Lesetid ca. 4-5 minutter.
*Denne artikkelen er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som en investeringsanbefaling eller personlig investeringsrådgivning. Hensikten er å gi leseren innsikt i kjernekraftsektoren for å fremme forståelse og kunnskap.
DNB Kjernekraft er et nisjefond lansert av DNB Asset Management, rettet mot investorer som ønsker eksponering mot kjernekraftsektoren. Fondet er passivt forvaltet og investerer i selskaper globalt som er involvert i utvinning av uran og kjernekraftrelaterte aktiviteter. Fondet vil koste 0,39% hos Nordnet. I tillegg til DNB kjernekraft har Nordnet også 4 ETFer tilgjengelig på plattformen som er rettet mot kjernekraft og uran-sektoren.
Bildet er tatt 10 januar 2025, link til fullstendig liste finner du her
Bakgrunn for lanseringen
DNB sier de har merket en økende interesse blant investorer for smalere, sektor-spesifikke fond, spesielt innenfor kjernekraft. Dette kan ha sammenheng med EUs beslutning om å inkludere kjernekraft i sin taksonomi for bærekraftige investeringer, noe som har økt fokus på sektoren som en del av overgangen til ren energi.
Hvilken referanseindeks følger fondet?
DNB kjernekraft følger MSCI ACWI IMI ex EM Small Cap Nuclear Power Generation & Uranium Mining Index. Dette er en tilpasset indeks fra MSCI basert på eksklusjonslisten definert av DnB Asset Management.
DNB Kjernekraft investerer i selskaper innen kjernekraftsektoren, inkludert uranutvinning, energiproduksjon og modulære reaktorer. Fondet legger vekt på bærekraft og ekskluderer selskaper som ikke oppfyller DNBs konserninstruks for ansvarlige investeringer. Blant annet er selskaper som kommer fra small cap emerging markets og selskaper som er involvert i våpen- eller atomvåpenproduksjon ekskludert. Selskapene i referanseindeksen vil endre seg kontinuerlig ettersom nye selskaper blir relevante.
Målsetningen er å levere en avkastning som over tid tilsvarer referanseindeksen før kostnader.




Risiko
Fondet er klassifisert på risikoskalen med 4/7, som innebærer en middels til høy risikoklasse. DNB har også satt 2 vekttak. En som begrenser selskapsvektingen og en som begrenser sektorvektingen.
Begrensning av selskapsvekt (5 %): Dette betyr at ingen enkeltaksje kan utgjøre mer enn 5 % av indeksen. Dette sikrer at indeksen forblir diversifisert og ikke blir for sterkt konsentrert rundt noen få store selskaper.
Begrensning av sektorvekt (40 %): Den globale industriklassifiseringsstandarden (GICS) deler selskaper inn i sektorer basert på deres hovedaktiviteter. I denne indeksen kan ingen enkelt sektor (f.eks. kraftforsyning, energi) utgjøre mer enn 40 % av totalindeksen. Dette begrenser risikoen for konsentrasjon ytterligere og sikrer at indeksen forblir balansert på tvers av ulike bransjer.
Det er viktig å merke seg at et sektorfond som dette er svært spesialisert, og dermed kan være mer utsatt for svingninger enn et bredt, diversifisert fond. Slike svingninger kan oppstå som følge av faktorer som tilbud og etterspørsel, eller mer bransjespesifikke hendelser som ulykker, problemer med råvarer eller innsatsfaktorer. I tillegg kan politiske forhold, som beslutninger om nedstengning eller bygging av kraftverk, ha stor innvirkning på fondets utvikling.
Noen grunner for hvorfor man kan vurdere å investere i kjernekraft?
Å investere i kjernekraft kan være attraktivt for investorer som ønsker eksponering mot en vekstsektor som spiller en nøkkelrolle i det grønne skiftet. Med økende global etterspørsel etter ren energi, politisk støtte og teknologiske fremskritt, kan kjernekraftindustrien representere en god langsiktig investeringsmulighet.

Lavutslipps energikilde: Kjernekraft produserer svært lite CO₂ sammenlignet med fossile energikilder som kull og gass. Mange land ser på kjernekraft som en nødvendig del av løsningen for å redusere klimagassutslipp og nå klimamålene.

Stabil energiforsyning: I motsetning til fornybare kilder som vind- og solkraft, som er avhengig av værforhold, produserer kjernekraft stabil energi døgnet rundt. Dette gjør den til en pålitelig energikilde i kombinasjon med fornybar energi.

Økende global etterspørsel etter energi: Den globale energietterspørselen vokser i takt med befolkningsvekst og økt levestandard, særlig i fremvoksende økonomier. Mange av disse landene investerer nå tungt i kjernekraftverk for å dekke fremtidige energibehov.

Politisk støtte: Flere land, inkludert USA, Kina, Japan og EU-land, har annonsert ambisiøse planer for å utvide sin kjernekraftkapasitet. I Europa har energikrisen ført til økt politisk støtte for kjernekraft, spesielt som en måte å redusere avhengigheten av fossil energi fra usikre leverandører. Politiske initiativer og subsidier kan føre til økt lønnsomhet for selskaper som driver med kjernekraft eller uranutvinning.

Teknologisk utvikling: Nye teknologier som små modulære reaktorer kan revolusjonere kjernekraftindustrien ved å gjøre det billigere, raskere og tryggere å bygge kjernekraftverk. Også forskning på bedre løsninger for håndtering av radioaktivt avfall kan redusere en av de største utfordringene med kjernekraft.

Høyere priser på uran: Uran, som er brensel for kjernekraftverk, har vært underinvesterert i mange år, noe som har ført til strammere tilbud. Økende etterspørsel etter uran fra nye og eksisterende kjernekraftverk kan føre til høyere priser og lønnsomhet for selskaper som driver med uranutvinning.

Balanse i porteføljen: Kjernekraftsektoren kan gi god diversifisering i en portefølje fordi den har lav korrelasjon med andre energisektorer, som olje og gass. Dette kan bidra til å redusere risikoen i en bred portefølje.
Potensielle utfordringer med kjernekraft
Når man vurderer investering i kjernekraft, er det viktig å være bevisst på potensielle utfordringer og risikofaktorer som kan påvirke avkastningen. Nedenfor er noen sentrale nedsider ved investeringer i denne sektoren:
Politiske og regulatoriske risikoer: Til tross for økende støtte til kjernekraft i mange land, kan politiske endringer og skiftende reguleringer skape usikkerhet. Endringer i støtteordninger eller innføring av strengere krav kan påvirke lønnsomheten i sektoren.
Høye oppstartskostnader: Kjernekraftverk krever svært høye kapitalkostnader, og slike prosjekter er ofte utsatt for forsinkelser og overskridelser av budsjettene. Dette kan gjøre investeringsperioden lengre enn forventet før man ser avkastning.
Avfallshåndtering og sikkerhet: Selv om teknologien har utviklet seg betydelig, gjenstår utfordringer knyttet til sikker lagring av radioaktivt avfall. I tillegg kan risikoen for ulykker fortsatt være en kilde til bekymring for myndigheter og investorer, noe som kan påvirke sektoren negativt.
*Det er viktig at du er klar over at sparepengene dine kan øke og minke i verdi. Selv om sparing i fond historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert. Før du investerer i et fond bør du lese prospektet til det aktuelle fondet, samt nøkkelinformasjonen du finner på produktsiden.
Hva vil den gjennomsnittlige antatte avkastningen være på et 10 års horisont? Vis kjernekraft blir et større omfang av generell energi utvinning i verden.
Hei Simen! Avkastningsscenarier finner du på side 2 i nøkkelinformasjonen (KIID)