Kvartalsrapport (Q2)
80 dager siden‧57min
Ordredybde
First North Sweden
Antall
Kjøp
2 525
Selg
Antall
4 906
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 35 | - | - | ||
| 47 | - | - | ||
| 8 | - | - | ||
| 8 | - | - | ||
| 197 | - | - |
Høy
16,48VWAP
Lav
15OmsetningAntall
11,4 722 248
VWAP
Høy
16,48Lav
15OmsetningAntall
11,4 722 248
Meglerstatistikk
Fant ingen data
Selskapshendelser
| Kommende | |
|---|---|
| 2025 Kvartalsrapport (Q4) | 19. feb. 2026 |
| Historisk | ||
|---|---|---|
| 2025 Kvartalsrapport (Q2) | 27. aug. | |
| 2024 Generalforsamling | 14. mai | |
| 2024 Kvartalsrapport (Q4) | 14. feb. | |
| 2024 Kvartalsrapport (Q2) | 23. aug. 2024 | |
| 2023 Generalforsamling | 17. mai 2024 |
Data hentes fra Millistream, Quartr
Kunder besøkte også
Shareville
Bli med i samtalen på SharevilleEt fellesskap av investorer som deler innsikt og kunnskap i sine porteføljer.
Logg inn
·for 1 døgn siden · EndretHete romfartsaksjer på børsen – slik skiller signalene seg Investtech om Gomspace: Kjøp I ukens temaartikkel ser Lars-Göran Westerberg, analytiker i Investtech, nærmere på det tekniske bildet for tre romfartsaksjer notert på Stockholmsbörsen. Om Gomspace: Selskapets aksje, som handles på handelsplattformen First North, viser en sterkt stigende trend som bekreftes av en positiv volumbalanse. Dette signaliserer god optimisme blant investorene som over tid har kjøpt seg inn til stadig høyere kurs. https://www.placera.se/analys/analytikern-heta-rymdaktier-pa-borsen--sa-skiljer-sig-signalerna-2025-11-14·for 1 døgn sidenNordjysk satellittfirma er tilbake i vekstgir – men toppsjef savner dansk oppbakking. Gomspace har stor suksess på det internasjonale markedet, men toppsjef Carsten Drachmann savner investeringer fra Danmark. "Danmark sover litt i timen. Vi har dyktige aktører som har skapt en ganske stor romindustri i forhold til størrelsen på Danmark," mener Carsten Drachmann. | Foto: PR/Gomspace https://itwatch.dk/ITNyt/Strategi/article18732361.ece
·for 2 døgn sidenDebattinnlegg i Børsen tilbake fra d. 4. nov., fra vår gamle venn Niels Buus: Danmark var pioner innen små satellitter, men vi har aldri klart å skape en egentlig romfartsindustri. Vårt system belønner bevilgninger i stedet for resultater – og det koster oss både vekst og handlekraft Romfartskonferansen i Aalborg i oktober var på mange måter et levende bilde av hvor Danmark står i romfartsbransjen. Den viste både at vi har talent, energi og vilje – og samtidig at vi mangler den handlekraften som skal til for å gjøre Danmark til en seriøs aktør i den fremtidige romøkonomien. Jeg har selv vært en del av romfartsbransjen i mer enn 15 år – helt tilbake fra før den såkalte Newspace-bevegelsen tok fart. Det som skjedde i Aalborg den gang, var unikt. I et land uten noen romfartstradisjon begynte tre gründere å bygge små satellitter og komponenter, som raskt fant veien ut i verden. Først til universiteter, siden til kunder. Det var pionerånd i sin reneste form – og det skjedde i de første årene uten hjelp fra ESA, uten nasjonal støtte, og før det var en egentlig dansk romfartslov og romfartsstrategi. “ Danmark har prioritert forskning og utdanning, ikke industri og marked Men fordi Danmark ikke hadde kultur, erfaring eller forståelse for at romfart kunne bli et næringsområde, var det aldri oppbakking til å skape en bransje. Fokus ble lagt på det akademiske. Romfart var en akademisk disiplin og var plassert under Utdannings- og Forskningsministeriet – og ble liggende der. Selv etter at virksomhetene vokste frem, var det aldri reell vilje til å endre organiseringen. Danmark har prioritert forskning og utdanning, ikke industri og marked. Og ansvaret ligger ikke bare hos politikerne. De brede næringsorganisasjonene og store industrivirksomhetene støttet heller ikke tanken om å gjøre romfart til et næringsområde under Næringsdepartementet og Erhvervsstyrelsen. Det var mest beleilig å bruke romfart til å fremme bevilgningene til forskning og til å tiltrekke studenter til STEM-utdanningene. Det er derfor vi i dag står med en håndfull dyktige virksomheter – men uten egentlig fokus på en romfartsindustri. Et system som spenner ben for vekst Problemet forverres av måten ESA fungerer på. Systemet bygger på nasjonale bidrag, som deretter skal «betales tilbake» til hvert land gjennom kontrakter. Det sikrer politisk balanse – men det baserer seg på planøkonomi, ikke konkurranse. For små land som Danmark betyr det at våre virksomheter bare kan vokse så mye som det danske bidraget tillater. Hvis en dansk virksomhet klarer seg godt, sprenger den rammene for hva den danske returen kan romme, og kan da ikke få flere ESA-kontrakter. Samtidig investerer ESA i å kopiere de samme produktene i andre land med større returbudsjett. Konsekvensen er at suksess har en byråkratisk grense. Vi har virksomheter i Danmark som kunne vokse raskere og levere mer, men som bremses av et system som ikke belønner resultater – kun fordeling. En konferanse full av symbolikk Danmarks Romkonferanse i Aalborg nylig, viste nettopp det. Ministeren for utdanning og forskning, Christina Egelund, kunne med stolthet presentere 2,7 mia. kr. i nye bevilgninger til romfarten, herav de 1,7 mia. i økte ESA-bidrag – men i et internasjonalt perspektiv er det svært lite. Og enda viktigere: Det går i feil retning. Flere bevilgninger, men ingen endring av metodene. “ Stopp med alle støtteordningene – kjøp noen kapasiteter, og skap et marked Den eneste som viste lederskap, var Anders Fogh Rasmussen, hvis hovedtale skar igjennom selvtilfredsheten. Han minnet Europa om at lederskap handler om handling og mot – ikke flere utvalg og koordinasjonsmøter. Hans budskap sto i skarp kontrast til EUs forsvars- og romkommissær Andrius Kubilius, som forsikret at «Europa er i ferd med å ta igjen de andre». Det lød betryggende, men det var det ikke mange som trodde på. Fra støtte til etterspørsel I dag er romfart i Danmark og Europa fortsatt dominert av bevilgninger, fond og forskningsmidler. Det var nødvendig en gang, men nå har tiden løpt fra den modellen. Industrien er moden. Teknologiene finnes. Den er klar til å levere. Det som mangler, er et marked. Og et marked skapes ikke gjennom støtteordninger, men gjennom etterspørsel. En deltaker på konferansen sa det presist: «Stopp med alle støtteordningene – kjøp noen kapasiteter, og skap et marked! Vi vet godt hvordan man utvikler produkter, hvis det er kunder.» Det treffer spikeren på hodet. Danmark og Europa skal bruke de midlene vi investerer i romfart, på å kjøpe kapasiteter, ikke dele ut støtte. Hvis Danmark har bruk for satellitter til overvåking, kommunikasjon eller klima, så kjøp dem – og utby eventuelt driften. Når staten opptrer som kunde, skaper den et marked. Når det er et marked, tør private investorer investere, så følger det automatisk et reelt behov for forskning og innovasjon. Fortsettes i kommentar -
·for 2 døgn siden · EndretHvis noen har et abonnement til IT Watch ? https://www.linkedin.com/posts/itwatch_nordjysk-satellitfirma-er-tilbage-i-v%C3%A6kstgear-activity-7394702891082510336-bseM?utm_source=share&utm_medium=member_ios&rcm=ACoAAARpbicBIXyImFWucwSyMHp6NHVIcTURcQs Men budskapet er klart og tydelig kommunisert Her sakset “GomSpace har stor suksess på det internasjonale markedet, men toppsjef Carsten drachmann Drachmann savner investeringer fra Danmark. https://lnkd.in/dA5CMWHJ” Vi har snakket om det før, mon det kommer noe i år?
·for 2 døgn sidenSå kjører vi igjen. Opp fra morgenen uten noen grunn og så ned igjen.
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Shareville og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Nyheter og Analyser
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Kvartalsrapport (Q2)
80 dager siden‧57min
Nyheter og Analyser
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Shareville
Bli med i samtalen på SharevilleEt fellesskap av investorer som deler innsikt og kunnskap i sine porteføljer.
Logg inn
- ·for 1 døgn siden · EndretHete romfartsaksjer på børsen – slik skiller signalene seg Investtech om Gomspace: Kjøp I ukens temaartikkel ser Lars-Göran Westerberg, analytiker i Investtech, nærmere på det tekniske bildet for tre romfartsaksjer notert på Stockholmsbörsen. Om Gomspace: Selskapets aksje, som handles på handelsplattformen First North, viser en sterkt stigende trend som bekreftes av en positiv volumbalanse. Dette signaliserer god optimisme blant investorene som over tid har kjøpt seg inn til stadig høyere kurs. https://www.placera.se/analys/analytikern-heta-rymdaktier-pa-borsen--sa-skiljer-sig-signalerna-2025-11-14·for 1 døgn sidenNordjysk satellittfirma er tilbake i vekstgir – men toppsjef savner dansk oppbakking. Gomspace har stor suksess på det internasjonale markedet, men toppsjef Carsten Drachmann savner investeringer fra Danmark. "Danmark sover litt i timen. Vi har dyktige aktører som har skapt en ganske stor romindustri i forhold til størrelsen på Danmark," mener Carsten Drachmann. | Foto: PR/Gomspace https://itwatch.dk/ITNyt/Strategi/article18732361.ece
- ·for 2 døgn sidenDebattinnlegg i Børsen tilbake fra d. 4. nov., fra vår gamle venn Niels Buus: Danmark var pioner innen små satellitter, men vi har aldri klart å skape en egentlig romfartsindustri. Vårt system belønner bevilgninger i stedet for resultater – og det koster oss både vekst og handlekraft Romfartskonferansen i Aalborg i oktober var på mange måter et levende bilde av hvor Danmark står i romfartsbransjen. Den viste både at vi har talent, energi og vilje – og samtidig at vi mangler den handlekraften som skal til for å gjøre Danmark til en seriøs aktør i den fremtidige romøkonomien. Jeg har selv vært en del av romfartsbransjen i mer enn 15 år – helt tilbake fra før den såkalte Newspace-bevegelsen tok fart. Det som skjedde i Aalborg den gang, var unikt. I et land uten noen romfartstradisjon begynte tre gründere å bygge små satellitter og komponenter, som raskt fant veien ut i verden. Først til universiteter, siden til kunder. Det var pionerånd i sin reneste form – og det skjedde i de første årene uten hjelp fra ESA, uten nasjonal støtte, og før det var en egentlig dansk romfartslov og romfartsstrategi. “ Danmark har prioritert forskning og utdanning, ikke industri og marked Men fordi Danmark ikke hadde kultur, erfaring eller forståelse for at romfart kunne bli et næringsområde, var det aldri oppbakking til å skape en bransje. Fokus ble lagt på det akademiske. Romfart var en akademisk disiplin og var plassert under Utdannings- og Forskningsministeriet – og ble liggende der. Selv etter at virksomhetene vokste frem, var det aldri reell vilje til å endre organiseringen. Danmark har prioritert forskning og utdanning, ikke industri og marked. Og ansvaret ligger ikke bare hos politikerne. De brede næringsorganisasjonene og store industrivirksomhetene støttet heller ikke tanken om å gjøre romfart til et næringsområde under Næringsdepartementet og Erhvervsstyrelsen. Det var mest beleilig å bruke romfart til å fremme bevilgningene til forskning og til å tiltrekke studenter til STEM-utdanningene. Det er derfor vi i dag står med en håndfull dyktige virksomheter – men uten egentlig fokus på en romfartsindustri. Et system som spenner ben for vekst Problemet forverres av måten ESA fungerer på. Systemet bygger på nasjonale bidrag, som deretter skal «betales tilbake» til hvert land gjennom kontrakter. Det sikrer politisk balanse – men det baserer seg på planøkonomi, ikke konkurranse. For små land som Danmark betyr det at våre virksomheter bare kan vokse så mye som det danske bidraget tillater. Hvis en dansk virksomhet klarer seg godt, sprenger den rammene for hva den danske returen kan romme, og kan da ikke få flere ESA-kontrakter. Samtidig investerer ESA i å kopiere de samme produktene i andre land med større returbudsjett. Konsekvensen er at suksess har en byråkratisk grense. Vi har virksomheter i Danmark som kunne vokse raskere og levere mer, men som bremses av et system som ikke belønner resultater – kun fordeling. En konferanse full av symbolikk Danmarks Romkonferanse i Aalborg nylig, viste nettopp det. Ministeren for utdanning og forskning, Christina Egelund, kunne med stolthet presentere 2,7 mia. kr. i nye bevilgninger til romfarten, herav de 1,7 mia. i økte ESA-bidrag – men i et internasjonalt perspektiv er det svært lite. Og enda viktigere: Det går i feil retning. Flere bevilgninger, men ingen endring av metodene. “ Stopp med alle støtteordningene – kjøp noen kapasiteter, og skap et marked Den eneste som viste lederskap, var Anders Fogh Rasmussen, hvis hovedtale skar igjennom selvtilfredsheten. Han minnet Europa om at lederskap handler om handling og mot – ikke flere utvalg og koordinasjonsmøter. Hans budskap sto i skarp kontrast til EUs forsvars- og romkommissær Andrius Kubilius, som forsikret at «Europa er i ferd med å ta igjen de andre». Det lød betryggende, men det var det ikke mange som trodde på. Fra støtte til etterspørsel I dag er romfart i Danmark og Europa fortsatt dominert av bevilgninger, fond og forskningsmidler. Det var nødvendig en gang, men nå har tiden løpt fra den modellen. Industrien er moden. Teknologiene finnes. Den er klar til å levere. Det som mangler, er et marked. Og et marked skapes ikke gjennom støtteordninger, men gjennom etterspørsel. En deltaker på konferansen sa det presist: «Stopp med alle støtteordningene – kjøp noen kapasiteter, og skap et marked! Vi vet godt hvordan man utvikler produkter, hvis det er kunder.» Det treffer spikeren på hodet. Danmark og Europa skal bruke de midlene vi investerer i romfart, på å kjøpe kapasiteter, ikke dele ut støtte. Hvis Danmark har bruk for satellitter til overvåking, kommunikasjon eller klima, så kjøp dem – og utby eventuelt driften. Når staten opptrer som kunde, skaper den et marked. Når det er et marked, tør private investorer investere, så følger det automatisk et reelt behov for forskning og innovasjon. Fortsettes i kommentar -
- ·for 2 døgn siden · EndretHvis noen har et abonnement til IT Watch ? https://www.linkedin.com/posts/itwatch_nordjysk-satellitfirma-er-tilbage-i-v%C3%A6kstgear-activity-7394702891082510336-bseM?utm_source=share&utm_medium=member_ios&rcm=ACoAAARpbicBIXyImFWucwSyMHp6NHVIcTURcQs Men budskapet er klart og tydelig kommunisert Her sakset “GomSpace har stor suksess på det internasjonale markedet, men toppsjef Carsten drachmann Drachmann savner investeringer fra Danmark. https://lnkd.in/dA5CMWHJ” Vi har snakket om det før, mon det kommer noe i år?
- ·for 2 døgn sidenSå kjører vi igjen. Opp fra morgenen uten noen grunn og så ned igjen.
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Shareville og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
First North Sweden
Antall
Kjøp
2 525
Selg
Antall
4 906
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 35 | - | - | ||
| 47 | - | - | ||
| 8 | - | - | ||
| 8 | - | - | ||
| 197 | - | - |
Høy
16,48VWAP
Lav
15OmsetningAntall
11,4 722 248
VWAP
Høy
16,48Lav
15OmsetningAntall
11,4 722 248
Meglerstatistikk
Fant ingen data
Kunder besøkte også
Selskapshendelser
| Kommende | |
|---|---|
| 2025 Kvartalsrapport (Q4) | 19. feb. 2026 |
| Historisk | ||
|---|---|---|
| 2025 Kvartalsrapport (Q2) | 27. aug. | |
| 2024 Generalforsamling | 14. mai | |
| 2024 Kvartalsrapport (Q4) | 14. feb. | |
| 2024 Kvartalsrapport (Q2) | 23. aug. 2024 | |
| 2023 Generalforsamling | 17. mai 2024 |
Data hentes fra Millistream, Quartr
Kvartalsrapport (Q2)
80 dager siden‧57min
Nyheter og Analyser
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Selskapshendelser
| Kommende | |
|---|---|
| 2025 Kvartalsrapport (Q4) | 19. feb. 2026 |
| Historisk | ||
|---|---|---|
| 2025 Kvartalsrapport (Q2) | 27. aug. | |
| 2024 Generalforsamling | 14. mai | |
| 2024 Kvartalsrapport (Q4) | 14. feb. | |
| 2024 Kvartalsrapport (Q2) | 23. aug. 2024 | |
| 2023 Generalforsamling | 17. mai 2024 |
Data hentes fra Millistream, Quartr
Shareville
Bli med i samtalen på SharevilleEt fellesskap av investorer som deler innsikt og kunnskap i sine porteføljer.
Logg inn
- ·for 1 døgn siden · EndretHete romfartsaksjer på børsen – slik skiller signalene seg Investtech om Gomspace: Kjøp I ukens temaartikkel ser Lars-Göran Westerberg, analytiker i Investtech, nærmere på det tekniske bildet for tre romfartsaksjer notert på Stockholmsbörsen. Om Gomspace: Selskapets aksje, som handles på handelsplattformen First North, viser en sterkt stigende trend som bekreftes av en positiv volumbalanse. Dette signaliserer god optimisme blant investorene som over tid har kjøpt seg inn til stadig høyere kurs. https://www.placera.se/analys/analytikern-heta-rymdaktier-pa-borsen--sa-skiljer-sig-signalerna-2025-11-14·for 1 døgn sidenNordjysk satellittfirma er tilbake i vekstgir – men toppsjef savner dansk oppbakking. Gomspace har stor suksess på det internasjonale markedet, men toppsjef Carsten Drachmann savner investeringer fra Danmark. "Danmark sover litt i timen. Vi har dyktige aktører som har skapt en ganske stor romindustri i forhold til størrelsen på Danmark," mener Carsten Drachmann. | Foto: PR/Gomspace https://itwatch.dk/ITNyt/Strategi/article18732361.ece
- ·for 2 døgn sidenDebattinnlegg i Børsen tilbake fra d. 4. nov., fra vår gamle venn Niels Buus: Danmark var pioner innen små satellitter, men vi har aldri klart å skape en egentlig romfartsindustri. Vårt system belønner bevilgninger i stedet for resultater – og det koster oss både vekst og handlekraft Romfartskonferansen i Aalborg i oktober var på mange måter et levende bilde av hvor Danmark står i romfartsbransjen. Den viste både at vi har talent, energi og vilje – og samtidig at vi mangler den handlekraften som skal til for å gjøre Danmark til en seriøs aktør i den fremtidige romøkonomien. Jeg har selv vært en del av romfartsbransjen i mer enn 15 år – helt tilbake fra før den såkalte Newspace-bevegelsen tok fart. Det som skjedde i Aalborg den gang, var unikt. I et land uten noen romfartstradisjon begynte tre gründere å bygge små satellitter og komponenter, som raskt fant veien ut i verden. Først til universiteter, siden til kunder. Det var pionerånd i sin reneste form – og det skjedde i de første årene uten hjelp fra ESA, uten nasjonal støtte, og før det var en egentlig dansk romfartslov og romfartsstrategi. “ Danmark har prioritert forskning og utdanning, ikke industri og marked Men fordi Danmark ikke hadde kultur, erfaring eller forståelse for at romfart kunne bli et næringsområde, var det aldri oppbakking til å skape en bransje. Fokus ble lagt på det akademiske. Romfart var en akademisk disiplin og var plassert under Utdannings- og Forskningsministeriet – og ble liggende der. Selv etter at virksomhetene vokste frem, var det aldri reell vilje til å endre organiseringen. Danmark har prioritert forskning og utdanning, ikke industri og marked. Og ansvaret ligger ikke bare hos politikerne. De brede næringsorganisasjonene og store industrivirksomhetene støttet heller ikke tanken om å gjøre romfart til et næringsområde under Næringsdepartementet og Erhvervsstyrelsen. Det var mest beleilig å bruke romfart til å fremme bevilgningene til forskning og til å tiltrekke studenter til STEM-utdanningene. Det er derfor vi i dag står med en håndfull dyktige virksomheter – men uten egentlig fokus på en romfartsindustri. Et system som spenner ben for vekst Problemet forverres av måten ESA fungerer på. Systemet bygger på nasjonale bidrag, som deretter skal «betales tilbake» til hvert land gjennom kontrakter. Det sikrer politisk balanse – men det baserer seg på planøkonomi, ikke konkurranse. For små land som Danmark betyr det at våre virksomheter bare kan vokse så mye som det danske bidraget tillater. Hvis en dansk virksomhet klarer seg godt, sprenger den rammene for hva den danske returen kan romme, og kan da ikke få flere ESA-kontrakter. Samtidig investerer ESA i å kopiere de samme produktene i andre land med større returbudsjett. Konsekvensen er at suksess har en byråkratisk grense. Vi har virksomheter i Danmark som kunne vokse raskere og levere mer, men som bremses av et system som ikke belønner resultater – kun fordeling. En konferanse full av symbolikk Danmarks Romkonferanse i Aalborg nylig, viste nettopp det. Ministeren for utdanning og forskning, Christina Egelund, kunne med stolthet presentere 2,7 mia. kr. i nye bevilgninger til romfarten, herav de 1,7 mia. i økte ESA-bidrag – men i et internasjonalt perspektiv er det svært lite. Og enda viktigere: Det går i feil retning. Flere bevilgninger, men ingen endring av metodene. “ Stopp med alle støtteordningene – kjøp noen kapasiteter, og skap et marked Den eneste som viste lederskap, var Anders Fogh Rasmussen, hvis hovedtale skar igjennom selvtilfredsheten. Han minnet Europa om at lederskap handler om handling og mot – ikke flere utvalg og koordinasjonsmøter. Hans budskap sto i skarp kontrast til EUs forsvars- og romkommissær Andrius Kubilius, som forsikret at «Europa er i ferd med å ta igjen de andre». Det lød betryggende, men det var det ikke mange som trodde på. Fra støtte til etterspørsel I dag er romfart i Danmark og Europa fortsatt dominert av bevilgninger, fond og forskningsmidler. Det var nødvendig en gang, men nå har tiden løpt fra den modellen. Industrien er moden. Teknologiene finnes. Den er klar til å levere. Det som mangler, er et marked. Og et marked skapes ikke gjennom støtteordninger, men gjennom etterspørsel. En deltaker på konferansen sa det presist: «Stopp med alle støtteordningene – kjøp noen kapasiteter, og skap et marked! Vi vet godt hvordan man utvikler produkter, hvis det er kunder.» Det treffer spikeren på hodet. Danmark og Europa skal bruke de midlene vi investerer i romfart, på å kjøpe kapasiteter, ikke dele ut støtte. Hvis Danmark har bruk for satellitter til overvåking, kommunikasjon eller klima, så kjøp dem – og utby eventuelt driften. Når staten opptrer som kunde, skaper den et marked. Når det er et marked, tør private investorer investere, så følger det automatisk et reelt behov for forskning og innovasjon. Fortsettes i kommentar -
- ·for 2 døgn siden · EndretHvis noen har et abonnement til IT Watch ? https://www.linkedin.com/posts/itwatch_nordjysk-satellitfirma-er-tilbage-i-v%C3%A6kstgear-activity-7394702891082510336-bseM?utm_source=share&utm_medium=member_ios&rcm=ACoAAARpbicBIXyImFWucwSyMHp6NHVIcTURcQs Men budskapet er klart og tydelig kommunisert Her sakset “GomSpace har stor suksess på det internasjonale markedet, men toppsjef Carsten drachmann Drachmann savner investeringer fra Danmark. https://lnkd.in/dA5CMWHJ” Vi har snakket om det før, mon det kommer noe i år?
- ·for 2 døgn sidenSå kjører vi igjen. Opp fra morgenen uten noen grunn og så ned igjen.
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Shareville og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
First North Sweden
Antall
Kjøp
2 525
Selg
Antall
4 906
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 35 | - | - | ||
| 47 | - | - | ||
| 8 | - | - | ||
| 8 | - | - | ||
| 197 | - | - |
Høy
16,48VWAP
Lav
15OmsetningAntall
11,4 722 248
VWAP
Høy
16,48Lav
15OmsetningAntall
11,4 722 248
Meglerstatistikk
Fant ingen data