjon på at det lenger nede i veien kunne være en 5-10-15% effektivisering å hente, så er vi i et scenario hvor bankene i min optikk skal repriseres – også vesentlig. Så når de første bankene senere i måneden offentliggjør resultatene for 1. kvartal, så blir det første tallet jeg ser på driftskostnadene i forhold til tidligere perioder. De store bankene kommer helt naturlig til å rykke først på denne agendaen – og min forventning/forhåpning er at vi, uten lupe, kan spore litt allerede i kvartalsregnskapet for 3. kvartal. Min styrke som investor er dog tålmodighet, så hvis vi skal vente et par ytterligere kvartaler, så går det nok. Så må jeg blot i mellomtiden nøye meg med de 10% forrentning av min investering… God regnskapssesong der ute! Her ville jeg egentlig ha stoppet innlegget, men jeg får fra tid til annen henvendelse fra dere, venner eller kolleger om min nåværende favorittinvestering, så jeg kan kanskje komme noen av disse henvendelsene i forkjøpet ved å være transparent omkring min Topp 5: 1. Jyske Bank 2. SJF Bank (kunne det være noe interessant under oppseiling?) 3. Kreditbanken (hvor lenge kan den gå under radaren?) 4. Dansk Bank 5. AL Sydbank·for 16 t sidenJeg opplever gjentatte ganger at folk ikke forstår hvor enkel Jyske Bank-casen er sammenlignet med mange andre banker. Det er egentlig rart når tungvekteren Løgstrup igjen og igjen forklarer det. Jeg forstår således ikke at den faller nå. Jeg tillegger det utelukkende den årsak at folk jager raskere hester.
- ·8. apr.Er litt i sjokk over at jyske ikke stiger mer. Har en europeisk bank etf som stiger 6% i dag.
- 23. mars23. marsInnlegget er slettet.
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Shareville og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Nasdaq Copenhagen
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 5 | - | - | ||
| 36 | - | - | ||
| 190 | - | - | ||
| 4 | - | - | ||
| 25 | - | - |
Meglerstatistikk
Fant ingen data
Kunder besøkte også
Selskapshendelser
Data hentes fra FactSet, Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q1-rapport 6. mai |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2025 Q4-rapport 5. feb. | ||
2025 Q3-rapport 29. okt. 2025 | ||
2025 Q2-rapport 19. aug. 2025 | ||
2025 Q1-rapport 7. mai 2025 | ||
2024 Q4-rapport 26. feb. 2025 |
2025 Q4-rapport
78 dager siden
‧40min
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Selskapshendelser
Data hentes fra FactSet, Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q1-rapport 6. mai |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2025 Q4-rapport 5. feb. | ||
2025 Q3-rapport 29. okt. 2025 | ||
2025 Q2-rapport 19. aug. 2025 | ||
2025 Q1-rapport 7. mai 2025 | ||
2024 Q4-rapport 26. feb. 2025 |
25,00 DKK/aksje
Siste utbytte
2,82%Direkteavkastning
Shareville
Bli med i samtalen på SharevilleEt fellesskap av investorer som deler innsikt og kunnskap i sine porteføljer.
Logg inn
- ·for 6 t sidenJeg hadde egentlig lovet meg selv at dere skulle slippe ytterligere innspill fra meg – i hvert fall inntil vi treffer siste del av mai, hvor regnskapsavleggelsen for 1. kvartal er overstått. Men to større spennende forhold har rammet den danske bankverdenen denne uken: Nykredits kjøp av BEC og Nordeas regnskapsavleggelse (eller nærmere bestemt et spesielt element i kvartalsrapporten). Jeg har egentlig ikke en kvalifisert holdning til at medlemsbankene under BEC selger sine minoritetsinteresser til Nykredit. Dertil kjenner jeg ikke detaljene i det avtalte godt nok. Men min første innskytelse var dog en undring over at de nå legger alle egg i én kurv – både som tilbydere av Totalkreditprodukter – men nå også ved å la Nykredit stå for og ha eierskap over hele dataplattformen. Inntektene, som i dag har medført oppjusteringer hos BEC, er av sakens natur av engangskarakter, og disse inntektene varmer ofte mest på kort sikt… Detaljen i Nordeas regnskap er i min optikk reelt mer interessant, da den setter fokus på ett av de to områdene som jeg ville legge merke til i denne regnskapssesongen. Nordea valgte nemlig å tilbakeføre det ledelsesmessige skjønnet til tap, som per 31.12.2025 var på 160 mill. euro, slik at det per 31.03.2026 utgjør 0 euro. Tilbakeføringen utgjorde reelt sett bare 0,3% av Nordeas børsverdi, så hvorfor er det interessant? To årsaker: (1) Reelt sett er det et uttrykk for at Nordea står ved sin alminnelige verdsettelse av utlån, dvs. det er ikke behov for ytterligere når deres ordinære prosesser følges. Kunne andre banker tenkes å følge denne logikken? (2) For de øvrige bankene utgjør avsetningen til tap på bakgrunn av ledelsesmessig skjønn ikke bare 0,3% av markedsverdien. Jeg har trålet samtlige årsrapporter igjennom for å vurdere det ledelsesmessige skjønnet per 31.12.2025 i forhold til både utmeldt forventet resultat for 2026 og til den aktuelle markedsverdien. Med andre ord, hvis andre banker helt eller delvis følger Nordeas eksempel, vil det da også bare være en detalj for nerder? Svaret er et rungende nei. Hvor Nordeas ledelsesmessige skjønn per 31.12.2025 utgjorde 0,3% av markedsverdien, så ser det slik ut for noen utvalgte øvrige banker (i forhold til aktuell markedsverdi ved stengetid 26.04.2026): - Kreditbanken 9,8% - Føroya Banki 5,2% - Hvidbjerg Bank 4,1% - Djurslands Bank 3,8% - Skjern Bank 3,5% - Jyske Bank 3,1% Hvis man ser avsetningen i forhold til medianen av de utmeldte forventningene til årets resultat etter skatt: - Kreditbanken 115,3% - Hvidbjerg Bank 56,4% - Føroya Banki 54,8% Til sammenligning var Nordeas nå tilbakeførte avsetning på 3,3% i forhold til deres realiserte resultat for 2025. Jeg er med på at forskjellige banker har forskjellige forutsetninger og opererer på forskjellige markeder – men det blir spennende å se om det er noen av de øvrige bankene som kommer til å følge Nordeas eksempel – kanskje senere på året. I så fall blir de oppjusteringer hos flere danske banker, som i dag er annonsert som følge av salget av eierandeler i BEC, ikke årets siste…
- ·11. apr.Mens vi venter… Hvor 1. kvartal på det danske bankmarked isolert sett har vært ganske udramatisk, så har samme periode på den geopolitiske scenen vært det stikk motsatte. Derfor har de fleste av oss formentlig også opplevd større bølgeskvulp i våre porteføljer, enn hva som har vært morsomt. Og usikkerheten er formodentlig en lojal følgesvenn en stund til. Det lønlige håpet er at fornuften seirer – om ikke før, så i det minste i forbindelse med mellomvalget i USA. Det er nettopp i disse tumultariske periodene at fordelen ved å være langsiktig investor viser seg. Og jeg ser intet som – ennå – har innvirkning på bankenes inntjening. Det har rykket litt ved renteforventningene – men kun i oppadgående retning som følge av den stigende inflasjonen. Det er først hvis vi begynner å se hele bransjer ha problemer med forsyningene, som lenger nede i veien kan avleire seg i tap hos bankene, at jeg vil begynne å revurdere min klare overvekt i bankene. Der er vi – etter min lekmannsvurdering – langt fra ennå. Men det blir interessant å se om noen av bankene i kvartalsregnskapet for Q1 føler seg fristet til å øke den skjønnsmessige tapsbufferen ytterligere. Eller om man nøyer seg med å omdirigere den eksisterende bufferen for 117. gang – denne gangen til ”usikkerhet omkring situasjonen i Iran”. Tro meg, jeg er fortaler for en grad av forsiktighet i forretningsførselen, men noen steder begynner vi å nærme oss et nivå hvor direktørene har vanskelig for ikke å beskrive bakgrunnen for skjønnet uten å smile. I min verden vil det alltid være risikoer i forbindelse med den alminnelige driften – og det burde tapsavsetningene på de faktiske utlånene avspeile. I mitt virke som revisor har jeg på tvers av alle mulige bransjer hatt drøftelser med diverse CFO-er og CEO-er omkring tapsavsetninger på debitorer, som for bankene vil svare til tap på utlån. Det er alltid underholdende å ha disse drøftelsene, når begge parter godt vet at det er en av de postene i regnskapet som er best egnet til å regulere årets resultat med. Jeg mistenker ikke de danske bankene for resultatregulering – jeg håper bare at skjønnsavsetningen snart har nådd et nivå hvor det ikke er behov for å gjøre ytterligere. Jeg innleder kjekt dette innlegget med å si at kvartalet har vært udramatisk. Det er naturligvis ikke slik det er opplevd av de medarbeiderne i de danske bankene som er rammet av de oppsigelsene som er offentliggjort og gjennomført i kvartalet. Ikke desto mindre, så er det nettopp dette momentet som for meg som investor er mest avgjørende i den resterende delen av 2026: Vil vi allerede i kvartalsregnskapene i 2026 kunne se effektiviseringen via AI materialisere seg i kostnadene? Jeg er ikke så naiv at jeg allerede i første halvår vil kunne se noe merkbart – men ved den minste indikasjon på at det lenger nede i veien kunne være en 5-10-15% effektivisering å hente, så er vi i et scenario hvor bankene i min optikk skal repriseres – også vesentlig. Så når de første bankene senere i måneden offentliggjør resultatene for 1. kvartal, så blir det første tallet jeg ser på driftskostnadene i forhold til tidligere perioder. De store bankene kommer helt naturlig til å rykke først på denne agendaen – og min forventning/forhåpning er at vi, uten lupe, kan spore litt allerede i kvartalsregnskapet for 3. kvartal. Min styrke som investor er dog tålmodighet, så hvis vi skal vente et par ytterligere kvartaler, så går det nok. Så må jeg blot i mellomtiden nøye meg med de 10% forrentning av min investering… God regnskapssesong der ute! Her ville jeg egentlig ha stoppet innlegget, men jeg får fra tid til annen henvendelse fra dere, venner eller kolleger om min nåværende favorittinvestering, så jeg kan kanskje komme noen av disse henvendelsene i forkjøpet ved å være transparent omkring min Topp 5: 1. Jyske Bank 2. SJF Bank (kunne det være noe interessant under oppseiling?) 3. Kreditbanken (hvor lenge kan den gå under radaren?) 4. Dansk Bank 5. AL Sydbank·for 16 t sidenJeg opplever gjentatte ganger at folk ikke forstår hvor enkel Jyske Bank-casen er sammenlignet med mange andre banker. Det er egentlig rart når tungvekteren Løgstrup igjen og igjen forklarer det. Jeg forstår således ikke at den faller nå. Jeg tillegger det utelukkende den årsak at folk jager raskere hester.
- ·8. apr.Er litt i sjokk over at jyske ikke stiger mer. Har en europeisk bank etf som stiger 6% i dag.
- 23. mars23. marsInnlegget er slettet.
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Shareville og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Nasdaq Copenhagen
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 5 | - | - | ||
| 36 | - | - | ||
| 190 | - | - | ||
| 4 | - | - | ||
| 25 | - | - |
Meglerstatistikk
Fant ingen data