Nøkkelen til vekst, tillit og langsiktig suksess

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.

Morgenrapport – fredag 14 mars

• Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,4%, eller innenfor intervallet [0, 0,8]%.

Vår spådom som er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.30 i dag, er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,2 % siden Oslo Børs stengte torsdag, DAX futures som er opp 0,7 %, oljeprisen (Brent Blend) som er uendret og USDNOK som er opp 0,1 %. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i spådommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 18 år, men han kan gjøre feil.

Roger Berntsen har eierinteresser i følgende selskaper nevnt i denne rapporten; Tesla Inc.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt -1,3 prosent i snitt i går.
  • Intel Corp (14,6%), Dollar General Corp (6,8%), Dollar Tree Inc (6,6%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
  • Adobe Inc. (-13,9%), Super Micro Computer Inc (-8%), Texas Pacific Land Corp (-6,9%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 endte relativt flatt -0,1 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,6 prosent i snitt.
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 1,1 prosent i snitt fredag morgen.

I mennesklige relasjoner, i finans, politikk og forretningsliv er det få prinsipper som er så fundamentale – og samtidig så undervurderte – som reciprocation, gjensidighetsprinsippet. De fleste tenker på markedene som styrt av tall, likviditet, makrodata og investorpsykologi. Men underliggende for alle store beslutninger, allianser og kapitalstrømmer ligger en subtil dynamikk: Hva gir vi, og hva forventer vi tilbake?

Når markeder korrigerer, sentralbanker intervenerer eller geopolitiske allianser forskyves, er det ofte ikke rasjonelle kalkulasjoner alene som driver handlingene – men snarere en forventning om gjensidighet, en uskreven forpliktelse mellom aktører.

Begrepet reciprocation er kanskje mer brukt enn noe annet i disse dager, i alle fall av Donald Trump. Mitt forhold til dette begrepet har utviklet seg over lengre tid, godt hjulpet av Robert Cialdini og hans bok Influence. Dette er en av de bøkene jeg repeterer gjennom året. At Trump alltid snakker om at de (USA) har kommet sine venner til unnsetning når krisen har vært størst, er ikke tilfeldig.

Trump og reciprocation

Donald Trump har ofte brukt gjensidighet som en del av sin kommunikasjon og strategi. Han fremstiller gjerne relasjoner som transaksjonelle – hvis noen har hjulpet ham (eller USA), skal de få noe tilbake. På samme måte forventer han lojalitet og støtte fra dem han har støttet. Dette er en strategi som fungerer godt hos velgere som verdsetter sterke ledere og personlig lojalitet.

I internasjonal politikk ser vi også at Trump vektlegger reciprocation når han snakker om allianser. Han argumenterer for at USA ikke skal hjelpe andre land med mindre de “betaler tilbake” på en eller annen måte, enten økonomisk eller strategisk. Dette er en skarp kontrast til tradisjonelle diplomatiske tilnærminger, hvor støtte ofte gis ut fra verdier og langsiktige relasjoner, snarere enn direkte gjengjeldelse.

Geopolitikk

I en verden der allianser ikke lenger er like stabile som før, er reciprocation den skjulte valutaen som avgjør hvem som samarbeider – og hvem som ender opp som rivaler.

• USA og Europa: NATO og transatlantiske relasjoner har alltid vært preget av en uuttalt reciprocation: USA har garantert europeisk sikkerhet, og i retur har Europa fulgt Washingtons strategiske linje. Men etter år med spenninger rundt forsvarsutgifter og energiuavhengighet er dette forholdet i ferd med å bli mer transaksjonelt.
• Kina og BRICS: Når Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika forsøker å redusere avhengigheten av dollaren, er det ikke bare et spørsmål om økonomiske fordeler. Det er et strategisk opprør mot en historisk reciprocation – hvor USA tilbød en stabil valuta, og resten av verden svarte med å bruke den. Hvis den stabiliteten svekkes, forsvinner også insentivet til å holde fast ved dollaren.
• OPEC og oljemarkedet: Når Saudi-Arabia kutter egen produksjon fra tid til annen, er det ikke bare et forsøk på å balansere tilbud og etterspørsel. Det er også en påminnelse til oljeimportører om at reciprocation gjelder: Hvis de sikrer stabile oljepriser, forventes det også politisk og økonomisk stabilitet i retur.

Lærdommen for investorer: Globale relasjoner er sjelden rene økonomiske transaksjoner. De er like mye bygget på tillit, lojalitet og forventet reciprocation.

Tesla, Kina og en ny form for reciprocation?

Tesla fikk tidlig tilgang til det kinesiske markedet uten behov for joint ventures – en sjeldenhet i et ellers proteksjonistisk regime. Tradisjonelt har Kina brukt markedsadgang som et verktøy for teknologioverføring, men Elon Musk har snudd denne dynamikken på hodet.

Musk beskytter få av Teslas patenter og har offentlig uttalt at han ikke ser verdi i å låse innovasjon inne. Han gir bort teknologi – men Tesla taper ikke på det. Hvorfor? Fordi Teslas edge ikke ligger i eksklusiv tilgang til kunnskap, men i evnen til å innovere raskere enn noen andre. Dette er en helt annen type reciprocation enn det tradisjonelle næringslivet er vant til:

• Tesla gir bort teknologi, men sikrer seg lojalitet fra utviklere og partnere.
• Musk vet at den virkelige konkurransefordelen er evnen til å bevege seg raskere enn konkurrentene, ikke å bevare hemmeligheter.
• Dette er samme filosofi han har uttrykt i sin kritikk av OpenAI – at åpenhet er viktigst.

Lærdommen for investorer: De største selskapene i fremtiden vil ikke nødvendigvis være de med de beste patentene eller de mest beskyttede produktene – men de som alltid ligger foran i utviklingen.

Investering i en verden av usynlige forpliktelser

Hvordan kan investorer navigere en verden der relasjoner, lojalitet og forventninger styrer mer enn tallene på et regneark?

• Forstå den skjulte balansen mellom gjensidighet og makt. Markedene lener seg på sentralbankene, stater lener seg på hverandre, og selskaper lener seg på sitt økosystem. Når denne balansen skifter, endres spillereglene.
• Invester der reciprocation er en strategisk fordel, ikke en felle. Bedrifter som gir verdi uten umiddelbare forventninger – men som på sikt bygger lojalitet – skaper sterkere verdikjeder enn de som driver med kortsiktig transaksjonalisme.
• Se etter ubalanser i reciprocation. Når en aktør gir mer enn de får tilbake, er det enten en investering i fremtiden – eller en varslet konflikt. Når sentralbanker gir for mye støtte, kommer det ofte en smertefull justering.

Reciprocation er ikke bare et psykologisk prinsipp – det er en av de mest fundamentale kreftene som driver politikk, økonomi og markeder. Den som forstår dette, kan ikke bare forutsi trender – men skape dem. Når reciprocation brukes strategisk, men ærlig, kan den bygge sterke relasjoner og gi langsiktig suksess. Men hvis det brukes til å manipulere, kan det føre til mistillit, svekkede relasjoner og i verste fall juridiske eller etiske konsekvenser.

Den usynlige mekanismen av reciprocation fungerer ikke bare på makronivå – den styrer også menneskelige relasjoner på individnivå. Ser vi på hvordan reciprocation fungerer i finans, næringsliv og geopolitikk, er det umulig å ignorere at det samme prinsippet gjelder i våre egne liv og karrierer.

• Hvordan vi behandler andre – kolleger, investorer, kunder – skaper usynlige bånd av tillit eller mistillit.
• Hvor mye vi gir uten umiddelbar forventning om retur avgjør hvor mye vi vil få igjen i fremtiden.
• De som alltid er ett steg foran i verdiutvekslingen skaper varige fordeler som er vanskelig å kopiere.

Forstå reciprocation på det personlige planet, og du vil ikke bare ta bedre beslutninger – du vil også skape varige relasjoner som gir deg fordeler langt utover det tenkelige Med andre ord, brukt riktig, er reciprocation et kraftig verktøy for å skape varige relasjoner, bygge lojalitet og fremme samarbeid – enten det er i forretningsverdenen, geopolitikken eller dagliglivet.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 70,3 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 10,69 NOK; 10,21 SEK; 6,88 DKK og 0,92 EUR, mens 1 EUR koster: 11,6 NOK; 11,07 SEK og 7,46 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 3,97 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,29).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,29 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 2982,5 (All-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.