Nervøsitet i aksjemarkedet. Skal vi ringe psykologen?

Denne artikkelen er fra samarbeidspartneren vår.

I mars 2003 vant en overlykkelig deltaker toppgevinsten på to millioner kroner i ”Vil du bli millionær” på TV2.  På det obligatoriske spørsmålet fra programleder Fridtjof Wilborn om hva pengene skulle brukes til, var ikke svaret hus, hytte, bil eller ferie.  Nei, vinneren svarte hva han i hvert fall ikke skulle bruke pengene på; nemlig aksjefond.  På det tidspunktet stod hovedindeksen på Oslo Børs i 100 poeng, etter å ha opplevd en sammenhengende nedtur og halvering siden høsten 2000.  Irakkrigen hadde nettopp begynt, det var få lyspunkter å spore i forhold til de makroøkonomiske utsiktene og tillitten til aksjemarkedet var følgelig på et absolutt lavmål.  Troen på at aksjer var i stand til å levere konkurransedyktig avkastning var om mulig mindre enn Branns medaljesjanser i serien det året.

I ettertid kan vi konstatere at dersom vinneren hadde plassert sine nyvunne to millioner kroner i et norsk gjennomsnittlig aksjefond, ville investeringen fire år senere ha femdoblet seg til ti millioner kroner.  Aksjer var våren 2003 (viste det seg) svært billige. 

Hva er det som gjør at aksjer er den eneste varen færre vil ha når den er billig, men  flest vil kjøpe når den er dyr?  Spørsmålet ble en gang stilt av verdens kanskje mest suksessfulle investor; Warren Buffet.  Svaret ligger delvis i hodene vårene, eller rettere sagt i den menneskelige psyken.  Når vi skal mene noe om fremtiden er vi preget av det gjeldende stemningsbildet og det som har skjedd i den nære fortid.  I et stigende aksjemarked tror vi kursene skal stige videre, mens vi i et fallende marked frykter ytterligere kursfall.

Det er ofte markedspsykologien som driver børsene til sine ytterpunkter. Børsoppgang som har sin kime i optimisme og fremtidstro, forsterkes ofte av grådighet og eufori og ender opp som bobler.  På samme måte kan usikkerhet og pessimisme knyttet til fallende børskurser ofte gå over i frykt og panikk som kulminerer med krakklignende tilstander.   Den amerikanske økonomen Benjamin Graham påstod at aksjemarkedet i det korte bildet er styrt av nervøse investorer med mentometerknapper (voting machine), mens det i et lengre perspektiv er kjøttvekten (weighing machine), med andre ord bedriftenes resultater som er avgjørende.

De psykologiske drivkreftene er faktisk vår største ”fiende” i jakten på avkastning i aksjemarkedet.  I forsøket på å ”time” aksjemarkedet, blir vi fristet til å gjøre det motsatte av det vi egentlig bør gjøre.  Forskning viser at investorer ofte strømmer til aksjemarkedet og aksjefond i etterkant av en betydelig oppgang, mens mange kaster kortene og selger etter store kursfall, enten av tvang, men som oftest av egen vilje i frykt for ytterligere kurstap.  Den reelle avkastningen til mange blir dermed svakere enn det som kan leses ut av aksjeindeksene.  Dette er kanskje den kommunikasjonsmessig største utfordringen for den bransjen jeg representerer.

Det er ikke bare bergensere i cupfinalerus som for tiden kan påstås å være i psykologisk ubalanse.  Også aksjemarkedet synes å være mer preget av irrasjonelle  stemningsskifter enn det som er normalt.  I dagens aksjemarked er kanskje usikkerhet det ordet flest griper til når stemningen skal beskrives. Markedspsykologien er negativ og igjen stilles det spørsmålstegn rundt aksjer som en fornuftig aktivaklasse å eie.  Sånn sett er det mange likhetstrekk mellom markedssentimentet i dag og det vi har opplevd under tidligere svake perioder i aksjemarkedet.  Kanskje vi skal ringe psykologen?

PSYKOLOGISKE DRIVKREFTER I AKSJEMARKEDET

 

Gunnar Torgersen

Partner i Holberg Fondene

Holberg Fondene
Holberg FondenePartner
Fondsforvalter

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

I kommentarfeltet nedenfor kan du kommentere innholdet i dette blogginnlegget, og ta del i andre leseres kommentarer. Kommentarene representerer ikke Nordnets meninger. Nordnet gjennomgår ikke kommentarene før publisering, men fjerner upassende kommentarer hvis det forekommer. Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

guest
0 Kommentarer
Se alle kommentarer