Slik har porteføljen min utviklet seg i september

September er gjerne måneden der det skjer mye negativt. Denne september-måneden har heller ikke skuffet på dette feltet. Nikola, teknologifall, ESG-mani og sentralbanker har vært noe av det måneden har gitt oss.

Som om ikke 2020 har inneholdt nok paradokser, så har den siste måneds hendelser gitt oss enda mer å følge med på. Det som kanskje har preget det internasjonale nyhetsbildet mest, er sagaen mellom hedgefondet Hindenburg og hydrogenselskapet Nikola.

Hele grunnlaget for denne sagaen skal jeg kort fortelle med noen setninger under.

1. Hindenburg Reseach publiserer den 10 september en rapport med 50 spørsmål som sår tvil mot Nikola og deres CEO og grunnlegger Trevor Milton. Kort anklager Hindenburg Milton og Nikola for å bedrive «sofistikert svindel»
2. Trevor Milton går raskt ut på Twitter og svarer med en «Trump lignende» respons. Der han anklager Hindenburg for å bedrive fake news.
3. Den 14 september svarer Nikola på responsen til Hindenburgs rapport og de forsvarer seg med at Hindenburg, etter deres syn, har misforstått deres foretningsmodell.
4. Dagen derpå kommer Hindenburg ut med en respons, der de mener at Nikola ikke klarte å adressere og svare for 43 av de 53 spørsmålene som ble stilt.
5. Den 21 september våkner vi opp til at Trevor Milton går av som CEO for Nikola.

At Trevor Milton går av etter såpass kort tid mener jeg er et svakhetstegn. For å stille et åpent spørsmål; hvis ikke Hindenburg har et poeng, så skulle en jo tro at Milton kunne sitte gjennom stormen og motbevise påstandene?

Det er i alle fall et sentralt spørsmål jeg stiller meg i denne sagaen som vi har vært vitne til i det siste. Markedet er i alle fall skeptisk, og vi ser per 21 september at Nikola aksjen på et tidspunkt var ned hele 30 prosent. Dette må sies å være en ganske kraftig reaksjon og noe en må ta innover seg om man eventuelt er aksjonær eller følger selskapet. I samme åndedrag må vi heller ikke glemme det norske selskapet NEL, som er en av Nikolas største kunder. Selskapet har både et kundeforhold og er ikke minst, en aksjonær i selskapet. Nel på sin side var også ned over 15 prosent intradag etter at dette ble kjent. Det hele ser fra utsiden litt merkelig ut, da det ville vært nærliggende å tro at en grunder og CEO ville kjempet hardere for sitt livsverk enn det Trevor Milton har bevist. Så skal man selvsagt hensyn ta det enorme presset Milton sannsynligvis har blitt utsatt for fra aksjonærer og andre stakeholders i Nikola systemet. Vi vil uansett få nærmere informasjon om dette da de amerikanske myndighetene skal se nærmere på saken, og således komme til en konklusjon.

Ser man derimot på det brede markedet har vi fått en ordentlig kalddusj i teknologisektoren. Etter en kontinuerlig oppgang siden midten av mars, har september bydd på motbør. Dette er kanskje naturlig da aksjene stort sett har steget kraftig uten egentlig ha relasjon til økt inntjening eller positive selskapsnyheter. Jo høyere en aksjekurs stiger, uten at inntjening og fundamentale data følger med, jo større er risikoen for en korreksjon. Det er dette jeg tror vi ser nå, uten at jeg har et fasitsvar. Samtidig har de globale sentralbankene, med FED i spissen, forsikret oss om at rentene ikke vil økes før tidligst i 2023. Dette er igjen positivt for aksjemarkedet, da alternativet til aksjer fortsatt er ikke-eksisterende. Dette kan jo selvsagt forandre seg fra måned til måned, men signalet er i alle fall dithen at alternativet til aksjer fortsatt ikke er eksisterende.

Blir vind den nye oljen?

ESG i takt med teknologi har vært på alles lepper sommeren 2020. Vi har vært vitne til en noternings-bonanza av såkalte «grønne aksjer» i løpet av sommeren. Stort sett alt som har en plan om å bedrive noe miljøvennlig har funnet veien til børsen, som igjen har blitt tatt meget godt imot. Tanken om mer miljøfokus og en bærekraftig tankegang er veldig bra, men jeg blir naturlig skeptisk når jeg ser at stadig flere selskaper kommer på børsen, og både forretningsmodell og planen om å drive lønnsomt er mer diffust. Det er i alle fall mine tanker når jeg sitter og ser dette fra sidelinjen. Jeg blir naturlig skeptisk. Samtidig blir jeg også en idiot, i og med at aksjekursene stiger og investorene tjener gode penger. All ære til dere, forstå meg rett.

Mens vi er inne på bærekraftige selskaper, så synes jeg planene man har for vind er meget spennende. Her har man store tunge selskaper, både innenfor rene bærekraftige selskaper, men også store «oil majors» som Equinor, Exxon, Shell og BP har kommitert mye kapital til utvikling av dette.

I dette «universet» av selskaper kan man altså velge mellom to retninger. Har man tro på at de store oljeselskapene skal bli en dominerende aktør på dette frem i tid, er billige oljeselskaper kanskje en mulighet for å få langsiktig eksponering mot dette. Har du derimot mer tro på «pure play» og selskaper som kun driver med vind, er selskaper som Bonheur, Vestas Wind, Ørsted, Arise og Eolus wind selskaper man kan se på. I tillegg er Aker konsernet, med sine porteføljeselskaper også med på denne trenden, i takt med blant annet karbonfangst.

Dette er uansett en spennende sektor som jeg personlig har fått mer og mer interesse for de siste månedene.

Personlig har jeg valgt å investere i det svenske vindmølleselskapet Arise. Dette er et landbasert vindkraftselskap som håndterer hele verdikjeden fra prosjektering til drift av vindmølleparker og salg av parker (for seg selv og andre). De har altså en ganske lik forretningsmodell som Scatec Solar har på sine solparker. Kort fortalt kan modellen deles inn i tre områder:

1. Bygging og prosjektutvikling av vindparker
2. Forvaltning og drift av egne og andres vindparker
3. Salg av egenutviklede vindparker

Den 18 september kom også selskapet med en gladelig melding for oss aksjonærer. Selskapet meldte om en vellykket refinansiering av et stort grønt obligasjonslån på 650 millioner svenske kroner, som har forfall i mars 2021. Etter refinansieringen vil altså finansieringskostnaden redusert fra 60 millioner svenske kroner til 25 millioner kroner årlig. Med en reduksjon på 35 millioner SEK, vil dette dramatisk redusere deres operasjonelle kostnader, noe som fører til at deres «break-even» nivåer reduseres fra 30-35 KWh til 20 KWh. Dette fører til at Arise klarer å håndtere lavere strømpriser enn tidligere og tjener således penger på lavere nivåer enn tidligere.

Resultatet per aksje var per 30 juni 2020 på -0,8 SEK. Nå mener flere analytikere at selskapet sannsynligvis vil tjene penger i løpet av 2020 og at man også kanskje kan forvente utbytte fra 2021. Med andre ord er dette musikk i investorers ører, men som alltid gjenstår det å se om dette vil materialisere seg.

Min portefølje

Arise
Mercell Holding
Hunter Group
Mowi (økt)
Sparebank 1 Midt-Norge
Panoro Energy
Sagax AB (NY)
Pareto Bank

FOND
DNB Global Indeks
DNB Teknologi

Veien videre

Høsten er som sagt historisk da «krakk» skjer. Om det blir det i 2020 vites foreløpig ikke, men det er klart at mange aktører i markedet snakker og posisjonerer seg for litt ruskevær fremover.

Grunnen til dette kan summeres opp i tre usikre og sikre faktorer. Den første og mest usikre grunnen er konsekvensene av Coronaviruset og dets skadevirkninger på økonomien og ikke minst på samfunnet. Det mest optimistiske snakker om en vaksine tidlig i 2021, men dette tør ikke jeg å hverken forutse eller gjette på. Den andre er selvsagt den høye prisingen på verdens børser. Per i dag ser vi at markedet handles godt over historisk snitt, samtidig som at estimatene for neste års inntjening sannsynligvis er for høy. Den tredje er det nært forestående valget i USA. I følge alle såkalte USA eksperter, så er man ganske sikker på at Joe Biden vinner, men vi husker alle 2016. Jeg er derimot pragmatisk og venter til resultatet er klart. Med Trump får vi fortsatt et «kontrollert kaos», mens Biden vil sannsynligvis stå for noe nytt. Mange mener det fort kan bli «bad for business» med tanke på at han ønsker å øke bedriftsskattene, mens han igjen kanskje blir mer liberal mot sine handelspartnere. Her blir det nærliggende å tro at forholdet til Kina fort kan bedres, som igjen kan føre til positiv stemning på verdens børser.

Valget vil uansett skje 3 november.