Roger Berntsen
Høsten er sjelden kjedelig på børsen. September pleier å skuffe, desember kan overraske – og imellom ligger noen av markedets mest nervepirrende måneder.
September markerer ikke bare starten på høsten, men også inngangen til årets mest dramatiske periode på verdens børser. Mellom september og desember har investorene gang på gang fått oppleve både de verste fallene og de sterkeste oppgangene – et mønster som har gjentatt seg i flere tiår.
Fra tam september til desember-rally: børsenes faste høstrytme
Siden 1970 har verdens aksjemarkeder, målt ved MSCI World Index, vist et fascinerende mønster. Fjerde kvartal ender i gjennomsnitt opp 2,5 prosent, men veien dit er sjelden rett frem. September peker seg ut som årets svakeste måned med et snittfall på 0,5 prosent, så forutsigbart at Wall Street har gitt det et eget navn: «September-effekten».
Når kalenderen bikker over til november og desember, snur ofte stemningen på børsene. Desember har historisk vært nest best av alle måneder, med en gjennomsnittlig oppgang på 1,3 prosent. Det såkalte desember-rallyet har blitt en tradisjon mange investorer ser frem til, drevet av en blanding av årssluttoptimisme og store porteføljetilpasninger fra de profesjonelle investorene.
Black Monday, dotcom og fjorårets nedtur – høsten glemmer ikke
Enkelte høster har skrevet seg inn i børshistorien. I oktober 1987 opplevde vi «Black Monday», da S&P 500 stupte over 20 prosent på én dag. Likevel endte fjerde kvartal det året med en oppgang på 3,2 prosent. Hendelsen forklarer hvorfor oktober har fått et frynsete rykte blant tradere. Også under teknologiboblen på 1990-tallet så vi mønsteret igjen: svake september- og oktobermåneder, fulgt av kraftige oppganger i november og desember. S&P 500 steg da i snitt 4,1 prosent i fjerde kvartal.
Finanskrisen i 2008 forsterket høstens rykte som en urolig tid. I oktober falt MSCI World med hele 19 prosent, men allerede i desember kom de første tegnene til stabilisering. Svingningene viser hvordan høsten kan teste investorenes nerver – men også belønne dem som klarer å holde hodet kaldt.
Fjorårets høst er et ferskt eksempel på mønstrene. MSCI World steg hele 16 prosent fra oktober til desember, drevet av S&P 500 som la på seg 14 prosent og kinesiske stimulanstiltak som ga emerging markets et kraftig løft. Også Federal Reserve bidro, med tre rentekutt som tok styringsrenten ned til 4,25–4,5 prosent og ga ekstra fart i oppgangen.
Olje, energi og høst på Oslo Børs: et eventyr med svingninger
Oslo Børs har sin egen høsthistorie, farget av Norges rolle som energinasjon. Siden 1980 har hovedindeksen OSEBX i snitt steget 1,8 prosent i fjerde kvartal – litt lavere enn de globale markedene, men fortsatt solid. Også her er september tradisjonelt en svak måned, mens desember i gjennomsnitt har gitt 1,5 prosent oppgang.
Norges Banks historiske tall fra 1914 til 2001 viser hvordan Oslo Børs har gått fra å være et urolig og ofte lite lønnsomt marked til en moderne børs med årlig risikopremie på rundt 8 prosent etter 1980. Oljeoppdagelsene i Nordsjøen på 1970-tallet endret alt, og gjorde børsen langt mer følsom for utviklingen i energiprisene.
I desember 2024 satte Oslo Børs ny rekord, etter en daglig oppgang på 0,86 prosent som løftet indeksen til toppnotering. Årsavkastningen landet på 10–12 prosent. Det er solid for en energitung børs, men likevel lavere enn de globale markedene, der S&P 500 steg hele 24–28 prosent. Høyere oljepriser, med Brent-olje på 70,9 dollar fatet i desember, ga drahjelp til tungvektere som Equinor og Yara.
Bak kulissene: rentemøter, budsjettspill og valutabevegelser
Flere faktorer ligger bak disse sesongbevegelsene. Sentralbankenes rentemøter om høsten setter ofte fart i markedene, som i 2024 da Federal Reserve varslet færre kutt fremover. I tillegg legger mange selskaper frem budsjetter og prognoser for det nye året – noe som kan skape både optimisme og uro. Mot årsslutt gjør institusjonelle investorer store porteføljetilpasninger, ofte av skattemessige grunner, og det bidrar til økt handelsvolum.
For Oslo Børs fremover er det flere faktorer som vil bli avgjørende. Oljeprisen er fortsatt den viktigste driveren: geopolitiske spenninger eller OPEC-kutt kan løfte prisene, mens lavere global etterspørsel trekker motsatt vei. Også kronekursen betyr mye. Med USD/NOK på 11,5 i 2024 har norske eksportører hatt fordel av svak krone. Videre rentekutt fra Norges Bank eller ECB kan gi ekstra støtte, mens uventet inflasjon som presser rentene opp igjen er en klar risiko.
Høsten tester nervene – desember kan gi belønning
Historien viser at høstmånedene i aksjemarkedet krever både tålmodighet og stålnerver. September kan teste investorenes mot, men de som holder ut blir ofte belønnet når desember-rallyet setter inn. For norske investorer kan en balansert tilnærming lønne seg: en blanding av norske energiaksjer og globale vekstselskaper kan dempe høst-svingningene, samtidig som man står klar til å ta del i oppgangen.
Høstens uro i aksjemarkedet er ingen naturlov, men et mønster som har holdt seg overraskende stabilt gjennom tiår. Ved å forstå disse bevegelsene og drivkreftene bak, kan investorer stille bedre forberedt når de skal navigere gjennom årets mest urolige og kanskje mest lønnsomme måneder.
