Generell informasjon
Risiko
?
Middels: 4 av 7
Nøkkeltall
- Total pris1,43%
- Aktiva klasseAksje
- KategoriBransjefond, Materialer
- Basis-valutaSEK
- Belåningsgrad75%
- Nøkkelinformasjon
Sammendrag
The Sub-Fund’s investment objective is to achieve appropriate income and the highest possible longterm value increase by investing within: - Defense, aerospace and security sector (including homeland and cyber security); - Technology, commodity, infrastructure sectors necessary for society resilience, self-sufficiency, resource independence and for energy transition, digitalisation and electrification. The Sub-Fund will invest mainly in securities of companies without geographical restrictions with the exception of defense companies in Russia and China and in accordance with the principle of risk diversification. No guarantee can be given that the Sub-Fund’s objective will be reached.
Lignende fond
Eksponering
Oppdatert 31.1.2026
Fordeling
- Aksjer98,6%
- Kontanter1,4%
Kunder besøkte også
Shareville
Bli med i samtalen på SharevilleEt fellesskap av investorer som deler innsikt og kunnskap i sine porteføljer.
Logg inn
·for 4 t sidenTrumps MIGA-doktrine og hva den betyr for markedene Trump er nå krystallklar: ingen avtale med Iran – bare ubetinget overgivelse. «MIGA» (Make Iran Great Again) signaliserer at han ser for seg et nytt Iran etter regimeskifte, ikke en forhandlet løsning. (Kilde: E24 – https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/Pd4Oeb/donald-trump-det-blir-ingen-avtale-med-iran-uten-ubetinget-overgivelse) Trump snakker om to til tre dager. Det amerikanske militæret planlegger internt for 100 dager. Det gapet sier alt. Historien viser at Iran ikke gir seg – Iran-Irak-krigen kostet hundretusenvis av liv uten at regimet ga etter. Ubetinget overgivelse betyr regimets død, og IRGC har ingenting å vinne på kapitulasjon. De vil kjempe til siste mann. (Kilde: Dagbladet – https://www.dagbladet.no/studio/80616-angrepet-mot-iran/11199755-usa-forbereder-seg-pa-konflikt-i-100-dager) Dette betyr at selv Trumps egen optimisme sannsynligvis undervurderer hva som ligger foran oss. Vi ser på en langvarig konflikt – og markedene har ennå ikke fullt ut priset inn den tidshorisonten. (Kilde: VG – https://www.vg.no/nyheter/i/Pd4bkz/trump-usa-langt-foran-skjema-i-iran-krig)
·for 2 t sidenHøres ut som en distraksjon for kritikerne som påpekte at han ikke hadde noe mål eller noen plan for denne antatte epstein-distraksjonen·for 36 min sidenDistraksjonsteorien er politisk interessant, men det er et separat spørsmål fra markedsimplikasjonene. Uansett hva som drev beslutningen om å handle, er oljen fortsatt over $90, Hormuzstredet forblir nesten stengt, og IRGC har fortsatt alt å tape på kapitulasjon. Markeder priser utfall — ikke motiver.
·for 12 t sidenDronekrigføringen er nok det som kommer til å løfte forsvarsindustrien de kommende årene. Europa gjør fortsatt store bestillinger av krigsmateriell av den typen som var moderne før 2022. Akkurat når Europa og resten av verden er ferdigutstyrt, vil man måtte gjøre nye store bestillinger av droner, investeringer i droneproduksjon og mottiltak mot droner. Spesielt mottiltak mot droner vil bli en ny sektor innen forsvarsindustrien som mye penger vil bli investert i. Vi har sett at Patriot-missiler er for dyre og vanskelige å produsere til å brukes mot billige droner. Det samme gjelder lignende luftvernmissiler.·for 9 t sidenNei, det er ikke et spørsmål om det ene i stedet for det andre. Det er et spørsmål om at det er et stort kapasitetsbehov som ikke dekkes av patriot.- for 1 døgn sidenfor 1 døgn sidenNATO-sjef Rutte støtter USA: «Iran var nær ved å bli en trussel mot Europa» NATO-sjef Mark Rutte kom torsdag med en klar uttalelse i kjølvannet av missilhendelsen over Tyrkia onsdag, der Natos luftforsvar stanset en ballistisk rakett på vei fra Iran inn i tyrkisk luftrom. «Iran var også nær ved å bli en trussel mot Europa. Vi støtter Trump i å ha slått ut Irans atom- og missilkapasiteter», sa Rutte – og la til at hans inntrykk er at USA vet hva de gjør. Hendelsen er geopolitisk betydningsfull av flere grunner. For det første bekrefter den at Iran faktisk skjøt en ballistisk rakett mot et NATO-land, selv om Iran nekter for dette. For det andre viser det at Rutte nå eksplisitt stiller NATO bak den amerikanske operasjonen mot Irans militære infrastruktur – noe som gir USA sterkere diplomatisk ryggdekning. Det er verdt å minne om at Norge selv har vært i en lignende situasjon. I 2011 deltok norske F16-fly i NATO-operasjonen i Libya, der vi slapp 588 bomber – hele 10 prosent av alle luftangrepene i operasjonen. FN-mandatet gjennom resolusjon 1973 ga tillatelse til å beskytte sivile, men ikke eksplisitt til regimeendring. FN-veteranen Ian Martin, som ledet FNs planlegging fra april 2011, har siden uttalt at det er vanskelig å si nøyaktig når linjen mellom beskyttelse av sivile og regimeendring ble krysset – men at den klart ble overtrådt. Libya-utvalget konkluderte i 2018 med at Norge ikke brøt folkeretten, men folkerettsprofessor Geir Ulfstein ved UiO er uenig og mener at den kongelige resolusjonen fra 17. juni 2011 viser at FN-mandatet ble brutt. Spørsmålet om folkerett er altså ikke svart-hvitt. Den amerikanske operasjonen mot Iran mangler et FN-mandat, men NATO-sjefen støtter den likevel – akkurat som Norge i 2011 gikk lengre enn mange mente FN-mandatet tillot. Dobbeltstandarden er ikke ny, men den er verdt å ha i bakhodet. For den som følger forsvars- og sikkerhetssektoren som investeringstema, er dette en påminnelse om at det geopolitiske presset som driver etterspørselen etter luftvern, missilforsvar og forsvarsinvesteringer generelt, ikke er forbigående. Situasjonen fortsetter å utvikle seg raskt. Kilder: ∙ Dagbladet – https://www.dagbladet.no/studio/80616-angrepet-mot-iran/11201194 ∙ Store norske leksikon – https://snl.no/Krigen_i_Libya_2011 ∙ Panorama Nyheter (Ian Martin/FN) – https://www.panoramanyheter.no/diplomati-fn-krig-og-konflikt/helt-klart-at-mandatet-ble-overskredet/331571 ∙ Aftenposten/Geir Ulfstein – https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/VR8ep1/norge-broet-folkeretten-i-libya-geir-ulfstein ∙ NRK – https://www.nrk.no/urix/utvalg-om-libya-bombing_-politikerne-hadde-svaert-begrenset-kunnskap-1.14205087
- for 1 døgn sidenfor 1 døgn sidenHvem står bak Iran – og hva betyr det for markedene? Operation Epic Fury den 28. februar 2026 forandret Midtøsten på timer. USA og Israel drepte ayatolla Khamenei og slo ut store deler av Irans militære infrastruktur. Men en stat som Iran forsvinner ikke ved at lederen faller. Spørsmålet markedene nå stiller seg er ikke om krigen er over – det er hvem som vil holde den gående, og hvor lenge. Motstandsaksen – svekket, men ikke borte Iran har i flere tiår bygget et regionalt nettverk av ikke-statlige aktører: Hizbollah i Libanon, Houthi-bevegelsen i Jemen og sjia-militser i Irak. Norsk etterretning beskriver dette som "motstandsaksen". Hizbollah avfyrte raketter mot Israel umiddelbart etter Khameneis død – alle ble skutt ned. Houthi-bevegelsen har varslet gjenopptakelse av angrep mot israelsk-tilknyttet skipsfart. De irakiske sjia-militsene, som er de mest kapable gjenværende proxy-styrkene og geografisk nærmest amerikanske baser, er det store ukjente fremover. Det er likevel verdt å merke seg at dette nettverket er påtagelig svekket etter to år med israelsk offensiv. Hassan Nasrallah ble drept høsten 2024. Hamas er kraftig redusert. Hizbollah er en skygge av seg selv sammenliknet med 2023. Iran brukte mer enn et tiår på å bygge disse kapasitetene – Israel og USA har brukt to år på å rive dem ned. Sjia og sunni – skillelinjene som aldri forsvinner helt Iran er en sjia-makt og støtter primært sjia-befolkninger og militser. De sunni-dominerte Gulf-statene har i årevis sett Iran som sin fremste sikkerhetsutfordring. Saudi-Arabia uttrykte "sterk fordømmelse" av Irans missilangrep mot Gulf-landene denne uken – men sa ingenting til støtte for USA/Israels angrep på Iran. Det er et talende signal: Riyadh er ikke på Teherans side, men heller ikke på Washingtons. Likevel finnes det et paradoks. Hamas – en sunni-bevegelse – sørget over Khamenei og hyllet ham som en støttespiller for palestinernes sak. Nord-Korea kalte USA for "gangstere". Syria fordømte angrepene. Den arabiske gaten i Kairo, Bagdad og Karachi opplever dette i stor grad som vestlig imperialisme mot et muslimsk land, uavhengig av sekterisk tilhørighet. Det er noe annet enn tidligere kriger ført gjennom proxyer – denne gangen er Iran angrepet på eget territorium med sin øverste leder drept, noe som gir en sterkere emosjonell mobiliseringskraft. Russland og Kina – de stille støttespillerne To land vil ikke skyte et eneste missil for Iran, men vil likevel forme utfallet. Iran har levert Shahed-droner i massevis til Russland for bruk i Ukraina, og de to landene har bygget et reelt forsvarssamarbeid. Kina er avhengig av iransk olje og har tette handelsforbindelser med Teheran. Ingen av dem vil eskalere militært – men begge vil blokkere FN-resolusjoner, gi diplomatisk dekning og indirekte styrke Irans forhandlingsposisjon. Det gjør enhver forestilling om et raskt politisk oppgjør illusorisk. Hva betyr dette for porteføljene? Kjernen i risikobildet er Hormuzstredet. Rundt 20 prosent av verdens oljetransport passerer gjennom dette sundet, og Iran har kapasitet til å true skipstrafikken der selv med svekket militærmakt. En varig forstyrrelse vil sende energiprisene til nivåer vi ikke har sett siden 2022. For forsvarssektoren er bildet motsatt: en konflikt som engasjerer USA direkte og krever kontinuerlig etterfylling av missillager og avansert presisjonsvåpen, er akkurat det scenariet som driver etterspørselen i forsvarsindustrien. For sølv og nukleær energi avhenger mye av om konflikten forsterker presset for vestlig energiuavhengighet fra ustabile regioner – foreløpig peker alle signaler i den retningen. Dette er ikke over. Det er begynnelsen på en fase som kan vare år. --- Kilder: NRK – Derfor angriper Israel og USA Iran (oppdatert 03.03.2026): https://www.nrk.no/urix/derfor-angriper-israel-og-usa-iran-1.17788905 NRK – Krigen i Iran: Regimeendring er ønsketenking (03.03.2026): https://www.nrk.no/urix/krigen-i-iran_-_-regimeendring-er-onsketenking-1.17790295 VG – Krigen i Midtøsten: Spørsmål og svar (03.03.2026): https://www.vg.no/nyheter/i/ArP98E/krigen-i-midtoesten-spoersmaal-og-svar VG – Slik reagerer verden på Iran-angrepet og ayatolla-drapet (03.03.2026): https://www.vg.no/nyheter/i/rrlGxK/statsledere-verden-over-reagerer-paa-iran-konflikten FN-sambandet – Krigen mellom Iran, USA og Israel: Dette sier FN (02.03.2026): https://fn.no/nyheter/krigen-mellom-iran-usa-og-israel-dette-sier-fn Etterretningstjenesten – Fokus 2026, Midtøsten-kapittelet: https://www.etterretningstjenesten.no/publikasjoner/fokus/fokus2026_innhold/Fokus26_Kap7 SNL – Irans forsvar: https://snl.no/Irans_forsvar
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Shareville og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Generell informasjon
Risiko
?
Middels: 4 av 7
Nøkkeltall
- Total pris1,43%
- Aktiva klasseAksje
- KategoriBransjefond, Materialer
- Basis-valutaSEK
- Belåningsgrad75%
- Nøkkelinformasjon
Sammendrag
The Sub-Fund’s investment objective is to achieve appropriate income and the highest possible longterm value increase by investing within: - Defense, aerospace and security sector (including homeland and cyber security); - Technology, commodity, infrastructure sectors necessary for society resilience, self-sufficiency, resource independence and for energy transition, digitalisation and electrification. The Sub-Fund will invest mainly in securities of companies without geographical restrictions with the exception of defense companies in Russia and China and in accordance with the principle of risk diversification. No guarantee can be given that the Sub-Fund’s objective will be reached.
Lignende fond
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Eksponering
Oppdatert 31.1.2026
Fordeling
- Aksjer98,6%
- Kontanter1,4%
Kunder besøkte også
Shareville
Bli med i samtalen på SharevilleEt fellesskap av investorer som deler innsikt og kunnskap i sine porteføljer.
Logg inn
- ·for 4 t sidenTrumps MIGA-doktrine og hva den betyr for markedene Trump er nå krystallklar: ingen avtale med Iran – bare ubetinget overgivelse. «MIGA» (Make Iran Great Again) signaliserer at han ser for seg et nytt Iran etter regimeskifte, ikke en forhandlet løsning. (Kilde: E24 – https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/Pd4Oeb/donald-trump-det-blir-ingen-avtale-med-iran-uten-ubetinget-overgivelse) Trump snakker om to til tre dager. Det amerikanske militæret planlegger internt for 100 dager. Det gapet sier alt. Historien viser at Iran ikke gir seg – Iran-Irak-krigen kostet hundretusenvis av liv uten at regimet ga etter. Ubetinget overgivelse betyr regimets død, og IRGC har ingenting å vinne på kapitulasjon. De vil kjempe til siste mann. (Kilde: Dagbladet – https://www.dagbladet.no/studio/80616-angrepet-mot-iran/11199755-usa-forbereder-seg-pa-konflikt-i-100-dager) Dette betyr at selv Trumps egen optimisme sannsynligvis undervurderer hva som ligger foran oss. Vi ser på en langvarig konflikt – og markedene har ennå ikke fullt ut priset inn den tidshorisonten. (Kilde: VG – https://www.vg.no/nyheter/i/Pd4bkz/trump-usa-langt-foran-skjema-i-iran-krig)·for 2 t sidenHøres ut som en distraksjon for kritikerne som påpekte at han ikke hadde noe mål eller noen plan for denne antatte epstein-distraksjonen·for 36 min sidenDistraksjonsteorien er politisk interessant, men det er et separat spørsmål fra markedsimplikasjonene. Uansett hva som drev beslutningen om å handle, er oljen fortsatt over $90, Hormuzstredet forblir nesten stengt, og IRGC har fortsatt alt å tape på kapitulasjon. Markeder priser utfall — ikke motiver.
- ·for 12 t sidenDronekrigføringen er nok det som kommer til å løfte forsvarsindustrien de kommende årene. Europa gjør fortsatt store bestillinger av krigsmateriell av den typen som var moderne før 2022. Akkurat når Europa og resten av verden er ferdigutstyrt, vil man måtte gjøre nye store bestillinger av droner, investeringer i droneproduksjon og mottiltak mot droner. Spesielt mottiltak mot droner vil bli en ny sektor innen forsvarsindustrien som mye penger vil bli investert i. Vi har sett at Patriot-missiler er for dyre og vanskelige å produsere til å brukes mot billige droner. Det samme gjelder lignende luftvernmissiler.·for 9 t sidenNei, det er ikke et spørsmål om det ene i stedet for det andre. Det er et spørsmål om at det er et stort kapasitetsbehov som ikke dekkes av patriot.
- for 1 døgn sidenfor 1 døgn sidenNATO-sjef Rutte støtter USA: «Iran var nær ved å bli en trussel mot Europa» NATO-sjef Mark Rutte kom torsdag med en klar uttalelse i kjølvannet av missilhendelsen over Tyrkia onsdag, der Natos luftforsvar stanset en ballistisk rakett på vei fra Iran inn i tyrkisk luftrom. «Iran var også nær ved å bli en trussel mot Europa. Vi støtter Trump i å ha slått ut Irans atom- og missilkapasiteter», sa Rutte – og la til at hans inntrykk er at USA vet hva de gjør. Hendelsen er geopolitisk betydningsfull av flere grunner. For det første bekrefter den at Iran faktisk skjøt en ballistisk rakett mot et NATO-land, selv om Iran nekter for dette. For det andre viser det at Rutte nå eksplisitt stiller NATO bak den amerikanske operasjonen mot Irans militære infrastruktur – noe som gir USA sterkere diplomatisk ryggdekning. Det er verdt å minne om at Norge selv har vært i en lignende situasjon. I 2011 deltok norske F16-fly i NATO-operasjonen i Libya, der vi slapp 588 bomber – hele 10 prosent av alle luftangrepene i operasjonen. FN-mandatet gjennom resolusjon 1973 ga tillatelse til å beskytte sivile, men ikke eksplisitt til regimeendring. FN-veteranen Ian Martin, som ledet FNs planlegging fra april 2011, har siden uttalt at det er vanskelig å si nøyaktig når linjen mellom beskyttelse av sivile og regimeendring ble krysset – men at den klart ble overtrådt. Libya-utvalget konkluderte i 2018 med at Norge ikke brøt folkeretten, men folkerettsprofessor Geir Ulfstein ved UiO er uenig og mener at den kongelige resolusjonen fra 17. juni 2011 viser at FN-mandatet ble brutt. Spørsmålet om folkerett er altså ikke svart-hvitt. Den amerikanske operasjonen mot Iran mangler et FN-mandat, men NATO-sjefen støtter den likevel – akkurat som Norge i 2011 gikk lengre enn mange mente FN-mandatet tillot. Dobbeltstandarden er ikke ny, men den er verdt å ha i bakhodet. For den som følger forsvars- og sikkerhetssektoren som investeringstema, er dette en påminnelse om at det geopolitiske presset som driver etterspørselen etter luftvern, missilforsvar og forsvarsinvesteringer generelt, ikke er forbigående. Situasjonen fortsetter å utvikle seg raskt. Kilder: ∙ Dagbladet – https://www.dagbladet.no/studio/80616-angrepet-mot-iran/11201194 ∙ Store norske leksikon – https://snl.no/Krigen_i_Libya_2011 ∙ Panorama Nyheter (Ian Martin/FN) – https://www.panoramanyheter.no/diplomati-fn-krig-og-konflikt/helt-klart-at-mandatet-ble-overskredet/331571 ∙ Aftenposten/Geir Ulfstein – https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/VR8ep1/norge-broet-folkeretten-i-libya-geir-ulfstein ∙ NRK – https://www.nrk.no/urix/utvalg-om-libya-bombing_-politikerne-hadde-svaert-begrenset-kunnskap-1.14205087
- for 1 døgn sidenfor 1 døgn sidenHvem står bak Iran – og hva betyr det for markedene? Operation Epic Fury den 28. februar 2026 forandret Midtøsten på timer. USA og Israel drepte ayatolla Khamenei og slo ut store deler av Irans militære infrastruktur. Men en stat som Iran forsvinner ikke ved at lederen faller. Spørsmålet markedene nå stiller seg er ikke om krigen er over – det er hvem som vil holde den gående, og hvor lenge. Motstandsaksen – svekket, men ikke borte Iran har i flere tiår bygget et regionalt nettverk av ikke-statlige aktører: Hizbollah i Libanon, Houthi-bevegelsen i Jemen og sjia-militser i Irak. Norsk etterretning beskriver dette som "motstandsaksen". Hizbollah avfyrte raketter mot Israel umiddelbart etter Khameneis død – alle ble skutt ned. Houthi-bevegelsen har varslet gjenopptakelse av angrep mot israelsk-tilknyttet skipsfart. De irakiske sjia-militsene, som er de mest kapable gjenværende proxy-styrkene og geografisk nærmest amerikanske baser, er det store ukjente fremover. Det er likevel verdt å merke seg at dette nettverket er påtagelig svekket etter to år med israelsk offensiv. Hassan Nasrallah ble drept høsten 2024. Hamas er kraftig redusert. Hizbollah er en skygge av seg selv sammenliknet med 2023. Iran brukte mer enn et tiår på å bygge disse kapasitetene – Israel og USA har brukt to år på å rive dem ned. Sjia og sunni – skillelinjene som aldri forsvinner helt Iran er en sjia-makt og støtter primært sjia-befolkninger og militser. De sunni-dominerte Gulf-statene har i årevis sett Iran som sin fremste sikkerhetsutfordring. Saudi-Arabia uttrykte "sterk fordømmelse" av Irans missilangrep mot Gulf-landene denne uken – men sa ingenting til støtte for USA/Israels angrep på Iran. Det er et talende signal: Riyadh er ikke på Teherans side, men heller ikke på Washingtons. Likevel finnes det et paradoks. Hamas – en sunni-bevegelse – sørget over Khamenei og hyllet ham som en støttespiller for palestinernes sak. Nord-Korea kalte USA for "gangstere". Syria fordømte angrepene. Den arabiske gaten i Kairo, Bagdad og Karachi opplever dette i stor grad som vestlig imperialisme mot et muslimsk land, uavhengig av sekterisk tilhørighet. Det er noe annet enn tidligere kriger ført gjennom proxyer – denne gangen er Iran angrepet på eget territorium med sin øverste leder drept, noe som gir en sterkere emosjonell mobiliseringskraft. Russland og Kina – de stille støttespillerne To land vil ikke skyte et eneste missil for Iran, men vil likevel forme utfallet. Iran har levert Shahed-droner i massevis til Russland for bruk i Ukraina, og de to landene har bygget et reelt forsvarssamarbeid. Kina er avhengig av iransk olje og har tette handelsforbindelser med Teheran. Ingen av dem vil eskalere militært – men begge vil blokkere FN-resolusjoner, gi diplomatisk dekning og indirekte styrke Irans forhandlingsposisjon. Det gjør enhver forestilling om et raskt politisk oppgjør illusorisk. Hva betyr dette for porteføljene? Kjernen i risikobildet er Hormuzstredet. Rundt 20 prosent av verdens oljetransport passerer gjennom dette sundet, og Iran har kapasitet til å true skipstrafikken der selv med svekket militærmakt. En varig forstyrrelse vil sende energiprisene til nivåer vi ikke har sett siden 2022. For forsvarssektoren er bildet motsatt: en konflikt som engasjerer USA direkte og krever kontinuerlig etterfylling av missillager og avansert presisjonsvåpen, er akkurat det scenariet som driver etterspørselen i forsvarsindustrien. For sølv og nukleær energi avhenger mye av om konflikten forsterker presset for vestlig energiuavhengighet fra ustabile regioner – foreløpig peker alle signaler i den retningen. Dette er ikke over. Det er begynnelsen på en fase som kan vare år. --- Kilder: NRK – Derfor angriper Israel og USA Iran (oppdatert 03.03.2026): https://www.nrk.no/urix/derfor-angriper-israel-og-usa-iran-1.17788905 NRK – Krigen i Iran: Regimeendring er ønsketenking (03.03.2026): https://www.nrk.no/urix/krigen-i-iran_-_-regimeendring-er-onsketenking-1.17790295 VG – Krigen i Midtøsten: Spørsmål og svar (03.03.2026): https://www.vg.no/nyheter/i/ArP98E/krigen-i-midtoesten-spoersmaal-og-svar VG – Slik reagerer verden på Iran-angrepet og ayatolla-drapet (03.03.2026): https://www.vg.no/nyheter/i/rrlGxK/statsledere-verden-over-reagerer-paa-iran-konflikten FN-sambandet – Krigen mellom Iran, USA og Israel: Dette sier FN (02.03.2026): https://fn.no/nyheter/krigen-mellom-iran-usa-og-israel-dette-sier-fn Etterretningstjenesten – Fokus 2026, Midtøsten-kapittelet: https://www.etterretningstjenesten.no/publikasjoner/fokus/fokus2026_innhold/Fokus26_Kap7 SNL – Irans forsvar: https://snl.no/Irans_forsvar
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Shareville og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Generell informasjon
Risiko
?
Middels: 4 av 7
Nøkkeltall
- Total pris1,43%
- Aktiva klasseAksje
- KategoriBransjefond, Materialer
- Basis-valutaSEK
- Belåningsgrad75%
- Nøkkelinformasjon
Sammendrag
The Sub-Fund’s investment objective is to achieve appropriate income and the highest possible longterm value increase by investing within: - Defense, aerospace and security sector (including homeland and cyber security); - Technology, commodity, infrastructure sectors necessary for society resilience, self-sufficiency, resource independence and for energy transition, digitalisation and electrification. The Sub-Fund will invest mainly in securities of companies without geographical restrictions with the exception of defense companies in Russia and China and in accordance with the principle of risk diversification. No guarantee can be given that the Sub-Fund’s objective will be reached.
Lignende fond
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Shareville
Bli med i samtalen på SharevilleEt fellesskap av investorer som deler innsikt og kunnskap i sine porteføljer.
Logg inn
- ·for 4 t sidenTrumps MIGA-doktrine og hva den betyr for markedene Trump er nå krystallklar: ingen avtale med Iran – bare ubetinget overgivelse. «MIGA» (Make Iran Great Again) signaliserer at han ser for seg et nytt Iran etter regimeskifte, ikke en forhandlet løsning. (Kilde: E24 – https://e24.no/internasjonal-oekonomi/i/Pd4Oeb/donald-trump-det-blir-ingen-avtale-med-iran-uten-ubetinget-overgivelse) Trump snakker om to til tre dager. Det amerikanske militæret planlegger internt for 100 dager. Det gapet sier alt. Historien viser at Iran ikke gir seg – Iran-Irak-krigen kostet hundretusenvis av liv uten at regimet ga etter. Ubetinget overgivelse betyr regimets død, og IRGC har ingenting å vinne på kapitulasjon. De vil kjempe til siste mann. (Kilde: Dagbladet – https://www.dagbladet.no/studio/80616-angrepet-mot-iran/11199755-usa-forbereder-seg-pa-konflikt-i-100-dager) Dette betyr at selv Trumps egen optimisme sannsynligvis undervurderer hva som ligger foran oss. Vi ser på en langvarig konflikt – og markedene har ennå ikke fullt ut priset inn den tidshorisonten. (Kilde: VG – https://www.vg.no/nyheter/i/Pd4bkz/trump-usa-langt-foran-skjema-i-iran-krig)·for 2 t sidenHøres ut som en distraksjon for kritikerne som påpekte at han ikke hadde noe mål eller noen plan for denne antatte epstein-distraksjonen·for 36 min sidenDistraksjonsteorien er politisk interessant, men det er et separat spørsmål fra markedsimplikasjonene. Uansett hva som drev beslutningen om å handle, er oljen fortsatt over $90, Hormuzstredet forblir nesten stengt, og IRGC har fortsatt alt å tape på kapitulasjon. Markeder priser utfall — ikke motiver.
- ·for 12 t sidenDronekrigføringen er nok det som kommer til å løfte forsvarsindustrien de kommende årene. Europa gjør fortsatt store bestillinger av krigsmateriell av den typen som var moderne før 2022. Akkurat når Europa og resten av verden er ferdigutstyrt, vil man måtte gjøre nye store bestillinger av droner, investeringer i droneproduksjon og mottiltak mot droner. Spesielt mottiltak mot droner vil bli en ny sektor innen forsvarsindustrien som mye penger vil bli investert i. Vi har sett at Patriot-missiler er for dyre og vanskelige å produsere til å brukes mot billige droner. Det samme gjelder lignende luftvernmissiler.·for 9 t sidenNei, det er ikke et spørsmål om det ene i stedet for det andre. Det er et spørsmål om at det er et stort kapasitetsbehov som ikke dekkes av patriot.
- for 1 døgn sidenfor 1 døgn sidenNATO-sjef Rutte støtter USA: «Iran var nær ved å bli en trussel mot Europa» NATO-sjef Mark Rutte kom torsdag med en klar uttalelse i kjølvannet av missilhendelsen over Tyrkia onsdag, der Natos luftforsvar stanset en ballistisk rakett på vei fra Iran inn i tyrkisk luftrom. «Iran var også nær ved å bli en trussel mot Europa. Vi støtter Trump i å ha slått ut Irans atom- og missilkapasiteter», sa Rutte – og la til at hans inntrykk er at USA vet hva de gjør. Hendelsen er geopolitisk betydningsfull av flere grunner. For det første bekrefter den at Iran faktisk skjøt en ballistisk rakett mot et NATO-land, selv om Iran nekter for dette. For det andre viser det at Rutte nå eksplisitt stiller NATO bak den amerikanske operasjonen mot Irans militære infrastruktur – noe som gir USA sterkere diplomatisk ryggdekning. Det er verdt å minne om at Norge selv har vært i en lignende situasjon. I 2011 deltok norske F16-fly i NATO-operasjonen i Libya, der vi slapp 588 bomber – hele 10 prosent av alle luftangrepene i operasjonen. FN-mandatet gjennom resolusjon 1973 ga tillatelse til å beskytte sivile, men ikke eksplisitt til regimeendring. FN-veteranen Ian Martin, som ledet FNs planlegging fra april 2011, har siden uttalt at det er vanskelig å si nøyaktig når linjen mellom beskyttelse av sivile og regimeendring ble krysset – men at den klart ble overtrådt. Libya-utvalget konkluderte i 2018 med at Norge ikke brøt folkeretten, men folkerettsprofessor Geir Ulfstein ved UiO er uenig og mener at den kongelige resolusjonen fra 17. juni 2011 viser at FN-mandatet ble brutt. Spørsmålet om folkerett er altså ikke svart-hvitt. Den amerikanske operasjonen mot Iran mangler et FN-mandat, men NATO-sjefen støtter den likevel – akkurat som Norge i 2011 gikk lengre enn mange mente FN-mandatet tillot. Dobbeltstandarden er ikke ny, men den er verdt å ha i bakhodet. For den som følger forsvars- og sikkerhetssektoren som investeringstema, er dette en påminnelse om at det geopolitiske presset som driver etterspørselen etter luftvern, missilforsvar og forsvarsinvesteringer generelt, ikke er forbigående. Situasjonen fortsetter å utvikle seg raskt. Kilder: ∙ Dagbladet – https://www.dagbladet.no/studio/80616-angrepet-mot-iran/11201194 ∙ Store norske leksikon – https://snl.no/Krigen_i_Libya_2011 ∙ Panorama Nyheter (Ian Martin/FN) – https://www.panoramanyheter.no/diplomati-fn-krig-og-konflikt/helt-klart-at-mandatet-ble-overskredet/331571 ∙ Aftenposten/Geir Ulfstein – https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/VR8ep1/norge-broet-folkeretten-i-libya-geir-ulfstein ∙ NRK – https://www.nrk.no/urix/utvalg-om-libya-bombing_-politikerne-hadde-svaert-begrenset-kunnskap-1.14205087
- for 1 døgn sidenfor 1 døgn sidenHvem står bak Iran – og hva betyr det for markedene? Operation Epic Fury den 28. februar 2026 forandret Midtøsten på timer. USA og Israel drepte ayatolla Khamenei og slo ut store deler av Irans militære infrastruktur. Men en stat som Iran forsvinner ikke ved at lederen faller. Spørsmålet markedene nå stiller seg er ikke om krigen er over – det er hvem som vil holde den gående, og hvor lenge. Motstandsaksen – svekket, men ikke borte Iran har i flere tiår bygget et regionalt nettverk av ikke-statlige aktører: Hizbollah i Libanon, Houthi-bevegelsen i Jemen og sjia-militser i Irak. Norsk etterretning beskriver dette som "motstandsaksen". Hizbollah avfyrte raketter mot Israel umiddelbart etter Khameneis død – alle ble skutt ned. Houthi-bevegelsen har varslet gjenopptakelse av angrep mot israelsk-tilknyttet skipsfart. De irakiske sjia-militsene, som er de mest kapable gjenværende proxy-styrkene og geografisk nærmest amerikanske baser, er det store ukjente fremover. Det er likevel verdt å merke seg at dette nettverket er påtagelig svekket etter to år med israelsk offensiv. Hassan Nasrallah ble drept høsten 2024. Hamas er kraftig redusert. Hizbollah er en skygge av seg selv sammenliknet med 2023. Iran brukte mer enn et tiår på å bygge disse kapasitetene – Israel og USA har brukt to år på å rive dem ned. Sjia og sunni – skillelinjene som aldri forsvinner helt Iran er en sjia-makt og støtter primært sjia-befolkninger og militser. De sunni-dominerte Gulf-statene har i årevis sett Iran som sin fremste sikkerhetsutfordring. Saudi-Arabia uttrykte "sterk fordømmelse" av Irans missilangrep mot Gulf-landene denne uken – men sa ingenting til støtte for USA/Israels angrep på Iran. Det er et talende signal: Riyadh er ikke på Teherans side, men heller ikke på Washingtons. Likevel finnes det et paradoks. Hamas – en sunni-bevegelse – sørget over Khamenei og hyllet ham som en støttespiller for palestinernes sak. Nord-Korea kalte USA for "gangstere". Syria fordømte angrepene. Den arabiske gaten i Kairo, Bagdad og Karachi opplever dette i stor grad som vestlig imperialisme mot et muslimsk land, uavhengig av sekterisk tilhørighet. Det er noe annet enn tidligere kriger ført gjennom proxyer – denne gangen er Iran angrepet på eget territorium med sin øverste leder drept, noe som gir en sterkere emosjonell mobiliseringskraft. Russland og Kina – de stille støttespillerne To land vil ikke skyte et eneste missil for Iran, men vil likevel forme utfallet. Iran har levert Shahed-droner i massevis til Russland for bruk i Ukraina, og de to landene har bygget et reelt forsvarssamarbeid. Kina er avhengig av iransk olje og har tette handelsforbindelser med Teheran. Ingen av dem vil eskalere militært – men begge vil blokkere FN-resolusjoner, gi diplomatisk dekning og indirekte styrke Irans forhandlingsposisjon. Det gjør enhver forestilling om et raskt politisk oppgjør illusorisk. Hva betyr dette for porteføljene? Kjernen i risikobildet er Hormuzstredet. Rundt 20 prosent av verdens oljetransport passerer gjennom dette sundet, og Iran har kapasitet til å true skipstrafikken der selv med svekket militærmakt. En varig forstyrrelse vil sende energiprisene til nivåer vi ikke har sett siden 2022. For forsvarssektoren er bildet motsatt: en konflikt som engasjerer USA direkte og krever kontinuerlig etterfylling av missillager og avansert presisjonsvåpen, er akkurat det scenariet som driver etterspørselen i forsvarsindustrien. For sølv og nukleær energi avhenger mye av om konflikten forsterker presset for vestlig energiuavhengighet fra ustabile regioner – foreløpig peker alle signaler i den retningen. Dette er ikke over. Det er begynnelsen på en fase som kan vare år. --- Kilder: NRK – Derfor angriper Israel og USA Iran (oppdatert 03.03.2026): https://www.nrk.no/urix/derfor-angriper-israel-og-usa-iran-1.17788905 NRK – Krigen i Iran: Regimeendring er ønsketenking (03.03.2026): https://www.nrk.no/urix/krigen-i-iran_-_-regimeendring-er-onsketenking-1.17790295 VG – Krigen i Midtøsten: Spørsmål og svar (03.03.2026): https://www.vg.no/nyheter/i/ArP98E/krigen-i-midtoesten-spoersmaal-og-svar VG – Slik reagerer verden på Iran-angrepet og ayatolla-drapet (03.03.2026): https://www.vg.no/nyheter/i/rrlGxK/statsledere-verden-over-reagerer-paa-iran-konflikten FN-sambandet – Krigen mellom Iran, USA og Israel: Dette sier FN (02.03.2026): https://fn.no/nyheter/krigen-mellom-iran-usa-og-israel-dette-sier-fn Etterretningstjenesten – Fokus 2026, Midtøsten-kapittelet: https://www.etterretningstjenesten.no/publikasjoner/fokus/fokus2026_innhold/Fokus26_Kap7 SNL – Irans forsvar: https://snl.no/Irans_forsvar
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Shareville og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Eksponering
Oppdatert 31.1.2026
Fordeling
- Aksjer98,6%
- Kontanter1,4%