Gå til hovedinnhold

Oppkjøpsselskap (SPAC).


Hva er Special Purpose Acquisition Company (SPAC)?

Special Purpose Acquisition Companies (SPAC-selskaper) er skallselskaper som er notert på en handelsplass med den hensikt å kjøpe et unotert selskap i fremtiden. Bak SPAC-selskapene står ofte personer med solid erfaring og kunnskap om finanssektoren, såkalte sponsorer. Det er ekspertisen til sponsorene som vil tiltrekke investorer til å investere kapital i SPAC-selskapet. Ved å hente inn kapital gjør det SPAC-selskapet i stand til å gjennomføre oppkjøp i fremtiden som kan generere inntekter. Alle som investerer kapital i et SPAC-selskap gjør det uten å vite hvilken type virksomhet SPAC-selskapet vil drive i fremtiden.

Hvordan fungerer de ulike fasene i et SPAC-selskap?

Livssyklusen til en SPAC er vanligvis delt inn i tre faser:

  1. Første steg er en markedsintroduksjon hvor investorer tilbys muligheten til å tegne aksjer i det tomme SPAC-selskapet som skal børsnoteres.

  2. Det andre trinnet er når det børsnoterte SPAC-selskapet søker etter et målselskap å kjøpe.

  3. Det tredje og siste trinnet er oppkjøpet av målselskapet, som vanligvis gjennomføres gjennom en fusjon.


Vurder dette før du investerer i en SPAC

De ulike fasene i SPAC-selskapet er forbundet med ulike risikonivåer. Generelt sett er de to første fasene forbundet med høyest risiko. Dette fordi investeringen på dette stadiet er rent spekulativ – den som investerer vet ikke sikkert hvilke aktiviteter som skal utføres av selskapet, og kan heller ikke gjøre noen konkrete analyser av hva selskapets fremtidige inntekter og utgifter kan utgjøre. I tillegg er investoren utsatt for oppkjøpsrelatert risiko fordi han ikke vet når det tiltenkte selskapsoppkjøpet vil finne sted (eller om det i det hele tatt vil finne sted). SPAC-selskapene har fra markedsintroduksjonen normalt 24–36 måneder på seg til å gjennomføre et selskapsoppkjøp, men SPAC-selskapet kan ikke stille noen garantier for dette. Det er derfor en risiko for at SPAC-selskapet tvinges til avvikling og strykes fra handelsplassen dersom et selskapsoppkjøp ikke blir gjennomført.

Dersom SPAC-selskapet finner et passende målselskap og lykkes med å kjøpe det, blir SPAC-selskapets risiko den samme som for et vanlig børsnotert selskap. Andre ting å tenke på:

  • Siden et SPAC-selskap ikke driver noen virksomhet før en børsnotering, mangler de både relevant historisk finansiell informasjon og driftshistorikk. I lys av dette har potensielle investorer begrenset informasjon for å kunne vurdere selskapets fremtidsutsikter, i tillegg til sponsorenes tidligere erfaring, som ikke nødvendigvis er en indikator på selskapets fremtidige prestasjoner.

  • En investering i et SPAC-selskap kan gi deg rett til å motta warrants, såkalte investor warrants. En warrant gir deg som innehaver rett, men ikke plikt, til å tegne aksjer på forhåndsbestemte betingelser. Hvis du ikke bruker retten til å tegne nye aksjer, vil warranten din bli verdiløs. Du kan imidlertid aldri tape mer enn du investerte.

  • Aksjonærer som stemmer nei ved en generalforsamling hvor det stemmes over et potensielt oppkjøp skal gjennomføres eller ikke, har normalt sett rett i den forbindelse og kreve innløsning av aksjene sine. Innløsningen skjer normalt sett til samme kurs som SPAC-selskapet ble notert til, men vilkårene kan variere mellom SPAC-selskap.


  • Når et erverv er gjennomført, har du som aksjonær normalt rett til å kreve innløsning av aksjene dine. Innløsninger gjøres vanligvis med samme kurs som SPAC-en ble notert med, men vilkårene kan variere mellom SPAC-er.

  • Et SPAC-selskap kan gjennomføre en ny emisjon av aksjer for å fullføre et oppkjøp. Dersom emisjonen gjennomføres med avvik fra aksjonærenes fortrinnsrett, betyr det for deg som aksjonær at du ikke har mulighet til å sikre deg mot utvanning eller få økonomisk kompensasjon via for eksempel salg av tegningsretter.

  • Dersom et SPAC-selskap ikke klarer å gjennomføre et oppkjøp innen den angitte investeringsperioden, vanligvis 24–36 måneder, avnoteres selskapet og igangsetter likvidasjon. Hvis det skjer, risikerer du som aksjonær å tape hele eller deler av ditt investerte beløp.

  • Det er mulig at et nytt godkjent prospekt vedrørende handelen ikke vil bli offentliggjort i forbindelse med gjennomføring av et oppkjøp. Mangelen på et standardisert prospekt kan gjøre det vanskelig for deg som investor å ta en velbalansert investeringsbeslutning.

  • Sponsorene mottar normalt ingen lønn eller godtgjørelse for sitt arbeid. Men før tilbudet gjennomføres kan sponsorene kjøpe warrants, såkalte sponsorwarrants, som gir sponsorene rett til å tegne aksjer etter gjennomført erverv. Sponsorene mottar normalt også deler av aksjene ved gjennomført erverv, såkalte sponsoraksjer. Siden sponsoropsjonene og sponsoraksjene kun vil konverteres eller utøves dersom det overtakende selskapet gjennomfører et oppkjøp, 
    kan det gi sponsorene et insentiv til å fokusere på å gjennomføre et oppkjøp i stedet for et objektivt utvalg av et passende målselskap.


Det kan også eksistere andre interessekonflikter mellom sponsorene og investorene, for eksempel hvis sponsoren mister hele eller deler av sin opprinnelige investering dersom et oppkjøp innen den angitte investeringsperioden mislykkes. En annen interessekonflikt kan for eksempel være at sponsor investerer i et selskap eller en sektor som den allerede har investert i. Alle typer interessekonflikter mellom sponsorene og investorene må fremgå i prospektet til SPAC-selskapet.

Viktig å vite

Informasjonen på denne siden informerer deg ikke som investor om alle risikoene forbundet med SPAC-er. Vilkår for SPAC-er kan variere. For at du skal kunne ta en velbegrunnet investeringsbeslutning er det viktig å lese prospektet til SPAC-selskapet før du investerer.

Ta kunnskapstest