En todelt verdensøkonomi: KI-vinnerne drar ifra
Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.
Morgenrapport - tirsdag 13 oktober
Vi tror Oslo Børs åpner ned 0,1%, eller innenfor intervallet [-0,5, 0,3]%.
Morgenrapporten er utarbeidet av Roger Berntsen - analytiker i Nordnet, klokken 07.12 i dag, og er ment for læringsformål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er ned 0,1 % siden Oslo Børs stengte mandag, DAX futures som er ned 0,1 %, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 1,4 % og USDNOK som er opp 0,1 %.
Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 20 år, men han kan gjøre feil. Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.
Verdens aksjemarkeder
De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt 0,2 prosent i snitt i går.
S&P 500 Volatility index (VIX) steg 0,4 poeng, til 15,2.*
Fair Isaac Corporation (10,8%), Medtronic PLC (3,9%), Vylor Inc. (3,7%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
Ciena Corporation (-10%), Lumentum Holdings Inc. (-9,8%), Coherent Corp. (-7,9%), endte på bunn.
Eurostoxx 600 falt 0,6 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,4 prosent i snitt.
EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) falt 0,2 poeng, til 18,7.*
De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned 1,4 prosent i snitt tirsdag morgen.
*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.
En todelt verdensøkonomi: KI-vinnerne drar ifra
Mens teknologi- og energiland seiler i medvind, betaler resten av verden prisen for dyrere import og svakere kjøpekraft. Ifølge IMF er den globale økonomien mer motstandsdyktig enn fryktet, men den hviler på et skjørt fundament. Tirsdag slipper fire av verdens største banker sine kvartalstall – tall som vil gi et etterlengtet røntgenbilde av den økonomiske tåleevnen.
Ferske analyser fra Det internasjonale valutafondet (IMF) preger nyhetsbildet tirsdag morgen. Analysene tegner et bilde av en global økonomi som har tålt den siste tids sjokk bedre enn ventet, men som lener seg på stadig tynnere marginer. Tre hovedpoenger trer frem fra publikasjonene.
For det første preges verden av en vekst som rykker fremover i ulikt tempo. Aktiviteten i første halvår 2026 var sterkere enn forventet, til tross for krigen i Midtøsten og økte handelsspenninger. Dette skyldes i stor grad at massive investeringer i kunstig intelligens (KI) har løftet etterspørselen.
Dette skaper imidlertid en todelt økonomi. På den ene siden finner vi teknologirelaterte land og energieksportører utenfor konfliktområder, som trekker vinnerloddet. På den andre siden står energiimporterende land utenfor teknologiverdikjeden. Sistnevnte opplever dyrere import, valutapress og svakere realinntekter. Siden mange lavinntektsland havner i denne gruppen, risikerer vi nå at de globale inntektsforskjellene forsterkes betydelig.
For det andre observeres finansmarkeder som fremstår solide, men der risikoen ulmer under overflaten. Markedene har holdt seg sterke, primært drevet av gode selskapsresultater, solid vekst og KI-optimisme. Foreløpig har dette veid opp for den underliggende geopolitiske og politiske usikkerheten.
Selv om de finansielle forholdene inntil videre er gunstige, advarer IMF om at risikoen knyttet til finansiell stabilitet er høy. Markedets optimisme og tunge avhengighet av KI-investeringer gjør nemlig det samlede bildet sårbart for korreksjoner.
For det tredje har myndighetene nå kritisk lite finanspolitisk handlingsrom. Den økonomiske motstandskraften vi har sett til nå, skyldes i stor grad midlertidige buffere som fleksible tilbudsresponser, lagernedbygging og massiv finanspolitisk støtte. Nå er kapasiteten til å absorbere nye sjokk begrenset.
Høy gjeld, høye lånekostnader, økende utgiftspress og svak vekst på mellomlang sikt gjør brede skattelettelser vanskelig. IMF peker i stedet på behovet for inntektsnøytrale reformer innenfor eksisterende skattesystemer. Dette er grep som kan styrke veksten uten å svekke skattegrunnlaget eller øke ulikheten. Hovedpoenget er med andre ord at hvordan staten henter inn inntekter, betyr like mye som hvor mye som hentes inn. At myndighetene har lite rom til å svare på nye kriser, gjør slike målrettede strukturelle reformer desto viktigere.
At makrobildet er spent, gjør dagens hendelser i finansmarkedene ekstra utslagsgivende. I dag slipper flere internasjonale giganter sine tall for tredje kvartal, tall som etter alt å dømme vil sette sitt preg på børsene verden over.
Selskapene det er snakk om, er Citigroup, Goldman Sachs, JPMorgan og Wells Fargo – fire av verdens største finansforetak. Hvordan disse bankene navigerer i et landskap preget av tynnslitte marginer og KI-drevet vekst, vil gi oss den første virkelige fasiten på om IMFs bekymringer allerede har begynt å materialisere seg i realøkonomien.
Renter, valuta og råvarer
Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 105,5 dollar per fat.
1 USD koster i skrivende stund: 9,57 NOK; 10,02 SEK; 6,69 DKK og 0,89 EUR, mens 1 EUR koster: 10,7 NOK; 11,2 SEK og 7,48 DKK.
Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 4,77 er lavere enn tiårs renten, som står i 5,19).
De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,33 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 4198 (24 % fra all-time high),mens sølvprisen (Silver Spot) står i 60,6 (49 % fra all-time high).
Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.