2025 Q3-rapport
39 dager siden38min
24,00 DKK/aksje
Siste utbytte
2,98 %Direkteavkastning
Ordredybde
Nasdaq Copenhagen
Antall
Kjøp
21 270
Selg
Antall
19 294
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 75 | - | - | ||
| 118 | - | - | ||
| 241 | - | - | ||
| 185 | - | - | ||
| 6 | - | - |
Høy
819VWAP
Lav
808,5OmsetningAntall
54,6 66 990
VWAP
Høy
819Lav
808,5OmsetningAntall
54,6 66 990
Meglerstatistikk
Fant ingen data
Selskapshendelser
| Kommende | |
|---|---|
| 2025 Q4-rapport | 5. feb. 2026 |
| Historisk | ||
|---|---|---|
| 2025 Q3-rapport | 29. okt. | |
| 2025 Q2-rapport | 19. aug. | |
| 2025 Q1-rapport | 7. mai | |
| 2025 Q1-rapport | 6. mai | |
| 2024 Q4-rapport | 26. feb. |
Data hentes fra Quartr, FactSet
Kunder besøkte også
Shareville
Bli med i samtalen på SharevilleEt fellesskap av investorer som deler innsikt og kunnskap i sine porteføljer.
Logg inn
·for 2 døgn sidenJeg har også denne ETF-en som (bare hvis du har sovet under en stein i noen år) banker oppover. Det er fucking crazy. En europeisk bank-ETF som er 80% opp i år. https://www.nordnet.dk/etf/liste/amundi-euro-stoxx-banks-lybk-xeta
·3. des.Den må da snart falle igjen så vi andre kan kjøpe inn.·for 2 døgn sidenJeg er latterlig bullish på Jyske Bank. Har for 200K i den nå. Jeg er dog også kunde og må si at det er plass til forbedringer. SÅ kommer disse skal vi markant høyere opp. Er du gal de har mange tullinger ansatt. Altså folk som kun kan si det deres Kåmputa forteller dem hvorfor jeg tenker de fint kan erstattes av en AI-agent.
·2. des.Så traff den 800. Så begynner Jens Løgstrup å selge ut av aksjene da de ville bli en for stor posisjon når den kom i 800.
·30. nov.Med Vestjysk Banks avleggelse av regnskap tirsdag ble leddet lukket etter et tredje kvartal hvor overraskelsene på regnskapsfronten var få. Men man behøver ikke å ha luppen fremme for å se indikasjoner på at fremtidens danske børsnoterte banker risikerer å bli delt opp i et A- og et B-lag. Det er enighet blant bankdirektørene om at konsolideringene fortsatt vil bølge inn over bransjen; men det er ingen som kan se seg som annenfiolin i en fusjon. Denne diskrepansen kan gi anledning til smil på kort sikt, men på et tidspunkt vil det bli alvorlig for den delen av bankene som, både i relativ og absolutt forstand, ikke har styr på kostnadene. Hvor den (nesten) samlede danske næringsjournaliststanden begrenser sin fremstilling av kvartalsregnskapene til en sammenligning med tilsvarende kvartal i fjor – og derfor rundt 20 ganger etter samme mal har måttet konstatere at nettorenteinntektene har vært fallende – så misser denne malbaserte tilnærmingen et helt sentralt element i avgjørelsen av fremtidens vinnere og tapere: Kostnadsstyring. Med mange år som økonomisk rådgiver som ballast har jeg erfart at det er i gode tider at kapteinen skal styre økonomien stramt, mens det i krisetider skal være skapt handlingsrom for å kunne bringe skipet trygt i havn – og kanskje til og med gjøre noen offensive og til og med billige investeringer. Dette grunnprinsippet gjelder uansett om det er snakk om en privatøkonomi, en bedriftsøkonomi eller en nasjonaløkonomi. Hvor forvalterne av nasjonaløkonomien alene velges for en periode på fire år, og ikke nødvendigvis er utvalgt for sine evner eller innsikt i økonomiske forhold, så kan vi kreve å ha større forventninger til forvalterne av virksomhetene. Jeg har stor sympati for bankdirektørenes fokus på at det er andre stakeholdere enn bare aksjonærene hvis interesser skal ivaretas. Alle interesser skal helt naturlig kalibreres. Det er bare ikke noe naturlig motsetningsforhold mellom stram kostnadsstyring og de øvrige stakeholdernes interesser. Ja, medarbeiderne vil gjerne ha mer i lønn – men også medarbeiderne har interesse i en levedyktig konstruksjon. Og hvis jeg skulle sette fingeren på ett moment som, i min optikk, er retningsgivende for de kommende års resultater i bankene, så er det paratheten til å ha den faste hånd på roret på kostnadssiden. Første synlige bevis for dette nivået av bevissthet er et strategisk mål om en gitt kostnadsprosent. Hvis dere leser bankenes regnskaper, og det ikke er omtalt et mål for kostnadsprosenten, så mener jeg at vi har et første faresignal. Prøv selv å danne dere holdningen ut fra følgende fire eksempler: 1. Fra Nordfyns Banks årsrapport 2024: «Konsernets forretningsmodell og vekststrategi betyr at kostnadsprosenten fortsatt vil være relativt høy. Det er ledelsens målsetning at vekst og effektivisering løpende skal nedbringe kostnadsprosenten.» (jeg påstår vel ikke for mye, hvis jeg mener at dette er en forholdsvis vag formulering av en målsetning). 2. Fra SJF 3. kvartalsrapport 2025: «Vår kostnadsprosent skal nedbringes og senest fra og med regnskapsåret 2026 være under 50 %» 3. Danske Bank har i sin «Forward 28»-strategi fastsatt et konkret mål om en kostnadsprosent på maksimalt 45. 4. Det ultimate beviset for at stram kostnadsstyring ikke er en barriere mot fortsatt vekst og suksess er Ringkjøbing Landbobank, som er kjent for sitt notoriske fokus på kostnadsprosenten. Dette har også betydd at banken nå er verdsatt etter helt andre multipler enn deres konkurrenter. For å identifisere forskjellene bankene imellom har jeg laget en helt enkel analyse av nettorente- og gebyrinntekter kontra kostnader til personale og administrasjon i de danske børsnoterte bankene fra 1. kvartal 2023 til 3. kvartal 2025. Det kan være mange innvendinger mot forutsetningene i en slik analyse: Hvorfor 1. kvartal 2023? Hvorfor sammenholde topplinjen med et enkelt element på kostnadssiden? Mitt svar til dette er at noen ganger kan selv de helt enkle analysene godt hjelpe oss med å identifisere en utviklingsretning. Godt nok har renten falt i perioden (men det er likt for alle banker), men ellers må det til tross for geopolitiske spenninger og inflasjonsutfordringer sies å være en ganske stabil periode. Det jeg forsøker å identifisere, er ikke det faktiske nivået (det har vi andre nøkkeltall til), men alene utviklingen for de enkelte bankene over denne perioden bestående av 11 kvartaler. Jeg har kun 17 børsnoterte banker med i analysen, da Ringkjøbing Landbobank, qua sin historikk, verdsettes på en annen måte av analytikere og investorer. Samtidig holder jeg Nordea utenfor, da dens primære notering ikke er i Danmark.
·26. nov. · EndretJyske Bank, snart i 800. En del bankanalytikere har begynt å argumentere for ytterligere opptur i bankene. Hvis Ukraina-krigen slutter, vil det trenges masse penger til gjenoppbygging. Tyskland utvider finanspolitikken. Og fortsatt grønn omstilling så langt øyet rekker. Og investeringer i forsvar har under alle omstendigheter kommet for å bli. Alt dette krever finansiering......bankene vokser balansen, forretningsomfanget og inntjeningen. Og endelig er det flere rapporter (fra bl.a. JP Morgan) som argumenterer for at AI vil senke kostnadene i banksektoren merkbart i årene som kommer. Jeg tror fortsatt at banker skal handles på enda høyere multipler. Man skal passe på med å henge seg fast i de gamle forestillingene om hvordan banker skal prisfastsettes – det har kostet mange dyrt de siste par årene.·28. nov.Danmark er en liten 'åpen økonomi'. Så hvordan det går utenfor landets grenser er svært avgjørende for vekst og inntjening i DK. Og dermed også for hvordan det går bankene, inkludert Jyske Bank. Ifølge nyeste data er eksporten av varer og tjenester cirka 69–71 % av BNP. Denne andelen er høy ift. andre land. Novo er et godt eksempel på hva som skjer hvis den utenlandske etterspørselen er sviktende. 5.000 danske Novo-ansatte har nettopp mistet jobben.
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Shareville og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Nyheter og Analyser
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
2025 Q3-rapport
39 dager siden38min
24,00 DKK/aksje
Siste utbytte
2,98 %Direkteavkastning
Nyheter og Analyser
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Shareville
Bli med i samtalen på SharevilleEt fellesskap av investorer som deler innsikt og kunnskap i sine porteføljer.
Logg inn
- ·for 2 døgn sidenJeg har også denne ETF-en som (bare hvis du har sovet under en stein i noen år) banker oppover. Det er fucking crazy. En europeisk bank-ETF som er 80% opp i år. https://www.nordnet.dk/etf/liste/amundi-euro-stoxx-banks-lybk-xeta
- ·3. des.Den må da snart falle igjen så vi andre kan kjøpe inn.·for 2 døgn sidenJeg er latterlig bullish på Jyske Bank. Har for 200K i den nå. Jeg er dog også kunde og må si at det er plass til forbedringer. SÅ kommer disse skal vi markant høyere opp. Er du gal de har mange tullinger ansatt. Altså folk som kun kan si det deres Kåmputa forteller dem hvorfor jeg tenker de fint kan erstattes av en AI-agent.
- ·2. des.Så traff den 800. Så begynner Jens Løgstrup å selge ut av aksjene da de ville bli en for stor posisjon når den kom i 800.
- ·30. nov.Med Vestjysk Banks avleggelse av regnskap tirsdag ble leddet lukket etter et tredje kvartal hvor overraskelsene på regnskapsfronten var få. Men man behøver ikke å ha luppen fremme for å se indikasjoner på at fremtidens danske børsnoterte banker risikerer å bli delt opp i et A- og et B-lag. Det er enighet blant bankdirektørene om at konsolideringene fortsatt vil bølge inn over bransjen; men det er ingen som kan se seg som annenfiolin i en fusjon. Denne diskrepansen kan gi anledning til smil på kort sikt, men på et tidspunkt vil det bli alvorlig for den delen av bankene som, både i relativ og absolutt forstand, ikke har styr på kostnadene. Hvor den (nesten) samlede danske næringsjournaliststanden begrenser sin fremstilling av kvartalsregnskapene til en sammenligning med tilsvarende kvartal i fjor – og derfor rundt 20 ganger etter samme mal har måttet konstatere at nettorenteinntektene har vært fallende – så misser denne malbaserte tilnærmingen et helt sentralt element i avgjørelsen av fremtidens vinnere og tapere: Kostnadsstyring. Med mange år som økonomisk rådgiver som ballast har jeg erfart at det er i gode tider at kapteinen skal styre økonomien stramt, mens det i krisetider skal være skapt handlingsrom for å kunne bringe skipet trygt i havn – og kanskje til og med gjøre noen offensive og til og med billige investeringer. Dette grunnprinsippet gjelder uansett om det er snakk om en privatøkonomi, en bedriftsøkonomi eller en nasjonaløkonomi. Hvor forvalterne av nasjonaløkonomien alene velges for en periode på fire år, og ikke nødvendigvis er utvalgt for sine evner eller innsikt i økonomiske forhold, så kan vi kreve å ha større forventninger til forvalterne av virksomhetene. Jeg har stor sympati for bankdirektørenes fokus på at det er andre stakeholdere enn bare aksjonærene hvis interesser skal ivaretas. Alle interesser skal helt naturlig kalibreres. Det er bare ikke noe naturlig motsetningsforhold mellom stram kostnadsstyring og de øvrige stakeholdernes interesser. Ja, medarbeiderne vil gjerne ha mer i lønn – men også medarbeiderne har interesse i en levedyktig konstruksjon. Og hvis jeg skulle sette fingeren på ett moment som, i min optikk, er retningsgivende for de kommende års resultater i bankene, så er det paratheten til å ha den faste hånd på roret på kostnadssiden. Første synlige bevis for dette nivået av bevissthet er et strategisk mål om en gitt kostnadsprosent. Hvis dere leser bankenes regnskaper, og det ikke er omtalt et mål for kostnadsprosenten, så mener jeg at vi har et første faresignal. Prøv selv å danne dere holdningen ut fra følgende fire eksempler: 1. Fra Nordfyns Banks årsrapport 2024: «Konsernets forretningsmodell og vekststrategi betyr at kostnadsprosenten fortsatt vil være relativt høy. Det er ledelsens målsetning at vekst og effektivisering løpende skal nedbringe kostnadsprosenten.» (jeg påstår vel ikke for mye, hvis jeg mener at dette er en forholdsvis vag formulering av en målsetning). 2. Fra SJF 3. kvartalsrapport 2025: «Vår kostnadsprosent skal nedbringes og senest fra og med regnskapsåret 2026 være under 50 %» 3. Danske Bank har i sin «Forward 28»-strategi fastsatt et konkret mål om en kostnadsprosent på maksimalt 45. 4. Det ultimate beviset for at stram kostnadsstyring ikke er en barriere mot fortsatt vekst og suksess er Ringkjøbing Landbobank, som er kjent for sitt notoriske fokus på kostnadsprosenten. Dette har også betydd at banken nå er verdsatt etter helt andre multipler enn deres konkurrenter. For å identifisere forskjellene bankene imellom har jeg laget en helt enkel analyse av nettorente- og gebyrinntekter kontra kostnader til personale og administrasjon i de danske børsnoterte bankene fra 1. kvartal 2023 til 3. kvartal 2025. Det kan være mange innvendinger mot forutsetningene i en slik analyse: Hvorfor 1. kvartal 2023? Hvorfor sammenholde topplinjen med et enkelt element på kostnadssiden? Mitt svar til dette er at noen ganger kan selv de helt enkle analysene godt hjelpe oss med å identifisere en utviklingsretning. Godt nok har renten falt i perioden (men det er likt for alle banker), men ellers må det til tross for geopolitiske spenninger og inflasjonsutfordringer sies å være en ganske stabil periode. Det jeg forsøker å identifisere, er ikke det faktiske nivået (det har vi andre nøkkeltall til), men alene utviklingen for de enkelte bankene over denne perioden bestående av 11 kvartaler. Jeg har kun 17 børsnoterte banker med i analysen, da Ringkjøbing Landbobank, qua sin historikk, verdsettes på en annen måte av analytikere og investorer. Samtidig holder jeg Nordea utenfor, da dens primære notering ikke er i Danmark.
- ·26. nov. · EndretJyske Bank, snart i 800. En del bankanalytikere har begynt å argumentere for ytterligere opptur i bankene. Hvis Ukraina-krigen slutter, vil det trenges masse penger til gjenoppbygging. Tyskland utvider finanspolitikken. Og fortsatt grønn omstilling så langt øyet rekker. Og investeringer i forsvar har under alle omstendigheter kommet for å bli. Alt dette krever finansiering......bankene vokser balansen, forretningsomfanget og inntjeningen. Og endelig er det flere rapporter (fra bl.a. JP Morgan) som argumenterer for at AI vil senke kostnadene i banksektoren merkbart i årene som kommer. Jeg tror fortsatt at banker skal handles på enda høyere multipler. Man skal passe på med å henge seg fast i de gamle forestillingene om hvordan banker skal prisfastsettes – det har kostet mange dyrt de siste par årene.·28. nov.Danmark er en liten 'åpen økonomi'. Så hvordan det går utenfor landets grenser er svært avgjørende for vekst og inntjening i DK. Og dermed også for hvordan det går bankene, inkludert Jyske Bank. Ifølge nyeste data er eksporten av varer og tjenester cirka 69–71 % av BNP. Denne andelen er høy ift. andre land. Novo er et godt eksempel på hva som skjer hvis den utenlandske etterspørselen er sviktende. 5.000 danske Novo-ansatte har nettopp mistet jobben.
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Shareville og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Nasdaq Copenhagen
Antall
Kjøp
21 270
Selg
Antall
19 294
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 75 | - | - | ||
| 118 | - | - | ||
| 241 | - | - | ||
| 185 | - | - | ||
| 6 | - | - |
Høy
819VWAP
Lav
808,5OmsetningAntall
54,6 66 990
VWAP
Høy
819Lav
808,5OmsetningAntall
54,6 66 990
Meglerstatistikk
Fant ingen data
Kunder besøkte også
Selskapshendelser
| Kommende | |
|---|---|
| 2025 Q4-rapport | 5. feb. 2026 |
| Historisk | ||
|---|---|---|
| 2025 Q3-rapport | 29. okt. | |
| 2025 Q2-rapport | 19. aug. | |
| 2025 Q1-rapport | 7. mai | |
| 2025 Q1-rapport | 6. mai | |
| 2024 Q4-rapport | 26. feb. |
Data hentes fra Quartr, FactSet
2025 Q3-rapport
39 dager siden38min
Nyheter og Analyser
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Selskapshendelser
| Kommende | |
|---|---|
| 2025 Q4-rapport | 5. feb. 2026 |
| Historisk | ||
|---|---|---|
| 2025 Q3-rapport | 29. okt. | |
| 2025 Q2-rapport | 19. aug. | |
| 2025 Q1-rapport | 7. mai | |
| 2025 Q1-rapport | 6. mai | |
| 2024 Q4-rapport | 26. feb. |
Data hentes fra Quartr, FactSet
24,00 DKK/aksje
Siste utbytte
2,98 %Direkteavkastning
Shareville
Bli med i samtalen på SharevilleEt fellesskap av investorer som deler innsikt og kunnskap i sine porteføljer.
Logg inn
- ·for 2 døgn sidenJeg har også denne ETF-en som (bare hvis du har sovet under en stein i noen år) banker oppover. Det er fucking crazy. En europeisk bank-ETF som er 80% opp i år. https://www.nordnet.dk/etf/liste/amundi-euro-stoxx-banks-lybk-xeta
- ·3. des.Den må da snart falle igjen så vi andre kan kjøpe inn.·for 2 døgn sidenJeg er latterlig bullish på Jyske Bank. Har for 200K i den nå. Jeg er dog også kunde og må si at det er plass til forbedringer. SÅ kommer disse skal vi markant høyere opp. Er du gal de har mange tullinger ansatt. Altså folk som kun kan si det deres Kåmputa forteller dem hvorfor jeg tenker de fint kan erstattes av en AI-agent.
- ·2. des.Så traff den 800. Så begynner Jens Løgstrup å selge ut av aksjene da de ville bli en for stor posisjon når den kom i 800.
- ·30. nov.Med Vestjysk Banks avleggelse av regnskap tirsdag ble leddet lukket etter et tredje kvartal hvor overraskelsene på regnskapsfronten var få. Men man behøver ikke å ha luppen fremme for å se indikasjoner på at fremtidens danske børsnoterte banker risikerer å bli delt opp i et A- og et B-lag. Det er enighet blant bankdirektørene om at konsolideringene fortsatt vil bølge inn over bransjen; men det er ingen som kan se seg som annenfiolin i en fusjon. Denne diskrepansen kan gi anledning til smil på kort sikt, men på et tidspunkt vil det bli alvorlig for den delen av bankene som, både i relativ og absolutt forstand, ikke har styr på kostnadene. Hvor den (nesten) samlede danske næringsjournaliststanden begrenser sin fremstilling av kvartalsregnskapene til en sammenligning med tilsvarende kvartal i fjor – og derfor rundt 20 ganger etter samme mal har måttet konstatere at nettorenteinntektene har vært fallende – så misser denne malbaserte tilnærmingen et helt sentralt element i avgjørelsen av fremtidens vinnere og tapere: Kostnadsstyring. Med mange år som økonomisk rådgiver som ballast har jeg erfart at det er i gode tider at kapteinen skal styre økonomien stramt, mens det i krisetider skal være skapt handlingsrom for å kunne bringe skipet trygt i havn – og kanskje til og med gjøre noen offensive og til og med billige investeringer. Dette grunnprinsippet gjelder uansett om det er snakk om en privatøkonomi, en bedriftsøkonomi eller en nasjonaløkonomi. Hvor forvalterne av nasjonaløkonomien alene velges for en periode på fire år, og ikke nødvendigvis er utvalgt for sine evner eller innsikt i økonomiske forhold, så kan vi kreve å ha større forventninger til forvalterne av virksomhetene. Jeg har stor sympati for bankdirektørenes fokus på at det er andre stakeholdere enn bare aksjonærene hvis interesser skal ivaretas. Alle interesser skal helt naturlig kalibreres. Det er bare ikke noe naturlig motsetningsforhold mellom stram kostnadsstyring og de øvrige stakeholdernes interesser. Ja, medarbeiderne vil gjerne ha mer i lønn – men også medarbeiderne har interesse i en levedyktig konstruksjon. Og hvis jeg skulle sette fingeren på ett moment som, i min optikk, er retningsgivende for de kommende års resultater i bankene, så er det paratheten til å ha den faste hånd på roret på kostnadssiden. Første synlige bevis for dette nivået av bevissthet er et strategisk mål om en gitt kostnadsprosent. Hvis dere leser bankenes regnskaper, og det ikke er omtalt et mål for kostnadsprosenten, så mener jeg at vi har et første faresignal. Prøv selv å danne dere holdningen ut fra følgende fire eksempler: 1. Fra Nordfyns Banks årsrapport 2024: «Konsernets forretningsmodell og vekststrategi betyr at kostnadsprosenten fortsatt vil være relativt høy. Det er ledelsens målsetning at vekst og effektivisering løpende skal nedbringe kostnadsprosenten.» (jeg påstår vel ikke for mye, hvis jeg mener at dette er en forholdsvis vag formulering av en målsetning). 2. Fra SJF 3. kvartalsrapport 2025: «Vår kostnadsprosent skal nedbringes og senest fra og med regnskapsåret 2026 være under 50 %» 3. Danske Bank har i sin «Forward 28»-strategi fastsatt et konkret mål om en kostnadsprosent på maksimalt 45. 4. Det ultimate beviset for at stram kostnadsstyring ikke er en barriere mot fortsatt vekst og suksess er Ringkjøbing Landbobank, som er kjent for sitt notoriske fokus på kostnadsprosenten. Dette har også betydd at banken nå er verdsatt etter helt andre multipler enn deres konkurrenter. For å identifisere forskjellene bankene imellom har jeg laget en helt enkel analyse av nettorente- og gebyrinntekter kontra kostnader til personale og administrasjon i de danske børsnoterte bankene fra 1. kvartal 2023 til 3. kvartal 2025. Det kan være mange innvendinger mot forutsetningene i en slik analyse: Hvorfor 1. kvartal 2023? Hvorfor sammenholde topplinjen med et enkelt element på kostnadssiden? Mitt svar til dette er at noen ganger kan selv de helt enkle analysene godt hjelpe oss med å identifisere en utviklingsretning. Godt nok har renten falt i perioden (men det er likt for alle banker), men ellers må det til tross for geopolitiske spenninger og inflasjonsutfordringer sies å være en ganske stabil periode. Det jeg forsøker å identifisere, er ikke det faktiske nivået (det har vi andre nøkkeltall til), men alene utviklingen for de enkelte bankene over denne perioden bestående av 11 kvartaler. Jeg har kun 17 børsnoterte banker med i analysen, da Ringkjøbing Landbobank, qua sin historikk, verdsettes på en annen måte av analytikere og investorer. Samtidig holder jeg Nordea utenfor, da dens primære notering ikke er i Danmark.
- ·26. nov. · EndretJyske Bank, snart i 800. En del bankanalytikere har begynt å argumentere for ytterligere opptur i bankene. Hvis Ukraina-krigen slutter, vil det trenges masse penger til gjenoppbygging. Tyskland utvider finanspolitikken. Og fortsatt grønn omstilling så langt øyet rekker. Og investeringer i forsvar har under alle omstendigheter kommet for å bli. Alt dette krever finansiering......bankene vokser balansen, forretningsomfanget og inntjeningen. Og endelig er det flere rapporter (fra bl.a. JP Morgan) som argumenterer for at AI vil senke kostnadene i banksektoren merkbart i årene som kommer. Jeg tror fortsatt at banker skal handles på enda høyere multipler. Man skal passe på med å henge seg fast i de gamle forestillingene om hvordan banker skal prisfastsettes – det har kostet mange dyrt de siste par årene.·28. nov.Danmark er en liten 'åpen økonomi'. Så hvordan det går utenfor landets grenser er svært avgjørende for vekst og inntjening i DK. Og dermed også for hvordan det går bankene, inkludert Jyske Bank. Ifølge nyeste data er eksporten av varer og tjenester cirka 69–71 % av BNP. Denne andelen er høy ift. andre land. Novo er et godt eksempel på hva som skjer hvis den utenlandske etterspørselen er sviktende. 5.000 danske Novo-ansatte har nettopp mistet jobben.
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Shareville og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Nasdaq Copenhagen
Antall
Kjøp
21 270
Selg
Antall
19 294
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 75 | - | - | ||
| 118 | - | - | ||
| 241 | - | - | ||
| 185 | - | - | ||
| 6 | - | - |
Høy
819VWAP
Lav
808,5OmsetningAntall
54,6 66 990
VWAP
Høy
819Lav
808,5OmsetningAntall
54,6 66 990
Meglerstatistikk
Fant ingen data