NordnetI denne #pengepodden-episoden har Bjørn Erik besøk i studio av Jon Mjølhus, førstelektor på Universitetet i Sørøst-Norge og NHH i Bergen. Jon underviser i finans og har tidligere vært aksjemegler i Carnegie og analysesjef i Formuesforvaltning. Tema er verdsettelse av eiendeler som ikke gir løpende avkastning, som råvarer, krypto-valuta og kunst.
Jon var også gjest i forrige ukes podcast, hvor tema var risikobudsjettering.
Verdsettelse betyr vurdering eller taksering. Jon forklarer ordet «verdi» med nytten du får av å eie en eiendel. Å verdsette en aksje eller et selskap gjøres ved å regne på nåverdien av fremtidige kontantstrømmer (kontantoverskudd). Å verdsette eiendeler som ikke gir løpende avkastning, som råvarer, krypto-valuta og kunst, er annerledes.
I visse markedssituasjoner ser investorene bort fra verdsettelse, enten fordi de ikke skjønner det eller fordi de tror det ikke betyr noe, mener Jon, og da bør man være varsom.
Verdsettelse av eiendeler som ikke gir løpende avkastning
Råvarer som gull og sølv er innsatsfaktorer i industriproduksjon, og er lettere å verdsette enn samleobjekter som kunst, klokker og veteranbiler. For råvarer kan man estimere fremtidig industriell etterspørsel og regne seg frem til en verdi, selv om ikke råvarene gir løpende avkastning.
For samleobjekter som kunst, klokker og veteranbiler er det tilbud og etterspørsel i øyeblikket som fastsetter prisen i markedet. Her er det viktig hva du og andre mener og tror verdien av dette samleobjektet (som ikke gir løpende avkastning) i fremtiden vil være. Hvis folk har «mistet troa» i mellomtiden, kan verdien på non-yielding-assets stupe. Mister folk interessen for et samleobjekt permanent, vil verdien forbli lav. Eksempel er samle-pins, som opplevde en hype under Lillehammer OL i 1994, men som nå selges for småpenger på Finn.no.
Bjørn Erik forteller at han forsøkte å finne en prisindeks for kunst, og fant Artprice100© index, som viser utviklingen på verkene til 100 av de mest kjente kunstnerne. Siden 2000 har denne steget med 400 %, som er nesten dobbelt så mye som S&P 500. Det påpekes at denne indeksen ikke viser prisutviklingen for hele kunstmarkedet, men kun for de beste verkene. Indeksen viser at kunstprisene falt under finanskrisen, altså at det er en positiv korrelasjon (samvariasjon) mellom aksjer og kunst.
Verdsettelse av kryptovaluta
Jon sammenligner kryptovaluta med samleobjekter – et ikke-fysisk samleobjekt som man ikke kan ta og se på. Bjørn Erik argumenterer med at de som tror på bitcoin og andre store kryptovalutaer mener at det kan bli en form for digitalt gull og / eller kan bli kjernen i en ny pengepolitisk arkitektur, en ny verdensvaluta. Jon har ikke tro på det.
Jon mener blant annet at det er et problem at det eksisterer flere tusen kryptvalutaer, og de fleste av dem er tullevalutaer. Det er Bjørn Erik helt enig i.
Hvis man har et aktivum hvor eneste verdien er at man er avhengig at noen vil kjøpe det for en høyere pris i fremtiden, er det ikke bærekraftig, påpeker Jon. Man ser også at tilhengerne av en kryptovaluta er veldig opptatt av å markedsføre denne, ensidig, nærmest som en menighet.
Jon mener det nærmest umulig å verdsette en kryptovaluta. Men: Eiendeler som beveger seg mye i pris er populære blant traderne, fordi det gir muligheter. De er ikke så opptatt av om eiendelen har en verdi i fremtiden.
Obligasjoner med negativ rente
Hva med statsobligasjoner uten rente – eller negativ rente? For noen år siden trodde Jon at negative renter ikke var mulig, men nå er det vanlig i statsobligasjonsmarkedet. Her betaler investorene for «store of value». Det betyr at man er så redd for pengene at man aksepterer å tape litt for å sikre at man ikke taper mye. Kjøp av obligasjoner med negativ løpende rente er ikke ensbetydende med negativ avkastning, presiserer Bjørn Erik. Rentene kan nemlig gå enda lavere – og hvis du selger før forfall kan du få positiv avkastning.
Jon mener at økningen i pengemengden ikke er så skummel og dramatisk som folk flest tror. Mye av den økte pengemengden kommer ikke ut i samfunnet, men forblir i banksystemet, og trekkes tilbake på et senere tidspunkt.
