Nick Sleep: Stjerneinvestoren du sannsynligvis aldri har hørt om

Hvis du investerte 100 000 kroner i det globale aksjemarkedet (MSCI World) i 2001, ville du hatt drøyt 217 000 kroner 13 år senere, altså en 6,5 % årlig avkastning. Hadde du derimot latt Nick Sleep og hans partner Qais Zakaria forvalte pengene dine gjennom Nomad Investment Partnership, ville beløpet vokst til 1 021 000 kroner. En totalavkastning på 921 % før honorarer, dette er 20,8 % i årlig snitt og 18,4 % årlig snitt etter kostnader. Dette gjorde Nomad til et av de mest suksessfulle hedgefondene i sin tid.

Likevel er Nick Sleep et ukjent navn for de fleste. Årsaken er at han og partneren skydde rampelyset, og at de tok en svært utradisjonell beslutning da de var på toppen av sin karriere.

Historien: Fra geografi til finansielt geni

Sleep har ingen tradisjonell finansbakgrunn. Han studerte geografi på universitetet i Edinburgh, et fagfelt han selv beskrev som perfekt for "polymather" (multitalenter) ettersom det kombinerer geologi, psykologi, økonomi, sosiologi og statistikk. Denne tverrfaglige bakgrunnen trente ham i å se verden fra første prinsipper ("first principles") og bruke mentale modeller fra ulike fagfelt.

Etter et tiår i finansbransjen etablerte Sleep og Zakaria Nomad Investment Partnership i 2001 under paraplyen til Marathon Asset Management, før de ble selvstendige i 2006.

Jakten på sigarstumper

Reisen fra oppstarten til de stengte dørene tretten år senere var imidlertid preget av en stor intellektuell evolusjon. Da Nomad ble lansert, var strategien deres sterkt forankret i tradisjonell, dyp verdiinvestering. De trålet de mørkeste krokene av de globale markedene etter svært underprisede selskaper – ofte omtalt på finansspråket som "sigarstumper". Dette var typisk selskaper av middels eller lavere kvalitet, men som var priset så lavt av markedet at nedsiden virket liten. I fondets tidlige dager investerte de i alt fra thailandske sementfabrikker til obskure selskaper i Zimbabwe.

Kvalitet fremfor pris

Etter hvert som årene gikk, innså imidlertid duoen at denne strategien hadde en stor svakhet: Den krevde at de konstant måtte selge og finne nye ideer så snart aksjene nådde sin rettmessige verdi. Det virkelige vendepunktet for Nomad kom da Sleep og Zakaria forstod kraften i å eie virkelige kvalitetsselskaper. De tok steget fra å kjøpe billige, middelmådige bedrifter med relativt kort horisont, til å jakte på eksepsjonelle selskaper med store konkurransefordeler og et evighetsperspektiv. De innså at hvis du finner de virkelig store vinnerbedriftene, er det langt mer lønnsomt å sitte stille i båten og la rentes rente-effekten gjøre selskapene bedre og bedre for hvert år som går.

Fondet stenges på toppen

I 2014, etter tretten år, valgte de å stenge fondet på toppen av karrieren. Beslutningen om å gi seg var delvis drevet av at de hadde nådd sitt uttalte mål om å tidoble (10x) investorenes kapital, men også av en økende frustrasjon over regulatoriske krav som gjorde det stadig mer krevende å drifte en så konsentrert portefølje. Pengene ble returnert til investorene, og duoen valgte i stedet å vie tiden sin til veldedighet og egne prosjekter. Arven deres lever imidlertid videre gjennom de nå kjente "Nomad Letters", altså fondets brev til aksjonærene, som i dag sirkulerer i investeringsverdens nisjer. 

Arbeidsmetoden: Et skjermfritt "kloster" midt i finansdistriktet

For å kunne tenke i tiårsperspektiver og unngå flokkmentaliteten på Wall Street, måtte Sleep og Zakaria stenge ute den kortsiktige støyen. Kontoret deres i London lignet mer på et stille bibliotek enn et typisk, hektisk hedgefond-lokale.

Årsrapporter fremfor rykter

Deres viktigste informasjonskilde var ikke avanserte algoritmer eller rykter i markedet, men massiv konsumering av informasjon. De pløyde gjennom tusenvis av årsrapporter for å forstå bedriftenes sanne natur og forretningsmodeller. I tillegg reiste de ofte ut for å møte ledelsen ansikt til ansikt. Men der andre analytikere stresset ledelsen med spørsmål om marginforventningene for neste kvartal, lette Nomad-duoen etter noe helt annet: De så etter ledere med intellektuell ærlighet, som tenkte som eiere og evnet å ofre kortsiktig inntjening for langsiktig dominans. Noen av spørsmålene de ofte stilte til ledelsen var som følger:

• "Hva er den tiltenkte destinasjonen for dette selskapet om 10 eller 20 år?" 

• "Hva må ledelsen gjøre i dag for å øke sannsynligheten for å nå denne destinasjonen?"

• "Og hva kan hindre selskapet i å nå en så gunstig destinasjon?"

Denne formen for analyse kalte de for “Destination analysis”.

Kampen mot distraksjoner

Forakten for distraksjoner gjennomsyret hele arbeidskulturen deres. Qais Zakaria gikk så langt at han ikke engang hadde et skrivebord med en PC-skjerm. Han satt som regel i en helt vanlig lenestol borti et hjørne, hvor han var omgitt av fysiske årsrapporter, dokumenter og bøker, for å kunne lese og tenke dypt, helt uforstyrret.

Den mest illustrerende historien om Nomad-kontoret handler imidlertid om deres Bloomberg-terminal. En Bloomberg-skjerm er for mange selve hjerterytmen i finansbransjen, en konstant kilde til blinkende røde og grønne kurser og rullende nyhetsvarsler. Sleep og Zakaria innså raskt at terminalen utløste de verste kortsiktige impulsene i dem. Løsningen? De flyttet terminalen til et lite bord innerst i lokalet, uten en stol, slik at de måtte sitte på huk for å benytte den. Dermed ble det fysisk ubehagelig å bruke mye tid på Bloomberg-terminalen, slik at de bare brukte den dersom de absolutt måtte. For dem var de daglige aksjekursene bare irrelevant støy på veien mot selskapenes langsiktige destinasjon.

Investeringsstrategien: Tålmodighet som konkurransefordel

Sleeps investeringsfilosofi er en antitese til den typiske Wall Street-stereotypen med høyt tempo, hyppig trading og kortsiktig inntjeningsfokus.

• Skalafordeler delt med kunden ("Scale Economics Shared"): Dette er kjernen i Sleeps suksess. De fleste selskaper som oppnår stordriftsfordeler når de vokser, beholder besparelsene selv for å maksimere sine egne marginer. Sleep så etter den sjeldne gruppen selskaper som i stedet ga besparelsene tilbake til kundene gjennom lavere priser. Dette skaper et uslåelig svinghjul: Lavere priser gir mer salg, som gir større innkjøpskraft og lavere kostnader, som igjen gjør det mulig å senke prisene ytterligere, og deretter også mer salg. Og så videre, og videre… 

• Destinasjonsanalyse: I stedet for å forsøke å spå neste kvartalsrapport, analyserte Sleep hvor selskapet var på vei om 10 til 20 år. Han lette etter fundamentale, tidløse sannheter ved forretningsmodellen som ikke kom til å endre seg. Hvis destinasjonen var sikker nok, kunne han leve med stor volatilitet på veien dit.

• Inaktivitet som et aktivt valg: Sleep mente at friksjonskostnader, skatt og mental støy fra trading ødela for langsiktig avkastning. Den matematiske fordelen med å aldri selge, er nemlig effekten av utsatt skatt: Den ubetalte skatten fungerer i praksis som et rentefritt lån fra staten som fortsetter å forrente seg i markedet. Han uttalte at den største feilen en investor kan gjøre, ikke er å kjøpe en aksje som går til null, men å selge en god bedrift altfor tidlig.

Investerings-caser: Ekstrem konsentrasjon

Nomad trodde sterkt på at det finnes svært få investeringer som er virkelig gode. Mot slutten av fondets levetid tok Sleep konsekvensen av dette, og investerte praktisk talt hundre prosent av fondets midler i tre selskaper. 

Det er verdt å merke seg at en slik ekstrem konsentrasjon innebærer svært stor risiko for den gjennomsnittlige investoren. Uten en dyp forståelse av selskapene, fjerner man sikkerhetsnettet som diversifisering gir. For Sleep fungerte det utmerket fordi han kjente bedriftene ut og inn, men det er ingen anbefalt strategi for folk flest.  Selskapene nedenfor er historiske eksempler på hva Nomad investerte i, og ikke kjøps- eller salgsanbefalinger.

1. Amazon

Da Sleep begynte å kjøpe Amazon-aksjer rundt 2004, ble selskapet kraftig kritisert av analytikere for ikke å gå med overskudd. Sleep så imidlertid forbi regnskapsmessige bunnlinjer, og fokuserte i stedet på selskapets evne til å generere fri kontantstrøm. Sleep forstod at Jeff Bezos brukte nøyaktig samme oppskrift som Costco. Bezos nektet å levere overskudd til Wall Street, og reinvesterte heller hver eneste dollar i å bygge bedre logistikknettverk, lansere Amazon Prime og senke prisene for kunden. Sleep innså at dette ikke var en svakhet, men en strategisk genistrek som over tid bygget et umulig gap ned til konkurrentene. På et tidspunkt utgjorde Amazon en stor andel av porteføljen.

2. Costco Wholesale

Den amerikanske grossistkjeden ble kroneksempelet på "Scale Economics Shared". Costco selger varer med en fast, svært lav margin, og tjener nesten alle pengene sine på medlemskapsavgifter. Hver gang Costco forhandlet frem bedre innkjøpspriser, ble hele besparelsen overført til kunden. For Sleep var Costco det ultimate beviset på at et selskap kan sikre sin egen langsiktige overlevelse og dominans ved å bevisst nedprioritere kortsiktig marginmaksimering.

3. Berkshire Hathaway

Sleep beundret ledere han omtalte som "super high quality thinkers" – mennesker som var intellektuelt ærlige, allokerte kapital med ekstrem disiplin, og ofret kortsiktig gevinst for langsiktig verdi. Warren Buffetts konglomerat representerte et stabilt fundament i Nomads portefølje, drevet av rasjonelle beslutninger og en desentralisert selskapsstruktur bygget for å vare.

3 lærdommer fra Nick Sleep

For deg som administrerer din egen sparing, etterlater Nick Sleep seg tre tanker å ta med seg:

1. Ikke avbryt rentes rente-effekten: Sleep lette etter fremragende selskaper og lot dem gjøre jobben. Ifølge Sleep er den beste handlingen ofte å logge ut og ikke gjøre noe. Å "logge ut" betyr å ignorere daglige aksjekurser og overskrifter, men det kan være lurt å fortsatt følge nøye med på bedriftens konkurransekraft, kundelojalitet og at de andre viktige, langsiktige verdidriverne opprettholdes.

2. Bedrifter kundene elsker: Selskaper som stadig gir kundene mer for pengene, for eksempel lavere priser eller bedre tjenester, får lojale kunder. Det gjør det vanskelig for konkurrentene.

3. Filtrer bort støyen: Kvartalsvise inntjeningsbom og makroøkonomiske nyheter har sjelden betydning for et selskaps fundamentale verdi 10 år frem i tid. Sleep fokuserte på selskapets destinasjon, ikke humpene på veien dit.

Vil du lære mer om Nick Sleep og Nomad?

For de som ønsker å dykke dypere ned i Nick Sleeps investeringsfilosofi, finnes det noen få, men svært verdifulle ressurser der ute:

• "Nomad Investment Partnership Letters to Partners (2001-2014)": Dette er selve primærkilden og "bibelen" for Sleep-entusiaster. Dette er samlingen av alle aksjonærbrevene Sleep og Zakaria skrev i løpet av de 13 årene fondet eksisterte. Brevene ble opprinnelig frigitt av Sleep selv og publisert på nettsiden til hans veldedige stiftelse, IGY Foundation. Her finner du dokumentet.

• Boken "Richer, Wiser, Happier" av William Green: Finansjournalisten William Green tilbrakte mye tid med Nick Sleep og Qais Zakaria. I kapittel 6 av denne boken (kalt Nick & Zak’s Excellent Adventure) gir han et unikt innblikk i hvordan de tenkte, hvordan de designet hverdagen sin for å unngå støy, og hvorfor de til slutt valgte å legge ned fondet.

• Boken "Nick and Zak's Adventures in Capitalism": Dette er en samling som tar for seg brevene, tankegodset og den utradisjonelle reisen til de to investorene, og gir et dyptgående innblikk i deres unike tilnærming til markedet. 

• Podkasten "Founders" av David Senra: I denne podkasten studerer verten David Senra historiens største grundere og investorer. Han har dedikert egne episoder til å gå gjennom brevene til Nick Sleep og Qais Zakaria, og bryter ned de viktigste lærdommene deres på en utrolig engasjerende måte. Hør på episodene om Partnership-brevene og beskrivelsen av Nick Sleep gjennom Richer, Wiser, Happier.

• Podkaster med William Green: Siden Nick Sleep selv ikke gir intervjuer, er William Green den beste kilden til informasjon om ham. Søk opp podkast-episoder der Green er gjest (for eksempel i The Investor's Podcast / We Study Billionaires eller Invest Like the Best), hvor han ofte snakker inngående om lærdommene fra Nomad-duoen.