2026 Q1-rapport
87 dager siden
‧33min
3,50 DKK/aksje
Siste utbytte
0,94%Direkteavkastning
Ordredybde
Ingen data funnet
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| - | - | - | - |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Meglerstatistikk
Fant ingen data
Selskapshendelser
Data hentes fra Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q2-rapport 14. aug. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q1-rapport 7. mai | ||
2025 Q4-rapport 6. feb. | ||
2025 Q3-rapport 30. okt. 2025 | ||
2025 Q2-rapport 14. aug. 2025 | ||
2025 Q1-rapport 8. mai 2025 |
Kunder besøkte også
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
Logg inn
·for 14 t sidenKUN EN TÅPE IGNORERER ET AKSJETILBAKEKJØPSPROGRAM Før regnskapssesongen for de danske børsnoterte bankene for alvor starter – og før sommerferien helt renner ut – har jeg brukt litt tid på å se nærmere på hvilken innflytelse de initierte aksjetilbakekjøpsprogrammene har hatt på aksjekursene relativt til den generelle kursutviklingen for bankene. Og før noen kommer etter meg med anklager om vitenskapelig uredelighet, så vil jeg avdekke de helt enkle forutsetningene: Jeg har sett på syv banker med tilbakekjøpsprogrammer: AL Sydbank Danske Bank Djurslands Bank Jyske Bank Ringkjøbing Landbobank SJF Bank Skjern Bank Jeg har sett på aksjekursutviklingen for perioden 01-03-2026 – 31-07-2026. Og ja, jeg vet godt at SJF Bank og Ringkjøbing Landbobank igangsatte sine programmer senere – og Djurslands Banks program strekker seg tilbake til høsten 2025. Så det er en kort periode – og hvis jeg hadde hatt mer tid, så hadde jeg utvidet min lille undersøkelse til også å undersøke tidligere år. "Finans-indeksen" har i perioden fra 1. mars til i dag steget med 8,5% - og OMX-indeksen har steget 6,4%. De syv nevnte bankene har i snitt steget med 15,1% over periodens fem måneder. Dvs. en betydelig meravkastning – også når det sammenlignes med peers. Hvis man i stedet alene ser på aksjetilbakekjøpsprogrammenes aktuelle perioder og annualiserer avkastningene, så viser de syv bankene en årlig avkastning på mellom 24% og 146% - med et gjennomsnitt på 61%. Dette har vært i en periode hvor bankene generelt har klart seg godt, så dette skal også huskes, før de enkle konklusjonene overanalyseres. Ikke desto mindre underbygger resultatene de formodningene som jeg selv har hatt. Det fremgår samtidig – heller ikke overraskende – at effektene av aksjetilbakekjøpene er størst blant bankene hvor aksjeomsetningen er minst – også når det reguleres for aksjetilbakekjøpsprogrammets relative størrelse til egenkapitalen. I forenklingens navn etterlater det interessentene med noen overveielser: Hvis du er investor: Da vil jeg i mine analyser vurdere å tillegge aksjetilbakekjøpsprogrammene svært stor verdi Hvis du er en del av en bankledelse: Jeg har tidligere argumentert for at det beste vernet mot overtakelsesforsøk er en høy aksjekurs. Hvis dere har vært i tvil, så har jeg ovenfor gitt dere oppskriften på et bedre vern. Nå gleder jeg meg bare til de kommende regnskapsavleggelsene.
Hei Anders Super innlegg. 👍👍👍 Skjernbank, har et tilbakekjøpsprogram. Hvordan kan det ha seg at du har solgt denne?
·9. juliJeg er ny på den her og kan ikke se noen kursmål, hva tenker folk ? Og hva er deres strategi ifht den her og alt den er all time high nå ?Jeg har aksjen da jeg gjerne vil ha spredning inn i finanssektoren. Jeg vurderer en mindre bank til, eller Jyske Bank. Jeg tror aldri jeg kommer til å kvitte meg med Skjern bank, da den er godt drevet og jeg kan ikke se hvorfor vi ikke skulle komme i 500 innenfor en årrekke. 😊- ·22. maiDjurslands Bank har i dag avsluttet regnskapssesongen for bankene med et flott kvartalsregnskap. Hva som på overflaten ligner en litt kjedelig rekke regnskaper, uten de store overraskelsene eller skuffelsene fra de danske børsnoterte bankene, skjuler reelt sett flere interessante utviklinger (og en superinteressant!), som har fått undertegnede til å gjøre noe jeg sjelden gjør, nemlig justere porteføljen – til og med ganske kraftig. Overordnet sett altså ikke de store overraskelsene. BEC-bankene hadde allerede før kvartalsregnskapenes offentliggjørelse oppjustert sine forventninger etter salget av BEC til Nykredit. Men jeg vil likevel påpeke: • En skuffelse • Flere skuffelser • En overraskelse • Et superregnskap (som ikke har fått den oppmerksomheten det fortjener) En skuffelse Det er vanskelig å gi den nyeste gutten i klassen en hard bedømmelse, men som aksjonær i AL Sydbank var jeg likevel litt skuffet over resultatet for 1. kvartal 2026. Det finnes av gode grunner ikke et bakteppe av kvartalsregnskaper som årets første tre måneder skal holdes opp mot, så reelt sett kan resultatet for 1. kvartal alene sammenlignes med de utmeldte forventningene. Med et forventet resultat for 2026 på mellom 3.500.000.000 – 4.000.000.000 kr., legger resultatet for 1. kvartal 2026 på totalt 803.000.000 kr. seg under intervallet. Det interessante spørsmålet er jo naturligvis i hvilken grad resultatet er belastet av ikke-tilbakevendende kostnader. De er i regnskapet angitt til 142.000.000 kr. (før skatt). Så selv når det tas høyde for disse, så skraper man seg bare så vidt inn i det utmeldte intervallet. Jeg vet godt at bankene generelt ikke har hatt så store positive kursreguleringer i 1. kvartal som de er vant til – og det teller selvfølgelig ned i resultatet før skatt. Jeg håper og tror at når støvet har lagt seg, og hverdagen har inntruffet, så ser vi senere på året et kvartalsregnskap hvor resultatet på bunnlinjen runder 1 mia. kr. Flere skuffelser Kvartalet bekreftet endegyldig tesen om at de mindre bankene har det vanskelig – og får det relativt vanskeligere enn de større bankene. Kostnadene stiger med langt større hastighet enn inntektene – også til et nivå hvor basisresultatet er svært lite imponerende. Se f.eks. Møns Bank, som realiserer et resultat før skatt på 12,0 mio. kr. – heri innregnet en tilbakeføring av nedskrivninger 8,5 mio. kr. og kursreguleringer på 1,8 mio. kr. Overskuddet på basisdriften utgjør dermed 1,7 mio. kr. Så hadde banken vært i en periode med alminnelige nedskrivninger hadde resultatet formentlig vært rødt. Det blir mer og mer tydelig at de mindre bankene har vanskelig for å følge med. I dette scenarioet kan jeg ikke la være å tenke på Nordfyns Banks ledelses konklusjon om at de ikke ville ”stå til sist på perrongen”. Dvs. bli etterlatt i en situasjon hvor man ikke aktivt ville ha mulighet til å inngå i en fusjon – men i stedet via middelmådig drift over en periode har stilt seg i en dårlig forhandlingsposisjon. Til de små bankene og deres ønske om fortsatt selvstendighet: Det er evident at toget går nå. En overraskelse Jeg har vært (fornøyd) Skjern Bank-aksjonær gjennom mange år – og derfor er jeg naturligvis ikke helt objektiv i vurderingen. I motsetning til de fleste andre, så har de hatt en positiv utvikling i nettorenteinntektene (om enn marginalt). Basisresultatet stiger nesten 10% i forhold til det tilsvarende resultatet i fjor. Flott stigende utlån og enda mer stigende utlån. Og ifølge min database, så treffer de det nest beste kvartalsregnskapet i bankens historie. Kun overgått av 1. kvartal 2024, som var bedre begunstiget av kursreguleringer. Så enda en gang har Skjern Bank vært et positivt bekjentskap. Den eneste anken som jeg som aksjonær fortsatt har mot Skjern Bank, er deres ultrakonservative resultatutlodning.
- ·24. apr.Jeg hadde egentlig lovet meg selv at dere skulle slippe ytterligere innspill fra meg – i hvert fall inntil vi treffer siste del av mai, hvor regnskapsavleggelsen for 1. kvartal er overstått. Men to større spennende forhold har rammet den danske bankverdenen denne uken: Nykredits kjøp av BEC og Nordeas regnskapsavleggelse (eller nærmere bestemt et spesielt element i kvartalsrapporten). Jeg har egentlig ikke en kvalifisert holdning til at medlemsbankene under BEC selger sine minoritetsinteresser til Nykredit. Dertil kjenner jeg ikke detaljene i det avtalte godt nok. Men min første innskytelse var dog en undring over at de nå legger alle egg i én kurv – både som tilbydere av Totalkreditprodukter – men nå også ved å la Nykredit stå for og ha eierskap over hele dataplattformen. Inntektene, som i dag har medført oppjusteringer hos BEC, er av sakens natur av engangskarakter, og disse inntektene varmer ofte mest på kort sikt… Detaljen i Nordeas regnskap er i min optikk reelt mer interessant, da den setter fokus på ett av de to områdene som jeg ville legge merke til i denne regnskapssesongen. Nordea valgte nemlig å tilbakeføre det ledelsesmessige skjønnet til tap, som per 31.12.2025 var på 160 mill. euro, slik at det per 31.03.2026 utgjør 0 euro. Tilbakeføringen utgjorde reelt sett bare 0,3% av Nordeas børsverdi, så hvorfor er det interessant? To årsaker: (1) Reelt sett er det et uttrykk for at Nordea står ved sin alminnelige verdsettelse av utlån, dvs. det er ikke behov for ytterligere når deres ordinære prosesser følges. Kunne andre banker tenkes å følge denne logikken? (2) For de øvrige bankene utgjør avsetningen til tap på bakgrunn av ledelsesmessig skjønn ikke bare 0,3% av markedsverdien. Jeg har trålet samtlige årsrapporter igjennom for å vurdere det ledelsesmessige skjønnet per 31.12.2025 i forhold til både utmeldt forventet resultat for 2026 og til den aktuelle markedsverdien. Med andre ord, hvis andre banker helt eller delvis følger Nordeas eksempel, vil det da også bare være en detalj for nerder? Svaret er et rungende nei. Hvor Nordeas ledelsesmessige skjønn per 31.12.2025 utgjorde 0,3% av markedsverdien, så ser det slik ut for noen utvalgte øvrige banker (i forhold til aktuell markedsverdi ved stengetid 26.04.2026): - Kreditbanken 9,8% - Føroya Banki 5,2% - Hvidbjerg Bank 4,1% - Djurslands Bank 3,8% - Skjern Bank 3,5% - Jyske Bank 3,1% Hvis man ser avsetningen i forhold til medianen av de utmeldte forventningene til årets resultat etter skatt: - Kreditbanken 115,3% - Hvidbjerg Bank 56,4% - Føroya Banki 54,8% Til sammenligning var Nordeas nå tilbakeførte avsetning på 3,3% i forhold til deres realiserte resultat for 2025. Jeg er med på at forskjellige banker har forskjellige forutsetninger og opererer på forskjellige markeder – men det blir spennende å se om det er noen av de øvrige bankene som kommer til å følge Nordeas eksempel – kanskje senere på året. I så fall blir de oppjusteringer hos flere danske banker, som i dag er annonsert som følge av salget av eierandeler i BEC, ikke årets siste…
·11. marsHva er deres primære grunn til å eie Skjern Bank fremfor andre lokalbanker akkurat nå? Er det utbyttet eller prissettingen som trekker mest?
12. marslav dividend yield er helt greit for meg (skjern har lav utbytte for å være en bank bare litt over 1% i utbytte) jeg bor i norge, så får kildeskatt på utbytte, så hvis utbytte heller kan reinvesteres til bra avkastning direkte i selskapet er det ikke noe negativt for meg
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
2026 Q1-rapport
87 dager siden
‧33min
3,50 DKK/aksje
Siste utbytte
0,94%Direkteavkastning
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
Logg inn
- ·for 14 t sidenKUN EN TÅPE IGNORERER ET AKSJETILBAKEKJØPSPROGRAM Før regnskapssesongen for de danske børsnoterte bankene for alvor starter – og før sommerferien helt renner ut – har jeg brukt litt tid på å se nærmere på hvilken innflytelse de initierte aksjetilbakekjøpsprogrammene har hatt på aksjekursene relativt til den generelle kursutviklingen for bankene. Og før noen kommer etter meg med anklager om vitenskapelig uredelighet, så vil jeg avdekke de helt enkle forutsetningene: Jeg har sett på syv banker med tilbakekjøpsprogrammer: AL Sydbank Danske Bank Djurslands Bank Jyske Bank Ringkjøbing Landbobank SJF Bank Skjern Bank Jeg har sett på aksjekursutviklingen for perioden 01-03-2026 – 31-07-2026. Og ja, jeg vet godt at SJF Bank og Ringkjøbing Landbobank igangsatte sine programmer senere – og Djurslands Banks program strekker seg tilbake til høsten 2025. Så det er en kort periode – og hvis jeg hadde hatt mer tid, så hadde jeg utvidet min lille undersøkelse til også å undersøke tidligere år. "Finans-indeksen" har i perioden fra 1. mars til i dag steget med 8,5% - og OMX-indeksen har steget 6,4%. De syv nevnte bankene har i snitt steget med 15,1% over periodens fem måneder. Dvs. en betydelig meravkastning – også når det sammenlignes med peers. Hvis man i stedet alene ser på aksjetilbakekjøpsprogrammenes aktuelle perioder og annualiserer avkastningene, så viser de syv bankene en årlig avkastning på mellom 24% og 146% - med et gjennomsnitt på 61%. Dette har vært i en periode hvor bankene generelt har klart seg godt, så dette skal også huskes, før de enkle konklusjonene overanalyseres. Ikke desto mindre underbygger resultatene de formodningene som jeg selv har hatt. Det fremgår samtidig – heller ikke overraskende – at effektene av aksjetilbakekjøpene er størst blant bankene hvor aksjeomsetningen er minst – også når det reguleres for aksjetilbakekjøpsprogrammets relative størrelse til egenkapitalen. I forenklingens navn etterlater det interessentene med noen overveielser: Hvis du er investor: Da vil jeg i mine analyser vurdere å tillegge aksjetilbakekjøpsprogrammene svært stor verdi Hvis du er en del av en bankledelse: Jeg har tidligere argumentert for at det beste vernet mot overtakelsesforsøk er en høy aksjekurs. Hvis dere har vært i tvil, så har jeg ovenfor gitt dere oppskriften på et bedre vern. Nå gleder jeg meg bare til de kommende regnskapsavleggelsene.Hei Anders Super innlegg. 👍👍👍 Skjernbank, har et tilbakekjøpsprogram. Hvordan kan det ha seg at du har solgt denne?
- ·9. juliJeg er ny på den her og kan ikke se noen kursmål, hva tenker folk ? Og hva er deres strategi ifht den her og alt den er all time high nå ?Jeg har aksjen da jeg gjerne vil ha spredning inn i finanssektoren. Jeg vurderer en mindre bank til, eller Jyske Bank. Jeg tror aldri jeg kommer til å kvitte meg med Skjern bank, da den er godt drevet og jeg kan ikke se hvorfor vi ikke skulle komme i 500 innenfor en årrekke. 😊
- ·22. maiDjurslands Bank har i dag avsluttet regnskapssesongen for bankene med et flott kvartalsregnskap. Hva som på overflaten ligner en litt kjedelig rekke regnskaper, uten de store overraskelsene eller skuffelsene fra de danske børsnoterte bankene, skjuler reelt sett flere interessante utviklinger (og en superinteressant!), som har fått undertegnede til å gjøre noe jeg sjelden gjør, nemlig justere porteføljen – til og med ganske kraftig. Overordnet sett altså ikke de store overraskelsene. BEC-bankene hadde allerede før kvartalsregnskapenes offentliggjørelse oppjustert sine forventninger etter salget av BEC til Nykredit. Men jeg vil likevel påpeke: • En skuffelse • Flere skuffelser • En overraskelse • Et superregnskap (som ikke har fått den oppmerksomheten det fortjener) En skuffelse Det er vanskelig å gi den nyeste gutten i klassen en hard bedømmelse, men som aksjonær i AL Sydbank var jeg likevel litt skuffet over resultatet for 1. kvartal 2026. Det finnes av gode grunner ikke et bakteppe av kvartalsregnskaper som årets første tre måneder skal holdes opp mot, så reelt sett kan resultatet for 1. kvartal alene sammenlignes med de utmeldte forventningene. Med et forventet resultat for 2026 på mellom 3.500.000.000 – 4.000.000.000 kr., legger resultatet for 1. kvartal 2026 på totalt 803.000.000 kr. seg under intervallet. Det interessante spørsmålet er jo naturligvis i hvilken grad resultatet er belastet av ikke-tilbakevendende kostnader. De er i regnskapet angitt til 142.000.000 kr. (før skatt). Så selv når det tas høyde for disse, så skraper man seg bare så vidt inn i det utmeldte intervallet. Jeg vet godt at bankene generelt ikke har hatt så store positive kursreguleringer i 1. kvartal som de er vant til – og det teller selvfølgelig ned i resultatet før skatt. Jeg håper og tror at når støvet har lagt seg, og hverdagen har inntruffet, så ser vi senere på året et kvartalsregnskap hvor resultatet på bunnlinjen runder 1 mia. kr. Flere skuffelser Kvartalet bekreftet endegyldig tesen om at de mindre bankene har det vanskelig – og får det relativt vanskeligere enn de større bankene. Kostnadene stiger med langt større hastighet enn inntektene – også til et nivå hvor basisresultatet er svært lite imponerende. Se f.eks. Møns Bank, som realiserer et resultat før skatt på 12,0 mio. kr. – heri innregnet en tilbakeføring av nedskrivninger 8,5 mio. kr. og kursreguleringer på 1,8 mio. kr. Overskuddet på basisdriften utgjør dermed 1,7 mio. kr. Så hadde banken vært i en periode med alminnelige nedskrivninger hadde resultatet formentlig vært rødt. Det blir mer og mer tydelig at de mindre bankene har vanskelig for å følge med. I dette scenarioet kan jeg ikke la være å tenke på Nordfyns Banks ledelses konklusjon om at de ikke ville ”stå til sist på perrongen”. Dvs. bli etterlatt i en situasjon hvor man ikke aktivt ville ha mulighet til å inngå i en fusjon – men i stedet via middelmådig drift over en periode har stilt seg i en dårlig forhandlingsposisjon. Til de små bankene og deres ønske om fortsatt selvstendighet: Det er evident at toget går nå. En overraskelse Jeg har vært (fornøyd) Skjern Bank-aksjonær gjennom mange år – og derfor er jeg naturligvis ikke helt objektiv i vurderingen. I motsetning til de fleste andre, så har de hatt en positiv utvikling i nettorenteinntektene (om enn marginalt). Basisresultatet stiger nesten 10% i forhold til det tilsvarende resultatet i fjor. Flott stigende utlån og enda mer stigende utlån. Og ifølge min database, så treffer de det nest beste kvartalsregnskapet i bankens historie. Kun overgått av 1. kvartal 2024, som var bedre begunstiget av kursreguleringer. Så enda en gang har Skjern Bank vært et positivt bekjentskap. Den eneste anken som jeg som aksjonær fortsatt har mot Skjern Bank, er deres ultrakonservative resultatutlodning.
- ·24. apr.Jeg hadde egentlig lovet meg selv at dere skulle slippe ytterligere innspill fra meg – i hvert fall inntil vi treffer siste del av mai, hvor regnskapsavleggelsen for 1. kvartal er overstått. Men to større spennende forhold har rammet den danske bankverdenen denne uken: Nykredits kjøp av BEC og Nordeas regnskapsavleggelse (eller nærmere bestemt et spesielt element i kvartalsrapporten). Jeg har egentlig ikke en kvalifisert holdning til at medlemsbankene under BEC selger sine minoritetsinteresser til Nykredit. Dertil kjenner jeg ikke detaljene i det avtalte godt nok. Men min første innskytelse var dog en undring over at de nå legger alle egg i én kurv – både som tilbydere av Totalkreditprodukter – men nå også ved å la Nykredit stå for og ha eierskap over hele dataplattformen. Inntektene, som i dag har medført oppjusteringer hos BEC, er av sakens natur av engangskarakter, og disse inntektene varmer ofte mest på kort sikt… Detaljen i Nordeas regnskap er i min optikk reelt mer interessant, da den setter fokus på ett av de to områdene som jeg ville legge merke til i denne regnskapssesongen. Nordea valgte nemlig å tilbakeføre det ledelsesmessige skjønnet til tap, som per 31.12.2025 var på 160 mill. euro, slik at det per 31.03.2026 utgjør 0 euro. Tilbakeføringen utgjorde reelt sett bare 0,3% av Nordeas børsverdi, så hvorfor er det interessant? To årsaker: (1) Reelt sett er det et uttrykk for at Nordea står ved sin alminnelige verdsettelse av utlån, dvs. det er ikke behov for ytterligere når deres ordinære prosesser følges. Kunne andre banker tenkes å følge denne logikken? (2) For de øvrige bankene utgjør avsetningen til tap på bakgrunn av ledelsesmessig skjønn ikke bare 0,3% av markedsverdien. Jeg har trålet samtlige årsrapporter igjennom for å vurdere det ledelsesmessige skjønnet per 31.12.2025 i forhold til både utmeldt forventet resultat for 2026 og til den aktuelle markedsverdien. Med andre ord, hvis andre banker helt eller delvis følger Nordeas eksempel, vil det da også bare være en detalj for nerder? Svaret er et rungende nei. Hvor Nordeas ledelsesmessige skjønn per 31.12.2025 utgjorde 0,3% av markedsverdien, så ser det slik ut for noen utvalgte øvrige banker (i forhold til aktuell markedsverdi ved stengetid 26.04.2026): - Kreditbanken 9,8% - Føroya Banki 5,2% - Hvidbjerg Bank 4,1% - Djurslands Bank 3,8% - Skjern Bank 3,5% - Jyske Bank 3,1% Hvis man ser avsetningen i forhold til medianen av de utmeldte forventningene til årets resultat etter skatt: - Kreditbanken 115,3% - Hvidbjerg Bank 56,4% - Føroya Banki 54,8% Til sammenligning var Nordeas nå tilbakeførte avsetning på 3,3% i forhold til deres realiserte resultat for 2025. Jeg er med på at forskjellige banker har forskjellige forutsetninger og opererer på forskjellige markeder – men det blir spennende å se om det er noen av de øvrige bankene som kommer til å følge Nordeas eksempel – kanskje senere på året. I så fall blir de oppjusteringer hos flere danske banker, som i dag er annonsert som følge av salget av eierandeler i BEC, ikke årets siste…
- ·11. marsHva er deres primære grunn til å eie Skjern Bank fremfor andre lokalbanker akkurat nå? Er det utbyttet eller prissettingen som trekker mest?12. marslav dividend yield er helt greit for meg (skjern har lav utbytte for å være en bank bare litt over 1% i utbytte) jeg bor i norge, så får kildeskatt på utbytte, så hvis utbytte heller kan reinvesteres til bra avkastning direkte i selskapet er det ikke noe negativt for meg
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Ingen data funnet
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| - | - | - | - |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Meglerstatistikk
Fant ingen data
Kunder besøkte også
Selskapshendelser
Data hentes fra Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q2-rapport 14. aug. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q1-rapport 7. mai | ||
2025 Q4-rapport 6. feb. | ||
2025 Q3-rapport 30. okt. 2025 | ||
2025 Q2-rapport 14. aug. 2025 | ||
2025 Q1-rapport 8. mai 2025 |
2026 Q1-rapport
87 dager siden
‧33min
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Selskapshendelser
Data hentes fra Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q2-rapport 14. aug. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q1-rapport 7. mai | ||
2025 Q4-rapport 6. feb. | ||
2025 Q3-rapport 30. okt. 2025 | ||
2025 Q2-rapport 14. aug. 2025 | ||
2025 Q1-rapport 8. mai 2025 |
3,50 DKK/aksje
Siste utbytte
0,94%Direkteavkastning
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
Logg inn
- ·for 14 t sidenKUN EN TÅPE IGNORERER ET AKSJETILBAKEKJØPSPROGRAM Før regnskapssesongen for de danske børsnoterte bankene for alvor starter – og før sommerferien helt renner ut – har jeg brukt litt tid på å se nærmere på hvilken innflytelse de initierte aksjetilbakekjøpsprogrammene har hatt på aksjekursene relativt til den generelle kursutviklingen for bankene. Og før noen kommer etter meg med anklager om vitenskapelig uredelighet, så vil jeg avdekke de helt enkle forutsetningene: Jeg har sett på syv banker med tilbakekjøpsprogrammer: AL Sydbank Danske Bank Djurslands Bank Jyske Bank Ringkjøbing Landbobank SJF Bank Skjern Bank Jeg har sett på aksjekursutviklingen for perioden 01-03-2026 – 31-07-2026. Og ja, jeg vet godt at SJF Bank og Ringkjøbing Landbobank igangsatte sine programmer senere – og Djurslands Banks program strekker seg tilbake til høsten 2025. Så det er en kort periode – og hvis jeg hadde hatt mer tid, så hadde jeg utvidet min lille undersøkelse til også å undersøke tidligere år. "Finans-indeksen" har i perioden fra 1. mars til i dag steget med 8,5% - og OMX-indeksen har steget 6,4%. De syv nevnte bankene har i snitt steget med 15,1% over periodens fem måneder. Dvs. en betydelig meravkastning – også når det sammenlignes med peers. Hvis man i stedet alene ser på aksjetilbakekjøpsprogrammenes aktuelle perioder og annualiserer avkastningene, så viser de syv bankene en årlig avkastning på mellom 24% og 146% - med et gjennomsnitt på 61%. Dette har vært i en periode hvor bankene generelt har klart seg godt, så dette skal også huskes, før de enkle konklusjonene overanalyseres. Ikke desto mindre underbygger resultatene de formodningene som jeg selv har hatt. Det fremgår samtidig – heller ikke overraskende – at effektene av aksjetilbakekjøpene er størst blant bankene hvor aksjeomsetningen er minst – også når det reguleres for aksjetilbakekjøpsprogrammets relative størrelse til egenkapitalen. I forenklingens navn etterlater det interessentene med noen overveielser: Hvis du er investor: Da vil jeg i mine analyser vurdere å tillegge aksjetilbakekjøpsprogrammene svært stor verdi Hvis du er en del av en bankledelse: Jeg har tidligere argumentert for at det beste vernet mot overtakelsesforsøk er en høy aksjekurs. Hvis dere har vært i tvil, så har jeg ovenfor gitt dere oppskriften på et bedre vern. Nå gleder jeg meg bare til de kommende regnskapsavleggelsene.Hei Anders Super innlegg. 👍👍👍 Skjernbank, har et tilbakekjøpsprogram. Hvordan kan det ha seg at du har solgt denne?
- ·9. juliJeg er ny på den her og kan ikke se noen kursmål, hva tenker folk ? Og hva er deres strategi ifht den her og alt den er all time high nå ?Jeg har aksjen da jeg gjerne vil ha spredning inn i finanssektoren. Jeg vurderer en mindre bank til, eller Jyske Bank. Jeg tror aldri jeg kommer til å kvitte meg med Skjern bank, da den er godt drevet og jeg kan ikke se hvorfor vi ikke skulle komme i 500 innenfor en årrekke. 😊
- ·22. maiDjurslands Bank har i dag avsluttet regnskapssesongen for bankene med et flott kvartalsregnskap. Hva som på overflaten ligner en litt kjedelig rekke regnskaper, uten de store overraskelsene eller skuffelsene fra de danske børsnoterte bankene, skjuler reelt sett flere interessante utviklinger (og en superinteressant!), som har fått undertegnede til å gjøre noe jeg sjelden gjør, nemlig justere porteføljen – til og med ganske kraftig. Overordnet sett altså ikke de store overraskelsene. BEC-bankene hadde allerede før kvartalsregnskapenes offentliggjørelse oppjustert sine forventninger etter salget av BEC til Nykredit. Men jeg vil likevel påpeke: • En skuffelse • Flere skuffelser • En overraskelse • Et superregnskap (som ikke har fått den oppmerksomheten det fortjener) En skuffelse Det er vanskelig å gi den nyeste gutten i klassen en hard bedømmelse, men som aksjonær i AL Sydbank var jeg likevel litt skuffet over resultatet for 1. kvartal 2026. Det finnes av gode grunner ikke et bakteppe av kvartalsregnskaper som årets første tre måneder skal holdes opp mot, så reelt sett kan resultatet for 1. kvartal alene sammenlignes med de utmeldte forventningene. Med et forventet resultat for 2026 på mellom 3.500.000.000 – 4.000.000.000 kr., legger resultatet for 1. kvartal 2026 på totalt 803.000.000 kr. seg under intervallet. Det interessante spørsmålet er jo naturligvis i hvilken grad resultatet er belastet av ikke-tilbakevendende kostnader. De er i regnskapet angitt til 142.000.000 kr. (før skatt). Så selv når det tas høyde for disse, så skraper man seg bare så vidt inn i det utmeldte intervallet. Jeg vet godt at bankene generelt ikke har hatt så store positive kursreguleringer i 1. kvartal som de er vant til – og det teller selvfølgelig ned i resultatet før skatt. Jeg håper og tror at når støvet har lagt seg, og hverdagen har inntruffet, så ser vi senere på året et kvartalsregnskap hvor resultatet på bunnlinjen runder 1 mia. kr. Flere skuffelser Kvartalet bekreftet endegyldig tesen om at de mindre bankene har det vanskelig – og får det relativt vanskeligere enn de større bankene. Kostnadene stiger med langt større hastighet enn inntektene – også til et nivå hvor basisresultatet er svært lite imponerende. Se f.eks. Møns Bank, som realiserer et resultat før skatt på 12,0 mio. kr. – heri innregnet en tilbakeføring av nedskrivninger 8,5 mio. kr. og kursreguleringer på 1,8 mio. kr. Overskuddet på basisdriften utgjør dermed 1,7 mio. kr. Så hadde banken vært i en periode med alminnelige nedskrivninger hadde resultatet formentlig vært rødt. Det blir mer og mer tydelig at de mindre bankene har vanskelig for å følge med. I dette scenarioet kan jeg ikke la være å tenke på Nordfyns Banks ledelses konklusjon om at de ikke ville ”stå til sist på perrongen”. Dvs. bli etterlatt i en situasjon hvor man ikke aktivt ville ha mulighet til å inngå i en fusjon – men i stedet via middelmådig drift over en periode har stilt seg i en dårlig forhandlingsposisjon. Til de små bankene og deres ønske om fortsatt selvstendighet: Det er evident at toget går nå. En overraskelse Jeg har vært (fornøyd) Skjern Bank-aksjonær gjennom mange år – og derfor er jeg naturligvis ikke helt objektiv i vurderingen. I motsetning til de fleste andre, så har de hatt en positiv utvikling i nettorenteinntektene (om enn marginalt). Basisresultatet stiger nesten 10% i forhold til det tilsvarende resultatet i fjor. Flott stigende utlån og enda mer stigende utlån. Og ifølge min database, så treffer de det nest beste kvartalsregnskapet i bankens historie. Kun overgått av 1. kvartal 2024, som var bedre begunstiget av kursreguleringer. Så enda en gang har Skjern Bank vært et positivt bekjentskap. Den eneste anken som jeg som aksjonær fortsatt har mot Skjern Bank, er deres ultrakonservative resultatutlodning.
- ·24. apr.Jeg hadde egentlig lovet meg selv at dere skulle slippe ytterligere innspill fra meg – i hvert fall inntil vi treffer siste del av mai, hvor regnskapsavleggelsen for 1. kvartal er overstått. Men to større spennende forhold har rammet den danske bankverdenen denne uken: Nykredits kjøp av BEC og Nordeas regnskapsavleggelse (eller nærmere bestemt et spesielt element i kvartalsrapporten). Jeg har egentlig ikke en kvalifisert holdning til at medlemsbankene under BEC selger sine minoritetsinteresser til Nykredit. Dertil kjenner jeg ikke detaljene i det avtalte godt nok. Men min første innskytelse var dog en undring over at de nå legger alle egg i én kurv – både som tilbydere av Totalkreditprodukter – men nå også ved å la Nykredit stå for og ha eierskap over hele dataplattformen. Inntektene, som i dag har medført oppjusteringer hos BEC, er av sakens natur av engangskarakter, og disse inntektene varmer ofte mest på kort sikt… Detaljen i Nordeas regnskap er i min optikk reelt mer interessant, da den setter fokus på ett av de to områdene som jeg ville legge merke til i denne regnskapssesongen. Nordea valgte nemlig å tilbakeføre det ledelsesmessige skjønnet til tap, som per 31.12.2025 var på 160 mill. euro, slik at det per 31.03.2026 utgjør 0 euro. Tilbakeføringen utgjorde reelt sett bare 0,3% av Nordeas børsverdi, så hvorfor er det interessant? To årsaker: (1) Reelt sett er det et uttrykk for at Nordea står ved sin alminnelige verdsettelse av utlån, dvs. det er ikke behov for ytterligere når deres ordinære prosesser følges. Kunne andre banker tenkes å følge denne logikken? (2) For de øvrige bankene utgjør avsetningen til tap på bakgrunn av ledelsesmessig skjønn ikke bare 0,3% av markedsverdien. Jeg har trålet samtlige årsrapporter igjennom for å vurdere det ledelsesmessige skjønnet per 31.12.2025 i forhold til både utmeldt forventet resultat for 2026 og til den aktuelle markedsverdien. Med andre ord, hvis andre banker helt eller delvis følger Nordeas eksempel, vil det da også bare være en detalj for nerder? Svaret er et rungende nei. Hvor Nordeas ledelsesmessige skjønn per 31.12.2025 utgjorde 0,3% av markedsverdien, så ser det slik ut for noen utvalgte øvrige banker (i forhold til aktuell markedsverdi ved stengetid 26.04.2026): - Kreditbanken 9,8% - Føroya Banki 5,2% - Hvidbjerg Bank 4,1% - Djurslands Bank 3,8% - Skjern Bank 3,5% - Jyske Bank 3,1% Hvis man ser avsetningen i forhold til medianen av de utmeldte forventningene til årets resultat etter skatt: - Kreditbanken 115,3% - Hvidbjerg Bank 56,4% - Føroya Banki 54,8% Til sammenligning var Nordeas nå tilbakeførte avsetning på 3,3% i forhold til deres realiserte resultat for 2025. Jeg er med på at forskjellige banker har forskjellige forutsetninger og opererer på forskjellige markeder – men det blir spennende å se om det er noen av de øvrige bankene som kommer til å følge Nordeas eksempel – kanskje senere på året. I så fall blir de oppjusteringer hos flere danske banker, som i dag er annonsert som følge av salget av eierandeler i BEC, ikke årets siste…
- ·11. marsHva er deres primære grunn til å eie Skjern Bank fremfor andre lokalbanker akkurat nå? Er det utbyttet eller prissettingen som trekker mest?12. marslav dividend yield er helt greit for meg (skjern har lav utbytte for å være en bank bare litt over 1% i utbytte) jeg bor i norge, så får kildeskatt på utbytte, så hvis utbytte heller kan reinvesteres til bra avkastning direkte i selskapet er det ikke noe negativt for meg
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Ingen data funnet
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| - | - | - | - |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Meglerstatistikk
Fant ingen data