Hvorfor faller obligasjoner når styringsrenten stiger?

Jeg fikk spørsmål fra en ivrig leser om å skrive et innlegg som forklarer hvorfor obligasjonsmarkedet er kjørt hvis rentene stiger. Husk at dere kan sende meg en email med spørsmål, hvis dere ikke har lyst til å kommentere under spalten.

Først og fremst er det viktig å forstå hvordan obligasjoner fungerer, og handles. Hvis du låner 1000 kroner til NAUR på 15% rente, får du 150 kroner i året, frem til forfall der du får tilbake resten av pengene. Hvordan kommer investorene, selskapet og meglerne frem til akkurat 15%? Jo, de ser på tilsvarende selskaper i Europa, med samme risikoprofil. Det finnes utallige indekser, som måler rentenivået på ulike kredittgrupper og segmenter (analysert av ratingbyråer).

Renten på statsobligasjoner er 3%, og forskjellen mellom den og junk bonds (NAUR) er derfor 15%-3% = 12%. Det kalles rentespreaden. Investorene vil ha 12% ekstra rente over statsobligasjoner, for å låne penger til gruveselskaper.

Hvis sentralbanksjefen setter opp renten med 1%, slik at statsobligasjoner går fra 3 til 4% rente, hva skjer da med NAUR obligasjonen?

Nye obligasjoner i junk bond segmentet blir utstedt til 16% (+1 der også, fordi investorene skal fortsatt ha 12% i mellom), og obligasjonen du eier i NAUR yielder kun 15%. Da er det stor sannsynlighet for at du selger den obligasjonen, og kjøper en ny tilsvarend som kaster av seg 16%.

I praksis vil prisen på den eksisterende obligasjonen du eier, justere seg slik at den også yielder 16% for de som kjøper den av deg!

Husk at du lånte NAUR 1000 kroner til 15%, og det betyr 150 kroner i året som de må betale uansett. Hvis markedet skal justere seg slik at junk bond obligasjoner yielder 16%, vil nestemann kun betale 935 for din obligasjon, og du har tapt 75 kroner på det opprinnelige lånet.

Her ser du klart at hvis renten stiger, vil den nominelle verdien på gamle obligasjonslån falle. Nå har renten vært lav i fem år, og når den første begynner å stige igjen, kan oppgangen vare i like lenge. Det føles vel ikke helt riktig å spare i obligasjoner under et slikt scenario!?

Extra: Du tenker kanskje “ja,ja, lånet er jo ikke misligholdt, du får fortsatt 150 kroner i året frem til forfall”. Det kan virke greit på en privatkunde sin portefølje, men fungerer ikke hos fond, institusjoner og pensjonskasser. De må ha avkasnting, helst over referanseindeksen, men minimum det samme som andre. Sitter du med masse gammelt skrot i porteføljen mister du kunder, jobben og forstanden.

Extra II: Men hva med aksjemarkedet, hvorfor stiger det? Hvis selskaper som NAUR blir tvunget til å hente dyrere og dyrere penger i obligasjonsmarkedet, blir det mer aktuelt å hente de samme pengene i aksjemarkedet. Temperaturen og aktiviteten stiger, og fokuset går fra gjeld til egenkapital. Et annet moment er hvorfor sentralbanken setter opp renten, det er fordi det koker i økonomien og selskapene øker inntekter sine (ergo høyere aksjerkurser).

Richard Paulsen
Richard Paulsen
Gründer/Skribent

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

I kommentarfeltet nedenfor kan du kommentere innholdet i dette blogginnlegget, og ta del i andre leseres kommentarer. Kommentarene representerer ikke Nordnets meninger. Nordnet gjennomgår ikke kommentarene før publisering, men fjerner upassende kommentarer hvis det forekommer. Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

guest
0 Kommentarer
Se alle kommentarer