Gå til hovedinnhold
Nettleseren du benytter deg av, støttes ikke lenger av Nordnet. Klikk her for å se hvilke nettlesere vi støtter og anbefaler at du bruker.
Logg inn

Igrene

Høy-
Lav-
Omsetning-
Kjøp
Selg
OversiktOm selskapet
OversiktOm selskapet
2026 Q4 - rapport
7 dager siden

Ordredybde

Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-

Siste handler

TidPrisAntallKjøpereSelger
3 857NONAVA
14 741NONAVA
2 325AVAAVA
200ENSAVA
2 638NONAVA

Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.

Fond og ETF-er med aksjen

Ingen fond rapporterer aksjen blant sine ti største beholdninger.

Kunder besøkte også

Selskapshendelser

Data hentes fra Quartr
Kommende
2027 Q1 - rapport
15. jan. 2027
Historisk
2026 Q4 - rapport
16. okt.
2026 Q3 - rapport
17. juli
2026 Q2 - rapport
8. apr.
2026 Q1 - rapport
16. jan.
2025 Q4 - rapport
17. okt. 2025

Nyheter

AI
Siste
Vis alle nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.

Forum

Bli med i samtalen på Nordnet Social
  • mxrobban
    for 21 t siden
    ·
    NI MÅNEDERS INNSYN – DERFOR ER IGRENES ADMINISTRERENDE DIREKTØR-SKIFTE EN STERK TILLITSERKLÆRING Når en etablert toppsjef innen svensk energiinfrastruktur forlater sin nåværende stilling for å lede AB Igrene, er det ikke et vanlig sjefsbyte. Det er en industriell markering. Omstendighetene rundt rekrutteringen er spesielt interessante for den som følger selskapets strategiske utvikling. 1. NI MÅNEDERS STYREINNSYN Robert Tingvall trer ikke inn uten forutsetninger. Han har vært styremedlem i AB Igrene siden januar i år. Det betyr at han i ni måneder har hatt full tilgang til selskapets geologiske grunnlag, økonomiske kalkyler, tillatelsesprosesser og kommersielle forutsetninger. Han tar ikke det operative ansvaret på en sjanse, men etter en utstrakt gransking innenfra. 2. DEN SYNKRONISERTE TIDSPLANEN OG KAPITALEN Den 16. oktober slipper Igrene sin regnskapsmelding. Ytterligere investeringer i sideprosjekter (ColdSpark) avventes, og kassen oppgis til ca. 17 millioner kroner. Men det viktigste er den strategiske konklusjonen: selskapet slår uttrykkelig fast at hovedretningen er naturgassproduksjon i Siljansringen. Selskapet vurderer at den endrede geopolitiske situasjonen og fokuset på energiesikkerhet nå har forbedret forutsetningene for tillatelser. Igrene skriver samtidig at man ser økte muligheter for storskala industrialisering av Siljansgassen – og at rekrutteringen av en permanent sjef pågår. Seks dager senere, den 22. oktober, presenteres Robert Tingvall. Faktakjeden er perfekt synkronisert: Først renser selskapet opp i strategien, konstaterer at den sikkerhetspolitiske situasjonen har åpnet døren for gassutvinning, bekrefter likviditeten og opplyser at en sjef er på vei. Seks dager senere henter man inn akkurat den tunge infrastruktur-sjefen som kreves for å eksekvere dette. 3. RIKTIG PROFIL FOR STATENS BEHOV Tingvall er i dag sjef for Söderenergi AB og har tidligere vært sjef for Södertälje havn. Dette er ikke en sjef for prospektering. Dette er en operativ tungvekter innen energiforsyning og kritisk infrastruktur – akkurat de områdene som staten og totalforsvaret akkurat nå skriker etter redundans innen. Som styreleder Henrik Badin klargjør, er denne bakgrunnen avgjørende for den fremtidige dialogen med myndigheter og svensk industri. Man forlater ikke en slik maktposisjon uten en utstakt, verifiserbar vei videre. HVA BETYR DETTE EGENTLIG? Den nakne markedslogikken består: En erfaren leder fra den svenske energisektoren har, etter ni måneders indre gransking, vurdert at selskapets potensial motiverer et karriereskifte. Det er en ubestridelig tillitserklæring. Det virkelig interessante spørsmålet er derfor ikke hvorfor Igrene valgte Tingvall. Spørsmålet er hva Tingvall – etter ni måneders styreinnsyn – vet om det kommende markedet og myndighetsdialogen som fikk ham til å forlate sin stilling for å operativt lede kommersialiseringen av svensk naturgass.
  • mxrobban
    7. okt. · Endret
    ·
    ETT ENESTE RØR FRA DANMARK – STATEN TVINGES TIL Å SØKE INNHENDIG GASSPRODUKSJON Den europeiske energikrisen tvinger frem raske regulatoriske tilpasninger. EU-energikommissær Dan Jørgensen bekreftet nylig at unionen akter å skyte opp de nye metankravene for importert olje og gass. Tidsplaner justeres når den fysiske leveransen og forsyningssikkerheten trues. DEN SVENSKE FLASKEHALSEN I Sverige er sårbarheten ekstremt konkret. Energimyndigheten har nå satt fingeren på et strategisk havari: det vestsvenske gassnettet er i dag "hovedsakelig avhengig av mating fra et eneste innmatingpunkt, fra Danmark". Dette nettet alene forbruker omkring 7–8 TWh gass per år, der et 90-tall anlegg står for 80 prosent av forbruket. For et land som i rask takt bygger opp sitt totalforsvar er avhengigheten av en eneste importvei for tung, samfunnskritisk industri en uakseptabel sårbarhet. Et eneste avbrudd i denne noden lammer systemet. STATENS MOTDRAG OG DEN MATEMATISKE REALITETEN Denne sårbarheten tvinger nå frem direkte statlig handling. Gjennom regeringsoppdraget RU2026-00039 har Energimyndigheten blitt beordret til å foreslå tiltak for "flere innmatingpunkter og økt nasjonal produksjon" av biogas. Myndigheten skal veie inn totalforsvarets behov og levere skarpe forfatningsforslag. Informasjonsmøte holdes allerede nå på fredag, den 9. oktober. Men her setter matematikken stopp. Sveriges totale forbruk av naturgass ligger på omkring 10 TWh per år. Samtidig utgjorde den totale svenske biogassproduksjonen i 2025 bare 2,688 TWh, hvorav knapt 1,8 TWh ble oppgradert til biometan som kan erstatte naturgass i nettet. Å erstatte importavhengigheten og sikre totalforsvarets storskala volumbehov med en kompleks og energiintensiv biogassproduksjon er en matematisk og praktisk umulighet. Oppdraget blottlegger en brutal sikkerhetspolitisk innsikt: staten skriker etter nasjonal gassproduksjon og redundans, men volumene fra biogass strekker overhodet ikke til. DEN STRATEGISKE KONTRASTEN Samtidig som staten desperat forsøker å bygge bort sin farlige importavhengighet, ligger et annet statlig utredningsspor fastlåst. Den statlige beredskapsutredningen (SOU 2025:68) slår fast tydelig at det ikke er realistisk å vente til en krise inntreffer før innenlandsk utvinning etableres – kommersielle aktører må kunne investere på forhånd. Sveriges geologiske undersökning (SGU) deler uttrykkelig denne vurderingen: forbudet mot innenlandsk utvinning av naturgass må oppheves om utvinning skal muliggjøres for forsyningsberedskapen. Til tross for at staten anerkjenner sårbarheten i et eneste importrør, og til tross for ekspertenes krav, ligger 2022-utvinningsforbudet igjen – og blokkerer dermed utvinningen av de storskala naturgassressursene i Siljansringen. Når gassnettets flaskehalser klassifiseres som en trussel mot totalforsvaret er innenlandsk rådighet ikke lenger et abstrakt spørsmål om energislag. Beredskap handler i siste ende om volum og fysisk rådighet: hvilke energimolekyler staten faktisk tillates å produsere den dagen importkabelen kuttes.
    ColdAsIce
    9. okt.
    ·
    Å beskrive Siljansringen som en løsning for Sveriges storskala gassforsyning er derfor å forveksle en geologisk mulighet med en industrielt bevist energiressurs. Det er bra å være optimist, det trengs i all industriutvikling. Men man må også være ærlig med tallene, eller hva Robban? 😉 0,5–1 milliard m³ høres stort ut. Omregnet handler det om omtrent 5–11 TWh totalt, mens bare det vestsvenske gassnettet bruker 7–8 TWh hvert år. Og da har vi ikke engang kommet til spørsmålet om hvor stor del som faktisk er kommersielt utvinbar. “Storskala naturgassressurser” er derfor foreløpig en påstand, ikke et dokumentert faktum.
  • mxrobban
    6. okt.
    ·
    BEREDSKAPSLAGER KJØPER BARE EN VINTER – PRODUKSJONSKAPACITET MÅ BYGGES I FREDSTID Forutsetningene for Europas energiforsyning har på bare noen få dager blitt satt på spissen. Når den globale logistikken svikter, blottlegges en hard realitet: i en urolig omverden er tilgang til energi på et verdensmarked ikke det samme som fysisk levering. Under EU sitt energiministermøte konstaterte energikommissær Dan Jørgensen nylig at EU i løpet av året har betalt over 100 milliarder euro ekstra for sin energi uten å få en eneste ekstra molekyl gass eller olje. LOGISTIKKEN ER DEN NYE FLASKEHALSEN Dette strukturelle importavhengigheten handler ikke lenger bare om produksjonsvolumer, men om logistikkens ekstreme sårbarhet. Selv når eksportstrømmer fra Midtøsten stundvis tar seg opp igjen, er transportveiene flaskehalsen. Ifølge Reuters har fraktratene for store tankskip på visse ruter eksplodert fra 30 000 dollar til opp mot 1,2 millioner dollar per dag, noe som gjør at transport og forsikring kan utgjøre nærmere 27 prosent av den leverte prisen. Som Saudi Aramcos sjef Amin Nasser konstaterte i London i dag, 5. oktober: "What matters is whether the right energy can reach the right place, in the right form, at the right time." BEGRENSNINGEN I STRATEGISKE LAGER Når logistikken blir dyrere og forstyrres, tvinges stater til å handle. G7-landene samordner nå utnyttelsen av strategiske reserver, og ifølge IEA har rundt 325 millioner fat av vårens samordnede krigspakke på 400 millioner fat allerede blitt frigjort. Men beredskapslager er en svært midlertidig livline. Amin Nasser kom i dag med den avgjørende uttalelsen om denne strategien: "Emergency reserves might buy us a winter. They cannot fix long-term supply." Et strategisk lager kan i beste fall kjøpe en vinter, men skaper ingen bærekraftig produksjonskapasitet. Ifølge Aramco kan det deretter ta opp til to år å i det hele tatt gjenopprette de globale buffere. NATO OG DEN SVENSKE OPERATIVE VIRKELIGHETEN Parallelt har energiforsyning blitt et rent operativt sikkerhetsproblem. Den 30. september gjennomførte NATO Energy Security Centre of Excellence et skarpt krigsspill i Europaparlamentet om hvordan energiforstyrrelser slår inn i både sivil infrastruktur og militært forsvar. Sverige reagerer fysisk på dette trusselbildet. Energimyndigheten har gjennom Energiberedskapsklivet avsatt minst 60 millioner svenske kroner til gassområdet, hvor gassprodusenter uttrykkelig gis mulighet til å søke om støtte til reservekraft ved skjerpet beredskap. DEN STRATEGISKE KONTRASTEN Her oppstår en uunngåelig institusjonell kontrast. Saudi Aramcos makrologik – at lager kjøper ekstremt lite tid, men at langsiktig kapasitet er nødvendig – speiles direkte i den svenske offentlige utredningen SOU 2025:68. Utredningen, som redegjør for naturgassressursen i Siljansringen, gjør en sentral beredskapsmessig vurdering: å vente til en krise oppstår og først da prøve å etablere utvinning er ikke en realistisk løsning. Hvis regjeringen vil ha handlingsfrihet til å utnytte innenlandske ressurser ved forstyrrede handelsstrømmer, vurderer utredningen at utvinningforbudet må oppheves. SGU (Sveriges geologiske undersøkelse) deler denne vurderingen i sin høringsuttalelse og konstaterer at forbudet mot utvinning av kull, olje og gass må oppheves for igjen å muliggjøre utvinning med tanke på forsyningsberedskapet. Til tross for dette gjenstår 2022-forbudet mot naturgassutvinning imiljøbalken. Når G7 tvinges til å bruke sine strategiske lager, når Aramco advarer om at reserver bare varer en vinter, og når SGU deler vurderingen om at en lovendring er nødvendig, blir spørsmålet et avgjørende strategisk veivalg. Beredskap avgjøres ikke av hva staten håper å kunne kjøpe og frakte over forstyrrede verdenshav, men av hvilken bærekraftig produksjonskapasitet som er bygget opp i fredstid – før forsyningskjedene brytes.
  • mxrobban
    22. sep.
    ·
    NATOS SKARPE PLANER ØVES I SVERIGE – FORSYNINGSBEREDSKAPEN BLIR OPERATIV Sveriges oppbygging av totalforsvaret blir stadig mer operativ. Den 18. september gjennomførte Sverige og Tyskland en forsterkningsoperasjon på Gotland. Forsvarsmakten skriver uttrykkelig: "Det er Natos skarpe planer som øves." Visby havn ble sikret for transport av ytterligere soldater og materiell, samtidig som svenske og tyske sjø- og flystridskrefter sikret farleden. Evnen til å opprettholde operativ logistikk og utholdende forsyning er fundamentet for slike operasjoner. Dette setter de siste ukenes utvikling i en uunngåelig sammenheng. Flere utviklingslinjer løper nå parallelt: 18. SEPT – OPERATIV LOGISTIKK Natos skarpe forsterkningsplaner øves fysisk på svensk mark. Forsvarsmakten beskriver sikrede havner, sjøfart og flytransporter som en forutsetning for at militære forband skal kunne forflyttes innenfor Nato. 16. SEPT – GLOBALE LOGISTIKKFORSTYRRELSER Energimyndigheten rapporterer at skipstrafikken gjennom Hormuzstredet fortsatt har minsket kraftig. Svensk energiforsyning er fortsatt stabil, men myndigheten konstaterer at viktige transportveier for energi påvirkes og at situasjonen raskt kan endres. 10. SEPT – JURIDISK OMPRØVING Regjeringen nedsetter en utredning om miljøbalken og forsvaret. Bakgrunnen er uttrykkelig den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen og Sveriges Nato-medlemskap. Oppdraget omfatter blant annet mer effektiv anvendelse og mulige tilpasninger av miljøbalken for militære forsvarsvirksomheter og forsvarsindustrien. PÅGÅENDE – FYSISK GASBEREDSKAP Energimyndigheten har åpnet Energiberedskapsklivet. Minst 60 millioner kroner er avsatt til gassområdet. Gassnettoperatører og gassprodusenter kan uttrykkelig søke støtte for reservekraft som trengs for gassforsyningen under fredstidskriser og økt beredskap. FRA STRATEGI TIL OPERATIV EVNE Sverige bygger altså ikke lenger forsyningsberedskap utelukkende gjennom strategier og utredninger. Staten finansierer fysisk energiberedskap samtidig som Forsvarsmakten sammen med allierte øver den logistikken som skal fungere når normale internasjonale forsyningsstrømmer ikke lenger kan tas for gitt. Här stilles den strategiske paradoksen rundt svensk naturgass på spissen. SOU 2025:68 redegjør for naturgassressursen i Siljansringen på 200 millioner–1 milliard kubikkmeter. Utredningen konstaterer samtidig at det ikke fremstår som realistisk eller kostnadseffektivt å påbegynne utvinning av kull, olje eller naturgass først under en fredstidskrise, økt beredskap eller krig. Sverige bygger nå systemer og finansiering for at gassforsyningen skal kunne fungere også under forstyrrede forhold. Samtidig opprettholdes 2022-forbudet mot svensk utvinning av naturgass. Den sikkerhetspolitiske konteksten rundt denne lovgivningen har endret seg i grunnen. Når Forsvarsmakten øver Natos skarpe forsterkningsplaner, staten investerer i fysisk gassberedskap og Energimyndigheten samtidig følger forstyrrelser på noen av verdens viktigste energitransportveier, blir spørsmålet om innenlandsk produksjonskapasitet umulig å behandle isolert fra Sveriges forsyningsberedskap. SOU 2025:68 har allerede identifisert dilemmaet: utvinningskapasiteten må være på plass før krisen er et faktum. Det er ut fra denne nye sikkerhets- og forsyningspolitiske virkeligheten at naturgassressursen i Siljansringen nå må vurderes.
  • mxrobban
    17. sep.
    ·
    EUROPAS GASSBEREDSKAP SETTES PÅ PRØVE – IMPORTAVHENGIGHETEN ER NÅ ET AKUTT SIKKERHETSSPØRSMÅL Europa går mot vinteren med en raskt forverret gassituasjon. Dagens markedsdata og flytanalyser bekrefter i sanntid den geopolitiske risikoen som ligger til grunn for Sveriges og EUs omstilling av energiberedskapen. Ifølge Reuters ligger de europeiske gasslagrene nå på eksepsjonelt lave 67–68 prosent. Dette skaper en akutt mangel på marginer i det europeiske systemet før vinteren. Årsaken staves strukturell importavhengighet: -Forstyrrelsene i Hormuzstredet begrenser kraftig LNG-strømmene. Bortfallet fra Qatar og De forente arabiske emirater anslås til omkring 36 millioner tonn LNG. - Europa tvinges dermed til å konkurrere stadig hardere med Asia om tilgjengelige LNG-laster, fremfor alt fra USA, som i august sto for 70 prosent av EUs LNG-import. Europa har de siste årene avviklet russisk gass, men når LNG-strømmer fra Midtøsten nå strupes, blottlegges den neste kritiske sårbarheten: den diversifiserte importen er fullstendig prisgitt geopolitisk sensitive transportruter. Det svenske beredskapsparadokset settes på spissen Det er i lys av denne raskt krympende europeiske marginen at den statlige aktiviteten i Sverige må leses. Staten tvinges nå til å bygge fysisk redundans for å møte nøyaktig dette scenariet: - Den 3. september åpnet Energimyndigheten utlysninger innen Energiberedskapsklivet der gassprodusenter uttrykkelig gis mulighet til å søke statlig støtte for reservekraft for å sikre forsyningen ved økt beredskap. - SGU og Svenskt Näringsliv har allerede pekt på at det svenske regelverket rundt naturgassutvinning må endres ut fra et forsyningsberedskapsperspektiv. Vi ser nå en uholdbar strategisk motsetning. Sverige finansierer aktivt oppbyggingen av fysisk beredskap for gassforsyningen – samtidig som svensk naturgass ifølge dagens lovgivning ikke får utredes eller utvinnes. SOU 2025:68 har allerede redegjort for naturgassressursen i Siljansringen. Den industrielle og sikkerhetspolitiske logikken er uunngåelig: en fungerende utvinningskapasitet for nasjonal beredskap kan ikke skapes ut av intet den dagen krisen allerede er et faktum. Den må forberedes i fredstid. Når Europas gasslagre eker tomme, internasjonale LNG-strømmer blokkeres av krig, og Sverige de facto allokerer statlig kapital til innenlandsk gassberedskap, strammes den logikken ytterligere. Spørsmålet om nasjonal råderett over landets egne energiressurser drives nå skånselsløst fremover av den bitre europeiske virkeligheten.
    mxrobban
    18. sep.
    ·
    Du identifiserer helt riktig den fysiske trusselbildet. Strupet flyt gjennom Bab al-Mandab, skyhøye verdensmarkedspriser og den direkte trusselen mot svensk tungindustri er høyst reelle scenarier. Det er nøyaktig denne realiteten som driver det statlige beredskapsapparatet til nå i rask takt å allokere kapital til fysisk gassinfrastruktur. Men du trekker en helt feil konklusjon når du igjen reduserer krisehåndteringen til et spørsmål om svensk blokkpolitikk, "svekdebatter" og partipolitisk prestisje. Å trekke paralleller til regjeringsdannelsen i 2018 eller bekymre seg for den "rød/grønne leiren" er å anvende en foreldet fredstidslogikk på en helt ny sikkerhetspolitisk normalsituasjon. Når internasjonale logistikkkjeder brytes og den nasjonale industriens overlevelse trues, slettes de konvensjonelle politiske spillereglene. Svensk forsyningsberedskap styres i denne situasjonen ikke av hvem som vinner en valgdebatt. Den drives ubønnhørlig fremover av Forsvaret, Natos kravstilling og det absolutte behovet for logistisk utholdenhet. Det statlige maskineriet bygger akkurat nå strukturer for å håndtere nøyaktig de "forutsagte gjetninger" om kriser du selv nevner. Vi overvåker den institusjonelle forskyvningen og statens kapitalallokering fordi det er der den fremtidige rådigheten over svensk naturgass avgjøres – ikke i det kortsiktige partipolitiske surret.
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.

Relaterte produkter

Meglerstatistikk

Mest nettokjøp

Mest nettokjøp
MeglerKjøptSolgtNettoInternt
Nordnet Bank AB3 85703 8570
Avanza Bank AB03 857−3 8570

Mest nettosalg

Mest nettosalg
MeglerKjøptSolgtNettoInternt
Avanza Bank AB03 857−3 8570
Nordnet Bank AB3 85703 8570
2026 Q4 - rapport
7 dager siden

Nyheter

AI
Siste
Vis alle nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.

Forum

Bli med i samtalen på Nordnet Social
  • mxrobban
    for 21 t siden
    ·
    NI MÅNEDERS INNSYN – DERFOR ER IGRENES ADMINISTRERENDE DIREKTØR-SKIFTE EN STERK TILLITSERKLÆRING Når en etablert toppsjef innen svensk energiinfrastruktur forlater sin nåværende stilling for å lede AB Igrene, er det ikke et vanlig sjefsbyte. Det er en industriell markering. Omstendighetene rundt rekrutteringen er spesielt interessante for den som følger selskapets strategiske utvikling. 1. NI MÅNEDERS STYREINNSYN Robert Tingvall trer ikke inn uten forutsetninger. Han har vært styremedlem i AB Igrene siden januar i år. Det betyr at han i ni måneder har hatt full tilgang til selskapets geologiske grunnlag, økonomiske kalkyler, tillatelsesprosesser og kommersielle forutsetninger. Han tar ikke det operative ansvaret på en sjanse, men etter en utstrakt gransking innenfra. 2. DEN SYNKRONISERTE TIDSPLANEN OG KAPITALEN Den 16. oktober slipper Igrene sin regnskapsmelding. Ytterligere investeringer i sideprosjekter (ColdSpark) avventes, og kassen oppgis til ca. 17 millioner kroner. Men det viktigste er den strategiske konklusjonen: selskapet slår uttrykkelig fast at hovedretningen er naturgassproduksjon i Siljansringen. Selskapet vurderer at den endrede geopolitiske situasjonen og fokuset på energiesikkerhet nå har forbedret forutsetningene for tillatelser. Igrene skriver samtidig at man ser økte muligheter for storskala industrialisering av Siljansgassen – og at rekrutteringen av en permanent sjef pågår. Seks dager senere, den 22. oktober, presenteres Robert Tingvall. Faktakjeden er perfekt synkronisert: Først renser selskapet opp i strategien, konstaterer at den sikkerhetspolitiske situasjonen har åpnet døren for gassutvinning, bekrefter likviditeten og opplyser at en sjef er på vei. Seks dager senere henter man inn akkurat den tunge infrastruktur-sjefen som kreves for å eksekvere dette. 3. RIKTIG PROFIL FOR STATENS BEHOV Tingvall er i dag sjef for Söderenergi AB og har tidligere vært sjef for Södertälje havn. Dette er ikke en sjef for prospektering. Dette er en operativ tungvekter innen energiforsyning og kritisk infrastruktur – akkurat de områdene som staten og totalforsvaret akkurat nå skriker etter redundans innen. Som styreleder Henrik Badin klargjør, er denne bakgrunnen avgjørende for den fremtidige dialogen med myndigheter og svensk industri. Man forlater ikke en slik maktposisjon uten en utstakt, verifiserbar vei videre. HVA BETYR DETTE EGENTLIG? Den nakne markedslogikken består: En erfaren leder fra den svenske energisektoren har, etter ni måneders indre gransking, vurdert at selskapets potensial motiverer et karriereskifte. Det er en ubestridelig tillitserklæring. Det virkelig interessante spørsmålet er derfor ikke hvorfor Igrene valgte Tingvall. Spørsmålet er hva Tingvall – etter ni måneders styreinnsyn – vet om det kommende markedet og myndighetsdialogen som fikk ham til å forlate sin stilling for å operativt lede kommersialiseringen av svensk naturgass.
  • mxrobban
    7. okt. · Endret
    ·
    ETT ENESTE RØR FRA DANMARK – STATEN TVINGES TIL Å SØKE INNHENDIG GASSPRODUKSJON Den europeiske energikrisen tvinger frem raske regulatoriske tilpasninger. EU-energikommissær Dan Jørgensen bekreftet nylig at unionen akter å skyte opp de nye metankravene for importert olje og gass. Tidsplaner justeres når den fysiske leveransen og forsyningssikkerheten trues. DEN SVENSKE FLASKEHALSEN I Sverige er sårbarheten ekstremt konkret. Energimyndigheten har nå satt fingeren på et strategisk havari: det vestsvenske gassnettet er i dag "hovedsakelig avhengig av mating fra et eneste innmatingpunkt, fra Danmark". Dette nettet alene forbruker omkring 7–8 TWh gass per år, der et 90-tall anlegg står for 80 prosent av forbruket. For et land som i rask takt bygger opp sitt totalforsvar er avhengigheten av en eneste importvei for tung, samfunnskritisk industri en uakseptabel sårbarhet. Et eneste avbrudd i denne noden lammer systemet. STATENS MOTDRAG OG DEN MATEMATISKE REALITETEN Denne sårbarheten tvinger nå frem direkte statlig handling. Gjennom regeringsoppdraget RU2026-00039 har Energimyndigheten blitt beordret til å foreslå tiltak for "flere innmatingpunkter og økt nasjonal produksjon" av biogas. Myndigheten skal veie inn totalforsvarets behov og levere skarpe forfatningsforslag. Informasjonsmøte holdes allerede nå på fredag, den 9. oktober. Men her setter matematikken stopp. Sveriges totale forbruk av naturgass ligger på omkring 10 TWh per år. Samtidig utgjorde den totale svenske biogassproduksjonen i 2025 bare 2,688 TWh, hvorav knapt 1,8 TWh ble oppgradert til biometan som kan erstatte naturgass i nettet. Å erstatte importavhengigheten og sikre totalforsvarets storskala volumbehov med en kompleks og energiintensiv biogassproduksjon er en matematisk og praktisk umulighet. Oppdraget blottlegger en brutal sikkerhetspolitisk innsikt: staten skriker etter nasjonal gassproduksjon og redundans, men volumene fra biogass strekker overhodet ikke til. DEN STRATEGISKE KONTRASTEN Samtidig som staten desperat forsøker å bygge bort sin farlige importavhengighet, ligger et annet statlig utredningsspor fastlåst. Den statlige beredskapsutredningen (SOU 2025:68) slår fast tydelig at det ikke er realistisk å vente til en krise inntreffer før innenlandsk utvinning etableres – kommersielle aktører må kunne investere på forhånd. Sveriges geologiske undersökning (SGU) deler uttrykkelig denne vurderingen: forbudet mot innenlandsk utvinning av naturgass må oppheves om utvinning skal muliggjøres for forsyningsberedskapen. Til tross for at staten anerkjenner sårbarheten i et eneste importrør, og til tross for ekspertenes krav, ligger 2022-utvinningsforbudet igjen – og blokkerer dermed utvinningen av de storskala naturgassressursene i Siljansringen. Når gassnettets flaskehalser klassifiseres som en trussel mot totalforsvaret er innenlandsk rådighet ikke lenger et abstrakt spørsmål om energislag. Beredskap handler i siste ende om volum og fysisk rådighet: hvilke energimolekyler staten faktisk tillates å produsere den dagen importkabelen kuttes.
    ColdAsIce
    9. okt.
    ·
    Å beskrive Siljansringen som en løsning for Sveriges storskala gassforsyning er derfor å forveksle en geologisk mulighet med en industrielt bevist energiressurs. Det er bra å være optimist, det trengs i all industriutvikling. Men man må også være ærlig med tallene, eller hva Robban? 😉 0,5–1 milliard m³ høres stort ut. Omregnet handler det om omtrent 5–11 TWh totalt, mens bare det vestsvenske gassnettet bruker 7–8 TWh hvert år. Og da har vi ikke engang kommet til spørsmålet om hvor stor del som faktisk er kommersielt utvinbar. “Storskala naturgassressurser” er derfor foreløpig en påstand, ikke et dokumentert faktum.
  • mxrobban
    6. okt.
    ·
    BEREDSKAPSLAGER KJØPER BARE EN VINTER – PRODUKSJONSKAPACITET MÅ BYGGES I FREDSTID Forutsetningene for Europas energiforsyning har på bare noen få dager blitt satt på spissen. Når den globale logistikken svikter, blottlegges en hard realitet: i en urolig omverden er tilgang til energi på et verdensmarked ikke det samme som fysisk levering. Under EU sitt energiministermøte konstaterte energikommissær Dan Jørgensen nylig at EU i løpet av året har betalt over 100 milliarder euro ekstra for sin energi uten å få en eneste ekstra molekyl gass eller olje. LOGISTIKKEN ER DEN NYE FLASKEHALSEN Dette strukturelle importavhengigheten handler ikke lenger bare om produksjonsvolumer, men om logistikkens ekstreme sårbarhet. Selv når eksportstrømmer fra Midtøsten stundvis tar seg opp igjen, er transportveiene flaskehalsen. Ifølge Reuters har fraktratene for store tankskip på visse ruter eksplodert fra 30 000 dollar til opp mot 1,2 millioner dollar per dag, noe som gjør at transport og forsikring kan utgjøre nærmere 27 prosent av den leverte prisen. Som Saudi Aramcos sjef Amin Nasser konstaterte i London i dag, 5. oktober: "What matters is whether the right energy can reach the right place, in the right form, at the right time." BEGRENSNINGEN I STRATEGISKE LAGER Når logistikken blir dyrere og forstyrres, tvinges stater til å handle. G7-landene samordner nå utnyttelsen av strategiske reserver, og ifølge IEA har rundt 325 millioner fat av vårens samordnede krigspakke på 400 millioner fat allerede blitt frigjort. Men beredskapslager er en svært midlertidig livline. Amin Nasser kom i dag med den avgjørende uttalelsen om denne strategien: "Emergency reserves might buy us a winter. They cannot fix long-term supply." Et strategisk lager kan i beste fall kjøpe en vinter, men skaper ingen bærekraftig produksjonskapasitet. Ifølge Aramco kan det deretter ta opp til to år å i det hele tatt gjenopprette de globale buffere. NATO OG DEN SVENSKE OPERATIVE VIRKELIGHETEN Parallelt har energiforsyning blitt et rent operativt sikkerhetsproblem. Den 30. september gjennomførte NATO Energy Security Centre of Excellence et skarpt krigsspill i Europaparlamentet om hvordan energiforstyrrelser slår inn i både sivil infrastruktur og militært forsvar. Sverige reagerer fysisk på dette trusselbildet. Energimyndigheten har gjennom Energiberedskapsklivet avsatt minst 60 millioner svenske kroner til gassområdet, hvor gassprodusenter uttrykkelig gis mulighet til å søke om støtte til reservekraft ved skjerpet beredskap. DEN STRATEGISKE KONTRASTEN Her oppstår en uunngåelig institusjonell kontrast. Saudi Aramcos makrologik – at lager kjøper ekstremt lite tid, men at langsiktig kapasitet er nødvendig – speiles direkte i den svenske offentlige utredningen SOU 2025:68. Utredningen, som redegjør for naturgassressursen i Siljansringen, gjør en sentral beredskapsmessig vurdering: å vente til en krise oppstår og først da prøve å etablere utvinning er ikke en realistisk løsning. Hvis regjeringen vil ha handlingsfrihet til å utnytte innenlandske ressurser ved forstyrrede handelsstrømmer, vurderer utredningen at utvinningforbudet må oppheves. SGU (Sveriges geologiske undersøkelse) deler denne vurderingen i sin høringsuttalelse og konstaterer at forbudet mot utvinning av kull, olje og gass må oppheves for igjen å muliggjøre utvinning med tanke på forsyningsberedskapet. Til tross for dette gjenstår 2022-forbudet mot naturgassutvinning imiljøbalken. Når G7 tvinges til å bruke sine strategiske lager, når Aramco advarer om at reserver bare varer en vinter, og når SGU deler vurderingen om at en lovendring er nødvendig, blir spørsmålet et avgjørende strategisk veivalg. Beredskap avgjøres ikke av hva staten håper å kunne kjøpe og frakte over forstyrrede verdenshav, men av hvilken bærekraftig produksjonskapasitet som er bygget opp i fredstid – før forsyningskjedene brytes.
  • mxrobban
    22. sep.
    ·
    NATOS SKARPE PLANER ØVES I SVERIGE – FORSYNINGSBEREDSKAPEN BLIR OPERATIV Sveriges oppbygging av totalforsvaret blir stadig mer operativ. Den 18. september gjennomførte Sverige og Tyskland en forsterkningsoperasjon på Gotland. Forsvarsmakten skriver uttrykkelig: "Det er Natos skarpe planer som øves." Visby havn ble sikret for transport av ytterligere soldater og materiell, samtidig som svenske og tyske sjø- og flystridskrefter sikret farleden. Evnen til å opprettholde operativ logistikk og utholdende forsyning er fundamentet for slike operasjoner. Dette setter de siste ukenes utvikling i en uunngåelig sammenheng. Flere utviklingslinjer løper nå parallelt: 18. SEPT – OPERATIV LOGISTIKK Natos skarpe forsterkningsplaner øves fysisk på svensk mark. Forsvarsmakten beskriver sikrede havner, sjøfart og flytransporter som en forutsetning for at militære forband skal kunne forflyttes innenfor Nato. 16. SEPT – GLOBALE LOGISTIKKFORSTYRRELSER Energimyndigheten rapporterer at skipstrafikken gjennom Hormuzstredet fortsatt har minsket kraftig. Svensk energiforsyning er fortsatt stabil, men myndigheten konstaterer at viktige transportveier for energi påvirkes og at situasjonen raskt kan endres. 10. SEPT – JURIDISK OMPRØVING Regjeringen nedsetter en utredning om miljøbalken og forsvaret. Bakgrunnen er uttrykkelig den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen og Sveriges Nato-medlemskap. Oppdraget omfatter blant annet mer effektiv anvendelse og mulige tilpasninger av miljøbalken for militære forsvarsvirksomheter og forsvarsindustrien. PÅGÅENDE – FYSISK GASBEREDSKAP Energimyndigheten har åpnet Energiberedskapsklivet. Minst 60 millioner kroner er avsatt til gassområdet. Gassnettoperatører og gassprodusenter kan uttrykkelig søke støtte for reservekraft som trengs for gassforsyningen under fredstidskriser og økt beredskap. FRA STRATEGI TIL OPERATIV EVNE Sverige bygger altså ikke lenger forsyningsberedskap utelukkende gjennom strategier og utredninger. Staten finansierer fysisk energiberedskap samtidig som Forsvarsmakten sammen med allierte øver den logistikken som skal fungere når normale internasjonale forsyningsstrømmer ikke lenger kan tas for gitt. Här stilles den strategiske paradoksen rundt svensk naturgass på spissen. SOU 2025:68 redegjør for naturgassressursen i Siljansringen på 200 millioner–1 milliard kubikkmeter. Utredningen konstaterer samtidig at det ikke fremstår som realistisk eller kostnadseffektivt å påbegynne utvinning av kull, olje eller naturgass først under en fredstidskrise, økt beredskap eller krig. Sverige bygger nå systemer og finansiering for at gassforsyningen skal kunne fungere også under forstyrrede forhold. Samtidig opprettholdes 2022-forbudet mot svensk utvinning av naturgass. Den sikkerhetspolitiske konteksten rundt denne lovgivningen har endret seg i grunnen. Når Forsvarsmakten øver Natos skarpe forsterkningsplaner, staten investerer i fysisk gassberedskap og Energimyndigheten samtidig følger forstyrrelser på noen av verdens viktigste energitransportveier, blir spørsmålet om innenlandsk produksjonskapasitet umulig å behandle isolert fra Sveriges forsyningsberedskap. SOU 2025:68 har allerede identifisert dilemmaet: utvinningskapasiteten må være på plass før krisen er et faktum. Det er ut fra denne nye sikkerhets- og forsyningspolitiske virkeligheten at naturgassressursen i Siljansringen nå må vurderes.
  • mxrobban
    17. sep.
    ·
    EUROPAS GASSBEREDSKAP SETTES PÅ PRØVE – IMPORTAVHENGIGHETEN ER NÅ ET AKUTT SIKKERHETSSPØRSMÅL Europa går mot vinteren med en raskt forverret gassituasjon. Dagens markedsdata og flytanalyser bekrefter i sanntid den geopolitiske risikoen som ligger til grunn for Sveriges og EUs omstilling av energiberedskapen. Ifølge Reuters ligger de europeiske gasslagrene nå på eksepsjonelt lave 67–68 prosent. Dette skaper en akutt mangel på marginer i det europeiske systemet før vinteren. Årsaken staves strukturell importavhengighet: -Forstyrrelsene i Hormuzstredet begrenser kraftig LNG-strømmene. Bortfallet fra Qatar og De forente arabiske emirater anslås til omkring 36 millioner tonn LNG. - Europa tvinges dermed til å konkurrere stadig hardere med Asia om tilgjengelige LNG-laster, fremfor alt fra USA, som i august sto for 70 prosent av EUs LNG-import. Europa har de siste årene avviklet russisk gass, men når LNG-strømmer fra Midtøsten nå strupes, blottlegges den neste kritiske sårbarheten: den diversifiserte importen er fullstendig prisgitt geopolitisk sensitive transportruter. Det svenske beredskapsparadokset settes på spissen Det er i lys av denne raskt krympende europeiske marginen at den statlige aktiviteten i Sverige må leses. Staten tvinges nå til å bygge fysisk redundans for å møte nøyaktig dette scenariet: - Den 3. september åpnet Energimyndigheten utlysninger innen Energiberedskapsklivet der gassprodusenter uttrykkelig gis mulighet til å søke statlig støtte for reservekraft for å sikre forsyningen ved økt beredskap. - SGU og Svenskt Näringsliv har allerede pekt på at det svenske regelverket rundt naturgassutvinning må endres ut fra et forsyningsberedskapsperspektiv. Vi ser nå en uholdbar strategisk motsetning. Sverige finansierer aktivt oppbyggingen av fysisk beredskap for gassforsyningen – samtidig som svensk naturgass ifølge dagens lovgivning ikke får utredes eller utvinnes. SOU 2025:68 har allerede redegjort for naturgassressursen i Siljansringen. Den industrielle og sikkerhetspolitiske logikken er uunngåelig: en fungerende utvinningskapasitet for nasjonal beredskap kan ikke skapes ut av intet den dagen krisen allerede er et faktum. Den må forberedes i fredstid. Når Europas gasslagre eker tomme, internasjonale LNG-strømmer blokkeres av krig, og Sverige de facto allokerer statlig kapital til innenlandsk gassberedskap, strammes den logikken ytterligere. Spørsmålet om nasjonal råderett over landets egne energiressurser drives nå skånselsløst fremover av den bitre europeiske virkeligheten.
    mxrobban
    18. sep.
    ·
    Du identifiserer helt riktig den fysiske trusselbildet. Strupet flyt gjennom Bab al-Mandab, skyhøye verdensmarkedspriser og den direkte trusselen mot svensk tungindustri er høyst reelle scenarier. Det er nøyaktig denne realiteten som driver det statlige beredskapsapparatet til nå i rask takt å allokere kapital til fysisk gassinfrastruktur. Men du trekker en helt feil konklusjon når du igjen reduserer krisehåndteringen til et spørsmål om svensk blokkpolitikk, "svekdebatter" og partipolitisk prestisje. Å trekke paralleller til regjeringsdannelsen i 2018 eller bekymre seg for den "rød/grønne leiren" er å anvende en foreldet fredstidslogikk på en helt ny sikkerhetspolitisk normalsituasjon. Når internasjonale logistikkkjeder brytes og den nasjonale industriens overlevelse trues, slettes de konvensjonelle politiske spillereglene. Svensk forsyningsberedskap styres i denne situasjonen ikke av hvem som vinner en valgdebatt. Den drives ubønnhørlig fremover av Forsvaret, Natos kravstilling og det absolutte behovet for logistisk utholdenhet. Det statlige maskineriet bygger akkurat nå strukturer for å håndtere nøyaktig de "forutsagte gjetninger" om kriser du selv nevner. Vi overvåker den institusjonelle forskyvningen og statens kapitalallokering fordi det er der den fremtidige rådigheten over svensk naturgass avgjøres – ikke i det kortsiktige partipolitiske surret.
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.

Ordredybde

Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-

Siste handler

TidPrisAntallKjøpereSelger
3 857NONAVA
14 741NONAVA
2 325AVAAVA
200ENSAVA
2 638NONAVA

Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.

Fond og ETF-er med aksjen

Ingen fond rapporterer aksjen blant sine ti største beholdninger.

Kunder besøkte også

Selskapshendelser

Data hentes fra Quartr
Kommende
2027 Q1 - rapport
15. jan. 2027
Historisk
2026 Q4 - rapport
16. okt.
2026 Q3 - rapport
17. juli
2026 Q2 - rapport
8. apr.
2026 Q1 - rapport
16. jan.
2025 Q4 - rapport
17. okt. 2025

Relaterte produkter

Meglerstatistikk

Mest nettokjøp

Mest nettokjøp
MeglerKjøptSolgtNettoInternt
Nordnet Bank AB3 85703 8570
Avanza Bank AB03 857−3 8570

Mest nettosalg

Mest nettosalg
MeglerKjøptSolgtNettoInternt
Avanza Bank AB03 857−3 8570
Nordnet Bank AB3 85703 8570
2026 Q4 - rapport
7 dager siden

Nyheter

AI
Siste
Vis alle nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.

Selskapshendelser

Data hentes fra Quartr
Kommende
2027 Q1 - rapport
15. jan. 2027
Historisk
2026 Q4 - rapport
16. okt.
2026 Q3 - rapport
17. juli
2026 Q2 - rapport
8. apr.
2026 Q1 - rapport
16. jan.
2025 Q4 - rapport
17. okt. 2025

Relaterte produkter

Forum

Bli med i samtalen på Nordnet Social
  • mxrobban
    for 21 t siden
    ·
    NI MÅNEDERS INNSYN – DERFOR ER IGRENES ADMINISTRERENDE DIREKTØR-SKIFTE EN STERK TILLITSERKLÆRING Når en etablert toppsjef innen svensk energiinfrastruktur forlater sin nåværende stilling for å lede AB Igrene, er det ikke et vanlig sjefsbyte. Det er en industriell markering. Omstendighetene rundt rekrutteringen er spesielt interessante for den som følger selskapets strategiske utvikling. 1. NI MÅNEDERS STYREINNSYN Robert Tingvall trer ikke inn uten forutsetninger. Han har vært styremedlem i AB Igrene siden januar i år. Det betyr at han i ni måneder har hatt full tilgang til selskapets geologiske grunnlag, økonomiske kalkyler, tillatelsesprosesser og kommersielle forutsetninger. Han tar ikke det operative ansvaret på en sjanse, men etter en utstrakt gransking innenfra. 2. DEN SYNKRONISERTE TIDSPLANEN OG KAPITALEN Den 16. oktober slipper Igrene sin regnskapsmelding. Ytterligere investeringer i sideprosjekter (ColdSpark) avventes, og kassen oppgis til ca. 17 millioner kroner. Men det viktigste er den strategiske konklusjonen: selskapet slår uttrykkelig fast at hovedretningen er naturgassproduksjon i Siljansringen. Selskapet vurderer at den endrede geopolitiske situasjonen og fokuset på energiesikkerhet nå har forbedret forutsetningene for tillatelser. Igrene skriver samtidig at man ser økte muligheter for storskala industrialisering av Siljansgassen – og at rekrutteringen av en permanent sjef pågår. Seks dager senere, den 22. oktober, presenteres Robert Tingvall. Faktakjeden er perfekt synkronisert: Først renser selskapet opp i strategien, konstaterer at den sikkerhetspolitiske situasjonen har åpnet døren for gassutvinning, bekrefter likviditeten og opplyser at en sjef er på vei. Seks dager senere henter man inn akkurat den tunge infrastruktur-sjefen som kreves for å eksekvere dette. 3. RIKTIG PROFIL FOR STATENS BEHOV Tingvall er i dag sjef for Söderenergi AB og har tidligere vært sjef for Södertälje havn. Dette er ikke en sjef for prospektering. Dette er en operativ tungvekter innen energiforsyning og kritisk infrastruktur – akkurat de områdene som staten og totalforsvaret akkurat nå skriker etter redundans innen. Som styreleder Henrik Badin klargjør, er denne bakgrunnen avgjørende for den fremtidige dialogen med myndigheter og svensk industri. Man forlater ikke en slik maktposisjon uten en utstakt, verifiserbar vei videre. HVA BETYR DETTE EGENTLIG? Den nakne markedslogikken består: En erfaren leder fra den svenske energisektoren har, etter ni måneders indre gransking, vurdert at selskapets potensial motiverer et karriereskifte. Det er en ubestridelig tillitserklæring. Det virkelig interessante spørsmålet er derfor ikke hvorfor Igrene valgte Tingvall. Spørsmålet er hva Tingvall – etter ni måneders styreinnsyn – vet om det kommende markedet og myndighetsdialogen som fikk ham til å forlate sin stilling for å operativt lede kommersialiseringen av svensk naturgass.
  • mxrobban
    7. okt. · Endret
    ·
    ETT ENESTE RØR FRA DANMARK – STATEN TVINGES TIL Å SØKE INNHENDIG GASSPRODUKSJON Den europeiske energikrisen tvinger frem raske regulatoriske tilpasninger. EU-energikommissær Dan Jørgensen bekreftet nylig at unionen akter å skyte opp de nye metankravene for importert olje og gass. Tidsplaner justeres når den fysiske leveransen og forsyningssikkerheten trues. DEN SVENSKE FLASKEHALSEN I Sverige er sårbarheten ekstremt konkret. Energimyndigheten har nå satt fingeren på et strategisk havari: det vestsvenske gassnettet er i dag "hovedsakelig avhengig av mating fra et eneste innmatingpunkt, fra Danmark". Dette nettet alene forbruker omkring 7–8 TWh gass per år, der et 90-tall anlegg står for 80 prosent av forbruket. For et land som i rask takt bygger opp sitt totalforsvar er avhengigheten av en eneste importvei for tung, samfunnskritisk industri en uakseptabel sårbarhet. Et eneste avbrudd i denne noden lammer systemet. STATENS MOTDRAG OG DEN MATEMATISKE REALITETEN Denne sårbarheten tvinger nå frem direkte statlig handling. Gjennom regeringsoppdraget RU2026-00039 har Energimyndigheten blitt beordret til å foreslå tiltak for "flere innmatingpunkter og økt nasjonal produksjon" av biogas. Myndigheten skal veie inn totalforsvarets behov og levere skarpe forfatningsforslag. Informasjonsmøte holdes allerede nå på fredag, den 9. oktober. Men her setter matematikken stopp. Sveriges totale forbruk av naturgass ligger på omkring 10 TWh per år. Samtidig utgjorde den totale svenske biogassproduksjonen i 2025 bare 2,688 TWh, hvorav knapt 1,8 TWh ble oppgradert til biometan som kan erstatte naturgass i nettet. Å erstatte importavhengigheten og sikre totalforsvarets storskala volumbehov med en kompleks og energiintensiv biogassproduksjon er en matematisk og praktisk umulighet. Oppdraget blottlegger en brutal sikkerhetspolitisk innsikt: staten skriker etter nasjonal gassproduksjon og redundans, men volumene fra biogass strekker overhodet ikke til. DEN STRATEGISKE KONTRASTEN Samtidig som staten desperat forsøker å bygge bort sin farlige importavhengighet, ligger et annet statlig utredningsspor fastlåst. Den statlige beredskapsutredningen (SOU 2025:68) slår fast tydelig at det ikke er realistisk å vente til en krise inntreffer før innenlandsk utvinning etableres – kommersielle aktører må kunne investere på forhånd. Sveriges geologiske undersökning (SGU) deler uttrykkelig denne vurderingen: forbudet mot innenlandsk utvinning av naturgass må oppheves om utvinning skal muliggjøres for forsyningsberedskapen. Til tross for at staten anerkjenner sårbarheten i et eneste importrør, og til tross for ekspertenes krav, ligger 2022-utvinningsforbudet igjen – og blokkerer dermed utvinningen av de storskala naturgassressursene i Siljansringen. Når gassnettets flaskehalser klassifiseres som en trussel mot totalforsvaret er innenlandsk rådighet ikke lenger et abstrakt spørsmål om energislag. Beredskap handler i siste ende om volum og fysisk rådighet: hvilke energimolekyler staten faktisk tillates å produsere den dagen importkabelen kuttes.
    ColdAsIce
    9. okt.
    ·
    Å beskrive Siljansringen som en løsning for Sveriges storskala gassforsyning er derfor å forveksle en geologisk mulighet med en industrielt bevist energiressurs. Det er bra å være optimist, det trengs i all industriutvikling. Men man må også være ærlig med tallene, eller hva Robban? 😉 0,5–1 milliard m³ høres stort ut. Omregnet handler det om omtrent 5–11 TWh totalt, mens bare det vestsvenske gassnettet bruker 7–8 TWh hvert år. Og da har vi ikke engang kommet til spørsmålet om hvor stor del som faktisk er kommersielt utvinbar. “Storskala naturgassressurser” er derfor foreløpig en påstand, ikke et dokumentert faktum.
  • mxrobban
    6. okt.
    ·
    BEREDSKAPSLAGER KJØPER BARE EN VINTER – PRODUKSJONSKAPACITET MÅ BYGGES I FREDSTID Forutsetningene for Europas energiforsyning har på bare noen få dager blitt satt på spissen. Når den globale logistikken svikter, blottlegges en hard realitet: i en urolig omverden er tilgang til energi på et verdensmarked ikke det samme som fysisk levering. Under EU sitt energiministermøte konstaterte energikommissær Dan Jørgensen nylig at EU i løpet av året har betalt over 100 milliarder euro ekstra for sin energi uten å få en eneste ekstra molekyl gass eller olje. LOGISTIKKEN ER DEN NYE FLASKEHALSEN Dette strukturelle importavhengigheten handler ikke lenger bare om produksjonsvolumer, men om logistikkens ekstreme sårbarhet. Selv når eksportstrømmer fra Midtøsten stundvis tar seg opp igjen, er transportveiene flaskehalsen. Ifølge Reuters har fraktratene for store tankskip på visse ruter eksplodert fra 30 000 dollar til opp mot 1,2 millioner dollar per dag, noe som gjør at transport og forsikring kan utgjøre nærmere 27 prosent av den leverte prisen. Som Saudi Aramcos sjef Amin Nasser konstaterte i London i dag, 5. oktober: "What matters is whether the right energy can reach the right place, in the right form, at the right time." BEGRENSNINGEN I STRATEGISKE LAGER Når logistikken blir dyrere og forstyrres, tvinges stater til å handle. G7-landene samordner nå utnyttelsen av strategiske reserver, og ifølge IEA har rundt 325 millioner fat av vårens samordnede krigspakke på 400 millioner fat allerede blitt frigjort. Men beredskapslager er en svært midlertidig livline. Amin Nasser kom i dag med den avgjørende uttalelsen om denne strategien: "Emergency reserves might buy us a winter. They cannot fix long-term supply." Et strategisk lager kan i beste fall kjøpe en vinter, men skaper ingen bærekraftig produksjonskapasitet. Ifølge Aramco kan det deretter ta opp til to år å i det hele tatt gjenopprette de globale buffere. NATO OG DEN SVENSKE OPERATIVE VIRKELIGHETEN Parallelt har energiforsyning blitt et rent operativt sikkerhetsproblem. Den 30. september gjennomførte NATO Energy Security Centre of Excellence et skarpt krigsspill i Europaparlamentet om hvordan energiforstyrrelser slår inn i både sivil infrastruktur og militært forsvar. Sverige reagerer fysisk på dette trusselbildet. Energimyndigheten har gjennom Energiberedskapsklivet avsatt minst 60 millioner svenske kroner til gassområdet, hvor gassprodusenter uttrykkelig gis mulighet til å søke om støtte til reservekraft ved skjerpet beredskap. DEN STRATEGISKE KONTRASTEN Her oppstår en uunngåelig institusjonell kontrast. Saudi Aramcos makrologik – at lager kjøper ekstremt lite tid, men at langsiktig kapasitet er nødvendig – speiles direkte i den svenske offentlige utredningen SOU 2025:68. Utredningen, som redegjør for naturgassressursen i Siljansringen, gjør en sentral beredskapsmessig vurdering: å vente til en krise oppstår og først da prøve å etablere utvinning er ikke en realistisk løsning. Hvis regjeringen vil ha handlingsfrihet til å utnytte innenlandske ressurser ved forstyrrede handelsstrømmer, vurderer utredningen at utvinningforbudet må oppheves. SGU (Sveriges geologiske undersøkelse) deler denne vurderingen i sin høringsuttalelse og konstaterer at forbudet mot utvinning av kull, olje og gass må oppheves for igjen å muliggjøre utvinning med tanke på forsyningsberedskapet. Til tross for dette gjenstår 2022-forbudet mot naturgassutvinning imiljøbalken. Når G7 tvinges til å bruke sine strategiske lager, når Aramco advarer om at reserver bare varer en vinter, og når SGU deler vurderingen om at en lovendring er nødvendig, blir spørsmålet et avgjørende strategisk veivalg. Beredskap avgjøres ikke av hva staten håper å kunne kjøpe og frakte over forstyrrede verdenshav, men av hvilken bærekraftig produksjonskapasitet som er bygget opp i fredstid – før forsyningskjedene brytes.
  • mxrobban
    22. sep.
    ·
    NATOS SKARPE PLANER ØVES I SVERIGE – FORSYNINGSBEREDSKAPEN BLIR OPERATIV Sveriges oppbygging av totalforsvaret blir stadig mer operativ. Den 18. september gjennomførte Sverige og Tyskland en forsterkningsoperasjon på Gotland. Forsvarsmakten skriver uttrykkelig: "Det er Natos skarpe planer som øves." Visby havn ble sikret for transport av ytterligere soldater og materiell, samtidig som svenske og tyske sjø- og flystridskrefter sikret farleden. Evnen til å opprettholde operativ logistikk og utholdende forsyning er fundamentet for slike operasjoner. Dette setter de siste ukenes utvikling i en uunngåelig sammenheng. Flere utviklingslinjer løper nå parallelt: 18. SEPT – OPERATIV LOGISTIKK Natos skarpe forsterkningsplaner øves fysisk på svensk mark. Forsvarsmakten beskriver sikrede havner, sjøfart og flytransporter som en forutsetning for at militære forband skal kunne forflyttes innenfor Nato. 16. SEPT – GLOBALE LOGISTIKKFORSTYRRELSER Energimyndigheten rapporterer at skipstrafikken gjennom Hormuzstredet fortsatt har minsket kraftig. Svensk energiforsyning er fortsatt stabil, men myndigheten konstaterer at viktige transportveier for energi påvirkes og at situasjonen raskt kan endres. 10. SEPT – JURIDISK OMPRØVING Regjeringen nedsetter en utredning om miljøbalken og forsvaret. Bakgrunnen er uttrykkelig den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen og Sveriges Nato-medlemskap. Oppdraget omfatter blant annet mer effektiv anvendelse og mulige tilpasninger av miljøbalken for militære forsvarsvirksomheter og forsvarsindustrien. PÅGÅENDE – FYSISK GASBEREDSKAP Energimyndigheten har åpnet Energiberedskapsklivet. Minst 60 millioner kroner er avsatt til gassområdet. Gassnettoperatører og gassprodusenter kan uttrykkelig søke støtte for reservekraft som trengs for gassforsyningen under fredstidskriser og økt beredskap. FRA STRATEGI TIL OPERATIV EVNE Sverige bygger altså ikke lenger forsyningsberedskap utelukkende gjennom strategier og utredninger. Staten finansierer fysisk energiberedskap samtidig som Forsvarsmakten sammen med allierte øver den logistikken som skal fungere når normale internasjonale forsyningsstrømmer ikke lenger kan tas for gitt. Här stilles den strategiske paradoksen rundt svensk naturgass på spissen. SOU 2025:68 redegjør for naturgassressursen i Siljansringen på 200 millioner–1 milliard kubikkmeter. Utredningen konstaterer samtidig at det ikke fremstår som realistisk eller kostnadseffektivt å påbegynne utvinning av kull, olje eller naturgass først under en fredstidskrise, økt beredskap eller krig. Sverige bygger nå systemer og finansiering for at gassforsyningen skal kunne fungere også under forstyrrede forhold. Samtidig opprettholdes 2022-forbudet mot svensk utvinning av naturgass. Den sikkerhetspolitiske konteksten rundt denne lovgivningen har endret seg i grunnen. Når Forsvarsmakten øver Natos skarpe forsterkningsplaner, staten investerer i fysisk gassberedskap og Energimyndigheten samtidig følger forstyrrelser på noen av verdens viktigste energitransportveier, blir spørsmålet om innenlandsk produksjonskapasitet umulig å behandle isolert fra Sveriges forsyningsberedskap. SOU 2025:68 har allerede identifisert dilemmaet: utvinningskapasiteten må være på plass før krisen er et faktum. Det er ut fra denne nye sikkerhets- og forsyningspolitiske virkeligheten at naturgassressursen i Siljansringen nå må vurderes.
  • mxrobban
    17. sep.
    ·
    EUROPAS GASSBEREDSKAP SETTES PÅ PRØVE – IMPORTAVHENGIGHETEN ER NÅ ET AKUTT SIKKERHETSSPØRSMÅL Europa går mot vinteren med en raskt forverret gassituasjon. Dagens markedsdata og flytanalyser bekrefter i sanntid den geopolitiske risikoen som ligger til grunn for Sveriges og EUs omstilling av energiberedskapen. Ifølge Reuters ligger de europeiske gasslagrene nå på eksepsjonelt lave 67–68 prosent. Dette skaper en akutt mangel på marginer i det europeiske systemet før vinteren. Årsaken staves strukturell importavhengighet: -Forstyrrelsene i Hormuzstredet begrenser kraftig LNG-strømmene. Bortfallet fra Qatar og De forente arabiske emirater anslås til omkring 36 millioner tonn LNG. - Europa tvinges dermed til å konkurrere stadig hardere med Asia om tilgjengelige LNG-laster, fremfor alt fra USA, som i august sto for 70 prosent av EUs LNG-import. Europa har de siste årene avviklet russisk gass, men når LNG-strømmer fra Midtøsten nå strupes, blottlegges den neste kritiske sårbarheten: den diversifiserte importen er fullstendig prisgitt geopolitisk sensitive transportruter. Det svenske beredskapsparadokset settes på spissen Det er i lys av denne raskt krympende europeiske marginen at den statlige aktiviteten i Sverige må leses. Staten tvinges nå til å bygge fysisk redundans for å møte nøyaktig dette scenariet: - Den 3. september åpnet Energimyndigheten utlysninger innen Energiberedskapsklivet der gassprodusenter uttrykkelig gis mulighet til å søke statlig støtte for reservekraft for å sikre forsyningen ved økt beredskap. - SGU og Svenskt Näringsliv har allerede pekt på at det svenske regelverket rundt naturgassutvinning må endres ut fra et forsyningsberedskapsperspektiv. Vi ser nå en uholdbar strategisk motsetning. Sverige finansierer aktivt oppbyggingen av fysisk beredskap for gassforsyningen – samtidig som svensk naturgass ifølge dagens lovgivning ikke får utredes eller utvinnes. SOU 2025:68 har allerede redegjort for naturgassressursen i Siljansringen. Den industrielle og sikkerhetspolitiske logikken er uunngåelig: en fungerende utvinningskapasitet for nasjonal beredskap kan ikke skapes ut av intet den dagen krisen allerede er et faktum. Den må forberedes i fredstid. Når Europas gasslagre eker tomme, internasjonale LNG-strømmer blokkeres av krig, og Sverige de facto allokerer statlig kapital til innenlandsk gassberedskap, strammes den logikken ytterligere. Spørsmålet om nasjonal råderett over landets egne energiressurser drives nå skånselsløst fremover av den bitre europeiske virkeligheten.
    mxrobban
    18. sep.
    ·
    Du identifiserer helt riktig den fysiske trusselbildet. Strupet flyt gjennom Bab al-Mandab, skyhøye verdensmarkedspriser og den direkte trusselen mot svensk tungindustri er høyst reelle scenarier. Det er nøyaktig denne realiteten som driver det statlige beredskapsapparatet til nå i rask takt å allokere kapital til fysisk gassinfrastruktur. Men du trekker en helt feil konklusjon når du igjen reduserer krisehåndteringen til et spørsmål om svensk blokkpolitikk, "svekdebatter" og partipolitisk prestisje. Å trekke paralleller til regjeringsdannelsen i 2018 eller bekymre seg for den "rød/grønne leiren" er å anvende en foreldet fredstidslogikk på en helt ny sikkerhetspolitisk normalsituasjon. Når internasjonale logistikkkjeder brytes og den nasjonale industriens overlevelse trues, slettes de konvensjonelle politiske spillereglene. Svensk forsyningsberedskap styres i denne situasjonen ikke av hvem som vinner en valgdebatt. Den drives ubønnhørlig fremover av Forsvaret, Natos kravstilling og det absolutte behovet for logistisk utholdenhet. Det statlige maskineriet bygger akkurat nå strukturer for å håndtere nøyaktig de "forutsagte gjetninger" om kriser du selv nevner. Vi overvåker den institusjonelle forskyvningen og statens kapitalallokering fordi det er der den fremtidige rådigheten over svensk naturgass avgjøres – ikke i det kortsiktige partipolitiske surret.
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.

Ordredybde

Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-

Siste handler

TidPrisAntallKjøpereSelger
3 857NONAVA
14 741NONAVA
2 325AVAAVA
200ENSAVA
2 638NONAVA

Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.

Fond og ETF-er med aksjen

Ingen fond rapporterer aksjen blant sine ti største beholdninger.

Kunder besøkte også

Meglerstatistikk

Mest nettokjøp

Mest nettokjøp
MeglerKjøptSolgtNettoInternt
Nordnet Bank AB3 85703 8570
Avanza Bank AB03 857−3 8570

Mest nettosalg

Mest nettosalg
MeglerKjøptSolgtNettoInternt
Avanza Bank AB03 857−3 8570
Nordnet Bank AB3 85703 8570
Nordnet
Hjelp
Juridisk
© 2026 Nordnet Bank AB.
Nordnet | Karl Johans gate 16c | 0154 Oslo