Gå til hovedinnhold

Unngå disse tabbene i pensjonssparingen din.

Hvis du klarer å unngå disse 5 tabbene i pensjonssparingen din så er du et steg nærmere en romslig pensjonstilværelse.

For lav aksjeandel i pensjonssparingen

Aksjer gir høyere avkastning på lang sikt enn renter. Fremdeles er en balansert portefølje med 50 % aksjer og 50 % renter det vanligste når norske arbeidstakere sparer i jobbpensjonen (innskuddspensjonen). Riktignok har flere av de store pensjonsleverandørene innført en alderstilpasset spareprofil (bra tiltak!), med 80 % aksjer frem til midten av 40-årene (eks: DNB) / midten av 50-årene (eks: Storebrand), men flertallet av arbeidstakere i privat sektor henger fremdeles igjen i den gamle standarden på 50/50.

Alle bør i det minste velge en alderstilpasset spareprofil med 80 % aksjer, som automatisk trapper ned aksjeandelen fra midten av 40-årene. Selv vår spareøkonom er en forkjemper for at erfarne sparere, som har mage til å sitte gjennom nedturer, bør tørre å ha 100 % aksjeandel i pensjonssparingen.

I 2021 ble det mulig å flytte jobbpensjonen (innskuddspensjonen) til en annen pensjonsleverandør (for eksempel Nordnet). Pensjonskundene i Nordnet kan velge å plassere pensjonspengene i Nordnet Alderstilpasset Pensjon, som er en av de mest offensive alderstilpassede spareprofilene i det norske pensjonsmarkedet.Her er aksjeandelen 100 prosent frem til kunden fyller 55 år. Deretter trappes aksjeandelen gradvis ned til 20 prosent ved fylte 75 år. Renteandelen økes tilsvarende, for å sikre din oppsparte pensjon i utbetalingsperioden.

Husk at Ola og Kari Nordmann vil motta mesteparten av pensjonen sin fra folketrygden/NAV, og den er i praksis en sikker renteplassering. Samlet aksjeandel i pensjonssparingen er derfor under 50 % for de fleste av oss, selv med en aksjeandel 80 eller 100 % i jobbpensjon og privat sparing.

Høye kostnader spiser av avkastningen din

Ett prosentpoeng lavere årlige kostnader i fondene dine kan øke verdien med over 25 prosent i løpet av et yrkesliv. Det er derfor viktig at du er bevisst på kostnadene knyttet til sparingen din – både privat pensjonssparing og pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold.

Med innføringen av Egen pensjonskonto i 2021 kan arbeidstakere i privat sektor selv bestemme hvem som skal forvalte pensjonen deres. Over 14.000 kunder har valgt å flytte sin pensjonskonto til Nordnet. Lave kostnader, et stort fondsutvalg samt fordelen med å samle all sparing på ett sted er vanlige argumenter for flyttingen.

Har du pensjonskapitalbevis (pensjonsavtaler fra tidligere arbeidsgivere) blir disse automatisk flyttet til din arbeidsgivers pensjonsleverandør, såfremt du ikke har reservert deg mot flytting. Det vil trolig gi deg lavere kostnader. Nordnet, i likhet med flere mindre pensjonsleverandører, tar ikke noe administrasjonsgebyr på verken pensjonskontoen eller pensjonskapitalbevis. Du betaler kun forvaltningshonorar og plattformavgift for fondene du eier, eller kurtasje om du handler ETFer. Det betyr mer pensjon til deg.

Du finner mer informasjon om egen pensjonskonto og pensjonskapitalbevis her.

 finansportalen.no kan du få oversikt over priser og fondsutvalg på pensjonskonto og pensjonskapitalbevis. Oversikten viser at enkelte selskaper tar inntil 5 prosent i årlig administrasjonsgebyr for mindre pensjonskapitalbevis.

Sjekker ikke pensjonskalkulatorene

Det finnes flere pensjonskalkulatorer som viser hva du kan forvente å få i fremtidigpensjon. Både på NAV.no og Norskpensjon.no kan du logge deg inn med BankID og få oversikt over din opptjente pensjon samt forventet fremtidig årlig pensjonsutbetaling.

Husk at pensjonsberegningene er usikre, siden de baserer seg på at du jobber samme sted, med samme lønn og samme pensjonsordning frem til du blir pensjonist. Beregningene legger også en viss forventet avkastning på pensjonsbeholdningen din til grunn. Prognosen er likevel det beste anslaget på hva du kan forvente å måtte leve av som pensjonist.

Viser pensjonskalkulatoren at du får lavere enn 50 til 60 prosent av dagens inntekt i pensjon, må du ta grep. Da må du starte egen pensjonssparing. Husk at nedbetaling av lån også kan sees på som pensjonssparing. PS: Pensjonsrådgivere anbefaler som regel at din fremtidige pensjon bør ligge på 80-85 % av tidligere lønn for at du skal ha en romslig økonomi i alderdommen.

Starter sparingen for sent

Når du har passert 30 – og fylt opp BSU-kvoten – bør du begynne å tenke på pensjon. Jo tidligere du starter sparingen, desto lettere er det å komme i mål.

Men ikke begynn for tidlig å spare til pensjon – i alle fall ikke i IPS– hvor du binder pengene frem til pensjonsalder. I ung alder vet du ikke hva fremtiden vil bringe, og du vil trolig ha behov for alle sparepenger som egenkapital til boligkjøp. Du får dessuten kun glede av IPS-fradraget om du har skattepliktig inntekt. Det samme gjelder BSU-fradraget.

Det enkleste er å opprette en månedlig spareavtale i fond, med trekk rett etter lønningsdag. Da automatiserer du sparingen din. Øk det månedlige sparebeløpet etter hvert som du får høyere lønn og bedre råd. Da kan du få en god tilleggspensjon, som kommer på toppen av folketrygden og jobbpensjonen.

Glemmer å spørre om pensjon ved jobbytte

Undersøkelser viser at få spør om bedriftens pensjonsavtale ved jobbytte. Det er en tabbe. Har ny arbeidsgiver en dårligere pensjonsordning bør du forsøke å få kompensert dette med høyere lønn. Forskjellen mellom en god og dårlig pensjonsordning kan utgjøre flere titusen kroner i årlige pensjonsinnskudd.

Står valget mellom to like interessante jobber, kan en god pensjonsordning være det som avgjør valget ditt.


Samtlige artikler og innlegg på Nordnet Academy er rent informative artikler, og ingen av disse skal anses som finansiell rådgivning.


Få kontroll over pensjonen din.Opprett pensjonskonto