Bjørn Erik Sættem
Det ligger an til regjeringsskifte om få dager. Jeg har sett på Oslo Børs sin utvikling under borgerlige og AP-styrte regjeringer siden 1990.
Man skal selvsagt være veldig forsiktig med å hevde at det er en sammenheng mellom hvilke partier som styrer et land og utviklingen i dets aksjemarked. Det er mange faktorer som påvirker børsutviklingen, og internasjonale forhold er ofte viktigere enn innenlandske forhold, særlig for en liten, åpen økonomi som Norge. Det kan man tydelig se av at kursene på Oslo Børs i stor grad svinger i takt med USA-børsen og andre lands børser. Utviklingen i oljeprisen er også en viktig forklaringsvariabel for vår oljetunge børs, samt det internasjonale rentenivået.
Jeg synes likevel det er en morsom øvelse å gjøre noen dager før valgdagen.
2 % høyere avkastning med borgerlig regjering
La oss ta konklusjonen først: Den årlige gjennomsnittlige avkastningen på Oslo Børs har vært ca 9 % under borgerlige regjeringer siden 1990, mens den har vært ca 7 % under AP-styrte regjeringer. En forskjell på to prosentpoeng i favør av borgerlig regjering, med andre ord.
| Regjering | Periode | Ant år | Gj sn årlig endr OBX |
| Borgelig | 01.01.1990-03.11.1990 | 0,8 | -11,7 % |
| AP-styrt | 03.11.1990-17.10.1997 | 7,0 | 10,1 % |
| Borgelig (Sentrum) | 17.10.1997-17.03.2000 | 2,4 | -1,1 % |
| AP-styrt | 17.03.2000–19.10.2001 | 1,6 | -15,0 % |
| Borgelig | 19.10.2001–17.10.2005 | 4,0 | 15,7 % |
| AP-styrt | 17.10.2005–16.10.2013 | 8,0 | 8,3 % |
| Borgelig | 16.10.2013- 09.09.2021 | 7,9 | 10,3 % |
Se detaljert liste over regjeringssammensetningen i de ulike tidsperiodene på Wikipedia.
En summering gir følgende resultater:
| Regjering | Gj sn årlig endr OBX | Ant år |
| Borgelig | 8,7 % | 15,1 |
| AP-styrt | 6,8 % | 16,5 |
| Hele perioden | 7,4 % | 31,7 |
Verdsettelse er viktig
Som nevnt innledningsvis er det mange faktorer som påvirker børsutviklingen. At tilfeldigvis Jens Stoltenberg satt som statsminister da dot-com-boblen sprakk i USA i 2000/01 og aksjemarkedene verden over stupte, hadde ingenting med hvordan AP-regjeringen styrte Norge. Under neste børskrakk, finanskrisen i 2008/09, var det jaggu Stoltenberg som satt ved roret igjen, i hans andre regjeringsperiode. Da satt han «heldigvis» i to stortingsperioder, så han fikk med seg deler av oppgangen også.
Om børsen er billig eller dyr målt ved ulike nøkkeltall som P/E (pris/inntjening) og P/B (pris/bokførte verdier) ved inngangen til en ny regjeringsperiode er nok viktigere for fremtidig avkastning enn hvilke partier som styrer landet. Rett før dot-com-boblen og før finanskrisen var verdsettelsen av Oslo Børs og andre børser på rekordnivåer. Med høy verdsettelse vil sannsynligvis børsavkastningen de nærmeste årene være svak, siden det er stor fallhøyde og begrenset oppside.
I så måte kan en fornuftig spådom være at vi vil få en svak avkastning i aksjemarkedet i kommende regjeringsperiode, uansett hvilken regjering vi får. Bør du som sparer langsiktig i aksjer eller fond derfor gå ut av aksjemarkedet nå? Nei, mener jeg. Man vet aldri når neste nedtur kommer, og hvor lang eller dyp den vil bli. Husk at aksjemarkedet er en endeløs rekke av nye toppnoteringer, ispedd midertidige fall, noe grafen under viser. På lang sikt, på 5, 10 eller 20 år, vil det brede aksjemarkedet sannsynligvis slå bankrenten med god margin. Jo lengre tidsperiode, jo sikrere er du på at aksjer slår banksparing.
Grafen viser OBX-indeksen på Oslo Børs siden 1990 til 9. september 2021. Årlig gjennomsnittlig nominell avkastning i denne perioden har vært 7-8 %.
Fordel med stabile rammebetingelser
Norge har en tradisjon for politisk stabilitet og stabile rammebetingelser. Selv om det blir et regjeringsskifte kan vi forvente oss moderate endringer i rammebetingelsene til næringslivet og privatpersoner.
Oslo Børs vil derfor i liten grad bli påvirket av hvilke partier som danner regjering etter valget, mener jeg. På marginen vil politiske beslutninger selvsagt ha noe betydning. Oslo Børs er fortsatt oljetung. Børsens mest verdifulle selskap heter Equinor, og energisektoren utgjør ca 20 prosent av OBX-indeksen. Politiske beslutninger som har betydning for olje- og gassindustrien har derfor innvirkning på utviklingen av Oslo Børs. En stopp i all ny oljeleting vil for eksempel kunne gi en svakere kursutvikling på Oslo Børs i en periode.
Skatteendringer vil også kunne påvirke investeringsviljen til norske bedrifter og private investorer på børsen noe. Økt formuesskatt og økt inntektsskatt for høytlønte, som de rødgrønne har varslet, kan redusere investeringsviljen noe, som isolert sett er negativt for Oslo Børs. En hardere beskatning av dyre boliger, som de rødgrønne også har varslet, kan ha motsatt effekt, og vil i så fall gjøre aksjeinvesteringer relativt sett mer attraktive.
Utdypende kommentarer til regneøvelsen
Jeg har valgt å starte analyseperioden i 1990, siden mine daglige data for OBX-indeksen (OBX Total Return, metode: årlig geometrisk avkastning, kilde: Infront) startet her. En lengre tidsperiode ville gitt noenlunde samme funn, viser en Masteroppgave fra 2013 av Håkon Bjørland. Oppgaven så på aksjeavkastningen på Oslo Børs under ulike politiske styrer i perioden 1945 til 2011. I disse 66 årene hadde Oslo Børs gitt 1 % høyere meravkastning (utover risikofri rente) i perioder med borgerlige regjeringer enn under AP-regjeringer.
Jeg kunne også regnet på meravkastningen på Oslo Børs utover risikofri rente i tabellen over. Dette ville gitt enda større forskjeller i favør av borgerlig regjering, siden renten i de to siste stortingsperiodene med Erna Solberg som statsminister for de borgerlige har vært rekordlav.
Lignende regneøvelser er gjort i andre land, blant annet i USA (les mer om dette hos Skagenfondene). Her viser resultatene at en demokratisk president har vært bedre for det amerikanske aksjemarkedet enn en republikansk president. Altså motsatt konklusjon av de norske funnene.
