2026 Q2-rapport
Kun PDF
66 dager siden
Ordredybde
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 6 000 | AVA | SSWM | ||
| 52 | ENS | SSWM | ||
| 14 917 | AVA | SSWM | ||
| 2 175 | AVA | SSWM | ||
| 6 700 | AVA | SSWM |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Meglerstatistikk
Fant ingen data
Selskapshendelser
Data hentes fra Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q3-rapport 17. juli |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q2-rapport 8. apr. | ||
2026 Q1-rapport 16. jan. | ||
2025 Q4-rapport 17. okt. 2025 | ||
2025 Q3-rapport 18. juli 2025 | ||
2025 Q2-rapport 15. apr. 2025 |
Kunder besøkte også
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
·for 1 døgn siden · EndretRIKSDAGSMYTEN ER DØD: STATENS SPILLEREGLER FOR NASJONAL SIKKERHET ER ET FAKTUM Det er lærerikt å lese de siste dagers kommentarer på forumene. Til tross for at den geopolitiske spilleplanen radikalt har blitt tegnet om, henger debatten fast i gamle hjulspor rundt "avstemninger i Riksdagen" og en generell oppgitthet rundt innenrikspolitiske langbenker. Denne frustrasjonen bygger på en fundamental misforståelse av hvordan svensk statsforvaltning faktisk fungerer i krisetider. For å bedømme Igrenes' fremtid – og forstå hvorfor selskapet agerer med slik hast akkurat nå – må man forstå forskjellen på normal fredstidsbyråkrati og eksekutiv sikkerhetspolitikk. - Regjeringen vs. Riksdagen: Når det gjelder strategisk infrastruktur og totalforsvarets umiddelbare behov for forsyningssikkerhet, er det ikke Riksdagen som håndterer individuelle tillatelser. Kritiske anlegg stemmes ikke igjennom av 349 medlemmer i plenarsalen. Det er Regjeringen (den utøvende makten) som styrer riket og som eier de eksekutive verktøyene. - Rettsgrunnlaget eksisterer allerede: Mange skribenter synes å tro at lover må skrives om fra grunnen av, noe som ville ta flere år. Det er ukorrekt. Verktøyene for å tvinge frem beslutninger finnes allerede i nåværende lovgivning (eksempelvis Miljøbalkens 17. kapittel). Hvis regjeringen anser at en innenlandsk energiressurs er nødvendig for å oppfylle Natos og USAs krav til beredskap, løftes spørsmålet over hodet på lokale instanser og avgjøres direkte på regjeringsbordet. - Det rykende ferske beviset (Dødsstøtet for riksdagsmyten): For den som tviler på statens eksekutive vilje til å omgå lokalt byråkrati, leverte Klima- og næringslivsdepartementet en glassklar beskjed så sent som i går. Regjeringen meddelte at man skyndsomt utreder å sløyfe det kommunale vetoet ved utvinning av alunskifer. Begrunnelsen? Eiendelene er "sentrale for blant annet totalforsvaret." Dette beviser svart på hvitt hvordan staten i sanntid fungerer: når en innenlandsk ressurs klassifiseres som kritisk for rikets sikkerhet, raderer regjeringen skånselsløst ut lokale hindringer. De venter ikke på riksdagens langbenker. - Det strategiske forspranget og norsk gasskompetanse: At selskapet tidlig etablerte samarbeidet rundt ColdSpark-teknologien med norske Seid fremstår i dagens lys som avgjørende. Med Norges tiår lange posisjon som Europas ubestridte stormakt innen olje og gass, tilfører Seid en uhyre tung, industriell kompetanse rundt nøyaktig hvordan storskala gassressurser håndteres og kommersialiseres. Nå når sikkerhetspolitikken har blitt tegnet om – manifestert gjennom Sveriges bilaterale avtale med USA ("Technology Prosperity Deal") og Natos Artikkel 3 – har den storpolitiske agendaen kommet i kapp. Internasjonale aktører ser ikke på svensk innenrikspolitisk sandkassedebatt. De ser at et industrielt forankret samarbeid for å fremstille fysisk energi off-grid i det svenske innlandet nettopp har fått en massiv strategisk premiumverdi. Å sitte og vente på en oppdiktet "ferdplan for avstemning i Riksdagen" er å helt misforstå hvordan nasjonal sikkerhet eksekveres under en skjerpet geopolitisk situasjon. Når selskapet kaller til generalforsamling i juli og snakker om en "ny fase", fremstår det som om de i dette nu posisjonerer seg mot nettopp Regjeringens umiddelbarhet og eksekutive makt før det politiske vinduet lukkes før høstens valgkamp. Den som kun analyserer selskapet ut fra gamle miljørettslige riksdagsprosesser prissetter en helt utdatert spilleplan.
·for 21 t sidenTil tross for det: mars 2022, "Riksdagen vedtar regjeringens forslag til lov om endring i mineralloven (1991:45)". Vi får vel håpe at den "prosedyren da" går like smidig nå. Derimot når C og MP har snakket sammen med S om at vi skal samarbeide ved valgseier i september, og med 'villmennene' i ryggen, vil kanskje en votering kreves. Krigen mot Ukraina hadde allerede da begynt uten en tanke på følgene og hendelsesforløpet. Med det sagt har krigen medført at alle innenfor EU må anstrenge seg for lett tilgjengelighet av råvarer for kommende krisesituasjoner i krig. Likeså, hvis krigen mot Iran opphører, blir kanskje argumentene om kjøp av gass ute på Nordsjøen og rundt Gulfstatene et attraktivt alternativ, for ikke på den måten å øke bekymringen om Sveriges klimamål. Noe som var en grunn til forbudet mot innenlandsk fossilavhengighet.
·for 2 døgn sidenMange venter naturligvis på klarhet rundt de regulatoriske forutsetningene i Sverige og muligheten for fremtidig produksjon fra Siljansringen. Samtidig tror jeg at det er risikabelt å basere hele investeringscaset på at et fremtidig storting skal oppheve dagens forbud. Det er nettopp derfor den planlagte investeringen i SEID/ColdSpark var så interessant. For mange investorer var dette en viktig del av historien bak emisjonen: ikke bare verdien av gassen i bakken, men muligheten til å skape betydelig større verdier gjennom videreforedling til hydrogen og fast karbon. Hvis regulatoriske endringer kommer på plass, ville det naturligvis være svært positivt. Men hvis prosessen trekker ut i tid, eller hvis utfallet blir mindre omfattende enn mange håper, kan hydrogensporet fortsatt utgjøre et attraktivt og selvstendig verdiskapende alternativ. I en verden der energisikkerhet, industriell konkurransekraft og utslippsreduksjoner blir stadig viktigere, fremstår veien fra metan til hydrogen som minst like strategisk interessant som selve spørsmålet om økt gassutvinning. Derfor håper jeg at det nye styret også gir markedet en oppdatering rundt statusen for den forventede investeringen i SEID/ColdSpark. Den investeringen ble fremhevet som en viktig del av selskapets fremtidige utvikling og potensielle verdiskaping. For mange aksjonærer handler dette ikke om enten eller. Det handler om å bygge flere ben å stå på og redusere risikoen ved å være helt avhengig av en enkelt politisk beslutning.·for 1 døgn sidenHva er det som gjør Igrene så vellykket hvis selskapet ikke får tillatelse til å utvinne gassen og deretter selge den. Hvor ligger suksessen med SAID hvis ingen gass kan/får ikke utnyttes. Ingen vil være pessimist, men suksesshistorien om Igrenes virksomhet står og faller med gassen .... eller? Akkurat nå betyr " ny fase " ingenting. Igrene og SAIDs styrer trenger å kommunisere sammen nyheter om noe positivt .... hva enn det måtte være.- ·for 2 døgn sidenTOTALFORSVARET OG DEN NYE FASEN: NÅR GEOPOLITIKK TRUMFER BYRÅKRATI Det er interessant og opplysende å følge diskusjonene på forumene etter beskjeden om ekstraordinær generalforsamling. Mange fokuserer på kortsiktige kursbevegelser, individuelle styremedlemmer eller uttrykker frustrasjon over fraværet av en "veikart for beslutninger i Stortinget". Samtidig skriver selskapet selv, i forbindelse med den gjennomførte emisjonen, at man går inn i en "ny fase". For å forstå hva den fasen innebærer, må man analysere de konkrete realitetene som akkurat nå tegner om svensk energi- og sikkerhetspolitikk. Vi befinner oss i en sikkerhetspolitisk situasjon der Sverige utsettes for daglige hybridangrep. Russlands uttalte strategiske interesse for Østersjøen og Gotland er ingen teoretisk øvelse – det er en dimensjonerende faktor for vår nasjonale sikkerhet. Denne utviklingen defineres av tre faktorer som markedet helt virker å overse: - Sikkerhetsarkitekturen og kravene fra USA: Energiforsyning er ikke lenger et tradisjonelt innenrikspolitisk miljøspørsmål. Gjennom NATO-medlemskapet (spesielt Artikkel 3 om nasjonal resiliens) og den nylig inngåtte strategiske bilaterale avtalen med USA ("Technology Prosperity Deal"), stilles det nå beinharde krav til svensk infrastruktur. Den amerikanske doktrinen tolererer ikke allierte som er avhengige av sårbare importkjeder. Washingtons krav er krasst og tydelig: Hver nasjon i alliansen må kunne trygge sin egen grunnleggende forsyning og uavhengighet. Fysisk, innenlandsk forsyningsberedskap er nå et operativt alliansekrav. - Elektroner vs. Molekyler: Et helt elektrifisert nett og kystnære importnoder er primære sårbarheter ved hybridscenarier. Sivil beredskap og totalforsvarets logistikk krever fysisk lagringsbar energi – molekyler, for eksempel i form av innenlandsk gass – som kan lagres sikkert i fjellhaller eller depoter og brukes til å drive tunge prosesser helt uavhengig av et sentralt strømnett (off-grid). Det gir en bevist energiresurs, beskyttet dypt i innlandet, en helt ny strategisk betydning. - Kapitel 17 trumfer Stortingets langbenk: Den store misforståelsen på forumene er ideen om at utvinningen krever langvarige lovendringer eller nye avstemninger i Stortinget som risikerer å bli blokkert. Dette er feilaktig. Lovgivningen inneholder allerede statens "bypass". Ifølge Miljøbalkens 17. kapittel har regjeringen et eksisterende og fullt mandat til å løfte tillatelsesprøvinger som gjelder kritiske nasjonale interesser direkte til regjeringsbordet for en rask avgjørelse, helt utenom regionale instanser eller parlamentariske låsninger. I dette landskapet kan Igrene og Siljansgasen ikke lenger betraktes som et tradisjonelt prospekteringsprosjekt. Gassen er allerede bekreftet, og de kraftige strømmene er konstatert. Det handler ikke om å søke etter en ressurs, men om hvordan denne beviste innenlandske eiendelen skal integreres i den nasjonale forsyningsberedskapen. Når selskapet nå uttrykkelig kalibrerer om for en "ny fase", er det interessante spørsmålet hvorfor denne omposisjoneringen skjer akkurat nå. Hvis regjeringen har lovstøtten og de tvingende insentivene, må man også kalkulere med den innenrikspolitiske klokken. I august starter partienes valgturneer for alvor før stortingsvalget i september. Vinduet for beslutningstakere til å demonstrere eksekutiv handlekraft i den absolutt høyest prioriterte beredskapsspørsmålet er i praksis konsentrert til juni og juli. Det er ut fra denne komprimerte politiske kalenderen man skal forstå hvorfor selskapet innleder sin nye fase akkurat nå.·for 1 døgn sidenTo ting jeg kan konstatere er: 1/ Til tross for at det finnes samarbeidsplaner mellom Igrene og SAID, ser vi ingen tydelige uttalelser om hvordan samarbeidet skal utvikle seg, verken nå eller fremover i tid, noe som ville vært vel "passende" for oss som er deleiere i selskapet å få vite. Noe burde vel komme frem etter den ekstraordinære generalforsamlingen i juli. 2/ Jeg vil tydelig understreke at funnene rundt Siljan ikke skal undervurderes, men vi må kunne se det som en realitet at gassen skal komme nasjonens beste til gode, og tillatelsesprosessen må realiseres så snart som mulig, der Stortinget og myndighetene gir grønt lys for selskapet til å videreforedle gassen og starte opp et mindre depotanlegg, som tidligere har fremkommet gjennom selskapet, med skisser.
- ·5. juniDEN NYE FASEN OG DET ENDREDE REGELVERKET Gårsdagens innkalling til ekstraordinær generalforsamling er betydelig mer interessant enn et rutinemessig styrebytte. Selskapet velger å innkalle til ekstraordinær generalforsamling den 13. juli og skriver samtidig uttrykkelig at man etter den gjennomførte emisjonen går inn i en “ny fase”. Det er en formulering som fortjener å analyseres. For å forstå hva denne nye fasen kan innebære, må man løfte blikket fra individuelle tillatelsesprosesser og studere det større skiftet som pågår innenfor svensk energi- og sikkerhetspolitikk. De siste årene har energiforsyning gradvis gått fra å være et tradisjonelt miljøspørsmål til å bli et absolutt kjerneanliggende for totalforsvar og nasjonal sikkerhet. Sikkerhetsarkitekturen: Sverige har blitt integrert i Nato og har samtidig fordypet det strategiske samarbeidet med USA innenfor områder som energi, teknologi, forsyningsberedskap og kritisk infrastruktur. Beredskapsmekanismer: Regjeringen aktiverer nye statlige satsinger (deriblant forordningen SFS 2026:235) for å styrke den fysiske energiberedskapen og sikre uavhengigheten fra sårbare importnoder langs kystene. Fysisk redundans: Samtidig har tilgangen til lagringsbar energi blitt en forutsetning for å bygge et robust totalforsvar som ikke utelukkende kan stole på et elektrifisert nett ved potensiell hybridkrigføring. I dette landskapet fremstår Siljansgasen ikke lenger bare som et tradisjonelt prospekteringsprosjekt. Spørsmålet blir i stedet hvilken rolle innenlandske energikilder i innlandet kan spille i et fremtidig system der forsyningssikkerhet, robusthet og energiberedskap har fått en stadig mer sentral rolle. Det er derfor den kommende styrepresentasjonen blir så interessant. Hvis valgkomiteen presenterer personer med erfaring fra for eksempel totalforsvarets logistikk, kritisk infrastruktur, industrielle prosesser eller nasjonal beredskap, kan det gi viktige signaler om hvordan selskapet ser på sin fortsatte posisjonering i denne nye geopolitiske konteksten. Det kanskje viktigste spørsmålet frem til den 13. juli er derfor ikke hvem som forlater styret – men hvem som kommer inn.·5. juniDet som skrives her ovenfor så utførlig ( som det går for øyeblikket ) er hva som kan skje sekundært, hva som per definisjon er det vi går og venter på nå, er beskjeden om tillatelsen til prospektering og utvinning av gass og olje i Sverige, og fremfor alt da innenfor Siljans ringen. I min enfoldighet hadde jeg ønsket at dette allerede hadde skjedd, med en positiv beskjed oss tildelt, men det ser ut til å drøye. Riksdagen skal nå gå til beslutning i spørsmålet, og mange av oss er spente på hva avstemningen skal gi for utfall. Mye av hva som ovenfor her er skrevet gir en antydning om at interessen er stor og våre innenlandske råvarer er viktige for fremtidig selvkonsum, uavhengig av både Russlands og Arabstatenes ressurser. Spørsmålet er, kommer beskjeden da forhåpentligvis før valget, men hva skjer med MP i regjeringen om blokaden fortsetter, utsettes beslutningen da til fremtiden, og hvordan skal Igrene da kunne fortsette sin plan med det norske selskapet SAID. Hittil finnes ingen veikart for beslutning i Riksdagen, og ingen beskjeder fra selskapet om en agendadrevet beslutning
- ·29. apr. · EndretDerfor gir Affärsvärldens advarsler gjenklang i Placeras nyhetsstrøm For den investoren som har notert seg gjennomslaget av Affärsvärldens artikkel i den generelle nyhetsstrømmen på Placera, er den bakomliggende publiseringsstrukturen av analytisk relevans. En granskning av plattformens utgivelsesbevis viser følgende strukturelle fakta: 1. Placeras redaksjonelle nyhetsmateriale produseres av Nya Klara Publishing – nøyaktig det samme selskapet som gir ut Affärsvärlden. 2. Ansvarlig utgiver for Placeras nyhetsstrøm er Peter Benson, tillike sjefredaktør for Affärsvärlden. Vi er dermed ikke vitne til to uavhengige plattformer som uavhengig av hverandre gransker selskapet. Vi er vitne til ett og samme mediehus som distribuerer sin egen salgsanalyse direkte i det strømmen der småsparere forventes å konsumere nyheter. Dette er en konstatering av juridisk og strukturell fakta, ikke en mening. For en seriøs investor understreker dette viktigheten av å separere redaksjonelt støy fra primærdata. Den som vil forstå eiendelens virkelige verdi bør legge plattformens overskrifter til side og i stedet fokusere på verifiserte strømmer, den publiserte forskningen fra Chalmers og ScienceDirect, samt selskapets fysiske massebalanse. Matematikken er uavhengig.
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
2026 Q2-rapport
Kun PDF
66 dager siden
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
- ·for 1 døgn siden · EndretRIKSDAGSMYTEN ER DØD: STATENS SPILLEREGLER FOR NASJONAL SIKKERHET ER ET FAKTUM Det er lærerikt å lese de siste dagers kommentarer på forumene. Til tross for at den geopolitiske spilleplanen radikalt har blitt tegnet om, henger debatten fast i gamle hjulspor rundt "avstemninger i Riksdagen" og en generell oppgitthet rundt innenrikspolitiske langbenker. Denne frustrasjonen bygger på en fundamental misforståelse av hvordan svensk statsforvaltning faktisk fungerer i krisetider. For å bedømme Igrenes' fremtid – og forstå hvorfor selskapet agerer med slik hast akkurat nå – må man forstå forskjellen på normal fredstidsbyråkrati og eksekutiv sikkerhetspolitikk. - Regjeringen vs. Riksdagen: Når det gjelder strategisk infrastruktur og totalforsvarets umiddelbare behov for forsyningssikkerhet, er det ikke Riksdagen som håndterer individuelle tillatelser. Kritiske anlegg stemmes ikke igjennom av 349 medlemmer i plenarsalen. Det er Regjeringen (den utøvende makten) som styrer riket og som eier de eksekutive verktøyene. - Rettsgrunnlaget eksisterer allerede: Mange skribenter synes å tro at lover må skrives om fra grunnen av, noe som ville ta flere år. Det er ukorrekt. Verktøyene for å tvinge frem beslutninger finnes allerede i nåværende lovgivning (eksempelvis Miljøbalkens 17. kapittel). Hvis regjeringen anser at en innenlandsk energiressurs er nødvendig for å oppfylle Natos og USAs krav til beredskap, løftes spørsmålet over hodet på lokale instanser og avgjøres direkte på regjeringsbordet. - Det rykende ferske beviset (Dødsstøtet for riksdagsmyten): For den som tviler på statens eksekutive vilje til å omgå lokalt byråkrati, leverte Klima- og næringslivsdepartementet en glassklar beskjed så sent som i går. Regjeringen meddelte at man skyndsomt utreder å sløyfe det kommunale vetoet ved utvinning av alunskifer. Begrunnelsen? Eiendelene er "sentrale for blant annet totalforsvaret." Dette beviser svart på hvitt hvordan staten i sanntid fungerer: når en innenlandsk ressurs klassifiseres som kritisk for rikets sikkerhet, raderer regjeringen skånselsløst ut lokale hindringer. De venter ikke på riksdagens langbenker. - Det strategiske forspranget og norsk gasskompetanse: At selskapet tidlig etablerte samarbeidet rundt ColdSpark-teknologien med norske Seid fremstår i dagens lys som avgjørende. Med Norges tiår lange posisjon som Europas ubestridte stormakt innen olje og gass, tilfører Seid en uhyre tung, industriell kompetanse rundt nøyaktig hvordan storskala gassressurser håndteres og kommersialiseres. Nå når sikkerhetspolitikken har blitt tegnet om – manifestert gjennom Sveriges bilaterale avtale med USA ("Technology Prosperity Deal") og Natos Artikkel 3 – har den storpolitiske agendaen kommet i kapp. Internasjonale aktører ser ikke på svensk innenrikspolitisk sandkassedebatt. De ser at et industrielt forankret samarbeid for å fremstille fysisk energi off-grid i det svenske innlandet nettopp har fått en massiv strategisk premiumverdi. Å sitte og vente på en oppdiktet "ferdplan for avstemning i Riksdagen" er å helt misforstå hvordan nasjonal sikkerhet eksekveres under en skjerpet geopolitisk situasjon. Når selskapet kaller til generalforsamling i juli og snakker om en "ny fase", fremstår det som om de i dette nu posisjonerer seg mot nettopp Regjeringens umiddelbarhet og eksekutive makt før det politiske vinduet lukkes før høstens valgkamp. Den som kun analyserer selskapet ut fra gamle miljørettslige riksdagsprosesser prissetter en helt utdatert spilleplan.·for 21 t sidenTil tross for det: mars 2022, "Riksdagen vedtar regjeringens forslag til lov om endring i mineralloven (1991:45)". Vi får vel håpe at den "prosedyren da" går like smidig nå. Derimot når C og MP har snakket sammen med S om at vi skal samarbeide ved valgseier i september, og med 'villmennene' i ryggen, vil kanskje en votering kreves. Krigen mot Ukraina hadde allerede da begynt uten en tanke på følgene og hendelsesforløpet. Med det sagt har krigen medført at alle innenfor EU må anstrenge seg for lett tilgjengelighet av råvarer for kommende krisesituasjoner i krig. Likeså, hvis krigen mot Iran opphører, blir kanskje argumentene om kjøp av gass ute på Nordsjøen og rundt Gulfstatene et attraktivt alternativ, for ikke på den måten å øke bekymringen om Sveriges klimamål. Noe som var en grunn til forbudet mot innenlandsk fossilavhengighet.
- ·for 2 døgn sidenMange venter naturligvis på klarhet rundt de regulatoriske forutsetningene i Sverige og muligheten for fremtidig produksjon fra Siljansringen. Samtidig tror jeg at det er risikabelt å basere hele investeringscaset på at et fremtidig storting skal oppheve dagens forbud. Det er nettopp derfor den planlagte investeringen i SEID/ColdSpark var så interessant. For mange investorer var dette en viktig del av historien bak emisjonen: ikke bare verdien av gassen i bakken, men muligheten til å skape betydelig større verdier gjennom videreforedling til hydrogen og fast karbon. Hvis regulatoriske endringer kommer på plass, ville det naturligvis være svært positivt. Men hvis prosessen trekker ut i tid, eller hvis utfallet blir mindre omfattende enn mange håper, kan hydrogensporet fortsatt utgjøre et attraktivt og selvstendig verdiskapende alternativ. I en verden der energisikkerhet, industriell konkurransekraft og utslippsreduksjoner blir stadig viktigere, fremstår veien fra metan til hydrogen som minst like strategisk interessant som selve spørsmålet om økt gassutvinning. Derfor håper jeg at det nye styret også gir markedet en oppdatering rundt statusen for den forventede investeringen i SEID/ColdSpark. Den investeringen ble fremhevet som en viktig del av selskapets fremtidige utvikling og potensielle verdiskaping. For mange aksjonærer handler dette ikke om enten eller. Det handler om å bygge flere ben å stå på og redusere risikoen ved å være helt avhengig av en enkelt politisk beslutning.·for 1 døgn sidenHva er det som gjør Igrene så vellykket hvis selskapet ikke får tillatelse til å utvinne gassen og deretter selge den. Hvor ligger suksessen med SAID hvis ingen gass kan/får ikke utnyttes. Ingen vil være pessimist, men suksesshistorien om Igrenes virksomhet står og faller med gassen .... eller? Akkurat nå betyr " ny fase " ingenting. Igrene og SAIDs styrer trenger å kommunisere sammen nyheter om noe positivt .... hva enn det måtte være.
- ·for 2 døgn sidenTOTALFORSVARET OG DEN NYE FASEN: NÅR GEOPOLITIKK TRUMFER BYRÅKRATI Det er interessant og opplysende å følge diskusjonene på forumene etter beskjeden om ekstraordinær generalforsamling. Mange fokuserer på kortsiktige kursbevegelser, individuelle styremedlemmer eller uttrykker frustrasjon over fraværet av en "veikart for beslutninger i Stortinget". Samtidig skriver selskapet selv, i forbindelse med den gjennomførte emisjonen, at man går inn i en "ny fase". For å forstå hva den fasen innebærer, må man analysere de konkrete realitetene som akkurat nå tegner om svensk energi- og sikkerhetspolitikk. Vi befinner oss i en sikkerhetspolitisk situasjon der Sverige utsettes for daglige hybridangrep. Russlands uttalte strategiske interesse for Østersjøen og Gotland er ingen teoretisk øvelse – det er en dimensjonerende faktor for vår nasjonale sikkerhet. Denne utviklingen defineres av tre faktorer som markedet helt virker å overse: - Sikkerhetsarkitekturen og kravene fra USA: Energiforsyning er ikke lenger et tradisjonelt innenrikspolitisk miljøspørsmål. Gjennom NATO-medlemskapet (spesielt Artikkel 3 om nasjonal resiliens) og den nylig inngåtte strategiske bilaterale avtalen med USA ("Technology Prosperity Deal"), stilles det nå beinharde krav til svensk infrastruktur. Den amerikanske doktrinen tolererer ikke allierte som er avhengige av sårbare importkjeder. Washingtons krav er krasst og tydelig: Hver nasjon i alliansen må kunne trygge sin egen grunnleggende forsyning og uavhengighet. Fysisk, innenlandsk forsyningsberedskap er nå et operativt alliansekrav. - Elektroner vs. Molekyler: Et helt elektrifisert nett og kystnære importnoder er primære sårbarheter ved hybridscenarier. Sivil beredskap og totalforsvarets logistikk krever fysisk lagringsbar energi – molekyler, for eksempel i form av innenlandsk gass – som kan lagres sikkert i fjellhaller eller depoter og brukes til å drive tunge prosesser helt uavhengig av et sentralt strømnett (off-grid). Det gir en bevist energiresurs, beskyttet dypt i innlandet, en helt ny strategisk betydning. - Kapitel 17 trumfer Stortingets langbenk: Den store misforståelsen på forumene er ideen om at utvinningen krever langvarige lovendringer eller nye avstemninger i Stortinget som risikerer å bli blokkert. Dette er feilaktig. Lovgivningen inneholder allerede statens "bypass". Ifølge Miljøbalkens 17. kapittel har regjeringen et eksisterende og fullt mandat til å løfte tillatelsesprøvinger som gjelder kritiske nasjonale interesser direkte til regjeringsbordet for en rask avgjørelse, helt utenom regionale instanser eller parlamentariske låsninger. I dette landskapet kan Igrene og Siljansgasen ikke lenger betraktes som et tradisjonelt prospekteringsprosjekt. Gassen er allerede bekreftet, og de kraftige strømmene er konstatert. Det handler ikke om å søke etter en ressurs, men om hvordan denne beviste innenlandske eiendelen skal integreres i den nasjonale forsyningsberedskapen. Når selskapet nå uttrykkelig kalibrerer om for en "ny fase", er det interessante spørsmålet hvorfor denne omposisjoneringen skjer akkurat nå. Hvis regjeringen har lovstøtten og de tvingende insentivene, må man også kalkulere med den innenrikspolitiske klokken. I august starter partienes valgturneer for alvor før stortingsvalget i september. Vinduet for beslutningstakere til å demonstrere eksekutiv handlekraft i den absolutt høyest prioriterte beredskapsspørsmålet er i praksis konsentrert til juni og juli. Det er ut fra denne komprimerte politiske kalenderen man skal forstå hvorfor selskapet innleder sin nye fase akkurat nå.·for 1 døgn sidenTo ting jeg kan konstatere er: 1/ Til tross for at det finnes samarbeidsplaner mellom Igrene og SAID, ser vi ingen tydelige uttalelser om hvordan samarbeidet skal utvikle seg, verken nå eller fremover i tid, noe som ville vært vel "passende" for oss som er deleiere i selskapet å få vite. Noe burde vel komme frem etter den ekstraordinære generalforsamlingen i juli. 2/ Jeg vil tydelig understreke at funnene rundt Siljan ikke skal undervurderes, men vi må kunne se det som en realitet at gassen skal komme nasjonens beste til gode, og tillatelsesprosessen må realiseres så snart som mulig, der Stortinget og myndighetene gir grønt lys for selskapet til å videreforedle gassen og starte opp et mindre depotanlegg, som tidligere har fremkommet gjennom selskapet, med skisser.
- ·5. juniDEN NYE FASEN OG DET ENDREDE REGELVERKET Gårsdagens innkalling til ekstraordinær generalforsamling er betydelig mer interessant enn et rutinemessig styrebytte. Selskapet velger å innkalle til ekstraordinær generalforsamling den 13. juli og skriver samtidig uttrykkelig at man etter den gjennomførte emisjonen går inn i en “ny fase”. Det er en formulering som fortjener å analyseres. For å forstå hva denne nye fasen kan innebære, må man løfte blikket fra individuelle tillatelsesprosesser og studere det større skiftet som pågår innenfor svensk energi- og sikkerhetspolitikk. De siste årene har energiforsyning gradvis gått fra å være et tradisjonelt miljøspørsmål til å bli et absolutt kjerneanliggende for totalforsvar og nasjonal sikkerhet. Sikkerhetsarkitekturen: Sverige har blitt integrert i Nato og har samtidig fordypet det strategiske samarbeidet med USA innenfor områder som energi, teknologi, forsyningsberedskap og kritisk infrastruktur. Beredskapsmekanismer: Regjeringen aktiverer nye statlige satsinger (deriblant forordningen SFS 2026:235) for å styrke den fysiske energiberedskapen og sikre uavhengigheten fra sårbare importnoder langs kystene. Fysisk redundans: Samtidig har tilgangen til lagringsbar energi blitt en forutsetning for å bygge et robust totalforsvar som ikke utelukkende kan stole på et elektrifisert nett ved potensiell hybridkrigføring. I dette landskapet fremstår Siljansgasen ikke lenger bare som et tradisjonelt prospekteringsprosjekt. Spørsmålet blir i stedet hvilken rolle innenlandske energikilder i innlandet kan spille i et fremtidig system der forsyningssikkerhet, robusthet og energiberedskap har fått en stadig mer sentral rolle. Det er derfor den kommende styrepresentasjonen blir så interessant. Hvis valgkomiteen presenterer personer med erfaring fra for eksempel totalforsvarets logistikk, kritisk infrastruktur, industrielle prosesser eller nasjonal beredskap, kan det gi viktige signaler om hvordan selskapet ser på sin fortsatte posisjonering i denne nye geopolitiske konteksten. Det kanskje viktigste spørsmålet frem til den 13. juli er derfor ikke hvem som forlater styret – men hvem som kommer inn.·5. juniDet som skrives her ovenfor så utførlig ( som det går for øyeblikket ) er hva som kan skje sekundært, hva som per definisjon er det vi går og venter på nå, er beskjeden om tillatelsen til prospektering og utvinning av gass og olje i Sverige, og fremfor alt da innenfor Siljans ringen. I min enfoldighet hadde jeg ønsket at dette allerede hadde skjedd, med en positiv beskjed oss tildelt, men det ser ut til å drøye. Riksdagen skal nå gå til beslutning i spørsmålet, og mange av oss er spente på hva avstemningen skal gi for utfall. Mye av hva som ovenfor her er skrevet gir en antydning om at interessen er stor og våre innenlandske råvarer er viktige for fremtidig selvkonsum, uavhengig av både Russlands og Arabstatenes ressurser. Spørsmålet er, kommer beskjeden da forhåpentligvis før valget, men hva skjer med MP i regjeringen om blokaden fortsetter, utsettes beslutningen da til fremtiden, og hvordan skal Igrene da kunne fortsette sin plan med det norske selskapet SAID. Hittil finnes ingen veikart for beslutning i Riksdagen, og ingen beskjeder fra selskapet om en agendadrevet beslutning
- ·29. apr. · EndretDerfor gir Affärsvärldens advarsler gjenklang i Placeras nyhetsstrøm For den investoren som har notert seg gjennomslaget av Affärsvärldens artikkel i den generelle nyhetsstrømmen på Placera, er den bakomliggende publiseringsstrukturen av analytisk relevans. En granskning av plattformens utgivelsesbevis viser følgende strukturelle fakta: 1. Placeras redaksjonelle nyhetsmateriale produseres av Nya Klara Publishing – nøyaktig det samme selskapet som gir ut Affärsvärlden. 2. Ansvarlig utgiver for Placeras nyhetsstrøm er Peter Benson, tillike sjefredaktør for Affärsvärlden. Vi er dermed ikke vitne til to uavhengige plattformer som uavhengig av hverandre gransker selskapet. Vi er vitne til ett og samme mediehus som distribuerer sin egen salgsanalyse direkte i det strømmen der småsparere forventes å konsumere nyheter. Dette er en konstatering av juridisk og strukturell fakta, ikke en mening. For en seriøs investor understreker dette viktigheten av å separere redaksjonelt støy fra primærdata. Den som vil forstå eiendelens virkelige verdi bør legge plattformens overskrifter til side og i stedet fokusere på verifiserte strømmer, den publiserte forskningen fra Chalmers og ScienceDirect, samt selskapets fysiske massebalanse. Matematikken er uavhengig.
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 6 000 | AVA | SSWM | ||
| 52 | ENS | SSWM | ||
| 14 917 | AVA | SSWM | ||
| 2 175 | AVA | SSWM | ||
| 6 700 | AVA | SSWM |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Meglerstatistikk
Fant ingen data
Kunder besøkte også
Selskapshendelser
Data hentes fra Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q3-rapport 17. juli |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q2-rapport 8. apr. | ||
2026 Q1-rapport 16. jan. | ||
2025 Q4-rapport 17. okt. 2025 | ||
2025 Q3-rapport 18. juli 2025 | ||
2025 Q2-rapport 15. apr. 2025 |
2026 Q2-rapport
Kun PDF
66 dager siden
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Selskapshendelser
Data hentes fra Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q3-rapport 17. juli |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q2-rapport 8. apr. | ||
2026 Q1-rapport 16. jan. | ||
2025 Q4-rapport 17. okt. 2025 | ||
2025 Q3-rapport 18. juli 2025 | ||
2025 Q2-rapport 15. apr. 2025 |
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
- ·for 1 døgn siden · EndretRIKSDAGSMYTEN ER DØD: STATENS SPILLEREGLER FOR NASJONAL SIKKERHET ER ET FAKTUM Det er lærerikt å lese de siste dagers kommentarer på forumene. Til tross for at den geopolitiske spilleplanen radikalt har blitt tegnet om, henger debatten fast i gamle hjulspor rundt "avstemninger i Riksdagen" og en generell oppgitthet rundt innenrikspolitiske langbenker. Denne frustrasjonen bygger på en fundamental misforståelse av hvordan svensk statsforvaltning faktisk fungerer i krisetider. For å bedømme Igrenes' fremtid – og forstå hvorfor selskapet agerer med slik hast akkurat nå – må man forstå forskjellen på normal fredstidsbyråkrati og eksekutiv sikkerhetspolitikk. - Regjeringen vs. Riksdagen: Når det gjelder strategisk infrastruktur og totalforsvarets umiddelbare behov for forsyningssikkerhet, er det ikke Riksdagen som håndterer individuelle tillatelser. Kritiske anlegg stemmes ikke igjennom av 349 medlemmer i plenarsalen. Det er Regjeringen (den utøvende makten) som styrer riket og som eier de eksekutive verktøyene. - Rettsgrunnlaget eksisterer allerede: Mange skribenter synes å tro at lover må skrives om fra grunnen av, noe som ville ta flere år. Det er ukorrekt. Verktøyene for å tvinge frem beslutninger finnes allerede i nåværende lovgivning (eksempelvis Miljøbalkens 17. kapittel). Hvis regjeringen anser at en innenlandsk energiressurs er nødvendig for å oppfylle Natos og USAs krav til beredskap, løftes spørsmålet over hodet på lokale instanser og avgjøres direkte på regjeringsbordet. - Det rykende ferske beviset (Dødsstøtet for riksdagsmyten): For den som tviler på statens eksekutive vilje til å omgå lokalt byråkrati, leverte Klima- og næringslivsdepartementet en glassklar beskjed så sent som i går. Regjeringen meddelte at man skyndsomt utreder å sløyfe det kommunale vetoet ved utvinning av alunskifer. Begrunnelsen? Eiendelene er "sentrale for blant annet totalforsvaret." Dette beviser svart på hvitt hvordan staten i sanntid fungerer: når en innenlandsk ressurs klassifiseres som kritisk for rikets sikkerhet, raderer regjeringen skånselsløst ut lokale hindringer. De venter ikke på riksdagens langbenker. - Det strategiske forspranget og norsk gasskompetanse: At selskapet tidlig etablerte samarbeidet rundt ColdSpark-teknologien med norske Seid fremstår i dagens lys som avgjørende. Med Norges tiår lange posisjon som Europas ubestridte stormakt innen olje og gass, tilfører Seid en uhyre tung, industriell kompetanse rundt nøyaktig hvordan storskala gassressurser håndteres og kommersialiseres. Nå når sikkerhetspolitikken har blitt tegnet om – manifestert gjennom Sveriges bilaterale avtale med USA ("Technology Prosperity Deal") og Natos Artikkel 3 – har den storpolitiske agendaen kommet i kapp. Internasjonale aktører ser ikke på svensk innenrikspolitisk sandkassedebatt. De ser at et industrielt forankret samarbeid for å fremstille fysisk energi off-grid i det svenske innlandet nettopp har fått en massiv strategisk premiumverdi. Å sitte og vente på en oppdiktet "ferdplan for avstemning i Riksdagen" er å helt misforstå hvordan nasjonal sikkerhet eksekveres under en skjerpet geopolitisk situasjon. Når selskapet kaller til generalforsamling i juli og snakker om en "ny fase", fremstår det som om de i dette nu posisjonerer seg mot nettopp Regjeringens umiddelbarhet og eksekutive makt før det politiske vinduet lukkes før høstens valgkamp. Den som kun analyserer selskapet ut fra gamle miljørettslige riksdagsprosesser prissetter en helt utdatert spilleplan.·for 21 t sidenTil tross for det: mars 2022, "Riksdagen vedtar regjeringens forslag til lov om endring i mineralloven (1991:45)". Vi får vel håpe at den "prosedyren da" går like smidig nå. Derimot når C og MP har snakket sammen med S om at vi skal samarbeide ved valgseier i september, og med 'villmennene' i ryggen, vil kanskje en votering kreves. Krigen mot Ukraina hadde allerede da begynt uten en tanke på følgene og hendelsesforløpet. Med det sagt har krigen medført at alle innenfor EU må anstrenge seg for lett tilgjengelighet av råvarer for kommende krisesituasjoner i krig. Likeså, hvis krigen mot Iran opphører, blir kanskje argumentene om kjøp av gass ute på Nordsjøen og rundt Gulfstatene et attraktivt alternativ, for ikke på den måten å øke bekymringen om Sveriges klimamål. Noe som var en grunn til forbudet mot innenlandsk fossilavhengighet.
- ·for 2 døgn sidenMange venter naturligvis på klarhet rundt de regulatoriske forutsetningene i Sverige og muligheten for fremtidig produksjon fra Siljansringen. Samtidig tror jeg at det er risikabelt å basere hele investeringscaset på at et fremtidig storting skal oppheve dagens forbud. Det er nettopp derfor den planlagte investeringen i SEID/ColdSpark var så interessant. For mange investorer var dette en viktig del av historien bak emisjonen: ikke bare verdien av gassen i bakken, men muligheten til å skape betydelig større verdier gjennom videreforedling til hydrogen og fast karbon. Hvis regulatoriske endringer kommer på plass, ville det naturligvis være svært positivt. Men hvis prosessen trekker ut i tid, eller hvis utfallet blir mindre omfattende enn mange håper, kan hydrogensporet fortsatt utgjøre et attraktivt og selvstendig verdiskapende alternativ. I en verden der energisikkerhet, industriell konkurransekraft og utslippsreduksjoner blir stadig viktigere, fremstår veien fra metan til hydrogen som minst like strategisk interessant som selve spørsmålet om økt gassutvinning. Derfor håper jeg at det nye styret også gir markedet en oppdatering rundt statusen for den forventede investeringen i SEID/ColdSpark. Den investeringen ble fremhevet som en viktig del av selskapets fremtidige utvikling og potensielle verdiskaping. For mange aksjonærer handler dette ikke om enten eller. Det handler om å bygge flere ben å stå på og redusere risikoen ved å være helt avhengig av en enkelt politisk beslutning.·for 1 døgn sidenHva er det som gjør Igrene så vellykket hvis selskapet ikke får tillatelse til å utvinne gassen og deretter selge den. Hvor ligger suksessen med SAID hvis ingen gass kan/får ikke utnyttes. Ingen vil være pessimist, men suksesshistorien om Igrenes virksomhet står og faller med gassen .... eller? Akkurat nå betyr " ny fase " ingenting. Igrene og SAIDs styrer trenger å kommunisere sammen nyheter om noe positivt .... hva enn det måtte være.
- ·for 2 døgn sidenTOTALFORSVARET OG DEN NYE FASEN: NÅR GEOPOLITIKK TRUMFER BYRÅKRATI Det er interessant og opplysende å følge diskusjonene på forumene etter beskjeden om ekstraordinær generalforsamling. Mange fokuserer på kortsiktige kursbevegelser, individuelle styremedlemmer eller uttrykker frustrasjon over fraværet av en "veikart for beslutninger i Stortinget". Samtidig skriver selskapet selv, i forbindelse med den gjennomførte emisjonen, at man går inn i en "ny fase". For å forstå hva den fasen innebærer, må man analysere de konkrete realitetene som akkurat nå tegner om svensk energi- og sikkerhetspolitikk. Vi befinner oss i en sikkerhetspolitisk situasjon der Sverige utsettes for daglige hybridangrep. Russlands uttalte strategiske interesse for Østersjøen og Gotland er ingen teoretisk øvelse – det er en dimensjonerende faktor for vår nasjonale sikkerhet. Denne utviklingen defineres av tre faktorer som markedet helt virker å overse: - Sikkerhetsarkitekturen og kravene fra USA: Energiforsyning er ikke lenger et tradisjonelt innenrikspolitisk miljøspørsmål. Gjennom NATO-medlemskapet (spesielt Artikkel 3 om nasjonal resiliens) og den nylig inngåtte strategiske bilaterale avtalen med USA ("Technology Prosperity Deal"), stilles det nå beinharde krav til svensk infrastruktur. Den amerikanske doktrinen tolererer ikke allierte som er avhengige av sårbare importkjeder. Washingtons krav er krasst og tydelig: Hver nasjon i alliansen må kunne trygge sin egen grunnleggende forsyning og uavhengighet. Fysisk, innenlandsk forsyningsberedskap er nå et operativt alliansekrav. - Elektroner vs. Molekyler: Et helt elektrifisert nett og kystnære importnoder er primære sårbarheter ved hybridscenarier. Sivil beredskap og totalforsvarets logistikk krever fysisk lagringsbar energi – molekyler, for eksempel i form av innenlandsk gass – som kan lagres sikkert i fjellhaller eller depoter og brukes til å drive tunge prosesser helt uavhengig av et sentralt strømnett (off-grid). Det gir en bevist energiresurs, beskyttet dypt i innlandet, en helt ny strategisk betydning. - Kapitel 17 trumfer Stortingets langbenk: Den store misforståelsen på forumene er ideen om at utvinningen krever langvarige lovendringer eller nye avstemninger i Stortinget som risikerer å bli blokkert. Dette er feilaktig. Lovgivningen inneholder allerede statens "bypass". Ifølge Miljøbalkens 17. kapittel har regjeringen et eksisterende og fullt mandat til å løfte tillatelsesprøvinger som gjelder kritiske nasjonale interesser direkte til regjeringsbordet for en rask avgjørelse, helt utenom regionale instanser eller parlamentariske låsninger. I dette landskapet kan Igrene og Siljansgasen ikke lenger betraktes som et tradisjonelt prospekteringsprosjekt. Gassen er allerede bekreftet, og de kraftige strømmene er konstatert. Det handler ikke om å søke etter en ressurs, men om hvordan denne beviste innenlandske eiendelen skal integreres i den nasjonale forsyningsberedskapen. Når selskapet nå uttrykkelig kalibrerer om for en "ny fase", er det interessante spørsmålet hvorfor denne omposisjoneringen skjer akkurat nå. Hvis regjeringen har lovstøtten og de tvingende insentivene, må man også kalkulere med den innenrikspolitiske klokken. I august starter partienes valgturneer for alvor før stortingsvalget i september. Vinduet for beslutningstakere til å demonstrere eksekutiv handlekraft i den absolutt høyest prioriterte beredskapsspørsmålet er i praksis konsentrert til juni og juli. Det er ut fra denne komprimerte politiske kalenderen man skal forstå hvorfor selskapet innleder sin nye fase akkurat nå.·for 1 døgn sidenTo ting jeg kan konstatere er: 1/ Til tross for at det finnes samarbeidsplaner mellom Igrene og SAID, ser vi ingen tydelige uttalelser om hvordan samarbeidet skal utvikle seg, verken nå eller fremover i tid, noe som ville vært vel "passende" for oss som er deleiere i selskapet å få vite. Noe burde vel komme frem etter den ekstraordinære generalforsamlingen i juli. 2/ Jeg vil tydelig understreke at funnene rundt Siljan ikke skal undervurderes, men vi må kunne se det som en realitet at gassen skal komme nasjonens beste til gode, og tillatelsesprosessen må realiseres så snart som mulig, der Stortinget og myndighetene gir grønt lys for selskapet til å videreforedle gassen og starte opp et mindre depotanlegg, som tidligere har fremkommet gjennom selskapet, med skisser.
- ·5. juniDEN NYE FASEN OG DET ENDREDE REGELVERKET Gårsdagens innkalling til ekstraordinær generalforsamling er betydelig mer interessant enn et rutinemessig styrebytte. Selskapet velger å innkalle til ekstraordinær generalforsamling den 13. juli og skriver samtidig uttrykkelig at man etter den gjennomførte emisjonen går inn i en “ny fase”. Det er en formulering som fortjener å analyseres. For å forstå hva denne nye fasen kan innebære, må man løfte blikket fra individuelle tillatelsesprosesser og studere det større skiftet som pågår innenfor svensk energi- og sikkerhetspolitikk. De siste årene har energiforsyning gradvis gått fra å være et tradisjonelt miljøspørsmål til å bli et absolutt kjerneanliggende for totalforsvar og nasjonal sikkerhet. Sikkerhetsarkitekturen: Sverige har blitt integrert i Nato og har samtidig fordypet det strategiske samarbeidet med USA innenfor områder som energi, teknologi, forsyningsberedskap og kritisk infrastruktur. Beredskapsmekanismer: Regjeringen aktiverer nye statlige satsinger (deriblant forordningen SFS 2026:235) for å styrke den fysiske energiberedskapen og sikre uavhengigheten fra sårbare importnoder langs kystene. Fysisk redundans: Samtidig har tilgangen til lagringsbar energi blitt en forutsetning for å bygge et robust totalforsvar som ikke utelukkende kan stole på et elektrifisert nett ved potensiell hybridkrigføring. I dette landskapet fremstår Siljansgasen ikke lenger bare som et tradisjonelt prospekteringsprosjekt. Spørsmålet blir i stedet hvilken rolle innenlandske energikilder i innlandet kan spille i et fremtidig system der forsyningssikkerhet, robusthet og energiberedskap har fått en stadig mer sentral rolle. Det er derfor den kommende styrepresentasjonen blir så interessant. Hvis valgkomiteen presenterer personer med erfaring fra for eksempel totalforsvarets logistikk, kritisk infrastruktur, industrielle prosesser eller nasjonal beredskap, kan det gi viktige signaler om hvordan selskapet ser på sin fortsatte posisjonering i denne nye geopolitiske konteksten. Det kanskje viktigste spørsmålet frem til den 13. juli er derfor ikke hvem som forlater styret – men hvem som kommer inn.·5. juniDet som skrives her ovenfor så utførlig ( som det går for øyeblikket ) er hva som kan skje sekundært, hva som per definisjon er det vi går og venter på nå, er beskjeden om tillatelsen til prospektering og utvinning av gass og olje i Sverige, og fremfor alt da innenfor Siljans ringen. I min enfoldighet hadde jeg ønsket at dette allerede hadde skjedd, med en positiv beskjed oss tildelt, men det ser ut til å drøye. Riksdagen skal nå gå til beslutning i spørsmålet, og mange av oss er spente på hva avstemningen skal gi for utfall. Mye av hva som ovenfor her er skrevet gir en antydning om at interessen er stor og våre innenlandske råvarer er viktige for fremtidig selvkonsum, uavhengig av både Russlands og Arabstatenes ressurser. Spørsmålet er, kommer beskjeden da forhåpentligvis før valget, men hva skjer med MP i regjeringen om blokaden fortsetter, utsettes beslutningen da til fremtiden, og hvordan skal Igrene da kunne fortsette sin plan med det norske selskapet SAID. Hittil finnes ingen veikart for beslutning i Riksdagen, og ingen beskjeder fra selskapet om en agendadrevet beslutning
- ·29. apr. · EndretDerfor gir Affärsvärldens advarsler gjenklang i Placeras nyhetsstrøm For den investoren som har notert seg gjennomslaget av Affärsvärldens artikkel i den generelle nyhetsstrømmen på Placera, er den bakomliggende publiseringsstrukturen av analytisk relevans. En granskning av plattformens utgivelsesbevis viser følgende strukturelle fakta: 1. Placeras redaksjonelle nyhetsmateriale produseres av Nya Klara Publishing – nøyaktig det samme selskapet som gir ut Affärsvärlden. 2. Ansvarlig utgiver for Placeras nyhetsstrøm er Peter Benson, tillike sjefredaktør for Affärsvärlden. Vi er dermed ikke vitne til to uavhengige plattformer som uavhengig av hverandre gransker selskapet. Vi er vitne til ett og samme mediehus som distribuerer sin egen salgsanalyse direkte i det strømmen der småsparere forventes å konsumere nyheter. Dette er en konstatering av juridisk og strukturell fakta, ikke en mening. For en seriøs investor understreker dette viktigheten av å separere redaksjonelt støy fra primærdata. Den som vil forstå eiendelens virkelige verdi bør legge plattformens overskrifter til side og i stedet fokusere på verifiserte strømmer, den publiserte forskningen fra Chalmers og ScienceDirect, samt selskapets fysiske massebalanse. Matematikken er uavhengig.
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 6 000 | AVA | SSWM | ||
| 52 | ENS | SSWM | ||
| 14 917 | AVA | SSWM | ||
| 2 175 | AVA | SSWM | ||
| 6 700 | AVA | SSWM |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Meglerstatistikk
Fant ingen data