#Stocktober: Måneden markedet elsker å hate, men bør du egentlig frykte den?

Et spøkelse fra fortiden

Det er ikke uten grunn at oktober har et dårlig rykte i finansverdenen. Ser vi tilbake i historiebøkene, finner vi at måneden har vært åsted for en uforholdsmessig stor andel av de mest dramatiske hendelsene på børsen:

Wall Street-krakket i 1929 – Starten på Den store depresjonen

Krakket i 1929 er kanskje det mest beryktede børskrakket i historien. Tiåret var preget av voldsom økonomisk vekst og ukontrollert spekulasjon i aksjemarkedet, i stor grad drevet av ekstrem belåning. Mange hadde kjøpt aksjer "på margin" med opptil 90 % lånte penger. Da kursene begynte å falle, krevde meglerne inn mer kapital. Investorer uten kontanter ble tvangssolgt, noe som utløste en ond sirkel og sendte markedet ut i fritt fall.

Panikken utspilte seg for alvor i slutten av oktober. På "Black Thursday" (24. oktober) åpnet børsen med et ras på 11 %. En gruppe mektige banksjefer forsøkte å redde situasjonen ved å støttekjøpe aksjer, noe som ga en kortvarig ro. Men over helgen blusset panikken opp igjen for fullt. På "Black Monday" stupte Dow Jones 12,8 %, før hysteriet nådde sitt klimaks på "Black Tuesday" (29. oktober) med ytterligere 11,7 % nedgang da alle ville selge samtidig.

Krakket stoppet ikke med disse oktoberdagene. Fra toppen i 1929 til bunnen i 1932 mistet Dow Jones ufattelige 89 % av sin verdi. Kollapsen rystet verden og utløste den tiårige globale krisen vi kjenner som Den store depresjonen.

"Black Monday" 1987 – Historiens største enkeltdagsfall 

Mandag 19. oktober 1987 opplevde verdens aksjemarkeder sitt største prosentvise fall på én enkelt dag. Bakgrunnen for raset var i stor grad fremveksten av datastyrt handel og en ny finansiell strategi kalt portfolio insurance. Dette var dataprogrammer som var satt opp til å automatisk selge unna aksjer dersom markedet falt under et bestemt nivå for å beskytte investorenes porteføljer mot tap.

Da børsen opplevde en nedgang den morgenen utløste det en storm av slike automatiske salgsordrer. Dette forsterket kursfallet umiddelbart, noe som igjen trigget enda flere algoritmer til å selge. Datamaskinene havnet i en ond spiral der de i praksis solgte til hverandre, og Dow Jones-indeksen stupte ufattelige 22,6 % på bare noen timer.

Sjokkbølgene spredte seg raskt til børser over hele verden. Som en direkte konsekvens av denne dagen innførte globale børser såkalte circuit breakers, altså automatiske mekanismer som midlertidig stopper all handel ved store børsfall, slik at markedet og investorene får tid til å puste.

Asia-krisen i 1997 – Den første testen på globale handelssperrer 

Sommeren 1997 brøt det ut en alvorlig valuta- og gjeldskrise i Sørøst-Asia. Det hele startet da Thailand ble tvunget til å gi opp å holde valutaen sin fastlåst mot den amerikanske dollaren. Dette skapte raskt en smitteeffekt som rystet økonomien i andre asiatiske "tigerøkonomier", som Indonesia, Sør-Korea og Malaysia.

Uroen bygget seg gradvis opp utover høsten, og den 23. oktober krasjet Hang Seng-indeksen i Hong Kong med over 10 %. Den 27. oktober slo sjokkbølgene for alvor inn over Wall Street. Investorene fikk panikk, og Dow Jones falt over 7 % i løpet av dagen.

Dette oktoberkrakket ble historisk fordi det var første gang de nye "circuit breakers"-mekanismene, som ble innført etter 1987-krakket, faktisk måtte tas i bruk. Børsen i New York stengte handelen tidlig for å hindre et fullstendig sammenbrudd. Grepet fungerte etter hensikten, og allerede dagen etter hentet markedet inn store deler av tapet.

Finanskrisen i 2008 – Kredittørke og systemkrise 

Finanskrisen i 2008 bygde seg opp rundt det amerikanske boligmarkedet, der banker hadde gitt store mengder lån til folk med dårlig betalingsevne (såkalte subprime-lån). Lånene ble deretter pakket sammen til komplekse verdipapirer og solgt videre globalt med et feilaktig stempel som "trygge investeringer". Da boligboblen til slutt sprakk og folk ikke kunne betale rentene sine, ble disse papirene i praksis verdiløse.

Selv om krisen var et faktum da investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs i september, var det i oktober panikken virkelig tok overhånd i markedet. Siden ingen visste hvilke banker som satt på de dårlige lånene, forsvant all tillit, og bankene sluttet umiddelbart å låne penger til hverandre. Kredittmarkedet frøs fullstendig til is.

Oktober 2008 ble preget av ekstrem volatilitet med daglige svingninger på opptil 9 %. Måneden endte med en nedgang på 16,8 % for S&P 500, noe som gjorde dette til den verste enkeltmåneden på over to tiår. Myndigheter verden over måtte til slutt ty til massive krisepakker for å redde det globale finanssystemet fra kollaps.

Også den norske hovedindeksen (OSEBX) raste med rundt 25 % på én måned. Dette er en av de mørkeste månedene i børsens nyere historie. 

Disse traume-hendelsene har skapt den såkalte oktobereffekten, en psykologisk forventning om at aksjene vil falle kraftig når høsten setter inn.

Myten knuses av de harde tallene

Selv om historiene om krakkene er dramatiske, forteller den faktiske statistikken en ganske annen historie. Hvis vi ser på det amerikanske aksjemarkedet (representert ved S&P 500-indeksen) helt tilbake til 1928, har oktober i gjennomsnitt faktisk levert en positiv avkastning på rundt +0,54 %. Historisk sett har S&P 500 endt måneden i pluss i omtrent 59 % av tilfellene. For Oslo Børs er tallene enda bedre, OSEBX kan skilte med en gjennomsnittlig avkastning på +1,2 % og positiv avkastning i 63 % av tilfellene siden 1996. 

Den virkelige synderen på høsten er faktisk september. Tall viser at september er årets desidert verste måned, med en gjennomsnittlig negativ avkastning på rundt -1,17 % for S&P 500, og hele 1,5 % for Oslo Børs siden 1996. Forskjellen er bare at nedgangene i september ofte er jevne og slake, mens oktober kjennetegnes av voldsom volatilitet. Statistikk bekrefter at oktober historisk sett er den aller mest volatile måneden i aksjemarkedet, med et standardavvik på rundt 5,6 % (S&P 500). Her hjemme på Oslo Børs er svingningene enda heftigere. Fordi vi er et lite marked dominert av oljepris og utenlandske investorer, ligger standardavviket for Oslo Børs i oktober på mellom 6 og 7 %. Når det først stormer internasjonalt i #Stocktober, kastes den norske børsen med andre ord enda hardere rundt enn Wall Street.

Hvorfor rister det så kraftig?

At svingningene topper seg akkurat i #Stocktober, skyldes ikke bare frykt og psykologi. Det ligger to fundamentale mekanismer bak uroen:

For det første er oktober måneden der selskapene for alvor åpner bøkene sine for tredje kvartal. Etter en ofte nyhetsfattig sommer der rykter og usikkerhet har fått bygge seg opp, blir markedet nå konfrontert med harde fakta. Resultatsesongen fungerer som en brutal realitetssjekk. Selskaper som skuffer blir straffet knallhardt, noe som driver opp svingningene. Samtidig er det ofte her usikkerheten endelig fjernes, når tallene først er ute, vet investorene hva de har å forholde seg til.

For det andre skapes det et enormt teknisk salgspress i markedet. I USA, verdens største aksjemarked, har svært mange store verdipapirfond (mutual funds) avslutning på regnskapsåret sitt i nettopp oktober. For å pynte på bøkene før året er omme, selger forvalterne ofte unna aksjer som har falt i verdi for å få skattefradrag. Dette er en prosess kalt tax-loss harvesting.

"The Bear Killer" – Måneden som snur trenden

I stedet for å frykte #Stocktober, velger erfarne investorer ofte å ønske måneden velkommen. I finanskretser går nemlig oktober også under et langt mer optimistisk tilnavn: "The Bear Killer".

Grunnen er at oktober historisk sett ofte markerer slutten på lange nedgangstider (bear-markeder). Ser man på historikken siden andre verdenskrig, har oktober vært selve vendepunktet som har avsluttet hele 13 store nedgangsperioder. Dette inkluderer bunnpunktene i tunge aksjeår som 1957, 1966, 1974, 1987, 1990, 2002 og sist i 2022.

De voldsomme børsfallene i oktober fungerer ofte som en massiv utblåsning, der nervøse investorer kaster kortene og kapitulerer, og baner deretter vei for oppturer og et tradisjonelt sterkt fjerde kvartal.

Hold hodet kaldt når høststormene herjer

For den langsiktige investor er lærdommen fra historiebøkene og statistikken tydelig: Forvent svingninger, og vær psykologisk forberedt på krisepregede nyhetsoverskrifter. Men viktigst av alt, ikke la den inngrodde myten om oktoberkrakk skremme deg til å selge i panikk.

Som historien og tallene viser, er kortsiktig støy og høy volatilitet ofte bare markedets måte å rense luften på. Det er nettopp i disse urolige oktoberstormene at grunnlaget for den beste langsiktige avkastningen gjerne legges. Så neste gang børsen rister og høstmørket senker seg, husk at #Stocktober statistisk sett er starten på noe bra, ikke slutten.