Slik bygger du stabil avkastning

Utbytteaksjer er selskaper som deler ut deler av overskuddet direkte til aksjonærene. Dette er kontanter som havner på kontoen din, enten kvartalsvis, halvårlig eller årlig. For mange fungerer dette som en slags lønn fra aksjene, og historien viser at strategien kan levere solid avkastning over tid.

Når du eier aksjer i for eksempel Equinor eller Telenor, får du en andel av overskuddet. Disse selskapene har modne forretningsmodeller med forutsigbare kontantstrømmer, og velger å dele ut en betydelig del til eierne. Det er en helt annen tilnærming enn vekstselskaper som Amazon eller Tesla, som reinvesterer alt tilbake i virksomheten.

Hvordan velge riktige aksjer

Det første du ser på er utbytteavkastningen – hvor mange prosent av aksjekursen du får tilbake som utbytte hvert år. Men vær forsiktig. En aksje med 8% utbytteavkastning høres fantastisk ut, men hvis selskapet sliter og kursen har falt kraftig, kan det høye utbyttet være et faresignal. Dette kaller vi en “yield trap”.

Det viktigste nøkkeltallet er utbetalingsgraden – hvor stor andel av overskuddet som deles ut. Hvis et selskap tjener 10 kroner per aksje og betaler ut 4 kroner i utbytte, er utbetalingsgraden 40%. Dette er sunt, fordi selskapet har god margin og kan både opprettholde utbyttet i dårlige tider og øke det når det går bra. Hvis utbetalingsgraden er 90% eller høyere, blir det risikabelt og selskapet risikerer å måtte kutte utbyttet i dårlige tider.

Kontantstrømmen er det som virkelig teller. Et selskap kan vise pent overskudd på papiret, men hvis pengene ikke kommer inn, blir det vanskelig å betale utbytte. Sjekk derfor “free cash flow” – hvor mye kontanter selskapet har til overs etter at alle regninger er betalt.

Her er noen konkrete eksempler:

Aker BP opererer i oljesektoren og genererer massive kontantstrømmer når oljeprisen er høy. De har nylig økt sitt kvartalsvise utbytte, men oljeprisen svinger, og dermed svinger også evnen til å betale utbytte.

Coca-Cola er symbolet på stabilitet. De har økt utbyttet hvert eneste år i 63 år – gjennom finanskriser, pandemier og resesjoner. Dette er mulig fordi folk drikker brus uansett hvordan økonomien går. Yielden ligger rundt 3%, men kombinert med jevn utbyttevekst og kursstigning gir det solid totalavkastning.

Realty Income er et eiendomsselskap som betaler månedlig utbytte. De eier kommersielle eiendommer i USA på langsiktige kontrakter, noe som gir forutsigbar inntekt. Men REITs er følsomme for renter – når renten stiger, blir både lånekostnadene høyere og konkurransen fra obligasjoner tøffere.

Hvilke bransjer fungerer best som utbytteinvestorer?

Noen sektorer er naturlige valg for utbytteinvestorer:

⚡Kraft og telekom har stabile inntekter fordi folk alltid trenger strøm og mobildekning. Hafslund, Fortum og Telenor er gode eksempler.

🏦Banker kan være gode utbyttebetalere når økonomien går bra, men de må ofte kutte i kriser, som vi så i 2020. Over tid har derimot bank og finans vært en vinner og selskapene har stort sett betalt jevne utbytter over tid.

⛽Energi, spesielt olje og gass, har tradisjonelt vært store utbyttebetalere. Equinor og Aker BP er gode eksempler, men her må du være komfortabel med svigninger. Når oljeprisen kollapser, kommer utbyttekuttene raskt.

🛒Konsumvarer – selskaper som Orkla, Unilever og Procter & Gamble – er ofte trygge havner. Folk kjøper tannkrem og kaffe uansett om det er boom eller krise. Disse selskapene vokser ikke raskt, men de leverer år etter år.

Risikobildet

Den største risikoen er utbyttekutt. Når et selskap kutter utbyttet, faller aksjekursen ofte kraftig samme dag. Det skjedde med mange banker i 2020 og flere oljeselskaper tidligere. Derfor må du følge med på selskapets økonomi.

Renter påvirker sterkt. Når Norges Bank hever renten, blir bankinnskudd og obligasjoner mer attraktive. Hvis du kan få 4% risikofritt i banken, hvorfor ta risiko for 4,5% utbytte i en aksje? Dette presser utbytteaksjer, spesielt de med høy gjeld.

Inflasjon spiser kjøpekraften. Hvis du får 3% utbytte, men inflasjonen er 5%, taper du faktisk penger i realverdier. Velg derfor selskaper som kan øke utbyttet over tid.

For utenlandske aksjer kommer skatt og valuta inn. Amerikanske aksjer trekker 15% kildeskatt før utbyttet når deg, og deretter må du betale norsk skatt på resten. Valutasvingninger kan også påvirke verdien.

Hvordan bygge porteføljen

Diversifisering er grunnregelen. Kombiner for eksempel norsk energi, nordiske konsumvarer, amerikanske selskaper og noen REITs for eiendomseksponering.

Balansen mellom høy yield og vekst er viktig. Kombiner aksjer med 5-6% yield og moderate vekstutsikter med andre som har 2-3% yield men øker utbyttet med 10% årlig.

Mange velger å reinvestere utbyttet automatisk. Dette gir sammensatt avkastning over tid – du får utbytte på utbyttet ditt. Over 20-30 år gjør dette en enorm forskjell.

ETFer kan være en enkel vei inn. Det finnes fond som fokuserer på Dividend Aristocrats – selskaper som har økt utbyttet i minst 25 år.

Praktiske råd

• Start med selskaper i bransjer du forstår. Sjekk historikken – har de betalt utbytte konsistent i 10-20 år? Har de økt det jevnlig?
• Se på tallene: utbytteavkastning, utbetalingsgrad, gjeld i forhold til egenkapital, kontantstrøm. Du trenger ikke være regnskapsfører, men du må forstå om selskapet har råd til å fortsette å betale.
• Tenk langsiktig. Utbytteinvestering er ikke en vei til raske penger. Det er en strategi for å bygge formue over tiår, med jevn kontantstrøm underveis. De beste resultatene kommer når du holder aksjene gjennom både gode og dårlige tider.

Sist, men ikke minst: ikke jakt selskapet med den høyeste utbyttteavkastningen. Et sunt selskap har en utbytteavkastning i området 3-5 prosent. Det viktigste er om selskapet har evnen til å holde og ikke minst øke denne utbetalingen over tid. Finner du disse selskapene vil du også bli en vinner på lengre sikt.

Fint å vite

Dette blogginnlegget er ikke en anbefaling om å kjøpe eller selge verdipapirer. Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål og må ikke oppfattes som investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene.