Standardiserte derivater.
Standardiserte derivater
Hva er standardiserte derivater?
Et derivat er en form for avtale, eller kontrakt, hvor selve avtalen er gjenstand for handel i kapitalmarkedet. Derivatinstrumentet er knyttet til en underliggende eiendel. Den underliggende eiendelen kan for eksempel være en aksje, en indeks eller en råvare. Derivatet kan brukes som en forsikring mot en uønsket prisutvikling på det underliggende aktiva. De kan også brukes til å oppnå fortjeneste eller avkastning med en mindre kapitalinvestering enn det som kreves for å gjøre en tilsvarende handel direkte i den underliggende eiendelen. Bruken av derivatinstrumenter er basert på en viss forventning om hvordan prisen på den underliggende eiendelen vil utvikle seg over en viss tidsperiode.
Derivatene som handles på børsen er standardiserte med hensyn til underliggende aktiva, beløp, løpetid og innløsningspris. Standardiseringen gjør at du som investor alltid vet hvilke rettigheter og plikter som følger av derivatkontrakten. Standardisering gjør det enklere å prise og handle kontrakten, og er dermed en forutsetning for et velfungerende og likvid derivatmarked.
Før du starter handel med derivatinstrumenter, er det viktig at du som kunde forsikrer deg om at du forstår formålet med det aktuelle derivatinstrumentet og hvilken prisutvikling på den underliggende eiendelen du forventer, og ut fra dette velger riktig derivatinstrument eller kombinasjon av slike instrumenter.
Opsjoner
Hva er en opsjon?
En opsjon er en avtale som innebærer at den ene parten (utstederen) forplikter seg til å kjøpe eller selge den underliggende eiendelen fra eller til den andre parten (innehaveren) til en forhåndsbestemt pris – også kjent som innløsningskursen. Det finnes ulike typer opsjoner. Kjøpsopsjoner gir innehaveren rett til å kjøpe den underliggende eiendelen innen en viss tidsperiode til en satt innløsningskurs. Salgsopsjoner gir derimot innehaveren rett til å selge de underliggende eiendelene til innløsningskurs innen en viss tidsperiode. Kontrakten kan, avhengig av type opsjon, enten utøves når som helst i løpet av løpetiden (amerikansk opsjon) eller kun på innløsningsdagen (europeisk opsjon).
Ved å kjøpe eller selge kjøps- eller salgsopsjoner kan du få avkastning uavhengig av om markedet stiger, faller eller er uendret. For eksempel:
Ved positivt markedssentiment kan det være aktuelt å kjøpe en kjøpsopsjon. Hvis den underliggende eiendelen stiger i verdi, har du rett til å kjøpe til den laveste innløsningskursen. Hvis den underliggende eiendelen stiger i verdi, går prisen på kjøpsopsjonen opp. I motsatt retning, hvis den underliggende eiendelen faller i verdi, går prisen på kjøpsopsjonen ned.
Ved negativt markedssentiment kan du kjøpe en salgsopsjon. Hvis den underliggende eiendelen faller i verdi, har du rett til å selge til en høyere innløsningspris. Hvis den underliggende eiendelen faller i verdi, går prisen på salgsopsjonen opp. I motsatt retning, hvis den underliggende eiendelen stiger i verdi, går prisen på salgsopsjonen ned.
Hvor høy avkastning en opsjon kan gi avhenger blant annet av utviklingen i markedet, markedsrenter, aksjeutbytte, gjenværende løpetid og forventede fremtidige kursbevegelser, såkalt volatilitet.
En opsjonspris beveger seg ofte mer enn den underliggende aksjen eller aksjeindeksen. Dette kalles leverage eller giring.
Hva er en premie?
Innehaveren av en opsjon betaler et gebyr (premie) til utstederen og får en rett til å utøve kontrakten, men har ingen forpliktelse til å gjøre det. Utsteder er derimot forpliktet til å oppfylle kontrakten dersom innehaveren krever det (innløser opsjonen). Avgjørende for opsjonens verdiutvikling er normalt verdiutviklingen på den underliggende eiendelen. For eksempel kan de som frykter kursfall i markedet kjøpe salgsopsjoner som øker i verdi dersom markedet faller. For å redusere eller unngå risikoen for prisfall, betaler kjøper en premie. Prisen på premien kan deles inn i to verdier; reell verdi og tidsverdi. Den reelle verdien er differansen mellom prisen på den underliggende eiendelen og utøvelsesprisen på opsjonen. Resterende verdi av premien er tidsverdi, dvs. forskjellen mellom premien og den reelle verdien. Tidsverdien reflekterer markedstilliten aktørene har til endringer i kursen. Jo lengre tid som gjenstår til sluttdatoen, jo større er muligheten for et positivt utfall og dermed tidsverdien. Tidsverdien synker gradvis, raskere de siste ukene, og er alltid null når den utløper på sluttdagen.
Vurder dette før du investerer i opsjoner
Risikoen for den som handler en opsjon er at opsjonen synker i verdi eller blir verdiløs på sluttdatoen, med mindre det iverksettes risikobegrensende tiltak. Dersom opsjonen utløper verdiløs, er premien som ble betalt for opsjonen på anskaffelsestidspunktet helt oppbrukt. Utsteder av en opsjon løper en risiko som i noen tilfeller kan være ubegrenset, med mindre det iverksettes risikobegrensende tiltak. Prisen på opsjoner påvirkes av prisen på tilsvarende underliggende aksjer eller indeks i samme eller motsatt retning, men vanligvis med større kurssvingninger enn disse.
Den som påtar seg en forpliktelse ved å utstede en opsjon plikter fra første stund å stille sikkerhet for sitt engasjement. Ettersom prisen på den underliggende eiendelen beveger seg opp eller ned og dermed verdien av derivatinstrumentet øker eller synker, endres også kravet til sikkerhet. Det kan derfor kreves ekstra sikkerhet i form av tilleggssikkerhet. Giringeffekten gjelder altså også for sikkerhetskravet, som kan endre seg raskt og mye. Dersom du som kunde ikke stiller tilstrekkelig sikkerhet, kan motparten eller verdipapirforetaket ha forbeholdt seg retten til, uten å kontakte deg som kunde, å avslutte investeringen (stenge posisjonen) for å minimere risikoen. Som kunde bør du derfor nøye følge prisutviklingen også med tanke på sikkerhetskravet for å unngå en ufrivillig stenging av posisjonen.
Når kjøpere og selgere har gjort opp på børsen, cleares opsjonshandelen via en såkalt oppgjørssentral. At en opsjonstransaksjon cleares av en oppgjørssentral som Nasdaq, betyr at Nasdaq Clearing AB garanterer for at transaksjonen gjennomføres ved å opptre som motpart til både kjøper og selger, såkalt sentral motpartsclearing. Nasdaq Clearing AB overtar dermed motpartsrisikoen og garanterer gjennomføringen av hver opsjon. Sentral motpartsavregning bidrar dermed til å skape et mer effektivt marked fordi alle aktører kan handle uten å vekte inn den opprinnelige motpartsrisikoen.
Terminer
Hva er en termin?
En terminkontrakt er en avtale mellom to parter om å kjøpe eller selge noe til en fast pris til et avtalt tidspunkt. En termin er dermed, i likhet med en opsjon, et instrument som fordeler risiko. Terminkontrakten skiller seg imidlertid fra opsjonskontrakten ved at begge parter er forpliktet til å oppfylle avtalen. Du har imidlertid alltid muligheten til å nøytralisere din termin-posisjon ved å selge en lignende termin som du tidligere har kjøpt, eller omvendt. Dette kalles å "hedge" posisjonen din.
Det er to hovedtyper terminer: futures og forwards. Forskjellen mellom en future og en forward består i hvordan oppgjøret skjer, det vil si når du som part i en kontrakt får betalt eller betaler avhengig av om posisjonen ga gevinst eller tap. For en future skjer det et daglig oppgjør i form av løpende betalinger mellom kjøper og selger basert på dag-for-dag verdiendring på det underliggende aktiva. For en forward skjer oppgjør kun i forbindelse med instrumentets sluttdato.
Eksempler på ulike typer terminer er aksjeterminer og aksjeindeksterminer.
Hvordan bestemmes terminprisen?
Sammenlignet med opsjoner har terminen den fordelen at du lettere kan bestemme dens teoretiske verdi. Dette beregner du ved å multiplisere verdien av den underliggende eiendelen, for eksempel prisen på en aksje eller en indeksverdi, med den risikofrie renten* i løpet av løpetiden. Denne verdien legger du så til aksjekursen eller indeksverdien. For eksempel, hvis en indeks står på 700 og renten på en 30-dagers periode er fem prosent, er den teoretiske verdien av en indeksfuture med en måneds løpetid omtrent 700 (700 x 0,05 x 1/12) ≈ 703 (forutsatt at ingen aksjeutdeling/utbytte finner sted i løpet av den gjenværende semesterperioden).
* Den risikofrie renten er vanligvis renten på statskasseveksler med samme gjenstående løpetid som terminen
Ta kunnskapstestenVurder dette før du investerer i terminer
Ettersom en terminkontrakt er en avtale mellom to parter, er det en risiko for at motparten ikke oppfyller sine forpliktelser. Dette kalles motpartsrisiko og det er for å regulere dette at det er et sikkerhetskrav knyttet til terminer og opsjonshandel. Den som inngår en terminkontrakt plikter derfor fra første stund å stille sikkerhet for sitt engasjement. Ettersom prisen på den underliggende eiendelen beveger seg opp eller ned og dermed verdien av derivatinstrumentet øker eller synker, endres også kravet til sikkerhet. Det kan derfor kreves ekstra sikkerhet i form av tilleggssikkerhet. Gearing-effekten gjelder altså også for sikkerhetskravet, som kan endre seg raskt og mye. Dersom du som kunde ikke stiller tilstrekkelig sikkerhet, kan motparten eller verdipapirforetaket forbeholde seg retten til, uten å kontakte deg som kunde, å avslutte investeringen (stenge posisjonen) for å minimere risikoen. Som kunde bør du derfor nøye følge prisutviklingen også med tanke på sikkerhetskravet for å unngå en ufrivillig stenging av posisjonen.
Når kjøpere og selgere har gjort opp på børsen, klareres terminavtalen via en såkalt oppgjørssentral. At en termintransaksjon cleares av en oppgjørssentral som Nasdaq, innebærer at Nasdaq Clearing AB garanterer at transaksjonen gjennomføres ved å opptre som motpart til både kjøper og selger, såkalt sentral motpartsclearing. Nasdaq Clearing AB overtar dermed motpartsrisikoen og garanterer gjennomføringen av hver terminkontrakt. Sentral motpartsavregning bidrar dermed til å skape et mer effektivt marked fordi alle aktører kan handle uten å veie inn den opprinnelige motpartsrisikoen.
Kjenn kostnadene i produktene
Når du handler med opsjoner og terminer betaler du kurtasje. Hvor mye du betaler varierer avhengig av hvilke betingelser du har som kunde. Kurtasjenivåer fremgår av Nordnets gjeldende prisliste. I tillegg til kurtasje betaler du også et såkalt clearinggebyr til børsen. Clearinggebyret og kurtasje betales både når du kjøper og når du selger en opsjon.