Richard Paulsen
Det største hinderet for næringsutvikling, vekst og innovasjon er tilgangen på kapital. Uten penger fra investorer eller småsparere, finnes det ikke grunnlag for å ekspandere, ansette eller lansere nye produkter. Det er den kalde sannheten som har gjort at samtlige sentralbanker har satt ned renten og sprøytet kapital inn i markedet; for å stimulere investorene til å risikere penger i prosjekter og aksjeselskap slik at økonomien vokser.
Det er derfor merkelig at myndighetene er i ferd med å strupe markedet gjennom MiFID II regelverket. MiFID I kom i 2007 og drepte hele privatsegmentet i meglerbransjen. Private sparere skulle ikke få analyser, telefoner eller muligheten til å delta i rettede emisjoner på børsen. Det var forbeholdt de profesjonelle. Arbeidet med MiFID II startet etter finanskrisen, som et forebyggende tiltak mot neste finanskrise. Verktøyene denne gangen var full overvåkning av risikoen hos store fond, ansvarliggjøring av bankene i en helt annen grad og nedriving av eksisterende strukturer uten noen form for alternativ. Det skulle koste $800 millioner, men regningen har allerede bikket $2.1 milliarder. En forvalter må nå rapportere en handel til myndigheten senest 15 minutter etter at den er inngått, eller risikere bot. Meglerhusene løper nå rundt for å selge analysetjenesten, fordi dette ikke kan gå via meglerbordet. Alle tradingalgoritmer må rapporteres til myndighetene for testing, og kommer nå til å oppleve “ventetid” før de godkjennes. Snakk om å drepe finansiell innovasjon.
De som står igjen som seierherrene er de etablerte indexfondene, som ikke plukker vinnere og tapere men investerer bredt som følge av innskudd og uttak. Mange har tatt til ordet for at indexforvaltning ødelegger kapitalismen. Den belønner alle selskaper likt, og skaper aktivabobler som vi kanskje er vitne til i dag.
I morgen er alle pliktige til å være compliant med MiFID II, og timingen kunne vel ikke vært dårligere ettersom innovasjon og mange spekulanter har rømt til kryptoverden. MiFID II er tilpasset en verden der makten til store banker ble beskyttet med en hånd og regulert med en annen, i stedet for å la markedet rydde opp. Nå som sektoren er i ferd med å gå 100% digital, der tillit skapes gjennom transparens og blokkjeder, virker det nye regelverket allerede utdatert.
