Nordnet
I denne #pengepodden-episoden har Bjørn Erik besøk i studio av svenske Emanuel Furubo, forvalter i Carnegie Listed Infrastructure. Tema er investeringer i infrastruktur og hvordan private sparere kan få eksponering mot infrastruktur gjennom aksjefond og ETFer.
Det er få aksjefond og ETFer som har infrastruktur som investeringsmandat. Carnegie Listed Infrastructure er et av disse. Fondet investerer i børsnoterte selskaper som eier og drifter infrastruktur innenfor fornybar energi og vann, transport (eks: togselskap), kommunikasjon (eks: mobilmaster) og sosial infrastruktur (eks: sykehus). Fondet er et «artikkel 9-fond», et mørkegrønt fond, med strenge krav til bærekraft.
Infrastruktur-investeringer kan generelt karakteriseres som et defensivt investeringsalternativ – med langsiktige og pålitelige kontantstrømmer, lav konjunkturfølsomhet, god inflasjonsbeskyttelse og høye utbyttenivåer.
Slike verdiorienterte defensive aksjefond har typisk gitt bedre avkastning enn det generelle markedet det siste året – med økt inflasjon og økte renter. Siste 12 måneder har Carnegie Listed Infrastructure gitt minus 3 % avkastning målt i norske kroner (per utgangen av november), noe som er 3 prosentpoeng bedre enn et globalt indeksfond. Likevel er fondet hele 18 prosentpoeng bak referanseindeksen S&P Global Infrastructure. Emanuel forklarer mindreavkastningen med at hans fond ikke kan investere i fossil infrastruktur – som gass- og oljerørledninger – som utgjør om lag halve verdien av referanseindeksen – grunnet bærekraftskrav.
Bjørn Erik nevner at det også finnes et annet aksjefond som investerer i globale infrastrukturselskaper på Nordnetplattformen (DWS Invest Global Infrastucture). Det finnes også 10 ETFer som investerer i ulike sektorer innenfor infrastruktur. Søk på ”infrastructure” på ETF-siden så får du de opp – se listen her.
Største posisjoner
(fra 12:14) Emanuel forteller kort om de 5 største posisjonene i fondet: VeriSign, Veolia Environnement, Canadian National Railway, Hydro One, Digital Realty Trust. Bjørn Erik spør om fondet eier noen nordiske selskaper. Eller om fondet eier selskaper innenfor batteriteknologi.
Om alternative investeringer som aktivaklasse
(fra 23:32) Som regel må investorer ha flere millioner kroner for å få tilgang til alternative investeringer som direkteeiet infrastruktur, PE og eiendom, siden disse aktivaene er lite likvide. Investorer kan imidlertid få en lignende eksponering ved å kjøpe aksjer i infrastruktur, PE- eller eiendomsselskaper direkte på børsen – eller å kjøpe andeler i aksjefond / ETFer som investerer i de samme selskapene. Men det er vesentlige forskjeller i egenskapene på direkteeiet infrastruktur, PE og eiendom og børsnoterte investeringer i samme sektoren, forteller Bjørn Erik.
En fordel med å kjøpe et børsnoterte aksjer eller aksjefond er daglig likviditet. En annen fordel er lave kostnader og stor transparens. En ulempe kan være at du kanskje ikke får tilgang på de samme investeringene, og at den børsnoterte investeringen er utsatt for daglige svingninger – som du ikke oppdager hvis du eier andeler i et ikke-børsnotert infrastrukturfond.
Oljefondet inn i unotert infrastruktur innen fornybar energi
(fra 31:45) Bjørn Erik forteller at oljefondet / NBIM kan investere inntil 2 prosent av fondet i unotert infrastruktur for fornybar energi – for å oppnå bedre diversifisering. Hittil har fondet kun gjort en investering – i en havvindpark i Nederland.
