Komplekse ETFer - Børsnoterte fond.

Komplekse ETF-er

Børshandlede fond, såkalte ETF-er (Exchange Traded Fund), er som vanlige fond, en "portefølje" av ulike finansielle instrumenter, som aksjer og obligasjoner, med den forskjellen at de handles på børsen, akkurat som en aksje. Fondet eies felles av alle som har investert i fondet, andelseierne, og forvaltes av et fondsforvaltningsselskap. Andelseierne får det antall andeler i fondet som tilsvarer den investerte kapitalen i forhold til fondets totale kapital.

Tenk på dette før du investerer

Det er viktig for deg som kunde å finne ut hvilke investeringsregler som gjelder for det fondet du ønsker å investere i. Dette fremgår av fondets informasjonsbrosjyre og nøkkelinformasjonsdokument. I nøkkelinformasjonsdokumentet vises også fondets risikoprofil der sammenhengen mellom risiko og mulig avkastning er vist på en skala fra 1 til 7, der 7 betyr høyest mulig avkastning, men også høyest risiko for deg som investor.

Hva er forskjellen på en vanlig ETF og en kompleks ETF?

Forskjellen på vanlige fond og ETF-er – også kalt UCITS-fond, og komplekse fond og ETF-er er først og fremst at det stilles lavere krav til diversifisering, spredning, risikostyring og risikohåndtering i komplekse fond og ETF-er. Derfor er det viktig å lese informasjonsbrosjyren og eventuelle nøkkelinformasjonsdokumenter. ETF-er handles ofte i utenlandsk valuta, og de underliggende eiendelene i ETF-er er som regel utenlandske aksjer, noe som innebærer en ekstra risiko basert på den aktuelle valutakursutviklingen, kalt valutarisiko.

Det finnes flere typer ETF-er. Forskjellen kan for eksempel være at fondet eksponerer seg mot ulike markeder eller sektorer. Du som investor kan derfor velge hvilken retning og risikonivå som passer deg best. ETF-er kjennetegnes som passive fond, som betyr at de vanligvis følger en indeks.

Giring

ETF-er kan være med eller uten giring. Giring betyr at du får en forsterket utvikling på den underliggende eiendelen, normalt mellom 1,5 og 3 ganger så mye i både oppgang og nedgang. Du kan miste hele din investerte kapital, men aldri mer. Med giring får du muligheten til høyere avkastning, men du tar også en større risiko fordi giring går begge veier.

For produkter med fast giring som rebalanseres daglig, vil produktets utvikling bli påvirket av en sammensetningseffekt av de enkelte dagsutviklingene. Dette betyr at avkastningen over en periode som er lengre enn en dag, ikke vil nøyaktig tilsvare den underliggende eiendelens avkastning multiplisert med giring. Trendmarkeder vil gi høyere avkastning, mens volatile/sidelengs markeder vil gi noe lavere avkastning på grunn av rebalanseringseffekten. Effekten av dette øker med økt volatilitet, giring og tidsperiode. Som et resultat kan produktets avkastning avvike fra den underliggende eiendelens verdiutvikling. Alt annet likt er rebalanseringseffekten mindre ved lengre tidsrom mellom rebalanseringer og ved lavere giring.

En ETF med giring kan også ha kostnader knyttet til den belåningen som kreves for den økte eksponeringen, og dette vil ha en negativ påvirkning på produktets utvikling over tid.

Viktig å vite om avgifter

Det er noen viktige avgifter å være klar over ved en investering i en ETF. Det finnes en løpende årlig avgift som inneholder en forvaltningsavgift pluss kostnader til markedsføring, distribusjon og registrering. Det er ofte denne avgiften som vises på fondenes landingssider. Når du ser en ETF's utvikling og/eller NAV-kurs, er avgiftene alltid trukket fra. Det er altså den reelle verdien av fondet du ser.

Siden andeler i ETF-er handles på børsen på samme måte som aksjer, kan kurtasje og eventuelle valutakostnader ofte komme i tillegg.

Tenk på dette før du investerer

Likviditetsrisiko. Under visse markedsforhold kan det være vanskelig eller umulig å kjøpe eller selge en ETF. Dette kalles likviditetsrisiko og kan for eksempel oppstå når den underliggende eiendelen er vanskelig å prissette, ved kraftige kursbevegelser, eller når handelen på en relevant markedsplass stenges i en periode. Også tekniske avbrudd kan forstyrre handelen.

Markedsrisiko. Dette betyr at verdien av en ETF blant annet vil variere med utviklingen av den underliggende eiendelen. Skulle den underliggende eiendelen falle i verdi, vil verdien av en Bull ETF falle med giringen ganger den daglige endringen. På samme måte vil en Bear ETF falle i verdi dersom verdien av den underliggende eiendelen stiger. Det bør understrekes at komplekse ETF-er kan inneholde giringskomponenter og kan vise store prissvingninger, både positive og negative. Hvis den underliggende eiendelen beveger seg i motsatt retning av din forventning om dens verdiutvikling, risikerer du å tape hele din investerte kapital. En spesiell markedsrisiko oppstår også når markedet for den underliggende eiendelen er åpent for handel, mens markedsplassen for ETF-en er stengt.

Valutarisiko. Valutarisiko oppstår i de tilfeller hvor den underliggende eiendelen er notert i en utenlandsk valuta. Det betyr at en ETF kan tape verdi på grunn av valutakursendringer.