2026 Q3-rapport
Kun PDF
52 dager siden
Ordredybde
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 3 150 | AVA | SSWM | ||
| 6 180 | NRD | NON | ||
| 91 | ENS | SSWM | ||
| 1 909 | ENS | NON | ||
| 4 655 | SSWM | NON |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Fond og ETF-er med aksjen
Ingen fond rapporterer aksjen blant sine ti største beholdninger.
Kunder besøkte også
Selskapshendelser
Data hentes fra Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q4-rapport 16. okt. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q3-rapport 17. juli | ||
2026 Q2-rapport 8. apr. | ||
2026 Q1-rapport 16. jan. | ||
2025 Q4-rapport 17. okt. 2025 | ||
2025 Q3-rapport 18. juli 2025 |
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
Logg inn
·for 2 døgn sidenSTATEN BEGYNNER Å FINANSIERE GASBEREDSKAP – OG PRODUSENTLEDDET INTEGRERES Døgnet etter gjennomgangen av høringssvarene til SOU 2025:68 tar staten neste logiske skritt. Strategien har nå gått over i konkret kapitalallokering, og produksjonsleddet inkluderes uttrykkelig. Energimyndigheten har åpnet Energiberedskapsklivet 2026. Av de 790 millioner svenske kroner som avsettes til energiberedskap, er minst 60 millioner svenske kroner øremerket spesifikt for gassområdet. Det sentrale i utlysningen er formuleringen rundt hvem som omfattes: Energimyndigheten angir eksplisitt at i tillegg til gassnettoperatører kan også gassprodusenter søke støtte til reservekraft som kreves for gassforsyningen ved strømbrudd under fredstidskriser og økt beredskap. Et nytt prinsipp for systemet Forskyvningen i statens planlegging er fundamental. Staten bygger ikke lenger kun beredskap rundt distribusjon og import, men gjør nå selve produksjonskapasiteten til en direkte del av beredskapsarkitekturen. Når vi stiller de statlige dokumentene ved siden av hverandre, trer en uunngåelig struktur frem: - Beredskapsfinansiering: Staten identifiserer gassforsyningen som kritisk og finansierer fysisk beredskap der gassprodusenter nå uttrykkelig inngår. - Krav til fredstidskapasitet: SOU 2025:68 fastslår at utvinning av beredskapsgrunner ikke kan initieres først når krisen er et faktum. Den må forberedes industrielt i fredstid. - Totalforsvarets logistikk: Sverige og øvrige Norden har gjennom en ny deklarasjon (2. september) fastslått at forsyningsberedskapen skal sikre fungerende produksjon og logistikk også under sikkerhetspolitiske kriser og krig. Den strukturelle konsekvensen for svensk naturgass Betydningen av denne utlysningen ligger i det nye statlige prinsippet. Staten behandler nå de facto gassproduksjon som en funksjon hvis utholdenhet er så kritisk for nasjonens forsyningsberedskap at offentlig kapital allokeres for å sikre den. Hvis regjeringen, i samsvar med kravene fra SGU og Svenskt Näringsliv, opphever 2022-gassforbudet for å sikre forsyningsberedskapen, lander spørsmålet altså ikke i et vakuum. Sverige bygger allerede nå den strukturen der gassprodusenter, gassinfrastruktur og fysisk forsyningsevne utgjør en integrert del av energiberedskapen. Dette bekrefter at den industrielle logikken bak Siljansgasen nå speiles direkte i statens egen beredskapsarkitektur.- ·3. sep.SVERIGES NYE BEREDSKAPSMODELL BYGGES I FREDSTID - OG GASFORBUDET KOMMER STADIG MER I SENTRUM Høringssvarene til SOU 2025:68 synliggjør en tydelig logikk for svensk forsyningsberedskap: Strategisk kapasitet må bygges før krisen inntreffer. Produksjon, infrastruktur, kompetanse, lagre og forsyningskjeder må utvikles allerede i fredstid om de skal kunne brukes under økt beredskap og krig. Det er også utgangspunktet for de nye forsyningsberedskapsavtalene, F-avtalene. Svenskt Näringsliv støtter systemet og beskriver det private næringslivet som ryggraden i totalforsvaret og helt avgjørende for forsyningsberedskapen. F-avtalene gjelder virksomhet og leveranser som trengs for befolkningen, samfunnsviktige funksjoner og det militære forsvaret - inkludert allierte styrker. GASFORBUDET KOMMER I SENTRUM - SOU 2025:68 konstaterer at det ikke fremstår som realistisk eller kostnadseffektivt å bygge en beredskap der utvinning av kull, olje eller naturgass skal påbegynnes først ved fredstidskrise, økt beredskap eller krig. Om innenlandske ressurser skal få en faktisk beredskapsverdi, må derfor lange ledetider for investeringer, tillatelser, kompetanse og infrastruktur håndteres på forhånd. Høringsmaterialet forsterker bildet: - Svenskt Näringsliv: Om regjeringen av beredskapsgrunner vil muliggjøre utvinning, er den mest logiske konklusjonen at 2022-forbudet avskaffes, ettersom kommersielle aktører da kan gjennomføre nødvendige investeringer. - Installatörsföretagen: Slutter seg uttrykkelig til Svenskt Näringslivs høringssvar i kapittel 5 om kull, olje og naturgass. - SGU: Deler vurderingen om at forbudet må oppheves om utvinning skal kunne muliggjøres for forsyningsberedskapen. Det betyr ikke at alle høringsinstanser går inn for svensk naturgassutvinning. Men prinsippet fremtrer tydelig: Beredskapskapasitet som skal fungere i krig må forberedes i fred. SILJANSRINGEN - ET TIÅRSLANGT FUNDAMENT SOU 2025:68 redegjør for Siljansringen med en potensiell naturgassressurs på 200–1 000 millioner m³, samtidig som kun en mindre del bedømmes sannsynligvis å være teknisk utvinnbar. Bak tallet finnes et omfattende historisk grunnlag: - 2015: Forskere fra Gubkin Russian State University of Oil and Gas og KTH estimerte alene Morafeltets gassvolum på cirka 250–700 meters dybde til 0,5–1,0 milliard m³, med potensial på større dybde. - 2016–2017: Produksjonstester overgikk tidligere forventninger til gassmengden i produsert vann. Igrene vurderte deretter at volumene kunne være vesentlig større og beskrev senere potensialet som ”milliarder kubikkmeter med stor oppside”. - 2018–2019: En gassflyt på omkring 1 000 Nm³/h ble verifisert fra et produksjonshull under den avsluttende delen av en produksjonstest. Igrene vurderte året etter at et første LNG-anlegg på 50 000 tonn/år ville kreve 3–5 produksjonsbrønner. Dette var selskapets daværende industrielle planlegging og skal ikke likestilles med en verifisert utvinnbar reserve. TO PROSESSER BEGYNNER NÅ Å MØTES Sverige bygger et forsyningsberedskapssystem der industriell kapasitet og private investeringer skal forberedes i fredstid for totalforsvaret og støtten til allierte. Samtidig er 2022-forbudet mot utvinning av kull, olje og naturgass fortsatt gjeldende. SOU 2025:68 har formulert problemet. SGU deler vurderingen om at forbudet må oppheves om utvinning skal muliggjøres for forsyningsberedskapen. Svenskt Näringsliv peker på et avskaffet forbud som den logiske veien om regjeringen vil skape denne beredskapsmuligheten. Og Siljansringen finnes allerede i statens ressursgrunnlag. Det springende punkt er dermed ikke lenger utelukkende geologisk. Sverige må ta stilling til om den innenlandske naturgassressursen som staten selv har identifisert skal kunne utvikles og evalueres i fredstid - når hele den nye forsyningsberedskapen samtidig bygges etter prinsippet om at all strategisk kapasitet må forberedes før krisen inntreffer.
Hva skjer når tiden for den nåværende regjeringen utløper, og en rød/grønn regjering skal avgjøre hva som vil bli en definitiv beslutning for håndteringen av gassen i Siljan-ringen. Kan MP - gjennom kohandel - nok en gang bli brikken i det politiske spillet, som gir et NEI til utvinning av gass for selskapet Igrene. Kan Ebba Bosch "i grevens tid" bli den reddende engelen i den innenlandske beredskapshåndteringsplanen for gassreserve i Sverige. - ·25. aug.SILJANGASSEN I TOTALFORSVARETS ENERGILIGNING - NÅR SVERIGE BLIR NATOS LOGISTISKE NAV Den svenske sikkerhets- og energipolitiske retningen har i løpet av de siste tolv dagene materialisert seg i et eksepsjonelt tempo. Gjennom formelle beslutninger og myndighetsuttalelser knyttes nå Natos operative planlegging direkte til det svenske energisystemets fysiske evne. Tidslinjen fra den siste drøye uken taler for seg selv: 13. august: Forsvars- og utenrikskomiteene informeres av regjeringen og Forsvarsmakten om Sveriges Nato-bidrag, hvorpå møtet umiddelbart går over i formell taushetsplikt angående "planlagte innsatser". 19. august: Energimyndigheten understreker i sitt høringssvar at Sveriges energimål må harmonisere med Natos oppdaterte evnekrav. Myndigheten vektlegger kravet om robust produksjon, distribusjon og lagring av energi, og legger uttrykkelig til at dette skal omfatte "totalforsvaret, inkludert vertslandsstøtte". 20. august: Forsvarsmakten slår i sitt høringssvar fast at en fungerende og trygg energiforsyning er direkte avgjørende for evnen til utholdende å drive militære operasjoner og oppfylle Sveriges forpliktelser innenfor Natos kollektive forsvar. 24. august: Høringsfristen stenger. Regjeringskanselliet går nå videre med forberedelsen med myndighetenes høringssvar som del av beslutningsgrunnlaget. Dette er ikke lenger en abstrakt forsvarsdebatt. Som Myndigheten för totalförsvarsanalys konstaterer, innebærer Sveriges geografiske beliggenhet at landet utgjør et bakre område i Natos nordvestlige operasjonsområde, og dermed et viktig baserings- og transittområde. Oppbyggingen av et felles logistikkhovedkvarter i Enköping bekrefter Sveriges nye rolle som logistisk nav. Å muliggjøre denne omfattende transitten av allierte tropper og materiell krever en logistisk utholdenhet som verken militært eller sivilt kan drives utelukkende på elektrisitet. Den statlige ressurskartleggingen I denne skarpe, dagsaktuelle konteksten faller de eksisterende dokumentene fra statens utredning om økt forsyningsberedskap (SOU 2025:68) i et uunngåelig lys. Statens egne ekspertmyndigheter har allerede formulert flere av de beredskapspolitiske forutsetningene som nå gjør den innenlandske gassressursen høyaktuell: SGU: Mener at gassforbudet må oppheves for å muliggjøre utvinning i forsyningsberedskapsøyemed. MSB: Fremhever at totalforsvaret vil være avhengig av fossile brensler i lang tid, og at det ut fra et forsyningsberedskapssynspunkt er "best om det finnes en innenlandsk utvinning". Forsvarsmakten: Anslo at forbudet mot utvinning av kull, olje og gass ikke bør gjelde ved økt beredskap eller krig. I samme statlige utredning finnes Sveriges innenlandske naturgassressurser kartlagt. I utredningens tabell angis Siljansringen med en potensiell ressurs på 200–1 000 millioner kubikkmeter naturgass. SOU'en vurderer småskala produksjon som sannsynligvis mulig, selv om bare en mindre del sannsynligvis er teknisk utvinnbar. En analyse av ressursen og utvinningskostnadene foreslås hensiktsmessig håndtert gjennom et felles regjeringsoppdrag til SGU og Energimyndigheten. Tidsfaktoren og Igrenes industrielle forsprang Statens utredning trekker dertil en avgjørende konklusjon: veien fra undersøkelse til produksjon kan være svært lang, hvorfor utvinning som skal komme raskt ved krise må forberedes i fredstid. Det er urealistisk å vente til en krise allerede er et faktum og handelsstrømmene har blitt forstyrret med å starte svensk gassutvinning. Det er akkurat her Siljangassen går over til operativ virkelighet. AB Igrene besitter etter to tiårs prospektering allerede den infrastruktur, de ferdige produksjonsbrønnene og den geologiske historikken som staten ellers tvinges til å initiere fra null. Det industrielle potensialet understrekes av at et av selskapets produksjonshull ved produksjonstest målte omkring 1 000 kubikkmeter gass per time. Forsvarsmakten slår fast at trygg energiforsyning er avgjørende for utholdende militære operasjoner. Energimyndigheten krever at energimålet harmoniseres med Natos evnekrav og uttrykkelig omfatter totalforsvaret og vertslandsstøtten. SGU mener at gassforbudet må oppheves for å muliggjøre utvinning i forsyningsberedskapsøyemed. Og i statens egen ressurskartlegging finnes Siljansringen allerede angitt med 200–1 000 millioner kubikkmeter naturgass. Staten har altså definert energibehovet, identifisert behovet for innenlandsk handlefrihet, konstatert at forberedelser må skje i fredstid – og allerede kartlagt gassressursen i Siljansringen. Neste skritt er ressursanalysen. Og når den analysen først initieres, er spørsmålet som nå blir stadig vanskeligere å komme utenom: hvilken svensk naturgassressurs er mer forberedt for en slik prøvelse enn Siljangassen?
Den svenske utredningen angir en potensiell naturgassressurs på 0,2–1,0 milliarder m³ og understreker samtidig at kun en MINDRE del sannsynligvis er teknisk utvinnbar. Norge produserte til sammenligning 121,8 milliarder Sm³ salgbar gass i 2025. Det innebærer at hele den svenske "potensielle ressursen" tilsvarer omtrent: 0,2 milliarder m³ = cirka 0,6 døgns norsk gassproduksjon 1,0 milliard m³ = cirka 3 døgns norsk gassproduksjon - ·14. aug.Jeg synes at mxrobban er uvanlig godt informert og oppdatert om Igrene, men han har samtidig en tendens til å tolke utviklingen fra den positive siden. Det er fortsatt flere usikkerheter enn sikkerheter. Vi vet for lite om langsiktige produksjonsprofiler, utvinnbare volumer og kommersiell økonomi til å snakke altfor sikkert om ”milliardressurser”. Og så har vi dagens politiske realitet: utvinning av naturgass er forbudt i svensk lov siden 1. juli 2022, og jeg har ikke sett noe offentlig vedtak eller konkret signal om et spesielt unntak for Igrene. Med riksdagsvalget allerede den 13. september 2026 er den politiske risikoen dessuten betydelig. Forbudet ble innført under den daværende S-ledede regjeringen, og det er vanskelig å se hvorfor Sosialdemokratene sammen med miljøbevegelsen nå skulle prioritere å åpne for svensk naturgassutvinning. Potensialet finnes, absolutt. Men veien fra gass i fjellet til tillatelser, stabil produksjon og kommersiell lønnsomhet er fortsatt lang og usikker.
- ·14. aug.SVERIGE RUSTER SEG FOR UTHOLDENHET - GASSEN FINNES ALLEREDE I SILJAN Gårsdagens offentliggjorte protokoll fra forsvars- og utenrikskomiteenes lukkede møte ga et krystallklart signal. Da informasjonen om Sveriges bidrag til Natos avskrekking umiddelbart gikk over i et formelt vedtak om taushetsplikt vedrørende ”planlagte innsatser”, ble det endelig bekreftet: den svenske forsvarsplanleggingen befinner seg nå i en strengt operativ fase. Denne operative virkeligheten kan ikke frikobles fra fysikkens lover. Et utholdende totalforsvar drives ikke utelukkende av elektrisitet. Militær logistikk, transporter, reservekraft og kritisk infrastruktur krever fysisk lagringsbare energimolekyler - spesielt når strømnett eller internasjonale forsyningskjeder settes under press. Samtidig akselererer staten nå oppbyggingen av forsyningsberedskapen. Gjennom konkrete beslutninger agerer regjeringen eksekutivt for å sikre nasjonal råderett over strategiske ressurser i den svenske berggrunnen. Det er i lys av denne nye, offensive sikkerhetsdoktrinen - og gårsdagens opplysninger under taushetsplikt om planlagte innsatser innenfor Sveriges bidrag til Natos avskrekking og forsvar – at Sveriges egen energiressurs nå må vurderes. I Siljansringen finnes en storskala, prospektert svensk gassforekomst som omfatter potensielle gassvolumer i milliardklassen. At dette geologiske systemet er aktivt, og at metan nydannes i Siljans dype berggrunn, er i dag vitenskapelig dokumentert. Samtidig har forskning fra Chalmers identifisert kraftige, lokalt konsentrerte og vedvarende naturlige metanutslipp fra Siljansringens innsjøer, med oppmålte verdier opp til 300 ganger høyere enn hva som normalt forekommer. Molekylene finnes beviselig der, i en vedvarende naturlig flyt. Når staten nå bygger en moderne doktrine rundt redusert importavhengighet, utgjør denne ressursen en unik strategisk eiendel. Gjennom sin omfattende prospekteringshistorikk besitter AB Igrene allerede den industrielle plattformen, borehullene og produksjonsdataene for umiddelbart å kunne bistå staten med en faktabasert evaluering av ressursens operative potensial. Når gårsdagens møte i Riksdagen nå bekrefter at Nato-integrasjonen omfatter konkrete, planlagte innsatser, settes den svenske logistikken på spissen. Det eneste relevante spørsmålet er derfor hvor lenge staten kan bygge sin operative forsvarsplanlegging på nasjonal råderett og utholdenhet - uten engang å evaluere den strategiske betydningen av landets egen energiressurs.Forvisso er det ingen problemer med å være enig i det som skrives her i dette forumet. Følelsen kan vi dele. Går man inn på Igrenes hjemmeside, blir man slått av det solide arbeidet selskapet har utført, et grunnleggende arbeid for å danne seg en egen oppfatning om forekomsten av gass som finnes rundt om i Siljan-bygda. Borehull er blitt klargjort der gass har kunnet tas vare på med målte verdier. Alt forarbeidet ute i feltet gjør at prosessen med igangsettingen etter en beslutning om tillatelse - for utvinning av gass - kan skje effektivt. Med de ordene gjenstår det å se hvordan den kommende regjeringen prioriterer og fastsetter nødvendigheten av at tillatelser kan utstedes. MP kan ha en stor innvirkning på at beslutninger drøyer, dels fordi regjeringsarbeidet med grunnlaget tar tid, og at mye annet som anses å være viktigere, som f.eks. økonomi og klimaspørsmål, prioriteres. Det innebærer at den konservative blokken må vinne for at arbeidet kan fortsette i samme retning som tidligere. Stem blått !
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Meglerstatistikk
Mest nettokjøp
| Megler | Kjøpt | Solgt | Netto | Internt |
|---|---|---|---|---|
| SSW Market Making GmbH | 13 244 | 3 241 | 10 003 | 0 |
| Nordea Bank Abp | 6 180 | 0 | 6 180 | 0 |
| Skandinaviska Enskilda Banken AB | 2 000 | 0 | 2 000 | 0 |
| Nordnet Bank AB | 12 147 | 12 744 | −597 | 0 |
| Swedbank AB | 0 | 1 000 | −1 000 | 0 |
| Avanza Bank AB | 3 449 | 20 035 | −16 586 | 0 |
Mest nettosalg
| Megler | Kjøpt | Solgt | Netto | Internt |
|---|---|---|---|---|
| Avanza Bank AB | 3 449 | 20 035 | −16 586 | 0 |
| Swedbank AB | 0 | 1 000 | −1 000 | 0 |
| Nordnet Bank AB | 12 147 | 12 744 | −597 | 0 |
| Skandinaviska Enskilda Banken AB | 2 000 | 0 | 2 000 | 0 |
| Nordea Bank Abp | 6 180 | 0 | 6 180 | 0 |
| SSW Market Making GmbH | 13 244 | 3 241 | 10 003 | 0 |
2026 Q3-rapport
Kun PDF
52 dager siden
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
Logg inn
- ·for 2 døgn sidenSTATEN BEGYNNER Å FINANSIERE GASBEREDSKAP – OG PRODUSENTLEDDET INTEGRERES Døgnet etter gjennomgangen av høringssvarene til SOU 2025:68 tar staten neste logiske skritt. Strategien har nå gått over i konkret kapitalallokering, og produksjonsleddet inkluderes uttrykkelig. Energimyndigheten har åpnet Energiberedskapsklivet 2026. Av de 790 millioner svenske kroner som avsettes til energiberedskap, er minst 60 millioner svenske kroner øremerket spesifikt for gassområdet. Det sentrale i utlysningen er formuleringen rundt hvem som omfattes: Energimyndigheten angir eksplisitt at i tillegg til gassnettoperatører kan også gassprodusenter søke støtte til reservekraft som kreves for gassforsyningen ved strømbrudd under fredstidskriser og økt beredskap. Et nytt prinsipp for systemet Forskyvningen i statens planlegging er fundamental. Staten bygger ikke lenger kun beredskap rundt distribusjon og import, men gjør nå selve produksjonskapasiteten til en direkte del av beredskapsarkitekturen. Når vi stiller de statlige dokumentene ved siden av hverandre, trer en uunngåelig struktur frem: - Beredskapsfinansiering: Staten identifiserer gassforsyningen som kritisk og finansierer fysisk beredskap der gassprodusenter nå uttrykkelig inngår. - Krav til fredstidskapasitet: SOU 2025:68 fastslår at utvinning av beredskapsgrunner ikke kan initieres først når krisen er et faktum. Den må forberedes industrielt i fredstid. - Totalforsvarets logistikk: Sverige og øvrige Norden har gjennom en ny deklarasjon (2. september) fastslått at forsyningsberedskapen skal sikre fungerende produksjon og logistikk også under sikkerhetspolitiske kriser og krig. Den strukturelle konsekvensen for svensk naturgass Betydningen av denne utlysningen ligger i det nye statlige prinsippet. Staten behandler nå de facto gassproduksjon som en funksjon hvis utholdenhet er så kritisk for nasjonens forsyningsberedskap at offentlig kapital allokeres for å sikre den. Hvis regjeringen, i samsvar med kravene fra SGU og Svenskt Näringsliv, opphever 2022-gassforbudet for å sikre forsyningsberedskapen, lander spørsmålet altså ikke i et vakuum. Sverige bygger allerede nå den strukturen der gassprodusenter, gassinfrastruktur og fysisk forsyningsevne utgjør en integrert del av energiberedskapen. Dette bekrefter at den industrielle logikken bak Siljansgasen nå speiles direkte i statens egen beredskapsarkitektur.
- ·3. sep.SVERIGES NYE BEREDSKAPSMODELL BYGGES I FREDSTID - OG GASFORBUDET KOMMER STADIG MER I SENTRUM Høringssvarene til SOU 2025:68 synliggjør en tydelig logikk for svensk forsyningsberedskap: Strategisk kapasitet må bygges før krisen inntreffer. Produksjon, infrastruktur, kompetanse, lagre og forsyningskjeder må utvikles allerede i fredstid om de skal kunne brukes under økt beredskap og krig. Det er også utgangspunktet for de nye forsyningsberedskapsavtalene, F-avtalene. Svenskt Näringsliv støtter systemet og beskriver det private næringslivet som ryggraden i totalforsvaret og helt avgjørende for forsyningsberedskapen. F-avtalene gjelder virksomhet og leveranser som trengs for befolkningen, samfunnsviktige funksjoner og det militære forsvaret - inkludert allierte styrker. GASFORBUDET KOMMER I SENTRUM - SOU 2025:68 konstaterer at det ikke fremstår som realistisk eller kostnadseffektivt å bygge en beredskap der utvinning av kull, olje eller naturgass skal påbegynnes først ved fredstidskrise, økt beredskap eller krig. Om innenlandske ressurser skal få en faktisk beredskapsverdi, må derfor lange ledetider for investeringer, tillatelser, kompetanse og infrastruktur håndteres på forhånd. Høringsmaterialet forsterker bildet: - Svenskt Näringsliv: Om regjeringen av beredskapsgrunner vil muliggjøre utvinning, er den mest logiske konklusjonen at 2022-forbudet avskaffes, ettersom kommersielle aktører da kan gjennomføre nødvendige investeringer. - Installatörsföretagen: Slutter seg uttrykkelig til Svenskt Näringslivs høringssvar i kapittel 5 om kull, olje og naturgass. - SGU: Deler vurderingen om at forbudet må oppheves om utvinning skal kunne muliggjøres for forsyningsberedskapen. Det betyr ikke at alle høringsinstanser går inn for svensk naturgassutvinning. Men prinsippet fremtrer tydelig: Beredskapskapasitet som skal fungere i krig må forberedes i fred. SILJANSRINGEN - ET TIÅRSLANGT FUNDAMENT SOU 2025:68 redegjør for Siljansringen med en potensiell naturgassressurs på 200–1 000 millioner m³, samtidig som kun en mindre del bedømmes sannsynligvis å være teknisk utvinnbar. Bak tallet finnes et omfattende historisk grunnlag: - 2015: Forskere fra Gubkin Russian State University of Oil and Gas og KTH estimerte alene Morafeltets gassvolum på cirka 250–700 meters dybde til 0,5–1,0 milliard m³, med potensial på større dybde. - 2016–2017: Produksjonstester overgikk tidligere forventninger til gassmengden i produsert vann. Igrene vurderte deretter at volumene kunne være vesentlig større og beskrev senere potensialet som ”milliarder kubikkmeter med stor oppside”. - 2018–2019: En gassflyt på omkring 1 000 Nm³/h ble verifisert fra et produksjonshull under den avsluttende delen av en produksjonstest. Igrene vurderte året etter at et første LNG-anlegg på 50 000 tonn/år ville kreve 3–5 produksjonsbrønner. Dette var selskapets daværende industrielle planlegging og skal ikke likestilles med en verifisert utvinnbar reserve. TO PROSESSER BEGYNNER NÅ Å MØTES Sverige bygger et forsyningsberedskapssystem der industriell kapasitet og private investeringer skal forberedes i fredstid for totalforsvaret og støtten til allierte. Samtidig er 2022-forbudet mot utvinning av kull, olje og naturgass fortsatt gjeldende. SOU 2025:68 har formulert problemet. SGU deler vurderingen om at forbudet må oppheves om utvinning skal muliggjøres for forsyningsberedskapen. Svenskt Näringsliv peker på et avskaffet forbud som den logiske veien om regjeringen vil skape denne beredskapsmuligheten. Og Siljansringen finnes allerede i statens ressursgrunnlag. Det springende punkt er dermed ikke lenger utelukkende geologisk. Sverige må ta stilling til om den innenlandske naturgassressursen som staten selv har identifisert skal kunne utvikles og evalueres i fredstid - når hele den nye forsyningsberedskapen samtidig bygges etter prinsippet om at all strategisk kapasitet må forberedes før krisen inntreffer.Hva skjer når tiden for den nåværende regjeringen utløper, og en rød/grønn regjering skal avgjøre hva som vil bli en definitiv beslutning for håndteringen av gassen i Siljan-ringen. Kan MP - gjennom kohandel - nok en gang bli brikken i det politiske spillet, som gir et NEI til utvinning av gass for selskapet Igrene. Kan Ebba Bosch "i grevens tid" bli den reddende engelen i den innenlandske beredskapshåndteringsplanen for gassreserve i Sverige.
- ·25. aug.SILJANGASSEN I TOTALFORSVARETS ENERGILIGNING - NÅR SVERIGE BLIR NATOS LOGISTISKE NAV Den svenske sikkerhets- og energipolitiske retningen har i løpet av de siste tolv dagene materialisert seg i et eksepsjonelt tempo. Gjennom formelle beslutninger og myndighetsuttalelser knyttes nå Natos operative planlegging direkte til det svenske energisystemets fysiske evne. Tidslinjen fra den siste drøye uken taler for seg selv: 13. august: Forsvars- og utenrikskomiteene informeres av regjeringen og Forsvarsmakten om Sveriges Nato-bidrag, hvorpå møtet umiddelbart går over i formell taushetsplikt angående "planlagte innsatser". 19. august: Energimyndigheten understreker i sitt høringssvar at Sveriges energimål må harmonisere med Natos oppdaterte evnekrav. Myndigheten vektlegger kravet om robust produksjon, distribusjon og lagring av energi, og legger uttrykkelig til at dette skal omfatte "totalforsvaret, inkludert vertslandsstøtte". 20. august: Forsvarsmakten slår i sitt høringssvar fast at en fungerende og trygg energiforsyning er direkte avgjørende for evnen til utholdende å drive militære operasjoner og oppfylle Sveriges forpliktelser innenfor Natos kollektive forsvar. 24. august: Høringsfristen stenger. Regjeringskanselliet går nå videre med forberedelsen med myndighetenes høringssvar som del av beslutningsgrunnlaget. Dette er ikke lenger en abstrakt forsvarsdebatt. Som Myndigheten för totalförsvarsanalys konstaterer, innebærer Sveriges geografiske beliggenhet at landet utgjør et bakre område i Natos nordvestlige operasjonsområde, og dermed et viktig baserings- og transittområde. Oppbyggingen av et felles logistikkhovedkvarter i Enköping bekrefter Sveriges nye rolle som logistisk nav. Å muliggjøre denne omfattende transitten av allierte tropper og materiell krever en logistisk utholdenhet som verken militært eller sivilt kan drives utelukkende på elektrisitet. Den statlige ressurskartleggingen I denne skarpe, dagsaktuelle konteksten faller de eksisterende dokumentene fra statens utredning om økt forsyningsberedskap (SOU 2025:68) i et uunngåelig lys. Statens egne ekspertmyndigheter har allerede formulert flere av de beredskapspolitiske forutsetningene som nå gjør den innenlandske gassressursen høyaktuell: SGU: Mener at gassforbudet må oppheves for å muliggjøre utvinning i forsyningsberedskapsøyemed. MSB: Fremhever at totalforsvaret vil være avhengig av fossile brensler i lang tid, og at det ut fra et forsyningsberedskapssynspunkt er "best om det finnes en innenlandsk utvinning". Forsvarsmakten: Anslo at forbudet mot utvinning av kull, olje og gass ikke bør gjelde ved økt beredskap eller krig. I samme statlige utredning finnes Sveriges innenlandske naturgassressurser kartlagt. I utredningens tabell angis Siljansringen med en potensiell ressurs på 200–1 000 millioner kubikkmeter naturgass. SOU'en vurderer småskala produksjon som sannsynligvis mulig, selv om bare en mindre del sannsynligvis er teknisk utvinnbar. En analyse av ressursen og utvinningskostnadene foreslås hensiktsmessig håndtert gjennom et felles regjeringsoppdrag til SGU og Energimyndigheten. Tidsfaktoren og Igrenes industrielle forsprang Statens utredning trekker dertil en avgjørende konklusjon: veien fra undersøkelse til produksjon kan være svært lang, hvorfor utvinning som skal komme raskt ved krise må forberedes i fredstid. Det er urealistisk å vente til en krise allerede er et faktum og handelsstrømmene har blitt forstyrret med å starte svensk gassutvinning. Det er akkurat her Siljangassen går over til operativ virkelighet. AB Igrene besitter etter to tiårs prospektering allerede den infrastruktur, de ferdige produksjonsbrønnene og den geologiske historikken som staten ellers tvinges til å initiere fra null. Det industrielle potensialet understrekes av at et av selskapets produksjonshull ved produksjonstest målte omkring 1 000 kubikkmeter gass per time. Forsvarsmakten slår fast at trygg energiforsyning er avgjørende for utholdende militære operasjoner. Energimyndigheten krever at energimålet harmoniseres med Natos evnekrav og uttrykkelig omfatter totalforsvaret og vertslandsstøtten. SGU mener at gassforbudet må oppheves for å muliggjøre utvinning i forsyningsberedskapsøyemed. Og i statens egen ressurskartlegging finnes Siljansringen allerede angitt med 200–1 000 millioner kubikkmeter naturgass. Staten har altså definert energibehovet, identifisert behovet for innenlandsk handlefrihet, konstatert at forberedelser må skje i fredstid – og allerede kartlagt gassressursen i Siljansringen. Neste skritt er ressursanalysen. Og når den analysen først initieres, er spørsmålet som nå blir stadig vanskeligere å komme utenom: hvilken svensk naturgassressurs er mer forberedt for en slik prøvelse enn Siljangassen?Den svenske utredningen angir en potensiell naturgassressurs på 0,2–1,0 milliarder m³ og understreker samtidig at kun en MINDRE del sannsynligvis er teknisk utvinnbar. Norge produserte til sammenligning 121,8 milliarder Sm³ salgbar gass i 2025. Det innebærer at hele den svenske "potensielle ressursen" tilsvarer omtrent: 0,2 milliarder m³ = cirka 0,6 døgns norsk gassproduksjon 1,0 milliard m³ = cirka 3 døgns norsk gassproduksjon
- ·14. aug.Jeg synes at mxrobban er uvanlig godt informert og oppdatert om Igrene, men han har samtidig en tendens til å tolke utviklingen fra den positive siden. Det er fortsatt flere usikkerheter enn sikkerheter. Vi vet for lite om langsiktige produksjonsprofiler, utvinnbare volumer og kommersiell økonomi til å snakke altfor sikkert om ”milliardressurser”. Og så har vi dagens politiske realitet: utvinning av naturgass er forbudt i svensk lov siden 1. juli 2022, og jeg har ikke sett noe offentlig vedtak eller konkret signal om et spesielt unntak for Igrene. Med riksdagsvalget allerede den 13. september 2026 er den politiske risikoen dessuten betydelig. Forbudet ble innført under den daværende S-ledede regjeringen, og det er vanskelig å se hvorfor Sosialdemokratene sammen med miljøbevegelsen nå skulle prioritere å åpne for svensk naturgassutvinning. Potensialet finnes, absolutt. Men veien fra gass i fjellet til tillatelser, stabil produksjon og kommersiell lønnsomhet er fortsatt lang og usikker.
- ·14. aug.SVERIGE RUSTER SEG FOR UTHOLDENHET - GASSEN FINNES ALLEREDE I SILJAN Gårsdagens offentliggjorte protokoll fra forsvars- og utenrikskomiteenes lukkede møte ga et krystallklart signal. Da informasjonen om Sveriges bidrag til Natos avskrekking umiddelbart gikk over i et formelt vedtak om taushetsplikt vedrørende ”planlagte innsatser”, ble det endelig bekreftet: den svenske forsvarsplanleggingen befinner seg nå i en strengt operativ fase. Denne operative virkeligheten kan ikke frikobles fra fysikkens lover. Et utholdende totalforsvar drives ikke utelukkende av elektrisitet. Militær logistikk, transporter, reservekraft og kritisk infrastruktur krever fysisk lagringsbare energimolekyler - spesielt når strømnett eller internasjonale forsyningskjeder settes under press. Samtidig akselererer staten nå oppbyggingen av forsyningsberedskapen. Gjennom konkrete beslutninger agerer regjeringen eksekutivt for å sikre nasjonal råderett over strategiske ressurser i den svenske berggrunnen. Det er i lys av denne nye, offensive sikkerhetsdoktrinen - og gårsdagens opplysninger under taushetsplikt om planlagte innsatser innenfor Sveriges bidrag til Natos avskrekking og forsvar – at Sveriges egen energiressurs nå må vurderes. I Siljansringen finnes en storskala, prospektert svensk gassforekomst som omfatter potensielle gassvolumer i milliardklassen. At dette geologiske systemet er aktivt, og at metan nydannes i Siljans dype berggrunn, er i dag vitenskapelig dokumentert. Samtidig har forskning fra Chalmers identifisert kraftige, lokalt konsentrerte og vedvarende naturlige metanutslipp fra Siljansringens innsjøer, med oppmålte verdier opp til 300 ganger høyere enn hva som normalt forekommer. Molekylene finnes beviselig der, i en vedvarende naturlig flyt. Når staten nå bygger en moderne doktrine rundt redusert importavhengighet, utgjør denne ressursen en unik strategisk eiendel. Gjennom sin omfattende prospekteringshistorikk besitter AB Igrene allerede den industrielle plattformen, borehullene og produksjonsdataene for umiddelbart å kunne bistå staten med en faktabasert evaluering av ressursens operative potensial. Når gårsdagens møte i Riksdagen nå bekrefter at Nato-integrasjonen omfatter konkrete, planlagte innsatser, settes den svenske logistikken på spissen. Det eneste relevante spørsmålet er derfor hvor lenge staten kan bygge sin operative forsvarsplanlegging på nasjonal råderett og utholdenhet - uten engang å evaluere den strategiske betydningen av landets egen energiressurs.Forvisso er det ingen problemer med å være enig i det som skrives her i dette forumet. Følelsen kan vi dele. Går man inn på Igrenes hjemmeside, blir man slått av det solide arbeidet selskapet har utført, et grunnleggende arbeid for å danne seg en egen oppfatning om forekomsten av gass som finnes rundt om i Siljan-bygda. Borehull er blitt klargjort der gass har kunnet tas vare på med målte verdier. Alt forarbeidet ute i feltet gjør at prosessen med igangsettingen etter en beslutning om tillatelse - for utvinning av gass - kan skje effektivt. Med de ordene gjenstår det å se hvordan den kommende regjeringen prioriterer og fastsetter nødvendigheten av at tillatelser kan utstedes. MP kan ha en stor innvirkning på at beslutninger drøyer, dels fordi regjeringsarbeidet med grunnlaget tar tid, og at mye annet som anses å være viktigere, som f.eks. økonomi og klimaspørsmål, prioriteres. Det innebærer at den konservative blokken må vinne for at arbeidet kan fortsette i samme retning som tidligere. Stem blått !
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 3 150 | AVA | SSWM | ||
| 6 180 | NRD | NON | ||
| 91 | ENS | SSWM | ||
| 1 909 | ENS | NON | ||
| 4 655 | SSWM | NON |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Fond og ETF-er med aksjen
Ingen fond rapporterer aksjen blant sine ti største beholdninger.
Kunder besøkte også
Selskapshendelser
Data hentes fra Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q4-rapport 16. okt. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q3-rapport 17. juli | ||
2026 Q2-rapport 8. apr. | ||
2026 Q1-rapport 16. jan. | ||
2025 Q4-rapport 17. okt. 2025 | ||
2025 Q3-rapport 18. juli 2025 |
Meglerstatistikk
Mest nettokjøp
| Megler | Kjøpt | Solgt | Netto | Internt |
|---|---|---|---|---|
| SSW Market Making GmbH | 13 244 | 3 241 | 10 003 | 0 |
| Nordea Bank Abp | 6 180 | 0 | 6 180 | 0 |
| Skandinaviska Enskilda Banken AB | 2 000 | 0 | 2 000 | 0 |
| Nordnet Bank AB | 12 147 | 12 744 | −597 | 0 |
| Swedbank AB | 0 | 1 000 | −1 000 | 0 |
| Avanza Bank AB | 3 449 | 20 035 | −16 586 | 0 |
Mest nettosalg
| Megler | Kjøpt | Solgt | Netto | Internt |
|---|---|---|---|---|
| Avanza Bank AB | 3 449 | 20 035 | −16 586 | 0 |
| Swedbank AB | 0 | 1 000 | −1 000 | 0 |
| Nordnet Bank AB | 12 147 | 12 744 | −597 | 0 |
| Skandinaviska Enskilda Banken AB | 2 000 | 0 | 2 000 | 0 |
| Nordea Bank Abp | 6 180 | 0 | 6 180 | 0 |
| SSW Market Making GmbH | 13 244 | 3 241 | 10 003 | 0 |
2026 Q3-rapport
Kun PDF
52 dager siden
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Selskapshendelser
Data hentes fra Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q4-rapport 16. okt. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q3-rapport 17. juli | ||
2026 Q2-rapport 8. apr. | ||
2026 Q1-rapport 16. jan. | ||
2025 Q4-rapport 17. okt. 2025 | ||
2025 Q3-rapport 18. juli 2025 |
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
Logg inn
- ·for 2 døgn sidenSTATEN BEGYNNER Å FINANSIERE GASBEREDSKAP – OG PRODUSENTLEDDET INTEGRERES Døgnet etter gjennomgangen av høringssvarene til SOU 2025:68 tar staten neste logiske skritt. Strategien har nå gått over i konkret kapitalallokering, og produksjonsleddet inkluderes uttrykkelig. Energimyndigheten har åpnet Energiberedskapsklivet 2026. Av de 790 millioner svenske kroner som avsettes til energiberedskap, er minst 60 millioner svenske kroner øremerket spesifikt for gassområdet. Det sentrale i utlysningen er formuleringen rundt hvem som omfattes: Energimyndigheten angir eksplisitt at i tillegg til gassnettoperatører kan også gassprodusenter søke støtte til reservekraft som kreves for gassforsyningen ved strømbrudd under fredstidskriser og økt beredskap. Et nytt prinsipp for systemet Forskyvningen i statens planlegging er fundamental. Staten bygger ikke lenger kun beredskap rundt distribusjon og import, men gjør nå selve produksjonskapasiteten til en direkte del av beredskapsarkitekturen. Når vi stiller de statlige dokumentene ved siden av hverandre, trer en uunngåelig struktur frem: - Beredskapsfinansiering: Staten identifiserer gassforsyningen som kritisk og finansierer fysisk beredskap der gassprodusenter nå uttrykkelig inngår. - Krav til fredstidskapasitet: SOU 2025:68 fastslår at utvinning av beredskapsgrunner ikke kan initieres først når krisen er et faktum. Den må forberedes industrielt i fredstid. - Totalforsvarets logistikk: Sverige og øvrige Norden har gjennom en ny deklarasjon (2. september) fastslått at forsyningsberedskapen skal sikre fungerende produksjon og logistikk også under sikkerhetspolitiske kriser og krig. Den strukturelle konsekvensen for svensk naturgass Betydningen av denne utlysningen ligger i det nye statlige prinsippet. Staten behandler nå de facto gassproduksjon som en funksjon hvis utholdenhet er så kritisk for nasjonens forsyningsberedskap at offentlig kapital allokeres for å sikre den. Hvis regjeringen, i samsvar med kravene fra SGU og Svenskt Näringsliv, opphever 2022-gassforbudet for å sikre forsyningsberedskapen, lander spørsmålet altså ikke i et vakuum. Sverige bygger allerede nå den strukturen der gassprodusenter, gassinfrastruktur og fysisk forsyningsevne utgjør en integrert del av energiberedskapen. Dette bekrefter at den industrielle logikken bak Siljansgasen nå speiles direkte i statens egen beredskapsarkitektur.
- ·3. sep.SVERIGES NYE BEREDSKAPSMODELL BYGGES I FREDSTID - OG GASFORBUDET KOMMER STADIG MER I SENTRUM Høringssvarene til SOU 2025:68 synliggjør en tydelig logikk for svensk forsyningsberedskap: Strategisk kapasitet må bygges før krisen inntreffer. Produksjon, infrastruktur, kompetanse, lagre og forsyningskjeder må utvikles allerede i fredstid om de skal kunne brukes under økt beredskap og krig. Det er også utgangspunktet for de nye forsyningsberedskapsavtalene, F-avtalene. Svenskt Näringsliv støtter systemet og beskriver det private næringslivet som ryggraden i totalforsvaret og helt avgjørende for forsyningsberedskapen. F-avtalene gjelder virksomhet og leveranser som trengs for befolkningen, samfunnsviktige funksjoner og det militære forsvaret - inkludert allierte styrker. GASFORBUDET KOMMER I SENTRUM - SOU 2025:68 konstaterer at det ikke fremstår som realistisk eller kostnadseffektivt å bygge en beredskap der utvinning av kull, olje eller naturgass skal påbegynnes først ved fredstidskrise, økt beredskap eller krig. Om innenlandske ressurser skal få en faktisk beredskapsverdi, må derfor lange ledetider for investeringer, tillatelser, kompetanse og infrastruktur håndteres på forhånd. Høringsmaterialet forsterker bildet: - Svenskt Näringsliv: Om regjeringen av beredskapsgrunner vil muliggjøre utvinning, er den mest logiske konklusjonen at 2022-forbudet avskaffes, ettersom kommersielle aktører da kan gjennomføre nødvendige investeringer. - Installatörsföretagen: Slutter seg uttrykkelig til Svenskt Näringslivs høringssvar i kapittel 5 om kull, olje og naturgass. - SGU: Deler vurderingen om at forbudet må oppheves om utvinning skal kunne muliggjøres for forsyningsberedskapen. Det betyr ikke at alle høringsinstanser går inn for svensk naturgassutvinning. Men prinsippet fremtrer tydelig: Beredskapskapasitet som skal fungere i krig må forberedes i fred. SILJANSRINGEN - ET TIÅRSLANGT FUNDAMENT SOU 2025:68 redegjør for Siljansringen med en potensiell naturgassressurs på 200–1 000 millioner m³, samtidig som kun en mindre del bedømmes sannsynligvis å være teknisk utvinnbar. Bak tallet finnes et omfattende historisk grunnlag: - 2015: Forskere fra Gubkin Russian State University of Oil and Gas og KTH estimerte alene Morafeltets gassvolum på cirka 250–700 meters dybde til 0,5–1,0 milliard m³, med potensial på større dybde. - 2016–2017: Produksjonstester overgikk tidligere forventninger til gassmengden i produsert vann. Igrene vurderte deretter at volumene kunne være vesentlig større og beskrev senere potensialet som ”milliarder kubikkmeter med stor oppside”. - 2018–2019: En gassflyt på omkring 1 000 Nm³/h ble verifisert fra et produksjonshull under den avsluttende delen av en produksjonstest. Igrene vurderte året etter at et første LNG-anlegg på 50 000 tonn/år ville kreve 3–5 produksjonsbrønner. Dette var selskapets daværende industrielle planlegging og skal ikke likestilles med en verifisert utvinnbar reserve. TO PROSESSER BEGYNNER NÅ Å MØTES Sverige bygger et forsyningsberedskapssystem der industriell kapasitet og private investeringer skal forberedes i fredstid for totalforsvaret og støtten til allierte. Samtidig er 2022-forbudet mot utvinning av kull, olje og naturgass fortsatt gjeldende. SOU 2025:68 har formulert problemet. SGU deler vurderingen om at forbudet må oppheves om utvinning skal muliggjøres for forsyningsberedskapen. Svenskt Näringsliv peker på et avskaffet forbud som den logiske veien om regjeringen vil skape denne beredskapsmuligheten. Og Siljansringen finnes allerede i statens ressursgrunnlag. Det springende punkt er dermed ikke lenger utelukkende geologisk. Sverige må ta stilling til om den innenlandske naturgassressursen som staten selv har identifisert skal kunne utvikles og evalueres i fredstid - når hele den nye forsyningsberedskapen samtidig bygges etter prinsippet om at all strategisk kapasitet må forberedes før krisen inntreffer.Hva skjer når tiden for den nåværende regjeringen utløper, og en rød/grønn regjering skal avgjøre hva som vil bli en definitiv beslutning for håndteringen av gassen i Siljan-ringen. Kan MP - gjennom kohandel - nok en gang bli brikken i det politiske spillet, som gir et NEI til utvinning av gass for selskapet Igrene. Kan Ebba Bosch "i grevens tid" bli den reddende engelen i den innenlandske beredskapshåndteringsplanen for gassreserve i Sverige.
- ·25. aug.SILJANGASSEN I TOTALFORSVARETS ENERGILIGNING - NÅR SVERIGE BLIR NATOS LOGISTISKE NAV Den svenske sikkerhets- og energipolitiske retningen har i løpet av de siste tolv dagene materialisert seg i et eksepsjonelt tempo. Gjennom formelle beslutninger og myndighetsuttalelser knyttes nå Natos operative planlegging direkte til det svenske energisystemets fysiske evne. Tidslinjen fra den siste drøye uken taler for seg selv: 13. august: Forsvars- og utenrikskomiteene informeres av regjeringen og Forsvarsmakten om Sveriges Nato-bidrag, hvorpå møtet umiddelbart går over i formell taushetsplikt angående "planlagte innsatser". 19. august: Energimyndigheten understreker i sitt høringssvar at Sveriges energimål må harmonisere med Natos oppdaterte evnekrav. Myndigheten vektlegger kravet om robust produksjon, distribusjon og lagring av energi, og legger uttrykkelig til at dette skal omfatte "totalforsvaret, inkludert vertslandsstøtte". 20. august: Forsvarsmakten slår i sitt høringssvar fast at en fungerende og trygg energiforsyning er direkte avgjørende for evnen til utholdende å drive militære operasjoner og oppfylle Sveriges forpliktelser innenfor Natos kollektive forsvar. 24. august: Høringsfristen stenger. Regjeringskanselliet går nå videre med forberedelsen med myndighetenes høringssvar som del av beslutningsgrunnlaget. Dette er ikke lenger en abstrakt forsvarsdebatt. Som Myndigheten för totalförsvarsanalys konstaterer, innebærer Sveriges geografiske beliggenhet at landet utgjør et bakre område i Natos nordvestlige operasjonsområde, og dermed et viktig baserings- og transittområde. Oppbyggingen av et felles logistikkhovedkvarter i Enköping bekrefter Sveriges nye rolle som logistisk nav. Å muliggjøre denne omfattende transitten av allierte tropper og materiell krever en logistisk utholdenhet som verken militært eller sivilt kan drives utelukkende på elektrisitet. Den statlige ressurskartleggingen I denne skarpe, dagsaktuelle konteksten faller de eksisterende dokumentene fra statens utredning om økt forsyningsberedskap (SOU 2025:68) i et uunngåelig lys. Statens egne ekspertmyndigheter har allerede formulert flere av de beredskapspolitiske forutsetningene som nå gjør den innenlandske gassressursen høyaktuell: SGU: Mener at gassforbudet må oppheves for å muliggjøre utvinning i forsyningsberedskapsøyemed. MSB: Fremhever at totalforsvaret vil være avhengig av fossile brensler i lang tid, og at det ut fra et forsyningsberedskapssynspunkt er "best om det finnes en innenlandsk utvinning". Forsvarsmakten: Anslo at forbudet mot utvinning av kull, olje og gass ikke bør gjelde ved økt beredskap eller krig. I samme statlige utredning finnes Sveriges innenlandske naturgassressurser kartlagt. I utredningens tabell angis Siljansringen med en potensiell ressurs på 200–1 000 millioner kubikkmeter naturgass. SOU'en vurderer småskala produksjon som sannsynligvis mulig, selv om bare en mindre del sannsynligvis er teknisk utvinnbar. En analyse av ressursen og utvinningskostnadene foreslås hensiktsmessig håndtert gjennom et felles regjeringsoppdrag til SGU og Energimyndigheten. Tidsfaktoren og Igrenes industrielle forsprang Statens utredning trekker dertil en avgjørende konklusjon: veien fra undersøkelse til produksjon kan være svært lang, hvorfor utvinning som skal komme raskt ved krise må forberedes i fredstid. Det er urealistisk å vente til en krise allerede er et faktum og handelsstrømmene har blitt forstyrret med å starte svensk gassutvinning. Det er akkurat her Siljangassen går over til operativ virkelighet. AB Igrene besitter etter to tiårs prospektering allerede den infrastruktur, de ferdige produksjonsbrønnene og den geologiske historikken som staten ellers tvinges til å initiere fra null. Det industrielle potensialet understrekes av at et av selskapets produksjonshull ved produksjonstest målte omkring 1 000 kubikkmeter gass per time. Forsvarsmakten slår fast at trygg energiforsyning er avgjørende for utholdende militære operasjoner. Energimyndigheten krever at energimålet harmoniseres med Natos evnekrav og uttrykkelig omfatter totalforsvaret og vertslandsstøtten. SGU mener at gassforbudet må oppheves for å muliggjøre utvinning i forsyningsberedskapsøyemed. Og i statens egen ressurskartlegging finnes Siljansringen allerede angitt med 200–1 000 millioner kubikkmeter naturgass. Staten har altså definert energibehovet, identifisert behovet for innenlandsk handlefrihet, konstatert at forberedelser må skje i fredstid – og allerede kartlagt gassressursen i Siljansringen. Neste skritt er ressursanalysen. Og når den analysen først initieres, er spørsmålet som nå blir stadig vanskeligere å komme utenom: hvilken svensk naturgassressurs er mer forberedt for en slik prøvelse enn Siljangassen?Den svenske utredningen angir en potensiell naturgassressurs på 0,2–1,0 milliarder m³ og understreker samtidig at kun en MINDRE del sannsynligvis er teknisk utvinnbar. Norge produserte til sammenligning 121,8 milliarder Sm³ salgbar gass i 2025. Det innebærer at hele den svenske "potensielle ressursen" tilsvarer omtrent: 0,2 milliarder m³ = cirka 0,6 døgns norsk gassproduksjon 1,0 milliard m³ = cirka 3 døgns norsk gassproduksjon
- ·14. aug.Jeg synes at mxrobban er uvanlig godt informert og oppdatert om Igrene, men han har samtidig en tendens til å tolke utviklingen fra den positive siden. Det er fortsatt flere usikkerheter enn sikkerheter. Vi vet for lite om langsiktige produksjonsprofiler, utvinnbare volumer og kommersiell økonomi til å snakke altfor sikkert om ”milliardressurser”. Og så har vi dagens politiske realitet: utvinning av naturgass er forbudt i svensk lov siden 1. juli 2022, og jeg har ikke sett noe offentlig vedtak eller konkret signal om et spesielt unntak for Igrene. Med riksdagsvalget allerede den 13. september 2026 er den politiske risikoen dessuten betydelig. Forbudet ble innført under den daværende S-ledede regjeringen, og det er vanskelig å se hvorfor Sosialdemokratene sammen med miljøbevegelsen nå skulle prioritere å åpne for svensk naturgassutvinning. Potensialet finnes, absolutt. Men veien fra gass i fjellet til tillatelser, stabil produksjon og kommersiell lønnsomhet er fortsatt lang og usikker.
- ·14. aug.SVERIGE RUSTER SEG FOR UTHOLDENHET - GASSEN FINNES ALLEREDE I SILJAN Gårsdagens offentliggjorte protokoll fra forsvars- og utenrikskomiteenes lukkede møte ga et krystallklart signal. Da informasjonen om Sveriges bidrag til Natos avskrekking umiddelbart gikk over i et formelt vedtak om taushetsplikt vedrørende ”planlagte innsatser”, ble det endelig bekreftet: den svenske forsvarsplanleggingen befinner seg nå i en strengt operativ fase. Denne operative virkeligheten kan ikke frikobles fra fysikkens lover. Et utholdende totalforsvar drives ikke utelukkende av elektrisitet. Militær logistikk, transporter, reservekraft og kritisk infrastruktur krever fysisk lagringsbare energimolekyler - spesielt når strømnett eller internasjonale forsyningskjeder settes under press. Samtidig akselererer staten nå oppbyggingen av forsyningsberedskapen. Gjennom konkrete beslutninger agerer regjeringen eksekutivt for å sikre nasjonal råderett over strategiske ressurser i den svenske berggrunnen. Det er i lys av denne nye, offensive sikkerhetsdoktrinen - og gårsdagens opplysninger under taushetsplikt om planlagte innsatser innenfor Sveriges bidrag til Natos avskrekking og forsvar – at Sveriges egen energiressurs nå må vurderes. I Siljansringen finnes en storskala, prospektert svensk gassforekomst som omfatter potensielle gassvolumer i milliardklassen. At dette geologiske systemet er aktivt, og at metan nydannes i Siljans dype berggrunn, er i dag vitenskapelig dokumentert. Samtidig har forskning fra Chalmers identifisert kraftige, lokalt konsentrerte og vedvarende naturlige metanutslipp fra Siljansringens innsjøer, med oppmålte verdier opp til 300 ganger høyere enn hva som normalt forekommer. Molekylene finnes beviselig der, i en vedvarende naturlig flyt. Når staten nå bygger en moderne doktrine rundt redusert importavhengighet, utgjør denne ressursen en unik strategisk eiendel. Gjennom sin omfattende prospekteringshistorikk besitter AB Igrene allerede den industrielle plattformen, borehullene og produksjonsdataene for umiddelbart å kunne bistå staten med en faktabasert evaluering av ressursens operative potensial. Når gårsdagens møte i Riksdagen nå bekrefter at Nato-integrasjonen omfatter konkrete, planlagte innsatser, settes den svenske logistikken på spissen. Det eneste relevante spørsmålet er derfor hvor lenge staten kan bygge sin operative forsvarsplanlegging på nasjonal råderett og utholdenhet - uten engang å evaluere den strategiske betydningen av landets egen energiressurs.Forvisso er det ingen problemer med å være enig i det som skrives her i dette forumet. Følelsen kan vi dele. Går man inn på Igrenes hjemmeside, blir man slått av det solide arbeidet selskapet har utført, et grunnleggende arbeid for å danne seg en egen oppfatning om forekomsten av gass som finnes rundt om i Siljan-bygda. Borehull er blitt klargjort der gass har kunnet tas vare på med målte verdier. Alt forarbeidet ute i feltet gjør at prosessen med igangsettingen etter en beslutning om tillatelse - for utvinning av gass - kan skje effektivt. Med de ordene gjenstår det å se hvordan den kommende regjeringen prioriterer og fastsetter nødvendigheten av at tillatelser kan utstedes. MP kan ha en stor innvirkning på at beslutninger drøyer, dels fordi regjeringsarbeidet med grunnlaget tar tid, og at mye annet som anses å være viktigere, som f.eks. økonomi og klimaspørsmål, prioriteres. Det innebærer at den konservative blokken må vinne for at arbeidet kan fortsette i samme retning som tidligere. Stem blått !
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 3 150 | AVA | SSWM | ||
| 6 180 | NRD | NON | ||
| 91 | ENS | SSWM | ||
| 1 909 | ENS | NON | ||
| 4 655 | SSWM | NON |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Fond og ETF-er med aksjen
Ingen fond rapporterer aksjen blant sine ti største beholdninger.
Kunder besøkte også
Meglerstatistikk
Mest nettokjøp
| Megler | Kjøpt | Solgt | Netto | Internt |
|---|---|---|---|---|
| SSW Market Making GmbH | 13 244 | 3 241 | 10 003 | 0 |
| Nordea Bank Abp | 6 180 | 0 | 6 180 | 0 |
| Skandinaviska Enskilda Banken AB | 2 000 | 0 | 2 000 | 0 |
| Nordnet Bank AB | 12 147 | 12 744 | −597 | 0 |
| Swedbank AB | 0 | 1 000 | −1 000 | 0 |
| Avanza Bank AB | 3 449 | 20 035 | −16 586 | 0 |
Mest nettosalg
| Megler | Kjøpt | Solgt | Netto | Internt |
|---|---|---|---|---|
| Avanza Bank AB | 3 449 | 20 035 | −16 586 | 0 |
| Swedbank AB | 0 | 1 000 | −1 000 | 0 |
| Nordnet Bank AB | 12 147 | 12 744 | −597 | 0 |
| Skandinaviska Enskilda Banken AB | 2 000 | 0 | 2 000 | 0 |
| Nordea Bank Abp | 6 180 | 0 | 6 180 | 0 |
| SSW Market Making GmbH | 13 244 | 3 241 | 10 003 | 0 |