Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.
Morgenrapport – fredag 23 mai.
- Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,1%, eller innenfor intervallet [-0,3, 0,5]%.
Utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.50 i dag, og er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,1 % siden Oslo Børs stengte torsdag, DAX futures som er opp 0,3 %, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 0,5 % og USDNOK som er ned 0,4 %. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i spådommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 19 år, men han kan gjøre feil.
Roger Berntsen har eierinteresser i følgende selskaper nevnt i denne rapporten; Enphase Energy Inc.
Verdens aksjemarkeder
- De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 0,1 prosent i snitt i går.
- VIX indeksen – S&P 500 Volatility index, falt 0,6 poeng, til 20,3.
- VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.
- Coinbase Global Inc (5%), Seagate Technology Holdings PLC (4,2%), United Airlines Holdings Inc (3,6%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
- Enphase Energy Inc (-19,6%), Humana Inc (-7,6%), Nextera Energy Inc (-6,4%), endte på bunn.
- VIX indeksen – S&P 500 Volatility index, falt 0,6 poeng, til 20,3.
- Eurostoxx 600 endte ned 0,6 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) falt 1,4 prosent i snitt.
- EUROSTOXX 50 Volatility index steg 1,7 poeng, til 18,4.
- VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.
- EUROSTOXX 50 Volatility index steg 1,7 poeng, til 18,4.
- De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 0,4 prosent i snitt fredag morgen.
En oljedrevet verden
Jorden er soldrevet, mens verdensøkonomien fremdeles i stor grad er oljedrevet. Derfor er det viktig for alle – ikke minst for investorer – å forstå dynamikken som styrer tilbud og etterspørsel etter denne råvaren, og dermed prisen på den.
Oljeprisen er for øvrig ned 15 prosent så langt i år, som følge av svakere vekstimpulser i verdensøkonomien, samt økt tilbud fra det mektige oljekartellet OPEC+. Rykter om ytterligere økninger har svekket prisen ytterligere det siste døgnet.
For oljeselskapene er dette kanskje dårlig nytt på kort sikt, men positivt på lang sikt – dersom veksten i verdensøkonomien blomstrer som en følge av dette, og drar med seg økte priser grunnet høyere etterspørsel. På kort sikt derimot, er en svakere oljepris positivt for fraktselskapene som frakter olje på kjøl, altså tankrederiene.
Verdens største børsnoterte tankrederi er det “norske” Frontline, som eies og drives av John Fredriksen – shippingindustriens svar på Warren Buffett. Frontline legger for øvrig frem sine resultater for første kvartal i dag.
Hvorvidt OPEC planlegger økt produksjon i nær fremtid, er det naturlig å anta at dette vil føre med seg økt etterspørsel etter tankskip. Om Frontlines “earnings call” i dag kan gi hint om nettopp dette, blir spennende å se.
Oljen, tankskipene og det store bildet vi ofte overser
I en tid hvor klimadebatten dominerer nyhetsbildet, er det lett å glemme at verdensøkonomien i stor grad fortsatt er oljedrevet. Selv om solen teknisk sett er jordens primære energikilde, er det olje som holder hjulene i gang – fra tungtransport og shipping til plastproduksjon og flytrafikk. Det er et faktum mange investorer, og kanskje enda flere politikere, velger å overse i jakten på det grønne skiftet.
Dette betyr ikke at fornybar energi er irrelevant – tvert imot. Men det betyr at oljens økonomiske betydning fortsatt er dyp og gjennomgripende, og at forståelsen av tilbuds- og etterspørselsdynamikken i dette markedet fortsatt er kritisk for enhver som ønsker å forstå – og investere i – verdensøkonomien.
Når prisen faller
Oljeprisen har falt rundt 15 prosent hittil i år. På overflaten kan dette virke som en enkel refleksjon av lavere global etterspørsel, men bak denne bevegelsen ligger en kompleks sammensetning av faktorer: svekkede vekstimpulser, renteuro – og et oljekartell (OPEC+) som fremdeles har evnen til å overraske markedet med økte produksjonsvolumer.
Dette er ikke nytt. Det som derimot ofte forsvinner i nyhetsbildet, er forståelsen av hva slike bevegelser betyr på tvers av verdikjedene. Når oljeprisen faller, tolkes det ofte som negativt for oljeselskaper – med rette. Lavere priser betyr lavere marginer og redusert investeringsvilje, men det finnes en annen gruppe selskaper som reagerer helt motsatt: tankrederiene.
Å søke innsikt i det indirekte
Tankrederier er ikke oljeprodusenter, men tilretteleggere av verdens logistiske energikjede. Når OPEC produserer mer, og etterspørselen holder seg oppe, stiger transportvolumene. Og i et marked der etterspørselen etter fraktkapasitet er svært sensitiv for marginendringer, kan det utløse betydelige inntektsforbedringer.
Verdens største børsnoterte tankrederi, Frontline – med norske røtter og John Fredriksen ved roret – leverer i dag sine resultater for første kvartal. Det som gjør slike rapporter spesielt interessante, er ikke bare kvartalstallene, men signalene de gir om fremtiden. En økning i kontrakter, høyere dagrater eller økt etterspørsel fra OPEC-landene kan gi verdifull innsikt i hvor energistrømmene beveger seg – lenge før det reflekteres i oljeprisen.
Dette er et eksempel på et viktig prinsipp i investering: Å søke innsikt ikke bare i det direkte, men i det indirekte. Når én sektor svekkes, styrkes ofte en annen. Det som oppleves som dårlig nytt for oljeselskapene i dag, kan være godt nytt for tankrederiene – og på sikt for verdensøkonomien som helhet dersom lavere energiutgifter gir nytt vekstrom.
De sikreste veiene
De beste investeringene gjøres ofte når man forstår samspillet mellom aktørene – når man ser hele brettet. Oljens prisdynamikk er ikke bare en refleksjon av produksjon og forbruk, men også av politikk, psykologi og logistikk.
Det er her læringen ligger: i å forstå hvordan verdikjeder henger sammen. Hvordan lavere oljepris påvirker etterspørselen, hvordan økt produksjon påvirker shipping, og hvordan shipping igjen påvirker kapasitetsutnyttelsen i hele den globale økonomien.
Å følge oljen – og alle som følger i dens kjølvann – er fortsatt en av de sikreste veiene til å forstå verdens økonomiske puls.
Renter, valuta og råvarer
- Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 64 dollar per fat.
- 1 USD koster i skrivende stund: 10,16 NOK; 9,6 SEK; 6,59 DKK og 0,88 EUR, mens 1 EUR koster: 11,5 NOK; 10,87 SEK og 7,46 DKK.
- Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 3,99 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,53).
- De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,34 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
- Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 3314,9 (3 % fra all-time high).
Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.
Få morgenrapportene sendt på e-post
Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.