Generell informasjon
Risiko
?
Middels: 4 av 7
Nøkkeltall
- Total pris1,43%
- Aktiva klasseAksje
- KategoriBransjefond, Materialer
- Basis-valutaSEK
- Belåningsgrad75%
- Nøkkelinformasjon
Sammendrag
The Sub-Fund’s investment objective is to achieve appropriate income and the highest possible longterm value increase by investing within: - Defense, aerospace and security sector (including homeland and cyber security); - Technology, commodity, infrastructure sectors necessary for society resilience, self-sufficiency, resource independence and for energy transition, digitalisation and electrification. The Sub-Fund will invest mainly in securities of companies without geographical restrictions with the exception of defense companies in Russia and China and in accordance with the principle of risk diversification. No guarantee can be given that the Sub-Fund’s objective will be reached.
Lignende fond
Eksponering
Oppdatert 31.1.2026
Fordeling
- Aksjer98,6%
- Kontanter1,4%
Kunder besøkte også
Shareville
Bli med i samtalen på SharevilleEt fellesskap av investorer som deler innsikt og kunnskap i sine porteføljer.
Logg inn
for 11 t sidenfor 11 t sidenFolkeretten – prinsipp eller politisk våpen? Folkeretten presenteres gjerne som sivilisasjonens høyeste målestokk. Et nøytralt rammeverk som holder stater ansvarlige uavhengig av hvem de er. Men er det virkelig slik det fungerer i praksis? Se på debatten om krigen i Gaza. Norske politikere, inkludert utenriksminister Espen Barth Eide, slår gjentatte ganger fast at Israels krigføring ikke er i tråd med folkeretten. Det kan være en legitim vurdering. Men da er det naturlig å stille et oppfølgingsspørsmål: Holder vi Iran til den samme standarden? Iran er ingen uskyldig tilskuer. Det iranske prestestyret har i årevis finansiert, trent og bevæpnet Hamas og Hizbollah. Uten iransk støtte hadde angrepet 7. oktober 2023 – der over 1200 mennesker ble massakrert og over 200 tatt som gisler – knapt vært mulig å gjennomføre. Iran skyter ballistiske missiler mot israelske byer. Houthi-bevegelsen, som Iran støtter, angriper internasjonal skipsfart i Rødehavet i strid med havretten. Og innenfor egne grenser? Iran henretter politiske dissidenter, forfølger religiøse minoriteter, henretter mindreårige og undertrykker systematisk kvinner – alt i strid med konvensjoner landet selv har ratifisert. Under Women, Life, Freedom-opprøret i 2022-2023 ble hundrevis drept i gatene av sikkerhetsstyrker. Verdenssamfunnets reaksjon? Et skuldertrekk. Dette er ikke en forsvarstale for Israel. Det er et spørsmål om konsistens. Folkeretten mister sin legitimitet når den brukes selektivt. Når demokratier holdes til en standard som autoritære regimer aldri konfronteres med. Det skjer delvis fordi demokratier faktisk bryr seg om internasjonal opinion og kan presses. Iran gjør ikke det. Presset havner der det er lettest å trykke – ikke der det er mest nødvendig. Resultatet er en folkerett som i praksis fungerer som et politisk instrument. Hendig tilgjengelig når det passer den utenrikspolitiske agendaen, og diskret lagt til side når det ikke gjør det. Det tjener verken freden, rettferdigheten eller de sivilbefolkningene folkeretten er ment å beskytte. Hvis folkeretten skal bety noe, må den gjelde for alle. Alltid. Ikke bare når det er politisk opportunt. Relevante lenker: FNs menneskerettighetserklæring: https://www.fn.no/om-fn/avtaler/menneskerettigheter/fns-verdenserklaering-om-menneskerettigheter Human Rights Watch – Iran 2023: https://www.hrw.org/world-report/2024/country-chapters/iran ICJ – folkerettens grunnlag: https://www.icj-cij.org/what-is-international-law Amnesty International – Iran: https://www.amnesty.org/en/location/middle-east-and-north-africa/iran/- for 12 t sidenfor 12 t siden🚨 USA og Israel angriper Iran – hva betyr det for Finserve Global Security, AuAg Silver Bullet og DNB Nuclear Energy? I dag, 28. februar 2026, skjer det mange har fryktet: USA og Israel har lansert koordinerte angrep mot Iran. President Trump omtaler det som store kampoperasjoner med mål om regimeskifte. Iran svarer med missiler mot Israel, Bahrain, Qatar og Kuwait, og erklærer amerikanske og israelske interesser som legitime mål. Dette er ikke lenger et scenario. Det er realitet. 🛢️ Olje og Hormuzstredet – den store usikkerheten Rundt 20 prosent av verdens olje passerer gjennom Hormuzstredet daglig. Dersom iranske eksportterminaler eller Kharg Island rammes, kan oljeprisen raskt bevege seg kraftig opp. En blokkade vil sende sjokkbølger gjennom verdensøkonomien. Markedet reagerer umiddelbart på slik risiko. Energipriser er første indikator på hvor alvorlig investorene vurderer situasjonen. ⚔️ Finserve Global Security – dette er fondets scenario Finserve Global Security er eksponert mot forsvar og sikkerhet. Konflikten forsterker en trend som allerede var tydelig: Europa og Vesten øker forsvarsbudsjettene betydelig. Dette handler ikke bare om en midlertidig krise. Geopolitisk ustabilitet har blitt en strukturell faktor i budsjettering og industriell planlegging. Ordrebøkene i forsvarsindustrien var allerede solide. En slik eskalering kan gi ytterligere fart. 🥈 AuAg Silver Bullet – safe haven og industrielt metall AuAg Silver Bullet gir eksponering mot sølvprodusenter. Sølv har en dobbel rolle: 1. Trygg havn i perioder med geopolitisk uro 2. Kritisk innsatsfaktor i solenergi, elektrifisering og teknologi Sølv handlet allerede rundt 90 dollar per unse denne uken – før angrepene startet. Mandag åpning blir interessant. Samtidig må man være forberedt på volatilitet. Sølv beveger seg raskt i begge retninger. ⚛️ DNB Nuclear Energy – energisikkerhet i sentrum DNB Nuclear Energy blir også relevant i dette bildet. Når olje- og gassleveranser trues, styrkes argumentet for stabil, innenlandsk kraftproduksjon. Atomkraft har allerede fått økt politisk støtte i Europa og USA av hensyn til energisikkerhet og klima. En ny energikrise kan akselerere investeringer i kjernekraft ytterligere. 📊 Min posisjonering Jeg holder alle tre fondene og gjør ingen endringer nå. Investeringscaset mitt har vært: • Geopolitisk ustabilitet • Europeisk opprustning • Strukturell etterspørsel etter strategiske råvarer og energi Dagens hendelser forsterker disse trendene. Samtidig må vi være forberedt på kraftige svingninger og uforutsigbar utvikling. Oljeprisen og situasjonen i Hormuzstredet blir sentrale indikatorer de neste dagene. Hva tenker dere andre? Er dere posisjonert for økt geopolitisk risiko?
- for 1 døgn sidenfor 1 døgn sidenGeopolitisk opptrapping rundt Iran – hva betyr det for energi, forsvar og sølv? Situasjonen rundt Iran minner om forløpet før Operation Midnight Hammer sommeren 2025, da USA og Israel angrep tre iranske atominstallasjoner med B-2-bombefly og Tomahawk-missiler. Pentagon hevdet angrepet forsinket atomprogrammet med opptil to år, men andre vurderinger tydet på at to av tre anlegg kunne gjenoppta aktivitet relativt raskt, og at mye utstyr kan ha vært flyttet på forhånd. Markedet reagerte i 2025 med kortvarig økning i Brent crude på rundt 5–8 dollar per fat før det normaliserte seg. Nå er vi i en ny opptrappingsfase — med parallelle diplomatiske og militære spor som gjør situasjonen vanskeligere å lese. Et sentralt poeng denne gangen er at Trump kan beordre aksjon uten Kongressens godkjenning, og uten at diplomatiet er avsluttet. Markedet kan bli tatt på sengen av en aksjon som kommer mens forhandlinger tilsynelatende fortsatt pågår. Det er også stor usikkerhet knyttet til angrepets eventuelle omfang. Et avgrenset angrep mot atominstallasjoner er ett scenario — et bredere angrep mot militær infrastruktur og Revolusjonsgardets kapasiteter er et annet. Jo større omfang, desto høyere sannsynlighet for at Iran aktiverer sine regionale proxyer: Hizbollah, Houthi-styrker og iransk-støttede militser i Irak og Syria. Dette spennet — fra et kirurgisk og raskt avsluttet angrep til bred regional opptrapping — er det markedet i dag ikke priser inn på en tilfredsstillende måte. Irans øvrige pressmidler inkluderer rakett- og droneangrep mot amerikanske og israelske mål, samt potensiell forstyrrelse av Hormuzstredet, hvor selv begrenset blokkering gir stor effekt på oljepriser og global risikopremie. Markedsimplikasjoner For energi er spørsmålet ikke bare om et angrep skjer, men hvordan Iran responderer. Et avgrenset angrep gir kortvarig risikopremie i olje. En regional eskalering som rammer transportruter eller infrastruktur gir mer vedvarende effekt — og styrker samtidig det strukturelle argumentet for kjernekraft som alternativ. For DNB Nuclear Energy kan et slikt scenario være en langsiktig fordel. For forsvar er sammenhengen direkte: økt regional spenning driver etterspørsel etter luftvern, missilsystemer og kommandoteknologi — noe Finserve Global Security har eksponering mot. For sølv kommer en eventuell konflikt på toppen av allerede stram fysisk balanse og sterk industriell etterspørsel. Det gir grunnlag for mer varige prisreaksjoner enn i 2025. Min vurdering er at risikoen for militær aksjon er høyere enn dagens prising tilsier — og at den kan komme raskere enn mange forventer. Jeg beholder derfor posisjonene i DNB Nuclear Energy, Finserve Global Security og AuAg Silver Bullet uten endringer. Hvordan vurderer dere sannsynligheten for eskalering sammenlignet med 2025, og mener dere markedet priser dette riktig? Kilder: ∙ Operation Midnight Hammer: https://news.usni.org/2025/06/21/u-s-strikes-3-iranian-nuclear-sites-using-b-2s-sub-launched-tomahawks ∙ Pentagon om skadeomfang: https://english.alarabiya.net/News/united-states/2025/07/02/us-strikes-degraded-iran-s-nuclear-program-by-one-to-two-years-pentagon ∙ NBC-vurdering av angrepet: https://www.cnbc.com/2025/07/17/new-us-assessment-finds-american-strikes-destroyed-only-one-of-three-iranian-nuclear-sites.html ∙ Diplomati og trusselbilde: https://apnews.com/article/146b4072f1f6cc43cfd3bde740313a5c ∙ Ny risikovurdering: https://www.washingtonpost.com/national-security/2026/02/23/dan-caine-iran-risk-trump/for 13 t sidenfor 13 t sidenDette er målet til USA – USA går for et regimeskifte, men via den iranske befolkningen. De oppfordrer det iranske militære til mytteri og den iranske befolkningen til å styrte regimet. Så dette er en krig for regimeskifte i Iran, selv om det skjer på en indirekte måte, sier Mjelde, professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, til Nettavisen.
- for 1 døgn sidenfor 1 døgn sidenGodt nytt for Finserve Global Security – Danske Bank øker kursmålet til 420 kr på Kongsberg Gruppen. Hovedargumentet: tempo er blitt knapphetsfaktoren i europeisk forsvar – ikke budsjetter. Europa kan bevilge raskt, men industrien kan ikke levere like fort. Kongsberg kan. Nesten 50% av ordreboken på 129 mrd. kr leveres allerede i 2026–2027. Inntektene ventes å øke med 120% på to år, og NSM/JSM-kapasiteten tredobles. Når Kongsberg Maritime skilles ut i april blir KOG et rendyrket forsvars- og teknologiselskap – direkte eksponert mot EUs opprustningsbølge. https://www.finansavisen.no/finans/2026/02/23/8330273/nar-europa-haster-leverer-kongsberg
- for 3 døgn sidenfor 3 døgn siden🛡️ EUROPEISK FORSVAR: DET STRUKTURELLE SKIFTET AKSELERERER Grønland-krisen har fjernet de siste illusjonene om USA som pålitelig alliert. Det vi ser nå er ikke en midlertidig oppgang i forsvarssektoren — det er en fundamental omstrukturering av europeisk sikkerhet med tre til fem års tidsperspektiv på opprustningen. Nøkkeltall hittil i 2026: 📈 Rheinmetall +23,7% 📈 BAE Systems +21% 📈 Dassault Aviation +14,8% Bernstein-analytikere peker på at USA-baserte forsvarsselskaper fortsatt står for ~60% av europeiske lands militærforbruk — men dette er i ferd med å snu. Europeiske regjeringer dreier nå aktivt mot kontinentale leverandører. Norge er ikke perifert i denne sammenhengen. Norges £10 milliarder ($13,4 mrd) navale ordre til BAE Systems brukes av analytikerne som referanseeksempel på dynamikken som nå sprer seg til resten av Europa. Danmark har allerede lagt store ordrer til Rheinmetall, Kongsberg og Thales. To kurver av vinnere ifølge Bernstein: 1️⃣ Europeiske selskaper med egne kapasiteter og statlig støtte (BAE, Rheinmetall, Dassault, Thales) 2️⃣ Lokale aktører i USA-eksponerte land — her nevnes Kongsberg og Saab eksplisitt Jeg sitter i Finserve Global Security, som fanger opp bred eksponering mot denne sektoren. Caset er sterkere enn noensinne — ikke fordi krig er bra, men fordi det politiske og budsjettmessige grunnlaget for opprustning nå er låst inn på tvers av europeiske regjeringer uansett politisk farge. Hva tenker andre her inne? Er dere posisjonert i forsvar? - Kilder: • CNBC – Bernstein-analyse, europeiske forsvarsvinnere: https://www.cnbc.com/2026/01/16/trump-greenland-crisis-europe-security-annex-threat-defense-stocks-nato-war-invasion.html • Military.com – NATO-møtet februar 2026, USA trekker seg tilbake: https://www.military.com/daily-news/2026/02/12/us-allies-nato-focus-europe-trump-administration-steps-back.html • CNN – Europa sterkt avhengig av USA, men opprustning tar 3–5 år: https://www.cnn.com/2026/01/08/europe/europe-nato-greenland-trump-crisis-intl • CFR – Europas respons på Grønland-trusselen: https://www.cfr.org/expert-brief/everything-territory-europes-response-trumps-greenland-threats
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Shareville og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Generell informasjon
Risiko
?
Middels: 4 av 7
Nøkkeltall
- Total pris1,43%
- Aktiva klasseAksje
- KategoriBransjefond, Materialer
- Basis-valutaSEK
- Belåningsgrad75%
- Nøkkelinformasjon
Sammendrag
The Sub-Fund’s investment objective is to achieve appropriate income and the highest possible longterm value increase by investing within: - Defense, aerospace and security sector (including homeland and cyber security); - Technology, commodity, infrastructure sectors necessary for society resilience, self-sufficiency, resource independence and for energy transition, digitalisation and electrification. The Sub-Fund will invest mainly in securities of companies without geographical restrictions with the exception of defense companies in Russia and China and in accordance with the principle of risk diversification. No guarantee can be given that the Sub-Fund’s objective will be reached.
Lignende fond
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Eksponering
Oppdatert 31.1.2026
Fordeling
- Aksjer98,6%
- Kontanter1,4%
Kunder besøkte også
Shareville
Bli med i samtalen på SharevilleEt fellesskap av investorer som deler innsikt og kunnskap i sine porteføljer.
Logg inn
- for 11 t sidenfor 11 t sidenFolkeretten – prinsipp eller politisk våpen? Folkeretten presenteres gjerne som sivilisasjonens høyeste målestokk. Et nøytralt rammeverk som holder stater ansvarlige uavhengig av hvem de er. Men er det virkelig slik det fungerer i praksis? Se på debatten om krigen i Gaza. Norske politikere, inkludert utenriksminister Espen Barth Eide, slår gjentatte ganger fast at Israels krigføring ikke er i tråd med folkeretten. Det kan være en legitim vurdering. Men da er det naturlig å stille et oppfølgingsspørsmål: Holder vi Iran til den samme standarden? Iran er ingen uskyldig tilskuer. Det iranske prestestyret har i årevis finansiert, trent og bevæpnet Hamas og Hizbollah. Uten iransk støtte hadde angrepet 7. oktober 2023 – der over 1200 mennesker ble massakrert og over 200 tatt som gisler – knapt vært mulig å gjennomføre. Iran skyter ballistiske missiler mot israelske byer. Houthi-bevegelsen, som Iran støtter, angriper internasjonal skipsfart i Rødehavet i strid med havretten. Og innenfor egne grenser? Iran henretter politiske dissidenter, forfølger religiøse minoriteter, henretter mindreårige og undertrykker systematisk kvinner – alt i strid med konvensjoner landet selv har ratifisert. Under Women, Life, Freedom-opprøret i 2022-2023 ble hundrevis drept i gatene av sikkerhetsstyrker. Verdenssamfunnets reaksjon? Et skuldertrekk. Dette er ikke en forsvarstale for Israel. Det er et spørsmål om konsistens. Folkeretten mister sin legitimitet når den brukes selektivt. Når demokratier holdes til en standard som autoritære regimer aldri konfronteres med. Det skjer delvis fordi demokratier faktisk bryr seg om internasjonal opinion og kan presses. Iran gjør ikke det. Presset havner der det er lettest å trykke – ikke der det er mest nødvendig. Resultatet er en folkerett som i praksis fungerer som et politisk instrument. Hendig tilgjengelig når det passer den utenrikspolitiske agendaen, og diskret lagt til side når det ikke gjør det. Det tjener verken freden, rettferdigheten eller de sivilbefolkningene folkeretten er ment å beskytte. Hvis folkeretten skal bety noe, må den gjelde for alle. Alltid. Ikke bare når det er politisk opportunt. Relevante lenker: FNs menneskerettighetserklæring: https://www.fn.no/om-fn/avtaler/menneskerettigheter/fns-verdenserklaering-om-menneskerettigheter Human Rights Watch – Iran 2023: https://www.hrw.org/world-report/2024/country-chapters/iran ICJ – folkerettens grunnlag: https://www.icj-cij.org/what-is-international-law Amnesty International – Iran: https://www.amnesty.org/en/location/middle-east-and-north-africa/iran/
- for 12 t sidenfor 12 t siden🚨 USA og Israel angriper Iran – hva betyr det for Finserve Global Security, AuAg Silver Bullet og DNB Nuclear Energy? I dag, 28. februar 2026, skjer det mange har fryktet: USA og Israel har lansert koordinerte angrep mot Iran. President Trump omtaler det som store kampoperasjoner med mål om regimeskifte. Iran svarer med missiler mot Israel, Bahrain, Qatar og Kuwait, og erklærer amerikanske og israelske interesser som legitime mål. Dette er ikke lenger et scenario. Det er realitet. 🛢️ Olje og Hormuzstredet – den store usikkerheten Rundt 20 prosent av verdens olje passerer gjennom Hormuzstredet daglig. Dersom iranske eksportterminaler eller Kharg Island rammes, kan oljeprisen raskt bevege seg kraftig opp. En blokkade vil sende sjokkbølger gjennom verdensøkonomien. Markedet reagerer umiddelbart på slik risiko. Energipriser er første indikator på hvor alvorlig investorene vurderer situasjonen. ⚔️ Finserve Global Security – dette er fondets scenario Finserve Global Security er eksponert mot forsvar og sikkerhet. Konflikten forsterker en trend som allerede var tydelig: Europa og Vesten øker forsvarsbudsjettene betydelig. Dette handler ikke bare om en midlertidig krise. Geopolitisk ustabilitet har blitt en strukturell faktor i budsjettering og industriell planlegging. Ordrebøkene i forsvarsindustrien var allerede solide. En slik eskalering kan gi ytterligere fart. 🥈 AuAg Silver Bullet – safe haven og industrielt metall AuAg Silver Bullet gir eksponering mot sølvprodusenter. Sølv har en dobbel rolle: 1. Trygg havn i perioder med geopolitisk uro 2. Kritisk innsatsfaktor i solenergi, elektrifisering og teknologi Sølv handlet allerede rundt 90 dollar per unse denne uken – før angrepene startet. Mandag åpning blir interessant. Samtidig må man være forberedt på volatilitet. Sølv beveger seg raskt i begge retninger. ⚛️ DNB Nuclear Energy – energisikkerhet i sentrum DNB Nuclear Energy blir også relevant i dette bildet. Når olje- og gassleveranser trues, styrkes argumentet for stabil, innenlandsk kraftproduksjon. Atomkraft har allerede fått økt politisk støtte i Europa og USA av hensyn til energisikkerhet og klima. En ny energikrise kan akselerere investeringer i kjernekraft ytterligere. 📊 Min posisjonering Jeg holder alle tre fondene og gjør ingen endringer nå. Investeringscaset mitt har vært: • Geopolitisk ustabilitet • Europeisk opprustning • Strukturell etterspørsel etter strategiske råvarer og energi Dagens hendelser forsterker disse trendene. Samtidig må vi være forberedt på kraftige svingninger og uforutsigbar utvikling. Oljeprisen og situasjonen i Hormuzstredet blir sentrale indikatorer de neste dagene. Hva tenker dere andre? Er dere posisjonert for økt geopolitisk risiko?
- for 1 døgn sidenfor 1 døgn sidenGeopolitisk opptrapping rundt Iran – hva betyr det for energi, forsvar og sølv? Situasjonen rundt Iran minner om forløpet før Operation Midnight Hammer sommeren 2025, da USA og Israel angrep tre iranske atominstallasjoner med B-2-bombefly og Tomahawk-missiler. Pentagon hevdet angrepet forsinket atomprogrammet med opptil to år, men andre vurderinger tydet på at to av tre anlegg kunne gjenoppta aktivitet relativt raskt, og at mye utstyr kan ha vært flyttet på forhånd. Markedet reagerte i 2025 med kortvarig økning i Brent crude på rundt 5–8 dollar per fat før det normaliserte seg. Nå er vi i en ny opptrappingsfase — med parallelle diplomatiske og militære spor som gjør situasjonen vanskeligere å lese. Et sentralt poeng denne gangen er at Trump kan beordre aksjon uten Kongressens godkjenning, og uten at diplomatiet er avsluttet. Markedet kan bli tatt på sengen av en aksjon som kommer mens forhandlinger tilsynelatende fortsatt pågår. Det er også stor usikkerhet knyttet til angrepets eventuelle omfang. Et avgrenset angrep mot atominstallasjoner er ett scenario — et bredere angrep mot militær infrastruktur og Revolusjonsgardets kapasiteter er et annet. Jo større omfang, desto høyere sannsynlighet for at Iran aktiverer sine regionale proxyer: Hizbollah, Houthi-styrker og iransk-støttede militser i Irak og Syria. Dette spennet — fra et kirurgisk og raskt avsluttet angrep til bred regional opptrapping — er det markedet i dag ikke priser inn på en tilfredsstillende måte. Irans øvrige pressmidler inkluderer rakett- og droneangrep mot amerikanske og israelske mål, samt potensiell forstyrrelse av Hormuzstredet, hvor selv begrenset blokkering gir stor effekt på oljepriser og global risikopremie. Markedsimplikasjoner For energi er spørsmålet ikke bare om et angrep skjer, men hvordan Iran responderer. Et avgrenset angrep gir kortvarig risikopremie i olje. En regional eskalering som rammer transportruter eller infrastruktur gir mer vedvarende effekt — og styrker samtidig det strukturelle argumentet for kjernekraft som alternativ. For DNB Nuclear Energy kan et slikt scenario være en langsiktig fordel. For forsvar er sammenhengen direkte: økt regional spenning driver etterspørsel etter luftvern, missilsystemer og kommandoteknologi — noe Finserve Global Security har eksponering mot. For sølv kommer en eventuell konflikt på toppen av allerede stram fysisk balanse og sterk industriell etterspørsel. Det gir grunnlag for mer varige prisreaksjoner enn i 2025. Min vurdering er at risikoen for militær aksjon er høyere enn dagens prising tilsier — og at den kan komme raskere enn mange forventer. Jeg beholder derfor posisjonene i DNB Nuclear Energy, Finserve Global Security og AuAg Silver Bullet uten endringer. Hvordan vurderer dere sannsynligheten for eskalering sammenlignet med 2025, og mener dere markedet priser dette riktig? Kilder: ∙ Operation Midnight Hammer: https://news.usni.org/2025/06/21/u-s-strikes-3-iranian-nuclear-sites-using-b-2s-sub-launched-tomahawks ∙ Pentagon om skadeomfang: https://english.alarabiya.net/News/united-states/2025/07/02/us-strikes-degraded-iran-s-nuclear-program-by-one-to-two-years-pentagon ∙ NBC-vurdering av angrepet: https://www.cnbc.com/2025/07/17/new-us-assessment-finds-american-strikes-destroyed-only-one-of-three-iranian-nuclear-sites.html ∙ Diplomati og trusselbilde: https://apnews.com/article/146b4072f1f6cc43cfd3bde740313a5c ∙ Ny risikovurdering: https://www.washingtonpost.com/national-security/2026/02/23/dan-caine-iran-risk-trump/for 13 t sidenfor 13 t sidenDette er målet til USA – USA går for et regimeskifte, men via den iranske befolkningen. De oppfordrer det iranske militære til mytteri og den iranske befolkningen til å styrte regimet. Så dette er en krig for regimeskifte i Iran, selv om det skjer på en indirekte måte, sier Mjelde, professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, til Nettavisen.
- for 1 døgn sidenfor 1 døgn sidenGodt nytt for Finserve Global Security – Danske Bank øker kursmålet til 420 kr på Kongsberg Gruppen. Hovedargumentet: tempo er blitt knapphetsfaktoren i europeisk forsvar – ikke budsjetter. Europa kan bevilge raskt, men industrien kan ikke levere like fort. Kongsberg kan. Nesten 50% av ordreboken på 129 mrd. kr leveres allerede i 2026–2027. Inntektene ventes å øke med 120% på to år, og NSM/JSM-kapasiteten tredobles. Når Kongsberg Maritime skilles ut i april blir KOG et rendyrket forsvars- og teknologiselskap – direkte eksponert mot EUs opprustningsbølge. https://www.finansavisen.no/finans/2026/02/23/8330273/nar-europa-haster-leverer-kongsberg
- for 3 døgn sidenfor 3 døgn siden🛡️ EUROPEISK FORSVAR: DET STRUKTURELLE SKIFTET AKSELERERER Grønland-krisen har fjernet de siste illusjonene om USA som pålitelig alliert. Det vi ser nå er ikke en midlertidig oppgang i forsvarssektoren — det er en fundamental omstrukturering av europeisk sikkerhet med tre til fem års tidsperspektiv på opprustningen. Nøkkeltall hittil i 2026: 📈 Rheinmetall +23,7% 📈 BAE Systems +21% 📈 Dassault Aviation +14,8% Bernstein-analytikere peker på at USA-baserte forsvarsselskaper fortsatt står for ~60% av europeiske lands militærforbruk — men dette er i ferd med å snu. Europeiske regjeringer dreier nå aktivt mot kontinentale leverandører. Norge er ikke perifert i denne sammenhengen. Norges £10 milliarder ($13,4 mrd) navale ordre til BAE Systems brukes av analytikerne som referanseeksempel på dynamikken som nå sprer seg til resten av Europa. Danmark har allerede lagt store ordrer til Rheinmetall, Kongsberg og Thales. To kurver av vinnere ifølge Bernstein: 1️⃣ Europeiske selskaper med egne kapasiteter og statlig støtte (BAE, Rheinmetall, Dassault, Thales) 2️⃣ Lokale aktører i USA-eksponerte land — her nevnes Kongsberg og Saab eksplisitt Jeg sitter i Finserve Global Security, som fanger opp bred eksponering mot denne sektoren. Caset er sterkere enn noensinne — ikke fordi krig er bra, men fordi det politiske og budsjettmessige grunnlaget for opprustning nå er låst inn på tvers av europeiske regjeringer uansett politisk farge. Hva tenker andre her inne? Er dere posisjonert i forsvar? - Kilder: • CNBC – Bernstein-analyse, europeiske forsvarsvinnere: https://www.cnbc.com/2026/01/16/trump-greenland-crisis-europe-security-annex-threat-defense-stocks-nato-war-invasion.html • Military.com – NATO-møtet februar 2026, USA trekker seg tilbake: https://www.military.com/daily-news/2026/02/12/us-allies-nato-focus-europe-trump-administration-steps-back.html • CNN – Europa sterkt avhengig av USA, men opprustning tar 3–5 år: https://www.cnn.com/2026/01/08/europe/europe-nato-greenland-trump-crisis-intl • CFR – Europas respons på Grønland-trusselen: https://www.cfr.org/expert-brief/everything-territory-europes-response-trumps-greenland-threats
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Shareville og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Generell informasjon
Risiko
?
Middels: 4 av 7
Nøkkeltall
- Total pris1,43%
- Aktiva klasseAksje
- KategoriBransjefond, Materialer
- Basis-valutaSEK
- Belåningsgrad75%
- Nøkkelinformasjon
Sammendrag
The Sub-Fund’s investment objective is to achieve appropriate income and the highest possible longterm value increase by investing within: - Defense, aerospace and security sector (including homeland and cyber security); - Technology, commodity, infrastructure sectors necessary for society resilience, self-sufficiency, resource independence and for energy transition, digitalisation and electrification. The Sub-Fund will invest mainly in securities of companies without geographical restrictions with the exception of defense companies in Russia and China and in accordance with the principle of risk diversification. No guarantee can be given that the Sub-Fund’s objective will be reached.
Lignende fond
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Shareville
Bli med i samtalen på SharevilleEt fellesskap av investorer som deler innsikt og kunnskap i sine porteføljer.
Logg inn
- for 11 t sidenfor 11 t sidenFolkeretten – prinsipp eller politisk våpen? Folkeretten presenteres gjerne som sivilisasjonens høyeste målestokk. Et nøytralt rammeverk som holder stater ansvarlige uavhengig av hvem de er. Men er det virkelig slik det fungerer i praksis? Se på debatten om krigen i Gaza. Norske politikere, inkludert utenriksminister Espen Barth Eide, slår gjentatte ganger fast at Israels krigføring ikke er i tråd med folkeretten. Det kan være en legitim vurdering. Men da er det naturlig å stille et oppfølgingsspørsmål: Holder vi Iran til den samme standarden? Iran er ingen uskyldig tilskuer. Det iranske prestestyret har i årevis finansiert, trent og bevæpnet Hamas og Hizbollah. Uten iransk støtte hadde angrepet 7. oktober 2023 – der over 1200 mennesker ble massakrert og over 200 tatt som gisler – knapt vært mulig å gjennomføre. Iran skyter ballistiske missiler mot israelske byer. Houthi-bevegelsen, som Iran støtter, angriper internasjonal skipsfart i Rødehavet i strid med havretten. Og innenfor egne grenser? Iran henretter politiske dissidenter, forfølger religiøse minoriteter, henretter mindreårige og undertrykker systematisk kvinner – alt i strid med konvensjoner landet selv har ratifisert. Under Women, Life, Freedom-opprøret i 2022-2023 ble hundrevis drept i gatene av sikkerhetsstyrker. Verdenssamfunnets reaksjon? Et skuldertrekk. Dette er ikke en forsvarstale for Israel. Det er et spørsmål om konsistens. Folkeretten mister sin legitimitet når den brukes selektivt. Når demokratier holdes til en standard som autoritære regimer aldri konfronteres med. Det skjer delvis fordi demokratier faktisk bryr seg om internasjonal opinion og kan presses. Iran gjør ikke det. Presset havner der det er lettest å trykke – ikke der det er mest nødvendig. Resultatet er en folkerett som i praksis fungerer som et politisk instrument. Hendig tilgjengelig når det passer den utenrikspolitiske agendaen, og diskret lagt til side når det ikke gjør det. Det tjener verken freden, rettferdigheten eller de sivilbefolkningene folkeretten er ment å beskytte. Hvis folkeretten skal bety noe, må den gjelde for alle. Alltid. Ikke bare når det er politisk opportunt. Relevante lenker: FNs menneskerettighetserklæring: https://www.fn.no/om-fn/avtaler/menneskerettigheter/fns-verdenserklaering-om-menneskerettigheter Human Rights Watch – Iran 2023: https://www.hrw.org/world-report/2024/country-chapters/iran ICJ – folkerettens grunnlag: https://www.icj-cij.org/what-is-international-law Amnesty International – Iran: https://www.amnesty.org/en/location/middle-east-and-north-africa/iran/
- for 12 t sidenfor 12 t siden🚨 USA og Israel angriper Iran – hva betyr det for Finserve Global Security, AuAg Silver Bullet og DNB Nuclear Energy? I dag, 28. februar 2026, skjer det mange har fryktet: USA og Israel har lansert koordinerte angrep mot Iran. President Trump omtaler det som store kampoperasjoner med mål om regimeskifte. Iran svarer med missiler mot Israel, Bahrain, Qatar og Kuwait, og erklærer amerikanske og israelske interesser som legitime mål. Dette er ikke lenger et scenario. Det er realitet. 🛢️ Olje og Hormuzstredet – den store usikkerheten Rundt 20 prosent av verdens olje passerer gjennom Hormuzstredet daglig. Dersom iranske eksportterminaler eller Kharg Island rammes, kan oljeprisen raskt bevege seg kraftig opp. En blokkade vil sende sjokkbølger gjennom verdensøkonomien. Markedet reagerer umiddelbart på slik risiko. Energipriser er første indikator på hvor alvorlig investorene vurderer situasjonen. ⚔️ Finserve Global Security – dette er fondets scenario Finserve Global Security er eksponert mot forsvar og sikkerhet. Konflikten forsterker en trend som allerede var tydelig: Europa og Vesten øker forsvarsbudsjettene betydelig. Dette handler ikke bare om en midlertidig krise. Geopolitisk ustabilitet har blitt en strukturell faktor i budsjettering og industriell planlegging. Ordrebøkene i forsvarsindustrien var allerede solide. En slik eskalering kan gi ytterligere fart. 🥈 AuAg Silver Bullet – safe haven og industrielt metall AuAg Silver Bullet gir eksponering mot sølvprodusenter. Sølv har en dobbel rolle: 1. Trygg havn i perioder med geopolitisk uro 2. Kritisk innsatsfaktor i solenergi, elektrifisering og teknologi Sølv handlet allerede rundt 90 dollar per unse denne uken – før angrepene startet. Mandag åpning blir interessant. Samtidig må man være forberedt på volatilitet. Sølv beveger seg raskt i begge retninger. ⚛️ DNB Nuclear Energy – energisikkerhet i sentrum DNB Nuclear Energy blir også relevant i dette bildet. Når olje- og gassleveranser trues, styrkes argumentet for stabil, innenlandsk kraftproduksjon. Atomkraft har allerede fått økt politisk støtte i Europa og USA av hensyn til energisikkerhet og klima. En ny energikrise kan akselerere investeringer i kjernekraft ytterligere. 📊 Min posisjonering Jeg holder alle tre fondene og gjør ingen endringer nå. Investeringscaset mitt har vært: • Geopolitisk ustabilitet • Europeisk opprustning • Strukturell etterspørsel etter strategiske råvarer og energi Dagens hendelser forsterker disse trendene. Samtidig må vi være forberedt på kraftige svingninger og uforutsigbar utvikling. Oljeprisen og situasjonen i Hormuzstredet blir sentrale indikatorer de neste dagene. Hva tenker dere andre? Er dere posisjonert for økt geopolitisk risiko?
- for 1 døgn sidenfor 1 døgn sidenGeopolitisk opptrapping rundt Iran – hva betyr det for energi, forsvar og sølv? Situasjonen rundt Iran minner om forløpet før Operation Midnight Hammer sommeren 2025, da USA og Israel angrep tre iranske atominstallasjoner med B-2-bombefly og Tomahawk-missiler. Pentagon hevdet angrepet forsinket atomprogrammet med opptil to år, men andre vurderinger tydet på at to av tre anlegg kunne gjenoppta aktivitet relativt raskt, og at mye utstyr kan ha vært flyttet på forhånd. Markedet reagerte i 2025 med kortvarig økning i Brent crude på rundt 5–8 dollar per fat før det normaliserte seg. Nå er vi i en ny opptrappingsfase — med parallelle diplomatiske og militære spor som gjør situasjonen vanskeligere å lese. Et sentralt poeng denne gangen er at Trump kan beordre aksjon uten Kongressens godkjenning, og uten at diplomatiet er avsluttet. Markedet kan bli tatt på sengen av en aksjon som kommer mens forhandlinger tilsynelatende fortsatt pågår. Det er også stor usikkerhet knyttet til angrepets eventuelle omfang. Et avgrenset angrep mot atominstallasjoner er ett scenario — et bredere angrep mot militær infrastruktur og Revolusjonsgardets kapasiteter er et annet. Jo større omfang, desto høyere sannsynlighet for at Iran aktiverer sine regionale proxyer: Hizbollah, Houthi-styrker og iransk-støttede militser i Irak og Syria. Dette spennet — fra et kirurgisk og raskt avsluttet angrep til bred regional opptrapping — er det markedet i dag ikke priser inn på en tilfredsstillende måte. Irans øvrige pressmidler inkluderer rakett- og droneangrep mot amerikanske og israelske mål, samt potensiell forstyrrelse av Hormuzstredet, hvor selv begrenset blokkering gir stor effekt på oljepriser og global risikopremie. Markedsimplikasjoner For energi er spørsmålet ikke bare om et angrep skjer, men hvordan Iran responderer. Et avgrenset angrep gir kortvarig risikopremie i olje. En regional eskalering som rammer transportruter eller infrastruktur gir mer vedvarende effekt — og styrker samtidig det strukturelle argumentet for kjernekraft som alternativ. For DNB Nuclear Energy kan et slikt scenario være en langsiktig fordel. For forsvar er sammenhengen direkte: økt regional spenning driver etterspørsel etter luftvern, missilsystemer og kommandoteknologi — noe Finserve Global Security har eksponering mot. For sølv kommer en eventuell konflikt på toppen av allerede stram fysisk balanse og sterk industriell etterspørsel. Det gir grunnlag for mer varige prisreaksjoner enn i 2025. Min vurdering er at risikoen for militær aksjon er høyere enn dagens prising tilsier — og at den kan komme raskere enn mange forventer. Jeg beholder derfor posisjonene i DNB Nuclear Energy, Finserve Global Security og AuAg Silver Bullet uten endringer. Hvordan vurderer dere sannsynligheten for eskalering sammenlignet med 2025, og mener dere markedet priser dette riktig? Kilder: ∙ Operation Midnight Hammer: https://news.usni.org/2025/06/21/u-s-strikes-3-iranian-nuclear-sites-using-b-2s-sub-launched-tomahawks ∙ Pentagon om skadeomfang: https://english.alarabiya.net/News/united-states/2025/07/02/us-strikes-degraded-iran-s-nuclear-program-by-one-to-two-years-pentagon ∙ NBC-vurdering av angrepet: https://www.cnbc.com/2025/07/17/new-us-assessment-finds-american-strikes-destroyed-only-one-of-three-iranian-nuclear-sites.html ∙ Diplomati og trusselbilde: https://apnews.com/article/146b4072f1f6cc43cfd3bde740313a5c ∙ Ny risikovurdering: https://www.washingtonpost.com/national-security/2026/02/23/dan-caine-iran-risk-trump/for 13 t sidenfor 13 t sidenDette er målet til USA – USA går for et regimeskifte, men via den iranske befolkningen. De oppfordrer det iranske militære til mytteri og den iranske befolkningen til å styrte regimet. Så dette er en krig for regimeskifte i Iran, selv om det skjer på en indirekte måte, sier Mjelde, professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, til Nettavisen.
- for 1 døgn sidenfor 1 døgn sidenGodt nytt for Finserve Global Security – Danske Bank øker kursmålet til 420 kr på Kongsberg Gruppen. Hovedargumentet: tempo er blitt knapphetsfaktoren i europeisk forsvar – ikke budsjetter. Europa kan bevilge raskt, men industrien kan ikke levere like fort. Kongsberg kan. Nesten 50% av ordreboken på 129 mrd. kr leveres allerede i 2026–2027. Inntektene ventes å øke med 120% på to år, og NSM/JSM-kapasiteten tredobles. Når Kongsberg Maritime skilles ut i april blir KOG et rendyrket forsvars- og teknologiselskap – direkte eksponert mot EUs opprustningsbølge. https://www.finansavisen.no/finans/2026/02/23/8330273/nar-europa-haster-leverer-kongsberg
- for 3 døgn sidenfor 3 døgn siden🛡️ EUROPEISK FORSVAR: DET STRUKTURELLE SKIFTET AKSELERERER Grønland-krisen har fjernet de siste illusjonene om USA som pålitelig alliert. Det vi ser nå er ikke en midlertidig oppgang i forsvarssektoren — det er en fundamental omstrukturering av europeisk sikkerhet med tre til fem års tidsperspektiv på opprustningen. Nøkkeltall hittil i 2026: 📈 Rheinmetall +23,7% 📈 BAE Systems +21% 📈 Dassault Aviation +14,8% Bernstein-analytikere peker på at USA-baserte forsvarsselskaper fortsatt står for ~60% av europeiske lands militærforbruk — men dette er i ferd med å snu. Europeiske regjeringer dreier nå aktivt mot kontinentale leverandører. Norge er ikke perifert i denne sammenhengen. Norges £10 milliarder ($13,4 mrd) navale ordre til BAE Systems brukes av analytikerne som referanseeksempel på dynamikken som nå sprer seg til resten av Europa. Danmark har allerede lagt store ordrer til Rheinmetall, Kongsberg og Thales. To kurver av vinnere ifølge Bernstein: 1️⃣ Europeiske selskaper med egne kapasiteter og statlig støtte (BAE, Rheinmetall, Dassault, Thales) 2️⃣ Lokale aktører i USA-eksponerte land — her nevnes Kongsberg og Saab eksplisitt Jeg sitter i Finserve Global Security, som fanger opp bred eksponering mot denne sektoren. Caset er sterkere enn noensinne — ikke fordi krig er bra, men fordi det politiske og budsjettmessige grunnlaget for opprustning nå er låst inn på tvers av europeiske regjeringer uansett politisk farge. Hva tenker andre her inne? Er dere posisjonert i forsvar? - Kilder: • CNBC – Bernstein-analyse, europeiske forsvarsvinnere: https://www.cnbc.com/2026/01/16/trump-greenland-crisis-europe-security-annex-threat-defense-stocks-nato-war-invasion.html • Military.com – NATO-møtet februar 2026, USA trekker seg tilbake: https://www.military.com/daily-news/2026/02/12/us-allies-nato-focus-europe-trump-administration-steps-back.html • CNN – Europa sterkt avhengig av USA, men opprustning tar 3–5 år: https://www.cnn.com/2026/01/08/europe/europe-nato-greenland-trump-crisis-intl • CFR – Europas respons på Grønland-trusselen: https://www.cfr.org/expert-brief/everything-territory-europes-response-trumps-greenland-threats
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Shareville og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Eksponering
Oppdatert 31.1.2026
Fordeling
- Aksjer98,6%
- Kontanter1,4%