Pengemarkedsfond
Se utvalg
Pengemarkedsfond investerer i lån med kort løpetid, maksimalt opp til 12 måneder. Disse påvirkes ikke så mye av stigende eller fallende markedsrenter, og gir derfor en lav forventet avkastning.
Obligasjonsfond
Se utvalg
Obligasjonsfond er verdipapirfond der andelseiernes kapital investeres i langsiktige rentepapirer. Det er større svingninger i et obligasjonsfond enn i et pengemarkedsfond som følge av renteendring. På grunn av større svingninger, vil også obligasjonsfond normalt gi litt mer avkastning enn pengemarkedsfond.
Selskapsobligasjonsfond
Se utvalg
Hva er rentefond?
Rentefond er en samlebetegnelse på pengemarkedsfond og obligasjonsfond der andelseiernes penger investeres i både kortsiktige og langlangsiktige rentepapirer. Rentepapirene i et pengemarkedsfond er utstedt av det offentlige (stat, kommune, statsforetak) og kan ikke ha lengre varighet enn ett år. Obligasjonsfond kan investere i både offentlige rentepapirer, men da med lengre varighet på rentepapiret enn i pengemarkedsfond, og også selskapsobligasjoner. De mer langsiktige rentepapirene i obligasjonsfond kan svinge mer i verdi enn kortsiktige rentepapirer i et pengemarkedsfond og risikoen er derfor noe høyere.
Når skal man investere i rentefond?
Å spare i rentefond passer for deg som ikke ønsker aksjemarkedets svingninger eller som ønsker å få litt mer avkastning enn du får på bankkonto uten å ta mye risiko. I og med at det er mindre svingninger i rentefond, passer de bedre til sparing på kortere sikt.
Risiko
Selv om rentefond generelt har lavere risiko enn aksjefond, bør du være klar over at selv renteinvesteringer innebærer risiko. Under forklarer vi de ulike risikoene forbundet med rentefond.
Les mer om risiko
- Renterisiko - betydningen stigende og fallende markedsrenter
Dersom markedsrenten stiger, er det negativt for obligasjonsfond, spesielt hvis de investerer i gjeldspapirer med lang løpetid. Rentefond som investerer i kortsiktige verdipapirer påvirkes ikke like mye. Motsatt, hvis markedsrentene faller er dette fordelaktig for de fond som investerer i lån med lang løpetid, samtidig påvirkes ikke fond investert i lån med kort varighet så mye.
- Kredittrisiko - hvordan påvirker kredittvurderinger rentefond
Gjeldspapirene som et pengemarkedsfond investerer i er utstedt av en såkalt utsteder. Utstederen kan for eksempel være en stat, et boliglån institusjon eller bedrift. Jo bedre kredittvurdering utstederen har, jo lavere er renten de må betale til kjøperen av gjeldspapiret. Omvendt, jo dårligere kredittvurdering utstederen har, jo høyere rente må utsteder betale til kjøperen av papiret. Kredittvurdering kan endres over tid. Dersom en utsteder med lav kredittvurdering får en bedre kredittvurdering vil verdien av gjeldspapiret det har utstedt øke. Omvendt vil en utsteder med god kredittvurdering som får en dårligere kredittvurdering se sine gjeldspapirer faller i verdi. Kredittrisiko kan deles inn i to kategorier, "Investment grade" og "High Yield". High Yield innebærer en høyere risiko for at selskapet kan få problemer enn Investment grade. Mer informasjon om hvert fonds investeringsprofil finner du i fondets produktark med nøkkelinformasjon (Kiid).
- Valutarisiko - hvordan endringer i valuta påvirker avkastningen i rentefond
Noen rentefond investerer i gjeldspapirer utgitt i andre valutaer en fondets egen valuta. Dersom den fondets lokale valuta styrker seg mot utenlandsk valuta vil verdien på deres investeringer i gjeldspapirer minske i verdi. Motsatt, dersom utenlandsk valuta styrker seg mot fondets lokale valuta, vil fondet øke i verdi. Hvilken valuta fondet handels i fremgår av kursen, fondets NAV. I tillegg til norske kroner (NOK) er det vanlige med fond som omsettes i euro (EUR) og amerikanske dollar (USD). Et fond som omsettes i en gitt valuta kan dog investere i underliggende verdipapirer som handles i andre valutaer. Mer informasjon om dette finnes i fondets produktark med nøkkelinformasjon (Kiid).
