Hvordan holde kontroll på sine følelser i aksjemarkedet

I sommer leste jeg boken «Thinking fast and Slow» av nobelprisvinner Daniel Kahneman. Litt kjedelig tittel til tross, her er det mye å lære for deg som investor. I dette innlegget skal jeg forsøke å forklare deg som leser bokens hovedprinsipper, og hvordan DU som investor kan bruke dette til din fordel i aksjemarkedet.

Boken tar i hovedtrekk for seg to forskjellige møter å tenke på (heretter kalt system 1 og system 2), den første måten å tenke på er vår egen intuisjon. Den andre tenkemåten er en mer dypere og rasjonell tankegang, basert på statistikk.

System 1- hvordan vi agerer på ulike situasjoner basert på erfaringer
For å best mulig forklare system 1 så vil jeg under stille deg 2 ganske enkle spørsmål:

«Hva er 2+2?»

«Hva heter hovedstaden i Norge?»

De fleste vil da relativt kjapt, uten å fortrekke en mine, svare «4» på spørsmål 1 og «Oslo» på spørsmål 2. Dette går rett og slett på den såkalte «allmennkunnskapen» og er indoktrinert i oss gjennom skolegang, samtaler og informasjon vi konsumerer daglig. Dette er noe hjernen vår ikke bruker stor kapasitet på å overveie, og vi reagerer rett og slett på refleks. System 1 (intuisjonen vår) jobber hele tiden i underbevisstheten vår, den er rett og slett temperaturmåleren vår både når det gjelder å møte nye mennesker, men også ovenfor vårt eget sinn. Vi enser veldig fort ut i fra ansiktsuttrykk, stemmeleie eller holdning om en kollega har en dårlig dag, eller om du kjenner at du begynner å bli syk.

Dette er kroppens måte å håndtere verden rundt seg, og er også med å i stor grad bestemme hvordan du ser verden rundt deg. Slik er det også i aksjemarkedet, ser man et selskap som falt 30% dagen før, blir det ekstremt interessant å kjøpe dette selskapet, fordi- «det skal jo opp igjen», det er i alle fall det hjernen din med første øyekast foreslår for deg. System 1 en er altså hjernens måte å agere på en hendelse, eller, et bedre norsk ord- impuls. Hvis man analyserer seg selv, så vil hjernen hele tiden «foreslå» ulike måter å agere på en situasjon, en samtale eller lignende gjennom en dag. Det kan være alt i fra et komplekst spørsmål du skal løse på jobb, eller hva du skal ha til middag, du vil alltid automatisk få opp et «svar», og jo vanskeligere dette spørsmålet er, jo lettere er det for hjernen ved første tanke å tenke «her gir jeg opp». På en annen side kan man, ved hjelp av denne hendelsen gjøre meget gode valg også, et eksempel her er at du ser noe som skjer i ordreboken i et selskap, som gjør at du får et signal fra hjernen om å selge, du kan ikke forklare det, men du regner med det er den berømte «magefølelsen» og det viser seg at du har rett. Selv om du ikke aner hvorfor, dette er System 1 som har gjennom mange år og millionvis av erfaringer/inntrykk og tankegang oppfattet noe som du har opplevd tidligere.

Et annet eksempel fra aksjemarkedet er at man følger såkalte «bjellesauer», dette baserer du, ut i fra erfaring og at personen har hatt suksess tidligere, har rett i sin antakelse om et selskap, en råvare eller obligasjon. Hjernen kjøper dette ganske ukritisk, og derav ser vi ofte en høy kursstigning i selskaper som kjente personer er aksjonærer i. På fagspråket kalles dette «biases eller The Halo Effect» i ulike former, noe som i det korte og det hele er basert på ditt inntrykk av en person, og jo flere positive inntrykk du har fått av en person på det ene feltet (eksempelvis som investor), jo lettere er det for deg å rettferdiggjøre personens adferd, og du «kjøper» personens mening i god tro. Dette er også en form for naivitet, som er helt naturlig ut i fra hvordan vår hjerne er konstruert til å fungere.

Men, hvordan kan vi da ta rasjonelle valg i aksjemarkedet, og prøve å unngå disse «tabbene»?

For å kunne ta mer rasjonelle valg, er vi avhengig av å bruke en «dypere» del av hjernen. Dette er hjernens måte å kronologisk rasjonere seg frem til et svar, som er litt mer avansert enn impuls, som jeg beskrev tidligere.

Jeg starter dette avsnittet med de samme spørsmålene som ovenfor, dog med en litt ny vri:

«Hva er 28×28?»

«Hvor mange innbyggere er det på Holmlia i Oslo?»

Her er to spørsmål, som i utgangspunktet er likt konstruert, men jeg er ganske sikker på at du ikke på stående fot kan fortelle meg svaret. Dette krever mye mer konsentrasjon fra din side. (Svaret er forresten 784 på spørsmål 1 og 35843 på spørsmål 2).

Hvis vi tar utgangspunkt i spørsmål 1, som er et regnestykke, på lik linje med spørsmålet over, dog med en litt annen kompleksitet. Her kommer hjernens «system 2» inn, du begynner å tenke dypere enn hva du ville gjort med å svare på 2+2. Hjernens system 1 vil umiddelbart gi deg et signal om at du skal «gi opp» å regne dette stykket i hodet, fordi det er utenfor «normalen» å kunne gjøre. Setter du deg derimot ned med intensjon om å løse dette stykket vil du oppdage mye interessant. Det vil se noe slikt ut:

1. Du starter å fokusere og rasjonalisere. Først vil du tenke tilbake på gangetabellen du en gang lærte deg på skolen og starte å regne systematisk.
2. Litt inn i tankeprosessen vil du prøve å ta tak i et enklere regnestykke, som for eksempel 25×25 og finne ut at dette er 625- nå har du jo nesten svaret! Dette er eksempel på vår dypere tankegang, noe som «førstelinje» (system 1) i utgangspunktet vil motstride, fordi det ikke «passer inn» i dens verden. Noe annet som er interessant med et slikt forsøk er hvordan du selv reagerer, pulsen og hjerterytmen din vil øke, pupillene dine vil forstørres og du blir tvunget til å holde fokus over en lengre tidsperiode.
3. Til syvende og sist vil du kunne si at svaret er 784 og du føler deg fornøyd. Puls, hjerterytme og dine pupiller vil da etter hvert falle tilbake til normalt hvilemodus. Samtidig vil hjernen produsere hormonet dopamin, som er hjernens «lykkepille» og du kan klappe deg på skulderen vel vitende om at du har løst et krevende matematisk regnestykke.

System 2 er altså hjernens måte å tenke enda litt dypere på, man henter frem litt ekstra styrke, som hjernen din ved første øyekast instinkt vis sier at du ikke har. Å spille videre på dette med investeringsbrillene på er interessant.

Vi ser her av eksemplene at system 2 egentlig monitorerer og kontrollerer tanker og «forslag» du får i fra system 1 (impuls). Her har vi faktisk kommet frem til det berømte ordet: SELVKONTROLL.

Selvkontroll er et viktig og kanskje underkommunisert begrep i finansverden, man får til stadighet fristelser til å ta irrasjonelle valg i aksjemarkedet. Enkelt forklart, din impuls foreslår at du skal kjøpe aksje x og selge aksje y hele tiden. Uten at du nødvendigvis vet hvorfor.

Hvordan bruke System 2 som trader og investor?

Selvkontroll er mye av essensen i finansielle investeringer, enten du er trader eller investor. Som trader skal du i visse tilfeller agere etter impuls og intuisjon, og i enkelte tilfeller vil dette være riktig. Dog, vil en ukontrollert adferd, basert utelukkende på impulsive handler stort sett ende i fallitt. Trading kan egentlig deles inn i tre deler. Den første delen er jobben du gjør før du går inn i et selskap, dette kan være forankret i din strategi, du ser ulike mønstre i en aksje, både teknisk og i ordreboken samt din kjennskap til det spesifikke selskapet. Den andre delen er selve handelen, den skal egentlig bare automatisk gjennomføres basert på ditt system fra første punkt. Den tredje og siste delen er ditt etterarbeid. Her skal du analysere hva du gjorde i del en, og se om dine antakelser stemte i form av resultatet (gevinst/tap på posisjonen din). Det er i del 1 og 3 at arbeidet (system 2) iverksettes, og herunder, dette som krever mest arbeid. Del 2 er egentlig bare en impulshandling der og da, når du har klart for deg hvilke signaler du skal handle på.

Slik som jeg beskriver trading nå, høres det veldig enkelt ut. Det er også veldig enkelt å gå ned i vekt, du forbruker simpelthen mer energi enn du inntar, til tross for dette så vil de fleste av oss som har prøvd å gå ned i vekt, konkludert med at det er vanskeligere enn som så. Slik er det med trading også, og, hvordan vår hjerne er skrudd sammen der impulskontroll er vanskelig, byr dette på store utfordringer rent praktisk.

Som investor, og en som har et litt lengre perspektiv enn en trader, vil akkurat de samme prinsippene gjelde. Det er helt greit å gjøre et googlesøk, få opp en del nøkkeltall og via den «analysen» kjøpe selskap X som en investor. Problemet er at du da er mer styrt av impuls enn av selvkontroll. Da «kjøper» du system 1’s forslag om at selskap x ser kjempebra ut, ledelsen er helt sikkert bra også og dette vil gå til himmels. – I praksis er det nødvendigvis ikke så enkelt. Skal du virkelig ha kontroll på dine investeringer så er du nødt til å gjøre jobben selv, hør gjerne på flinke eksperter og analyser deres vinkling, men prøv også å gjør din egen analyse på din investering. Da er det godt gammalt håndverk som gjelder, frem med kalkulatoren og dykk ned i kvartalsrapporter. På den måten vil du basert på tall og kvantitative vurderinger gjøre deg opp et inntrykk av selskapet som faktisk kan være den strake motsetningen av hva du trodde ved første øyekast.

Hva kan så tolkes ut av det å tenke både «raskt og sakte»?

Selvkontroll og bevissthet av dine valg er i hovedsak hva som er viktig for deg, enten som investor, trader eller menneske. Dette gjelder både i finansmarkedet og i livet for øvrig, det er aldri feil å stille spørsmål til etablerte sannheter og konsensusoppfatninger. Det du eventuelt «taper» på å bruke tiden det tar å gjøre jobben selv er at du bruker tid på noe som viser seg å ikke være en god investering, men samtidig vil det da gjøre deg klokere, og du vil spare masse penger på det over tid.

Det er til syvende og sist det som er viktig i finansmarkedet- å passe på sparepengene sine.