Joakim Solheim Hatletveit
Inflasjon er betegnet som en vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Med andre ord at levekostnadene dine stiger, fordi prisene på de varene og tjenestene du bruker, blir høyere. I motsatt fall har vi deflasjon, hvor prisene blir lavere.
Høy inflasjon kan spise opp både lønnsøkningen din, renteinntektene dine, samt den øvrige avkastningen din. Det hjelper lite med en lønnsøkning på 4 % dersom inflasjonen er 4,5 %. Da har du i virkeligheten fått en reallønnsnedgang på -0,5 %. Inflasjon kalles derfor ofte et spøkelse, fordi den på en «usynlig» måte spiser opp den nominelle, «synlige», oppgangen din i inntekt.
Litt inflasjon skader ikke, så lenge inntektene øker tilsvarende, og i Norge har vi et fleksibelt inflasjonsmål med målsetting om en inflasjon på rundt 2 % årlig. Det viktigste med dette målet er ikke nødvendigvis inflasjonsprosenten i seg selv, men at inflasjonen er stabil over tid. Dette fordi jeg som privatperson, eller du som bedrift, trenger forutsigbarhet. Forutsigbarhet i at dersom jeg, eller du, skal ta opp et lån, eller investere i en eiendel, unngår å måtte uroe oss for at prisene (verdiene) på disse, plutselig vil stige, eller falle, voldsomt i verdi. Ingen bedrift hadde turt å låne en million kroner til høy rente, dersom de risikerte at en million kroner bare var verdt halvdelen året etter. Stabilitet i inflasjonen er derfor en målsetting for Norges Bank.
Hvordan påvirker så inflasjonen deg som investerer i aksjer og andre verdipapirer?
En stabil lav inflasjon er som nevnt ikke et stort problem, ei heller for selskaper, fordi de vil kunne føre en slik prisøkning over på kunden. Driver du et byggselskap, og prisene på treverk øker med 3 %, vil du fint kunne øke plankeprisen i butikken med tilsvarende prosent, uten at du skremmer bort kundene dine. Øker inflasjonen derimot sterkt på kort tid, eksempelvis at treverket øker med 20 % i pris, vil en del kunder redusere eller avstå planlagt kjøp, altså vil ikke selskapet klare å føre hele prisøkningen over på kundene. Da er inflasjonen et problem, fordi den reduserer selskapets inntjening. Lavere selskapsinntjening er lik lavere selskapsverdi (aksjekurs).
Unge selskaper i vekst (vekstselskaper), er særlig utsatt for inflasjon. Dette fordi vekstselskapets verdi i stor grad er basert på morgendagens inntjening. Dersom inflasjonen er høy, vil verdien av en inntjening i fremtiden bli lavere. Vekst AS kan ha en høy aksjekurs i dag fordi den skal tjene 1 million om fem år. Men dersom inflasjonen blir høy, vil de 1 million kronene være mindre verdt om fem år, noe som vil redusere Vekst AS sin selskapsverdi (aksjekurs). Verdiselskaper (modne selskaper som allerede skaper inntekter og verdier i dag), er historisk derfor mindre utsatte ved høy inflasjon.
Obligasjoner er heller ikke immune mot inflasjon, heller gjerne motsatt. Dersom inflasjonen kommer for høyt, vil Norges Bank øke styringsrenten for å stramme inn etterspørselen i økonomien. Økte renter betyr at dagens obligasjoner går ned i verdi, fordi disse var kjøpt med en lavere rente. Se for deg at du kjøpte en obligasjon som ga 1 % rente, men i dag er renten økt, slik at obligasjonene som nå ligger ute, gir 2 % rente. Da vil færre kjøpe din obligasjon (verdien på den vil derfor gå ned), men isteden kjøpe de som ligger ute til 2 % rente. En økt styringsrente er for øvrig også negativt for aksjekurser, da en økt rente gjør det mer lukrativt å ha pengene på sparekonto fremfor i det mer risikofylte aksje- eller obligasjonsmarkedet.
Inflasjon er derfor en kompliserende, men viktig faktor å huske på for deg som investerer. Selv om det ikke finnes en enkel måte å forsikre seg mot sterk inflasjon, vil du kunne unngå de mest utsatte investeringene ved å være klar over den påvirkningen inflasjon har på ulike verdipapirer, og økonomien som helhet.
Kilder:
Norges Bank: https://www.norges-bank.no/tema/pengepolitikk/Inflasjon/
