Hvor høy pensjon kan du forvente å få?

Du kan forvente å få rundt 45-65 prosent av lønnen din i samlet alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjon og eventuelt AFP. Noen får mer og noen får mindre.

Du får alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjon fra arbeidsgiver og mange har rett til Avtalefestetpensjon (AFP).

Du får mesteparten fra folketrygden

Du får alderspensjon først og fremst fra folketrygden. Alle som bor eller jobber i Norge opparbeider rett til alderspensjon fra folketrygden. Alle som er født etter 1962 tjener opp 18,1 prosent i pensjon i året, av lønn fra første krone, opp til ca 700.000 kroner. Du tjener opp pensjon til du er 75 år.

Du får rundt 36-50 prosent av lønnen i pensjon

En tommelfingerregel er at du får rundt 36-50 prosent av lønnen i alderspensjon fra folketrygden, dersom du er født mellom 1963 og 1993, og går av ved 67 år. Da forutsetter vi at du jobber heltid i 40-45 år med en normal lønn. Har du hatt gjennomsnittlig veldig høy lønn gjennom karrieren eller har en kort yrkeskarriere, får du relativt lite fra folketrygden. Har du hatt relativt lav lønn, eller har en lang yrkeskarriere, kan du få mer enn dette fra folketrygden.

Levealdersjustering – fordi vi lever lenger

Vi lever lenger enn før, og derfor er det innført levealdersjustering som betyr at flere forventede år som pensjonist betyr mindre pensjon hvert år. Du kan ta ut alderspensjon mellom 62 og 75 år. Starter du uttaket av pensjon tidlig, blir årlig pensjon mindre. Jobber du lenge og utsetter uttaket blir alderspensjonen høyere. På den måten kan du motvirke effekten av levealdersjusteringen ved å utsette pensjonsutbetalingene.

Hvor høy pensjon kan du forvente? Du kan logge deg inn på Din pensjon påwww.nav.no for å få relativt treffsikre prognoser for din pensjon eller bruke den forenklede pensjonskalkulatoren for å få (raskt) svar.

Pensjon fra arbeidsgiver

Alle arbeidstakere har krav på tjenestepensjon. I privat sektor kalles dette obligatorisk tjenestepensjon (OTP), mens pensjonsordningen for ansatte innen stat og kommune kalles offentlig tjenestepensjon.

Innskuddspensjon dominerer i privat sektor

De aller fleste i privat sektor har nå innskuddspensjon. Arbeidsgiver sparer en prosentandel av lønnen for deg og du kan normalt selv velge hvordan pengene skal plasseres. Pengene kan tidligst tas ut som pensjon fra du er 62 år. Pensjonen må utbetales over minst ti år og minst til du er 77 år. Arbeidsgivers sparer mellom 2 prosent og 7 prosent av lønn inntil 7,1 G (ca. 700.000 kroner), og kan være inntil 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 G og 12 G (ca. 1,2 millioner).

En tommelfingerregel er at tjenestepensjon fra privat sektor samlet sett vil utgjøre omtrent ti prosent av lønnen. Men dette vil variere med hvor mye som er innbetalt og avkastningen du får på pensjonspengene. Hvor mange år du til sammen har hatt en form for tjenestepensjon har også avgjørende betydning.

Hvor høy pensjon kan du forvente? Logg inn påwww.norskpensjon.no eller hos din pensjonsleverandør for å finne ut mer om dine pensjonsrettigheter i privat sektor.

Ytelsespensjonen i privat sektor er i stor grad lukket

Tidligere var ytelsespensjon den vanligste pensjonsordningen i privat sektor slik det fortsatt er i offentlig sektor. Selv om de fleste privatansatte nå tjener opp pensjonen sin i en innskuddsordning kommer størstedelen av pensjonsutbetalingenefortsatt fra ytelsesordninger.

Hybridpensjon er et alternativ

Hybridpensjon ligner på innskuddspensjon i oppsparingsperioden og ytelsespensjon i utbetalingsperioden. Denne ordningen er nokså ny og ikke så mye brukt.

Offentlig ansatte får 66 prosent av lønn

Offentlig tjenestepensjon er en ytelsespensjon. Det du får fra folketrygden (NAV) og offentlig tjenestepensjon (fra KLP, kommunale pensjonskasser eller fra Statens Pensjonskasse) skal til sammen bli omtrent 66 prosent av sluttlønn hvis du har full medlemstid (30 år). Uførepensjon og etterlattepensjon er inkludert i offentlige tjenestepensjon.

Opptjeningsreglene for offentlig tjenestepensjon er i endring.

Du som er født i 1963 eller senere får opptjening etter nye regler fra 2020. Det blir en pensjonsordning som ligner på folketrygden. Pensjonen skal bli beregnet uavhengig av hvor mye du får fra folketrygden.

Må jobbe lenger

Også offentlig ansatte må regne med å stå lenger i jobb enn til 67 år for å oppnå 66 prosent i samlet pensjon fra folketrygd og tjenestepensjon. Den viktigste årsaken til det er den nevnte levealdersjusteringen som ble innført i forbindelse med pensjonsreformen. Den gjelder både for folketrygden og for offentlig tjenestepensjon. Hvis du ikke vil jobbe lenge for å få mer i pensjon, må du akseptere lavere pensjon eller spare mer på egen hånd.

Livsvarig AFP kan gi god pensjon

Mange i privat sektor som jobber i virksomheter med tariffavtale, har rett til pensjon fra AFP-ordningen som utbetales livsvarig. Det er planen at også offentlig ansatte fra og med 1963-kullet skal få en AFP som utbetales livsvarig. I dag er dette en tidligpensjonsordning som bare utbetales mellom 62 og 67 år. Den livsvarige AFP’en har opptjening frem til 62 år, og kan tas ut fleksibelt mellom 62 og 70 år. For å få AFP må du oppfylle visse krav, blant annet må du være i jobb når du skal ta ut AFP. Som en tommelfingerregel kan du gå ut fra at AFP vil utgjøre rundt ti prosent av lønnen om den tas ut fra du er 67 år.

Hvis du ikke oppfyller kravene til å få AFP kan du miste retten til AFP. Det pågår forhandlinger mellom partene i arbeidslivet og staten om endringer i AFP.

Du kan spe på med egen sparing

Det kan være fornuftig å spare ekstra til alderdommen selv. Du kan se på det som utjevning av inntekt. Du får litt lavere forbruk mens du jobber og kan bruke litt mer penger når du har masse fritid og forhåpentligvis relativ god helse som alderspensjonist.