Obligasjoner og rentebærende verdipapir.
Det globale obligasjonsmarkedet er et enormt finansielt marked med lang historie. Fellesnevneren er avkastning i form av rente på utlånte penger.
Når du kjøper en obligasjon låner du ut penger til det selskapet eller den staten som har gitt ut obligasjonen. Målet er at du som investor får tilbake pengene dine når lånet utløper.
Hvis selskapet eller staten du har lånt penger til får betalingsproblemer er det en risiko for at du ikke får tilbake pengene dine.
Test kunnskapen din.
Når du har lest deg opp kan du teste kunnskapen din ved å ta en test. Får du alt riktig får du muligheten til å handle med disse produktene.
Ta kunnskapstestenHva er obligasjoner og hvordan fungerer de?
En obligasjon er enkelt forklart et lån. Når du kjøper en obligasjon, kan du si at du låner ut penger til selskapet eller staten som har utstedt obligasjonen. I bytte får du som investor som regel avkastning i form av rentebetalinger og tilbakebetaling av lånet på slutten av løpetiden. Dersom obligasjonen ikke gir renter, har du mulighet for avkastning i form av en større tilbakebetaling enn ditt utlånte (investerte) beløp når perioden utløper.
Obligasjoner handles i prosent av nominelle beløp og vanligvis i større poster, f.eks. 1 million kroner. Noen obligasjoner kan imidlertid handles i mindre partier. Nominelt beløp betyr at obligasjonen omsettes som en prosentandel av den opprinnelige låneverdien. Dette betyr at dersom en obligasjon som handles i partier på 1 million kroner har en kurs på 103 prosent, koster det NOK 1 030 000 å kjøpe ett parti.
Det er to hovedgrupper av obligasjoner:
Kupongobligasjoner – gir løpende renteutbetalinger (rentekupong) i løpet av obligasjonens løpetid, og på slutten av løpetiden returneres det investerte beløpet ditt. Du som investor får med andre ord løpende avkastning på investeringen din.
Nullkupongobligasjoner – foretar ingen renteutbetalinger, men utstedes i stedet til en pris som er lavere enn pålydende beløp, men ved slutten av løpetiden blir obligasjonens pålydende beløp tilbakebetalt. Det betyr at du som investor først får full avkastning på slutten av løpetiden.
Hva er de forskjellige typene obligasjoner?
Statsobligasjoner – Kjøper du en statsobligasjon, låner du ut penger til et land, for eksempel Norge, Tyskland eller USA. Statsobligasjoner er generelt forbundet med lavere kredittrisiko enn bedriftsobligasjoner da stater vanligvis har høy kredittvurdering.
Selskapsobligasjoner – Hvis du kjøper en selskapsobligasjon, låner du penger til et selskap. Siden selskaper vanligvis har lavere kredittvurdering enn for eksempel en stat, er en investering i selskapsobligasjoner normalt forbundet med høyere kredittrisiko. Selskapsobligasjoner kan også deles inn i to hovedgrupper avhengig av risikonivå (kredittverdighet): Investment grade (ofte fortkortet IG) og High Yield. High Yield anses å ha høyere kredittrisiko enn Investment Grade.
Boligobligasjoner – En boligobligasjon er en obligasjon utstedt av et boliglån eller et boliglånsinstitusjon for å finansiere langsiktige lån til eiendom, dvs. boliglån. Fordi boligobligasjoner har fast eiendom som sikkerhet, anses en investering i boligobligasjoner generelt å være forbundet med lavere kredittrisiko enn en investering i selskapsobligasjoner.
Grønne obligasjoner – En grønn obligasjon er en obligasjon der pengene som lånes er øremerket investeringer i klima- og miljøprosjekter. Fordi annenhåndsmarkedet for grønne obligasjoner er svært lite, har grønne obligasjoner generelt høy likviditetsrisiko.
Vurder dette før du handler obligasjoner
Dersom selskapet, staten eller prosjektet du har lånt ut til får betalingsproblemer, er det en risiko for at du mister hele eller deler av din investerte kapital.
Når du kjøper og selger obligasjoner, må du betale kurtasje. I tillegg til kurtasje belastes det normalt også en spread, som er differansen mellom kjøps- og salgssum. Spread er også en direkte kostnad for investoren på samme linje som kurtasje.
I obligasjonsmarkedet tilfaller normalt kupongutbetalingen den som eier obligasjonen på kupongbetalingsdagen. Skulle en kupongobligasjon skifte eier mellom to kupongutbetalinger, må kjøperen betale for den påløpte kupongrenten som har samlet seg siden renten sist ble betalt. Samtidig gjelder det motsatte. Hvis du selger en obligasjon mellom to kupongbetalinger, får du både den gjeldende prisen og den påløpte kupongrenten. Størrelsen på den påløpte renten avhenger delvis av hvor mange dager som har gått siden forrige renteutbetaling, og delvis av størrelsen på kupongen. Dette betyr at jo nærmere en renteutbetaling en obligasjon handles, desto større blir den påløpte renten.
Det er to risikoer som er spesielt viktig å være klar over før du investerer i obligasjoner: renterisiko og kredittrisiko.
Renterisikoen oppstår som følge av endringer i markedsrenten. Enkelt forklart synker verdien av obligasjoner når markedsrenten stiger og omvendt. Det finnes korte obligasjoner, med løpetid inntil ett år, og lange obligasjoner med løpetid lengre enn ett år. En obligasjon med lengre løpetid medfører alltid høyere renterisiko fordi det er vanskeligere å forutsi markedsrenten lenger inn i fremtiden. Samtidig kan kredittrisikoen være høyere i en kortere obligasjon enn i en lang obligasjon. Derfor er det viktig som investor å sette seg inn i vilkårene før man investerer.
Kredittrisikoen er knyttet til kredittverdigheten til utstederen av en obligasjon. Kredittverdigheten bestemmes av ulike ratingselskaper som gir utstedere en kredittvurdering. En lav rating betyr at obligasjonen har høyere kredittrisiko og en høy kredittvurdering betyr at obligasjonen har lavere kredittrisiko. En obligasjon med lav kredittverdighet gir høyere rente og omvendt.
Hva er en konvertibel obligasjon?
En konvertibel obligasjon (forkortet KV) er enkelt forklart et lån. Når du kjøper en konvertibel obligasjon kan du si at du låner ut penger til selskapet som har utstedt obligasjonen. I bytte får du som investor avkastning i form av rentebetalinger. Innehaveren av en konvertibel obligasjon kan ved visse anledninger velge å konvertere verdien av obligasjonen til noe annet i stedet for å få de utlånte pengene tilbake når obligasjonen forfaller. I de aller fleste tilfeller er dette vanligvis aksjer i selskapet som har utstedt obligasjonen.
Hvordan fungerer konvertible obligasjoner?
Konvertible obligasjoner omsettes i prosent av nominelt beløp, dvs. som en prosentandel av den opprinnelige låneverdien. Dette betyr at hvis en konvertibel obligasjon handles i partier på NOK 10 000, til en kurs på 105 %, så koster ett parti NOK 10 500.
Innehaveren av en konvertibel obligasjon har følgende muligheter:
Vente til obligasjonens forfallsdato for kontant tilbakebetaling av det nominelle beløpet og påløpte renter.
Hvis det er aktuelt, konvertere obligasjonene og påløpte rentene til aksjer. Antall mottatte aksjer er basert på selskapets aksjekurs på konverteringstidspunktet.
Selge obligasjonen i markedet til gjeldende markedsverdi.
Vurder dette før du kjøper en konvertibel obligasjon
Får selskapet som har utstedt den konvertible obligasjonen betalingsproblemer, er det en risiko for at du mister hele eller deler av din investerte kapital.
Konvertible obligasjoner er følsomme for renteendringer. Hvis markedsrenten stiger, synker verdien av obligasjonen.
Noen konvertible obligasjoner kan ha lav likviditet som betyr at det kan være vanskelig for en innehaver å selge sin beholdning på ønsket tidspunkt.
Vilkårene for konvertible obligasjoner kan variere. I prospektet for konvertible obligasjoner er det mulig å lese viktig informasjon som obligasjonens løpetid, rente, konverteringskurs, konverteringstidspunkt og forfallsdato. For å kunne ta en velbegrunnet investeringsbeslutning, er der derfor viktig å lese prospektet før du investerer.