Warranter.
Hva er en warrant?
Warrants er investeringsprodukter hvor du som innehaver har rett til enten å kjøpe eller selge den underliggende eiendelen til en forhåndsbestemt pris og en forhåndsbestemt innløsningsdato. Den underliggende eiendelen kan for eksempel være en aksje, en indeks eller en råvare. Warrants skiller seg fra opsjoner og futures ved at de er utstedt av en utsteder, vanligvis bank eller verdipapirforetak, og handles på markedsplasser. Warrants kan brukes til å kjøpe eller selge den underliggende eiendelen, men i praksis brukes de til å ta del i warrantens verdiutvikling uten å kjøpe eller selge den underliggende eiendelen. Dersom warrants har hatt en positiv verdiutvikling, kan innehaveren innløse warranten på innløsningsdatoen og kun motta et kontantoppgjør tilsvarende warrantens prisøkning. Warrants skal ikke forveksles med tegningsopsjoner, som på engelsk kalles "subscription warrants". Tegningsopsjoner kan brukes innen en viss tidsperiode for å tegne de tilsvarende nyutstedte verdipapirene.
Warrants er et belånt finansielt instrument som innebærer svært høy risiko. Produktene beveger seg mer, både på opp- og nedsiden, enn den underliggende eiendelen, og en liten kursbevegelse kan ha stor innvirkning på avkastningen. For å investere i denne typen produkter forutsetter det god forståelse av finansmarkedet generelt og spesifikt produktets risikofaktorer og egenskaper. Med en warrant er det stor risiko for at taper hele det investerte beløpet. Jo høyere gearing, jo større er risikoen for å tape kapitalen din. Du kan imidlertid ikke tape mer enn du har investert i produktet.
Hvordan fungerer en warrant?
En warrant har en begrenset nedside, men et ubegrenset avkastningspotensiale. Den begrensede risikoen for tap skyldes at man som investor må stille med relativt lite kapital sammenlignet med når man for eksempel kjøper den underliggende aksjen direkte.
Underliggende eiendel
En warrant sin verdiendring er knyttet til utviklingen av en underliggende eiendel. Eksempler på en underliggende eiendel kan være en aksje, en indeks eller en råvare.
Type warrants
Det finnes to typer warrants:
Kjøpswarrant (Call-warrant) - hvis du forventer et stigende marked
Salgswarrant (Put-warrant )- hvis du forventer et fallende marked
En kjøpswarrant øker i verdi når prisen på den underliggende eiendelen øker og en salgswarrant øker i verdi når prisen på den underliggende eiendelen synker. Skulle den underliggende eiendelen falle i verdi, vil verdien av en kjøpswarrant synke. Tilsvarende vil en salgswarrant falle i verdi hvis den underliggende eiendelen stiger. Handel med warrants innebærer at du kan få en avkastning uavhengig av markedstrender, forutsatt at du har rett i din markedstro.
Utløpsdato
Warrants har en begrenset løpetid som angitt av produktets utløpsdato. Etter utløpsdagen fjernes warranten fra handelsplassen og eventuell verdi utbetales av utstederen av produktet til innehaveren. Warrantens løpetid kan variere alt fra én dag til flere år.
Innløsningspris
Innløsningsprisen viser hva prisen på den underliggende eiendelen må være på sluttdagen for at warranten skal gi positiv avkastning. En kjøpswarrant har verdi hvis den underliggende eiendelen på sluttdagen har en høyere verdi enn innløsningsprisen, hvis ikke forfaller den verdiløs. For at en salgswarrant skal ha verdi må den underliggende eiendelen på sluttdagen ha en lavere verdi enn innløsningsprisen, hvis ikke vil den forfalle verdiløs.
Paritet og multiplikator
Du trenger vanligvis flere warrants for å ha rett til å kjøpe den underliggende eiendelen. Hvor mange warranter som kreves varierer, og denne faktoren kalles paritet eller multiplikator. Hvis du kjøper en warrant som har en aksje som underliggende eiendel og har en paritet på 10, betyr det at du trenger 10 warrants for å ha rett til å kjøpe 1 aksje.
Noen bruker i stedet uttrykket multiplikator for å beskrive det samme. Multiplikatoren beskriver i stedet hvor mye av den underliggende eiendelen hver warrant gir deg rett til å kjøpe. I eksemplet ovenfor vil multiplikatoren være 0,1, dvs. tilsvarende 1/10 andel.
Verdien av warranten på sluttdagen
En kjøpswarrant vil kun ha en verdi på sluttdagen dersom prisen på den underliggende eiendelen er høyere enn warrantens innløsningskurs. Verdien vil da tilsvare prisen på den underliggende eiendelen minus innløsningskursen. En salgswarrant vil kun ha verdi på sluttdagen dersom prisen på den underliggende eiendelen er lavere enn warrantens innløsningskurs. Verdien vil da tilsvare innløsningskursen minus prisen på den underliggende eiendelen. Vær oppmerksom på at warrants handles som deler av den underliggende eiendelen og er oppført som paritet og må tas med i prisen på en individuell warrant. For å beregne en warrants verdi på sluttdagen kan du bruke beregningsformelen nedenfor.
Call warrant = (sluttkurs på underliggende aktiva - innløsningskurs) / paritet
Put warrant = (innløsningskurs - sluttkurs på underliggende aktiva) / paritet
Verdien av warranten i løpet av perioden
I hele warrantens løpetid tilbyr utstederen av warranten, investorer muligheten til å selge warranten tilbake til utstederen på børs. Verdien av warranten i løpet av perioden kan deles inn i to deler - Reell verdi og Tidsverdi.
Reell verdi call warrant = (underliggende eiendel - innløsningspris) x multiplikator
Reell verdi put warrant = (innløsningskurs - underliggende aktiva) x multiplikator
Tidsverdi = Warrantpris - Reell verdi
En warrant har alltid en tidsverdi, bortsett fra ved slutten av terminen. Derfor har warranten alltid en pris selv om den reelle verdien er null. For kjøpswarranter med en innløsningskurs som er høyt over prisen på produktet, kan tidsverdien være svært liten, i noen tilfeller mindre enn en krone. Eksempelvis må underliggende bevege seg mye i prosent for å ha en økning på prisen i produktet når den f.eks skal bevege seg fra 0,1-0,2. Prisen på disse warrantene er svært volatile, noe som betyr at prisen på den underliggende eiendelen må bevege seg relativt mye for at prisen på warranten skal endres. Tidsverdien kan beskrives som utsteders antakelse om sannsynligheten for at warranten vil ha en reell verdi på sluttdagen. Sannsynligheten for dette avhenger i stor grad av hvor mye den underliggende eiendelens pris forventes å bevege seg. Ulike utstedere estimerer denne sannsynligheten forskjellig, noe som kan føre til at ulike utstedere har ulike priser på like warrants.
Greit å vite om gebyrer
Kurtasje
Som regel betaler du kurtasje for handel med warranter akkurat som når du handler med aksjer. Hvor mye du betaler varierer avhengig av hvilke produkter du kjøper eller hvilke betingelser du har som kunde. Kurtasjenivåer fremgår av Nordnets til enhver tid gjeldende prisliste.
Spread
Forskjellen mellom beste kjøpspris og beste salgspris i ordredybden kalles spread og er en kostnad for deg som investor. Spreaden er forskjellig mellom ulike typer produkter og underliggende aktiva. Jo høyere spread et produkt har, jo lenger unna "fair value", dvs. markedskursen som bestemmes av kjøper og selger er du. Et produkt med høy spread kan bety en høyere kostnad for deg som investor enn et produkt med lav spread.
Renter
Med en kjøpswarrant finansierer utsteder en stor del av eksponeringen mot den underliggende aktiva. Kostnaden for finansieringen legges til warrantprisen som en rentepremie. For en salgsordre fungerer det omvendt og det oppstår en renterabatt.
Vurder dette før du investerer
Kredittrisiko
Investeringer i warranter innebærer en kredittrisiko. Kredittrisiko betyr risikoen for at dersom utstederen av produktet går konkurs og ikke kan oppfylle sine betalingsforpliktelser overfor kreditorene, vil du som investor risikere å tape deler av eller hele det investerte beløpet ditt. Dette er uavhengig av hvordan det underliggende markedet utviklet seg under produktets løpetid.
Markedsrisiko
Markedsrisikoen for warranter består blant annet i at verdien vil variere med utviklingen av det underliggende aktiva. Skulle det underliggende aktiva falle i verdi, vil verdien av en kjøpswarrant synke. Tilsvarende vil en salgswarrant falle i verdi hvis det underliggende aktiva stiger. Hvis det underliggende aktiva beveger seg i motsatt retning av din oppfatning av verdiutviklingen, risikerer du å miste all din investerte kapital. En spesiell markedsrisiko oppstår også når markedet for det underliggende aktiva er åpen for handel, men markedsplassen for warranter er stengt.
Likviditetsrisiko
Under visse markedsforhold kan det være vanskelig eller umulig å kjøpe eller selge warranter. Dette kalles likviditetsrisiko og kan for eksempel oppstå når det underliggende aktiva er vanskelig å prise, ved sterke kursbevegelser eller når handel på en relevant markedsplass er stengt i en viss periode. Selv tekniske avbrudd kan forstyrre handelen.
Valutarisiko
Valutarisiko oppstår i tilfeller der det underliggende aktiva er notert i utenlandsk valuta. Dette betyr at warranten kan falle i verdi på grunn av valutakursendringer.
Viktig å huske
Informasjonen ovenfor opplyser ikke om alle risikoer og vesentlige aspekter som kan tilskrives tegningsretter. Fordi produktene er komplekse finansielle instrumenter og svinger sterkere under markedsbevegelser enn andre produkter, er det viktig at du som investor setter deg inn i hvert enkelt produkts spesifikke vilkår og egenskaper og gjennomgår alle risikofaktorer med produktene. Disse fremgår av grunnprospektet og de endelige vilkårene.
Ta kunnskapstesten