5 ting du må vite før du starter fondssparing

På min egen blogg pengesnakk.no får jeg ofte spørsmål om fondssparing. Leserne lurer på om det er skummelt, og om man må ha mye kunnskap om aksjemarkedet før man starter fondssparingen. De lurer også på om de skal spare sine egne penger i fond.

Akkurat de samme spørsmålene jeg selv satt med for 4 år siden!

Det kan virke uoverkommelig å lese så mye som skal til for å komme i gang med aksjesparingen. Men det trenger ikke å være komplisert. Det kan faktisk være veldig enkelt!

Det er allikevel 5 ting jeg synes du bør vite noe om før du starter fondssparingen.

1. Hva aksjer er
2. Hva fond er
3. Litt om forvaltning
4. Hvilken tidshorisint du har
5. Hva investeringene dine krever av oppfølging

1. Aksjer

En aksje er en eierandel av en bedrift. Eier du en aksje i et selskap eier du altså en del av det firmaet. Går selskapet bra, øker verdien av din aksje. Da kan du selge den for mer penger enn du kjøpte den for. Går selskapet dårlig vil aksjene dine bli mindre verdt. Solide selskaper betaler en del av overskuddet til aksjonærene hvert år. Det kalles utbytte.

Fordelen med aksjer er at du kan velge å investere i det du har tro på, og tjene gode penger. Er du flink til å forutse hvilke produkter og tjenester som vil selge bra kan investering i aksjer være noe for deg.

Ulempen med aksjer er den høye risikoen du tar. Velger du feil aksjer, altså investerer i selskap som går dårlig, kan du risikere å tape alt du har investert.

2. Fond

Et fond er en samling av aksjer og/eller andre verdipapirer fra ulike selskaper. Kjøper du en andel i et fond eier du indirekte deler av mange selskaper.

Fordelen med fond er at risikoen er mindre enn om du kjøper enkeltaksjer. I fondet ditt kan noen selskaper gå konkurs, mens andre leverer godt over forventet. Fordi det er mange selskaper i fondet er du ikke avhengig av at absolutt alle bedriftene gjør det bra for at fondet skal øke i verdi.

En annen fordel er at du slipper å vurdere selskaper selv, men kan investere i en hel bransje; som helse eller teknologi, eller geografisk, f.eks Norden eller hele verden.

Ulempen er selvfølgelig at du kan gå glipp av de aller største oppturene til enkeltselskaper. Det er også en risiko for så stor nedgang i markedet at du taper penger på investeringen.

3. Forvaltning

Forvaltningen av fond deles inn i to typer; aktivt forvaltede fond og passivt forvaltede fond.

Et fond med aktiv forvaltning har aksjemeglere bak seg som kjøper og selger aksjer i fondet med mål om høyest mulig avkastning. De forvalter med mål om at ditt fond skal gjøre det mye bedre enn sin referanseindeks.

Et eksempel på en referanseindeks er Oslo Børs; OSEBX-indeksen.

Et passivt fond har ikke forvaltere som aktivt endrer innholdet i fondet ditt. Fondene består av selskaper i indeksen de følger, og har som mål å levere samme avkastning som indeks. Derfor kalles de også indeksfond. Forventet avkastning av indeksfond er børsens avkastning minus et forvaltningshonorar.

Forvaltningshonorar er det du betaler for å eie deler av et fond. Forvaltningshonoraret på indeksfond er betydelig lavere enn forvaltningshonorar på aktivt forvaltede fond. Rett og slett fordi det er mennesker bak de aktivt forvaltede fondene. De billigste indeksfondene er helt gratis, mens aktivt forvaltede fond kan ha honorarer på flere prosent.

4. Tidshorisont

Det er viktig å vite at man tåler svingninger når man starter fondssparing. Selv om markedet på sikt vokser, vil det være perioder med nedgang. Det må du ha en mage som tåler, for det er ikke lurt å selge på bunn!

For å tåle disse svingningene må du kun investere penger du vet du kan klare deg uten i minimum 5 år.

Så svaret på om sparepengene bør settes i fond kommer derfor an på hva du sparer til.

Er sparepengene din buffer, eller du sparer til det nye kjøkkenet du skal sette inn om 2 år bør du holde pengene dine utenfor aksjemarkedet. Rett og slett fordi det er en risiko for at investeringen din er mindre verdt om 2 år enn den er i dag.

Sparer du derimot til pensjon eller til barna dine har du lang nok horisont til å spare i fond. Er markedet dårlig en periode kan du vente til neste oppsving før du selger deg ut.

5. Følge med underveis

Når du har kjøpt dine fond, eller satt opp et fast, månedlig trekk, bør du følge minst mulig med. Dette er i motsetning til kjøp av enkeltaksjer der du må følge med mer.

Det er gøy å følge daglig med på fondene når markedet gjør det bra, men kanskje ikke like gøy når markedet går nedover. For det kommer til å være dager og lengre perioder der du ser verdien på dine investeringer gå nedover. Hva gjør du da? Det må du ha en plan på før det skjer. Har du ikke det kan du risikere at du blir så redd for å tape mer at du tar ut pengene dine på et lite gunstig tidspunkt.

Jeg foreslår at du holder på fondene dine og heller tenker at nedgangstider i markedet er “aksjer på billigsalg”. Kjøper du mer nå, enten som engangsinnskudd eller fast månedlig trekk, vil du tjene på det når markedet snur.

Lyttertips: Mer om økonomisk uavhengighet og sparevaner