Nye toppnoteringer verden over

^{Disclaimer: Det er viktig å påpeke at denne børskommentaren er ment som generell informasjon, og skal ikke forstås som investeringsråd. Formålet er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene, for å øke forståelsen og kunnskapen om disse områdene.}

Morgenrapport – mandag 4. mars

• Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,2%, eller innenfor intervallet [-0,2, 0,6]%.

^{Våre spådommer, utarbeidet klokken 06:50 i dag, baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag, deriblant S&P 500 futures som er opp 0,4 % siden Oslo Børs stengte fredag.}

Wall Street

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 0,8 prosent i snitt fredag.
• NetApp Inc (18,2%), Cooper Companies Inc (9,2%), Western Digital Corp (8,1%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
• Dominion Energy Inc (-6,4%), Las Vegas Sands Corp (-5,9%), Xcel Energy Inc (-5,9%), endte på bunn.

AI-gigantene, med NVIDIA (+4%) i spissen, ledet Nasdaq-indeksen (+1,2%) til en ny all-time high på fredag. De mindre selskapene gjorde det også bra på ukens siste handelsdag, noe som isolert sett er positivt. At mindre selskaper gjør det bra på børsen er et positivt tegn for økonomien, da det indikerer et diversifisert og sunt marked.

Suksessen til disse selskapene stimulerer innovasjon og konkurranse, bidrar til økonomisk vekst gjennom jobbskaping, og reflekterer et positivt markedssentiment. Dette er viktig fordi det gir investorer flere valgmuligheter og potensial for høyere avkastning, samtidig som det understreker et miljø hvor entreprenørskap og nye ideer kan trives. Derfor er fremgangen til mindre selskaper, utover de store gigantenes dominans, essensiell for en balansert økonomisk utvikling. S&P 500 og Dow Jones Industrial Average steg henholdsvis 0,8 og 0,2 prosent.

Asia

• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 0,3 prosent i snitt mandag morgen.

En rekke toneangivende indekser steg til nye all-time highs den siste handelsdagen, deriblant den japanske Nikkei 225, indiske Sensex, Nasdaq Composite, S&P 500 og Dow Jones Industrial Average. De nordiske børsene, med unntak av den finske, er i tillegg nær ved å bryte tidligere topper.

Nye toppnoteringer på verdens børser signaliserer ofte økonomisk optimisme og tillit blant investorer, drevet av faktorer som teknologisk innovasjon, global økonomisk integrasjon, og gunstige pengepolitiske forhold. Samtidig reflekterer disse rekordene også komplekse økonomiske dynamikker, inkludert potensialet for inflasjonspress, risikoen for spekulative bobler, og utfordringer knyttet til økonomisk ulikhet.

Historisk sett har slike toppnoteringer vært både et speilbilde av og en drivkraft for økonomiske sykluser, og de belyser viktigheten av å vurdere både de umiddelbare og langsiktige implikasjonene av markedsbevegelser. På kort sikt kan nye highs også føre til en “fear of missing out” (FOMO) blant investorer, som kan drive markedene enda høyere.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 83,49 dollar per fat, uendret 0 prosent fra fredagens nivåer. Gassprisen (Henry Hub Natural Gas) er opp 2,4 prosent i samme periode.
• 1 USD koster i skrivende stund; 10,52 NOK, 10,32 SEK, 6,87 DKK og 0,92 EUR, mens 1 EUR koster; 11,4 NOK, 11,19 SEK og 7,45 DKK.
• Rentekurven i USA er invertert (toårs renten, som står i 4,55 er høyere enn tiårs renten, som står i 4,2).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,32 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).

Helgens OPEC+-toppmøte ga ingen store overraskelser. Saudi-Arabia, OPEC+s de facto-leder, er sammen med Russland og andre store oljeprodusenter innstilt på å holde deres samlede produksjon i sjakk de neste månedene for å sørge for balanse i oljemarkedet. Saudi-Arabia har historisk vært en dominerende kraft i OPEC og det globale oljemarkedet, takket være sine omfattende oljereserver og produksjonskapasitet.

Fra oljekrisen på 1970-tallet, hvor landet brukte sin oljeproduksjon som et geopolitisk verktøy, til dets stabiliserende rolle gjennom 1980- og 1990-tallet, og frem til lederskapet i OPEC+-samarbeidet på 2000-tallet, har Saudi-Arabia vært sentral i å forhandle produksjonskutt for å balansere oljeprisene i tider med overskudd eller lav etterspørsel. Dette har ikke bare sikret landet en pivotal rolle i å forme global økonomi og energipolitikk, men også gitt det betydelig geopolitisk innflytelse over forholdet til både produserende og forbrukende nasjoner verden over.

^{Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.}

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.