Gjeldstaket i USA. Hva kan skje, og hva sier markedene?

17. oktober nevnes av mange som siste frist for en heving av gjeldstaket i USA for å unngå mislighold av gjelden. Hvor reelt og hvor farlig er dette? Hvilke tegn ser vi i markedet, og kan man gjøre noe? Fakta:

•  USA har hatt gjeld alle år siden landet ble selvstendig bortsett fra i 1835.
• Gjeldstaket i USA ble innført i 1917 i forbindelse med første verdenskrig. De eneste landene som har et lovfestet gjeldstak er USA og Danmark.
• Gjeldstaket har vært hevet 74 ganger siden 1962 inkludert 18 ganger under Reagan, 8 ganger under Clinton, 7 ganger under Bush og fem ganger (så langt) under Obama.
• USA har grunnlovsfestet (det 14. tillegg, seksjon 4 vedtatt 1866) at statsadministrasjonen ikke kan misligholde sin gjeld.

Hva kan USA gjøre om gjeldstaket ikke heves?

Vel, i første omgang betyr det at staten ikke kan utstede mer gjeld for å finansiere offentlige utgifter. Det betyr også et tak på mengden statsobligasjoner som er utstedt, og dermed i praksis på veksten i mengden dollar. Et mislighold av gjelden vil ikke oppstå før eventuelt renter og avdrag på gjelden ikke betales. Gjennom kutt andre steder i budsjettet er det teoretisk mulig å betjene renter på lånene, samt å håndtere løpende låneforfall gjennom rullering (nytt lån erstatter det gamle uten at totalt lånenivå økes). USA må i såfall gjøre det samme som enhver husholdning som ikke kan lånefinansiere forbruk: De må balansere inntekter og utgifter. Smertefullt, men staten går ikke under. På kort sikt kan de også gjøre bokføringsmessige grep. Staten gjennom sentralbanken (Federal reserve) kan eksempelvis slette gjelden den har til seg selv gjennom statskassen (The Treasury). Denne gjelden er en del av sentralbankens måte å styre landets pengemengde på, og det kan nevnes at renten på denne gjelden allerede tilbakeføres til statskassen årlig. Fed eier 2 av de 16.394 trillionene i US gjeld statskassen har utstedt. Lite, men mye av gjelden er veldig langsiktig og det er de kortsiktige problemene som må håndteres nå.

Hva ventes om USA ikke misligholder?

Om de finner en løsning ventes et lettelsesrally på børsene. Om de ikke finner en løsning, gjeldstaket blir liggende fast, men USA ikke misligholder vil tilliten til dollaren bli svekket og kredittratingen deres vil sannsynligvis bli nedgradert. Dette vil øke den amerikanske statens finansieringskostnad gjennom økt risikopåslag. Det gir også incentiver for investorer til å se etter andre alternativer enn dollar. Men hva? Dollaren kan paradoksalt nok bli mer verdt fordi veksten i tilbudet av den blir begrenset, samtidig som den fortsatt har status som verdens «reservevaluta». Dette vil i så fall gi deflatoriske impulser til den amerikanske økonomien, noe som er lite ønskelig i en situasjon der man ønsker økt vekst. Vi vil måtte se veldig kraftige kutt i offentlig pengebruk. Dette vil gi også gi negative vekstimpulser, men det er vanskelig å tallfeste dette uten mer konkret info.

Hva ser vi i markedet?

Børsene ser sterke ut. Dow Jones og S&P 500 stengte i går tirsdag mellom 1,5% og 3% under all time high. NASDAQ prises på høyeste nivå siden september 2000, og berørte årsbeste intradag i går. Det er ingen spesielle tegn til svakhet i det amerikanske aksjemarkedet. Vi ser noe økt risiko i derivatmarkedet, men fryktnivået er fortsatt lavt. Opsjonsbørsen i Chicago`s volatilitetsindeks VIX steg friske 16% i går, men er har fortsatt ikke brutt opp gjennom tradingrangen den har beveget seg innenfor i hele år. Den er på nivå 18,6 milevidt unna toppene rundt 47 som ble nådd under forrige debatt om gjeldstaket i juli 2011. Vi ser altså noe økende usikkerhet, men fra et lavt nivå. Det er fortsatt billig å sikre seg mot risiko. I Norge koster det i dag en investor ca. 2% å sikre porteføljen sin ved bruk av salgsopsjoner på OBX-indeksen frem mot årsslutt. Dette er nokså normal prising av slik forsikring.

Dollarkursen har vært svak mot Kinesiske Yuan. Dette er relevant fordi Kina er største utenlandske eier av US gjeld. Kursen har trendet nedover mot Yuan lenge som følge av kinesisk handelsoverskudd mot USA, men fallet har akselerert de siste 3 dager. Dette er dog en styrt valutakurs og beveger seg kun så mye fra dag til dag som kinesiske myndigheter tillater.

Dollaren har beveget seg lite mot andre valutaer de siste dager, men handles nær årets lav mot Euro. Mot Japanske YEN sees ingen klar bevegelse, og dollaren ligger midt i en tradingrange som har vært i effekt siden april. Japan er den nest største eier av amerikanske statsobligasjoner.

Så hva gjør man?

Langsiktige sparere: Egentlig ingen grunn til å gjøre noe slik situasjonen er nå. Aksjemarkedet ser sterkt ut. Man bør være med på dette.

Større investorer: Som over. Markedet gir egentlig ingen klare faresignaler, og med mindre man selv føler seg ukomfortabel kan man avvente endret markedsoppførsel før man gjør noe. Forsikring av hele eller deler av porteføljen gjennom salgsopsjoner på indeksen er også et alternativ for de mer avanserte, og som nevnt over er opsjonene ennå relativt «billige».

Spekulanter/tradere: Tja. Generelt ser markedet ut som en «long» med stopp-loss først ved brudd på inneværende sterke opptrend. Eksempelvis har de siste korreksjoner på NASDAQ alle stoppet ved test av 50 dagers glidende snitt. Ingen grunn til å overprøve når opptrenden vil slutte før vi faktisk ser tegn på det. Salgsopsjoner er ennå billige, og kan kjøpes både som sikring for porteføljen og om man vil spekulere i økt usikkerhet, og dermed oppgang i opsjonsprisene.

________________________________

PS: Informasjonen er basert på kilder jeg anser som gode, men jeg kan ikke gå 100% god for deres riktighet. Rådene er også ansett som relevante og tilpasset de ulike grupper jeg nevner slik informasjonsbildet ser ut NÅ. Dette kan endre seg. Da må man reagere som det passer den enkelte.