2026 Q2-rapport
Kun PDF
10 dager siden
Ordredybde
Spotlight Stock Market SE
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 15 673 | AVA | SSWM | ||
| 14 106 | AVA | SSWM | ||
| 10 303 | AVA | SSWM | ||
| 8 505 | AVA | AVA | ||
| 622 | SSWM | AVA |
Meglerstatistikk
Fant ingen data
Selskapshendelser
Data hentes fra Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q3-rapport 17. juli |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q2-rapport 8. apr. | ||
2026 Q1-rapport 16. jan. | ||
2025 Q4-rapport 17. okt. 2025 | ||
2025 Q3-rapport 18. juli 2025 | ||
2025 Q2-rapport 15. apr. 2025 |
Kunder besøkte også
Shareville
Bli med i samtalen på SharevilleEt fellesskap av investorer som deler innsikt og kunnskap i sine porteføljer.
Logg inn
·for 1 døgn sidenMAKROANALYSE: Industriell konvergens, energiligningen og Siljansgassens mulige rolle Mange henger seg opp i individuelle pressemeldinger, emisjoner eller historikk. Men for å forstå hvor verdien kan bygges fremover, må man koble makrobildet med det svenske regelverksskiftet. Akkurat nå ser vi flere tunge prosesser som beveger seg i samme retning og samtidig avdekker en kritisk industriell flaskehals: 1. Industrikapitalen skalerer opp hydrogen Når Wallenberg Investments med partnere går inn med 1,4 milliarder euro i Stegra i Boden, viser det at hydrogen ikke lenger bare er en visjon eller en powerpoint. Det er fysisk industriell utrulling i stor skala. 2. Staten operasjonaliserer forsyningsberedskapen I vårreviderte budsjett går regjeringen fra utredning til konkret utførelse med satsinger på elberedskap, reservekraft ved drivstoffdepoter og jernbanetiltak for totalforsvaret. Forsyningsberedskap er dermed ikke lenger bare et policydokument, men finansiert statspraksis. 3. Flaskehalsen: strømnettet og energiutbyttet To samvirkende faktorer som markedet ofte undervurderer rundt tradisjonell vannelektrolyse er dens store kapasitetskrav til strømnettet og dens lavere systemvirkningsgrad. Når storskala produksjon rulles ut i et system der strømnettet allerede er presset, blir tilgangen til mer eleffektive prosessteknikker stadig mer relevant. 4. Regelverket er under omprøving Når staten samtidig vektlegger beredskap og robusthet, øker relevansen for hvordan miljøprøvinger og tillatelsesprosesser utformes fremover. Regelverkets utvikling vil få økt betydning for hvordan innenlandske ressurser kan håndteres i et bredere industri- og beredskapsperspektiv. Koblingen til Siljansgassen, Igrene og ColdSpark: Når industrien bygger opp etterspørsel etter hydrogen, staten fokuserer på innenlandsk beredskap og strømsystemet utsettes for økte effektkrav, oppstår et naturlig fokus på råvareleddet og alternative teknologiske veier. Det er her Siljansgassen sammen med Igrenes samarbeid med SEID og ColdSpark-teknologien blir interessant. Ettersom prosessen spalter metan – der store deler av energien allerede finnes lagret i råvaren – blir energiutbyttet annerledes. Det innebærer et vesentlig lavere strømbehov sammenlignet med ren vannelektrolyse, samtidig som teknologien produserer fast karbon for industrielle anvendelser. Den operative konsekvensen: Det er også i dette lyset den siste kapitalallokeringen til prosjektering, tillatelser og byggeløyver i Morafeltet blir mer forståelig. Når industrien bygger opp etterspørsel, staten finansierer beredskap og strømsystemet står overfor voksende effektkrav, blir det logisk å samtidig posisjonere seg i råvareleddet og demonstrasjonsfasen. Det er nettopp det Igrene nå gjør ved å flytte ressurser fra historisk prospektering til et konkret demo- og tillatelsesspor i Mora, parallelt med det fordypede samarbeidet med SEID. Det regulatoriske perspektivet: Det som ytterligere forsterker bildet er at denne operative posisjoneringen skjer samtidig som miljøprøvingssystemet er under reform og forsyningsberedskap får økt tyngde i statsbudsjettet. Det betyr ikke at utfallene er gitt, men det betyr at timingen i selskapets handlinger nå er i tråd med det større svenske systemskiftet. Oppsummering: Markedet har ofte en tendens til å analysere små selskaper isolert. Men i akkurat denne sammenhengen blir helhetsbildet viktigere enn den enkelte resultatlinjen eller den kortsiktige ordredybden. Det interessante er at etterspørselen bygges i Boden, beredskapen finansieres i Stockholm, regelverket reformeres nasjonalt og et alternativt, mer strømeffektivt råvare- og teknologispørsmål posisjoneres i Mora. Det er denne industrielle konvergensen som gjør at utviklingen bør analyseres som en del av et større energi- og forsyningssystem – ikke som et isolert prospekteringsselskap.
·for 1 døgn sidenSpenningen trappes opp og beskjed fra SD-regjeringen om tillatelse til generell utvinning og produksjon av naturgass (fossilfri i Siljans ringen) og olje, kan uten større politiske hindringer forventes å bli virkelighet i årets første 6-måneders periode.- ·10. apr.INFORMASJONSDOKUMENTET: Bekreftelse på den operative fasen Dagens informasjonsdokument lander nøyaktig i tråd med det som er vanlig før en fortrinnsrettsemisjon. Som tidligere nevnt utgjør dette et strengt juridisk og finansielt rammeverk, ikke en plattform for nye PR-utspill. Det mest sentrale for oss som analyserer selskapets utvikling er at dokumentet nå formaliserer den industrielle logikken vi allerede har diskutert. Formålet med kapitalinnhentingen er tydelig definert: 1. Direkte investeringer i Morafältet for et første demoanlegg, hvilket uttrykkelig inkluderer prosjektering, tillatelsessøknader, byggetillatelser og organisasjonsforsterkning. 2. Styrket samarbeid og utvidet eierskap i norske SEID. Dette innebærer at vi nå har en formalisert veikart, der neste steg blir at markedet viser hvordan den tenkte finansieringen tas imot under tegningsperioden. Kapitalen styres fra historisk prospektering mot fysisk infrastruktur på hjemmebane og fortsatt oppskalering av ColdSpark-teknologien i Norge. Markedet har nå fått den transparensen som kreves før tegningsperioden som innledes på mandag. Neste strategiske fokuspunkt forblir hvordan det regulatoriske sporet rundt miljøprøvingen utvikles parallelt med dette arbeidet.
- ·1. apr.SITUASJONSBILDE: Den industrielle logikken bak vårens hendelsesutvikling Nå som støvet fra emisjonsbeskjeden begynner å legge seg, er det på tide å løfte blikket. For den som analyserer utviklingen industrielt, er den siste informasjonsflyten ikke bare nyheter – det er konturene av en strukturell forflytning. Vi står ikke lenger og venter på at en teori skal bevises. Vi ser en operativ plan som begynner å ta form i flere parallelle spor – akkurat i steget før et regulatorisk vindu kan begynne å åpnes. 1. Den strategiske tilbakevendingen til Mora At selskapet allokerer 15,4 MSEK spesifikt til prosjektering og byggeløyve i Morafeltet er en tung operativ markering på hjemmebane. Dette er den typen kapitalallokering man gjør når man vurderer at spillereglene er i ferd med å endres – og man vil stå klar når det skjer. Timingen signaliserer at selskapet posisjonerer seg foran et stadium der regelverket kan begynne å oppdateres i praksis. 2. Risikominimering via Norge Samtidig som man forbereder fysisk etablering i Sverige, bæres den tyngste oppskaleringsrisikoen av Norge og internasjonale aktører via SEID. Det er smart industriell risikohåndtering: teknologien valideres og skaleres i et økosystem med ekstern finansiering, mens man på hjemmebane kan fokusere på tillatelser, prosess og posisjonering. 3. Sluttproduktets strategiske tyngde Dette handler ikke om fossilgass for forbrenning. Prosessen leverer karbondioksidfri hydrogen og fast karbon – innsatsvarer som europeisk tungindustri og batterikjeden har et voksende behov for. Når sluttproduktet stemmer så tydelig overens med klimamål og forsyningssikkerhet, blir den politiske friksjonen ofte lavere enn mange først antar. Oppsummering: Puslespillbitene ligger mer riktig enn på lenge. Teknisk oppskalering i Norge møter en konkret, finansiert etableringsplan i Mora – i en situasjon der det svenske regelverket er under ombygging. Tålmodighet og makrolesing er fortsatt nøkkelen, men forskjellen nå er at dette ikke lenger ser ut som et selskap i ventemodus. Det vi er vitne til er en operativ struktur som posisjonerer seg strategisk foran neste regulatoriske steg.·1. apr.Det som mangler er en tidsplan for når godkjenning av riksdags, og telling av stemmer for eller mot å kunne prosjektere og utvinne gass og olje i Sverige er ferdig, samt at Igrene og SAID er i startgropene for samarbeid og utvikling av prosessene for håndtering og anvendelse av gassen både i Mora og i Norge. Det vi kan se frem til er hva neste informasjonssammenkomst den tiende i denne måned har å formidle, den er kanskje den største og tyngste pressemeldingen som selskapet har utført noensinne.·2. apr.Helt rett fokus, Lapplandgold. Tidsplanen for det regulatoriske sporet er den absolutt mest sentrale variabelen akkurat nå. Når det gjelder Stortingets kalender, gis det sjelden eksakte datoer for avstemninger før prosessen er i sitt absolutte sluttstadium. Det vi som analyserer selskapet overvåker, er trinnene i lovgivningskjeden, der den kommende håndteringen av en ny miljøprøvingsmyndighet er den neste skarpe markøren. At Igrene og SEID er i startgropene ble operativt bekreftet i forgårs da man valgte å øremerke kapital spesifikt for Mora og Norge. Vi bør imidlertid kalibrere forventningene før den 10. april for å unngå feilaktige forhåpninger. Det som publiseres da er et informasjonsmemorandum for emisjonen. Et memorandum er et strengt juridisk og finansielt dokument, styrt av regelverk. Dets primære formål er å redegjøre for risikoer, emisjonsvilkår og historisk finansiell stilling – ikke å fungere som en plattform for nye, revolusjonerende nyheter eller tunge PR-utspill. Verdien i dokumentet den 10. april ligger i at vi forhåpentligvis får en dypere innsikt i hvordan tidsplanen for de 15,4 millionene i Mora er tenkt å bli eksekvert rent operativt. Vi leter etter struktur og detaljer, ikke etter store overskrifter.
- ·31. marsDET STRATEGISKE SKIFTET: Hvorfor 15,4 millioner til Mora er dagens tyngste beskjed Markedet fokuserer akkurat nå på emisjonsvilkår og kortsiktig utvanning. Men i skyggen av dette går mange glipp av det tydelige skiftet i selskapets kommunikasjon rundt sin kjerneaktiva i Siljansringen. Dette er det tyngste datapunktet i dagens PM: Selskapet allokerer nå løveparten av kapitalen (15,4 MSEK) til prosjektering, tillatelser og byggetillatelser for et demoanlegg i Morafältet. For å forstå tyngden i dette må man se på historikken. Så sent som i september 2025 kommuniserte selskapet at man, på grunn av tillatelsessituasjonen, ble tvunget til å pause Mora og i stedet lete etter alternative lokaliseringer. Også i gårsdagens PM lå fokus på testanlegg i Sør- og Vest-Sverige. Nå skjer en tydelig strategisk tilbakegang til den egen forekomsten. Oppsummering: Et selskap henter ikke inn over 15 millioner kroner fra sine eiere for å forberede et anlegg på et sted man nylig har blitt tvunget til å trekke seg fra, med mindre man vurderer at forutsetningene er i ferd med å endre seg. Tilbakekomsten til Mora er derfor det tydeligste signalet hittil på at selskapet ser den pågående politiske og regulatoriske prosessen – inkludert lagrådsremissen om ny miljøprøvingsmyndighet – som relevant for muligheten til å gjenåpne det innenlandske sporet.·31. marsVår situasjon som "heiere" er vel å avvente konkrete svar på mange spørsmål, og ikke bare ett svar. Det som kan sees som et rødt skynke i en ikke altfor fjern fremtid, er hva som kan komme frem når valget i 2026 er over. Er da beslutningsprosessen over om at produksjon av naturgass er klar og mulig, eller blir det rødgrønne laget - ved valgseier - et hinder for utviklingen av ikke-fossil produksjon i Siljan-ringen. Det er et godt spørsmål, spesielt om det kommer en kjepp i hjulet.·31. marsDu løfter en helt korrekt og relevant parameter, Lapplandgold. Politisk risiko er alltid en faktor å kalkulere med når det gjelder infrastruktur og naturressurser. Det finnes imidlertid to tunge strukturelle motvekter som reduserer risikoen for at et eventuelt regjeringsskifte i 2026 skulle innebære en bråstopp: 1. Sluttproduktet. Det Igrene og SEID har til hensikt å gjøre er ikke å brenne fossilgass. ColdSpark-prosessen skaper karbondioksidfri hydrogen og fast karbon for blant annet batteriproduksjon og stålindustri. Dette er nøyaktig de innsatsvarene som hele den grønne omstillingen skriker etter. Å stoppe et slikt anlegg ville i praksis være å motarbeide egne klimamål, uansett regjeringsfarge. 2. Den overnasjonale agendaen. Direktivet om raskere tillatelsesprosesser og økt innenlandsk forsyningsberedskap drives nå steinhardt fra EU-nivå. Den svenske politikken må tilpasse seg Unionens krav til selvforsyning av kritiske råvarer. Det er sannsynligvis akkurat derfor Igrene agerer så aggressivt nå. Ved å hente inn 15,4 millioner og umiddelbart drive frem prosjektering og byggetillatelser i Mora, sørger de for å sette maskineriet i gang og etablere en juridisk prosess mens det politiske vinduet er vidåpent. Å sitte stille og vente på neste valg ville være den virkelige risikoen.
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Shareville og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
2026 Q2-rapport
Kun PDF
10 dager siden
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Shareville
Bli med i samtalen på SharevilleEt fellesskap av investorer som deler innsikt og kunnskap i sine porteføljer.
Logg inn
- ·for 1 døgn sidenMAKROANALYSE: Industriell konvergens, energiligningen og Siljansgassens mulige rolle Mange henger seg opp i individuelle pressemeldinger, emisjoner eller historikk. Men for å forstå hvor verdien kan bygges fremover, må man koble makrobildet med det svenske regelverksskiftet. Akkurat nå ser vi flere tunge prosesser som beveger seg i samme retning og samtidig avdekker en kritisk industriell flaskehals: 1. Industrikapitalen skalerer opp hydrogen Når Wallenberg Investments med partnere går inn med 1,4 milliarder euro i Stegra i Boden, viser det at hydrogen ikke lenger bare er en visjon eller en powerpoint. Det er fysisk industriell utrulling i stor skala. 2. Staten operasjonaliserer forsyningsberedskapen I vårreviderte budsjett går regjeringen fra utredning til konkret utførelse med satsinger på elberedskap, reservekraft ved drivstoffdepoter og jernbanetiltak for totalforsvaret. Forsyningsberedskap er dermed ikke lenger bare et policydokument, men finansiert statspraksis. 3. Flaskehalsen: strømnettet og energiutbyttet To samvirkende faktorer som markedet ofte undervurderer rundt tradisjonell vannelektrolyse er dens store kapasitetskrav til strømnettet og dens lavere systemvirkningsgrad. Når storskala produksjon rulles ut i et system der strømnettet allerede er presset, blir tilgangen til mer eleffektive prosessteknikker stadig mer relevant. 4. Regelverket er under omprøving Når staten samtidig vektlegger beredskap og robusthet, øker relevansen for hvordan miljøprøvinger og tillatelsesprosesser utformes fremover. Regelverkets utvikling vil få økt betydning for hvordan innenlandske ressurser kan håndteres i et bredere industri- og beredskapsperspektiv. Koblingen til Siljansgassen, Igrene og ColdSpark: Når industrien bygger opp etterspørsel etter hydrogen, staten fokuserer på innenlandsk beredskap og strømsystemet utsettes for økte effektkrav, oppstår et naturlig fokus på råvareleddet og alternative teknologiske veier. Det er her Siljansgassen sammen med Igrenes samarbeid med SEID og ColdSpark-teknologien blir interessant. Ettersom prosessen spalter metan – der store deler av energien allerede finnes lagret i råvaren – blir energiutbyttet annerledes. Det innebærer et vesentlig lavere strømbehov sammenlignet med ren vannelektrolyse, samtidig som teknologien produserer fast karbon for industrielle anvendelser. Den operative konsekvensen: Det er også i dette lyset den siste kapitalallokeringen til prosjektering, tillatelser og byggeløyver i Morafeltet blir mer forståelig. Når industrien bygger opp etterspørsel, staten finansierer beredskap og strømsystemet står overfor voksende effektkrav, blir det logisk å samtidig posisjonere seg i råvareleddet og demonstrasjonsfasen. Det er nettopp det Igrene nå gjør ved å flytte ressurser fra historisk prospektering til et konkret demo- og tillatelsesspor i Mora, parallelt med det fordypede samarbeidet med SEID. Det regulatoriske perspektivet: Det som ytterligere forsterker bildet er at denne operative posisjoneringen skjer samtidig som miljøprøvingssystemet er under reform og forsyningsberedskap får økt tyngde i statsbudsjettet. Det betyr ikke at utfallene er gitt, men det betyr at timingen i selskapets handlinger nå er i tråd med det større svenske systemskiftet. Oppsummering: Markedet har ofte en tendens til å analysere små selskaper isolert. Men i akkurat denne sammenhengen blir helhetsbildet viktigere enn den enkelte resultatlinjen eller den kortsiktige ordredybden. Det interessante er at etterspørselen bygges i Boden, beredskapen finansieres i Stockholm, regelverket reformeres nasjonalt og et alternativt, mer strømeffektivt råvare- og teknologispørsmål posisjoneres i Mora. Det er denne industrielle konvergensen som gjør at utviklingen bør analyseres som en del av et større energi- og forsyningssystem – ikke som et isolert prospekteringsselskap.·for 1 døgn sidenSpenningen trappes opp og beskjed fra SD-regjeringen om tillatelse til generell utvinning og produksjon av naturgass (fossilfri i Siljans ringen) og olje, kan uten større politiske hindringer forventes å bli virkelighet i årets første 6-måneders periode.
- ·10. apr.INFORMASJONSDOKUMENTET: Bekreftelse på den operative fasen Dagens informasjonsdokument lander nøyaktig i tråd med det som er vanlig før en fortrinnsrettsemisjon. Som tidligere nevnt utgjør dette et strengt juridisk og finansielt rammeverk, ikke en plattform for nye PR-utspill. Det mest sentrale for oss som analyserer selskapets utvikling er at dokumentet nå formaliserer den industrielle logikken vi allerede har diskutert. Formålet med kapitalinnhentingen er tydelig definert: 1. Direkte investeringer i Morafältet for et første demoanlegg, hvilket uttrykkelig inkluderer prosjektering, tillatelsessøknader, byggetillatelser og organisasjonsforsterkning. 2. Styrket samarbeid og utvidet eierskap i norske SEID. Dette innebærer at vi nå har en formalisert veikart, der neste steg blir at markedet viser hvordan den tenkte finansieringen tas imot under tegningsperioden. Kapitalen styres fra historisk prospektering mot fysisk infrastruktur på hjemmebane og fortsatt oppskalering av ColdSpark-teknologien i Norge. Markedet har nå fått den transparensen som kreves før tegningsperioden som innledes på mandag. Neste strategiske fokuspunkt forblir hvordan det regulatoriske sporet rundt miljøprøvingen utvikles parallelt med dette arbeidet.
- ·1. apr.SITUASJONSBILDE: Den industrielle logikken bak vårens hendelsesutvikling Nå som støvet fra emisjonsbeskjeden begynner å legge seg, er det på tide å løfte blikket. For den som analyserer utviklingen industrielt, er den siste informasjonsflyten ikke bare nyheter – det er konturene av en strukturell forflytning. Vi står ikke lenger og venter på at en teori skal bevises. Vi ser en operativ plan som begynner å ta form i flere parallelle spor – akkurat i steget før et regulatorisk vindu kan begynne å åpnes. 1. Den strategiske tilbakevendingen til Mora At selskapet allokerer 15,4 MSEK spesifikt til prosjektering og byggeløyve i Morafeltet er en tung operativ markering på hjemmebane. Dette er den typen kapitalallokering man gjør når man vurderer at spillereglene er i ferd med å endres – og man vil stå klar når det skjer. Timingen signaliserer at selskapet posisjonerer seg foran et stadium der regelverket kan begynne å oppdateres i praksis. 2. Risikominimering via Norge Samtidig som man forbereder fysisk etablering i Sverige, bæres den tyngste oppskaleringsrisikoen av Norge og internasjonale aktører via SEID. Det er smart industriell risikohåndtering: teknologien valideres og skaleres i et økosystem med ekstern finansiering, mens man på hjemmebane kan fokusere på tillatelser, prosess og posisjonering. 3. Sluttproduktets strategiske tyngde Dette handler ikke om fossilgass for forbrenning. Prosessen leverer karbondioksidfri hydrogen og fast karbon – innsatsvarer som europeisk tungindustri og batterikjeden har et voksende behov for. Når sluttproduktet stemmer så tydelig overens med klimamål og forsyningssikkerhet, blir den politiske friksjonen ofte lavere enn mange først antar. Oppsummering: Puslespillbitene ligger mer riktig enn på lenge. Teknisk oppskalering i Norge møter en konkret, finansiert etableringsplan i Mora – i en situasjon der det svenske regelverket er under ombygging. Tålmodighet og makrolesing er fortsatt nøkkelen, men forskjellen nå er at dette ikke lenger ser ut som et selskap i ventemodus. Det vi er vitne til er en operativ struktur som posisjonerer seg strategisk foran neste regulatoriske steg.·1. apr.Det som mangler er en tidsplan for når godkjenning av riksdags, og telling av stemmer for eller mot å kunne prosjektere og utvinne gass og olje i Sverige er ferdig, samt at Igrene og SAID er i startgropene for samarbeid og utvikling av prosessene for håndtering og anvendelse av gassen både i Mora og i Norge. Det vi kan se frem til er hva neste informasjonssammenkomst den tiende i denne måned har å formidle, den er kanskje den største og tyngste pressemeldingen som selskapet har utført noensinne.·2. apr.Helt rett fokus, Lapplandgold. Tidsplanen for det regulatoriske sporet er den absolutt mest sentrale variabelen akkurat nå. Når det gjelder Stortingets kalender, gis det sjelden eksakte datoer for avstemninger før prosessen er i sitt absolutte sluttstadium. Det vi som analyserer selskapet overvåker, er trinnene i lovgivningskjeden, der den kommende håndteringen av en ny miljøprøvingsmyndighet er den neste skarpe markøren. At Igrene og SEID er i startgropene ble operativt bekreftet i forgårs da man valgte å øremerke kapital spesifikt for Mora og Norge. Vi bør imidlertid kalibrere forventningene før den 10. april for å unngå feilaktige forhåpninger. Det som publiseres da er et informasjonsmemorandum for emisjonen. Et memorandum er et strengt juridisk og finansielt dokument, styrt av regelverk. Dets primære formål er å redegjøre for risikoer, emisjonsvilkår og historisk finansiell stilling – ikke å fungere som en plattform for nye, revolusjonerende nyheter eller tunge PR-utspill. Verdien i dokumentet den 10. april ligger i at vi forhåpentligvis får en dypere innsikt i hvordan tidsplanen for de 15,4 millionene i Mora er tenkt å bli eksekvert rent operativt. Vi leter etter struktur og detaljer, ikke etter store overskrifter.
- ·31. marsDET STRATEGISKE SKIFTET: Hvorfor 15,4 millioner til Mora er dagens tyngste beskjed Markedet fokuserer akkurat nå på emisjonsvilkår og kortsiktig utvanning. Men i skyggen av dette går mange glipp av det tydelige skiftet i selskapets kommunikasjon rundt sin kjerneaktiva i Siljansringen. Dette er det tyngste datapunktet i dagens PM: Selskapet allokerer nå løveparten av kapitalen (15,4 MSEK) til prosjektering, tillatelser og byggetillatelser for et demoanlegg i Morafältet. For å forstå tyngden i dette må man se på historikken. Så sent som i september 2025 kommuniserte selskapet at man, på grunn av tillatelsessituasjonen, ble tvunget til å pause Mora og i stedet lete etter alternative lokaliseringer. Også i gårsdagens PM lå fokus på testanlegg i Sør- og Vest-Sverige. Nå skjer en tydelig strategisk tilbakegang til den egen forekomsten. Oppsummering: Et selskap henter ikke inn over 15 millioner kroner fra sine eiere for å forberede et anlegg på et sted man nylig har blitt tvunget til å trekke seg fra, med mindre man vurderer at forutsetningene er i ferd med å endre seg. Tilbakekomsten til Mora er derfor det tydeligste signalet hittil på at selskapet ser den pågående politiske og regulatoriske prosessen – inkludert lagrådsremissen om ny miljøprøvingsmyndighet – som relevant for muligheten til å gjenåpne det innenlandske sporet.·31. marsVår situasjon som "heiere" er vel å avvente konkrete svar på mange spørsmål, og ikke bare ett svar. Det som kan sees som et rødt skynke i en ikke altfor fjern fremtid, er hva som kan komme frem når valget i 2026 er over. Er da beslutningsprosessen over om at produksjon av naturgass er klar og mulig, eller blir det rødgrønne laget - ved valgseier - et hinder for utviklingen av ikke-fossil produksjon i Siljan-ringen. Det er et godt spørsmål, spesielt om det kommer en kjepp i hjulet.·31. marsDu løfter en helt korrekt og relevant parameter, Lapplandgold. Politisk risiko er alltid en faktor å kalkulere med når det gjelder infrastruktur og naturressurser. Det finnes imidlertid to tunge strukturelle motvekter som reduserer risikoen for at et eventuelt regjeringsskifte i 2026 skulle innebære en bråstopp: 1. Sluttproduktet. Det Igrene og SEID har til hensikt å gjøre er ikke å brenne fossilgass. ColdSpark-prosessen skaper karbondioksidfri hydrogen og fast karbon for blant annet batteriproduksjon og stålindustri. Dette er nøyaktig de innsatsvarene som hele den grønne omstillingen skriker etter. Å stoppe et slikt anlegg ville i praksis være å motarbeide egne klimamål, uansett regjeringsfarge. 2. Den overnasjonale agendaen. Direktivet om raskere tillatelsesprosesser og økt innenlandsk forsyningsberedskap drives nå steinhardt fra EU-nivå. Den svenske politikken må tilpasse seg Unionens krav til selvforsyning av kritiske råvarer. Det er sannsynligvis akkurat derfor Igrene agerer så aggressivt nå. Ved å hente inn 15,4 millioner og umiddelbart drive frem prosjektering og byggetillatelser i Mora, sørger de for å sette maskineriet i gang og etablere en juridisk prosess mens det politiske vinduet er vidåpent. Å sitte stille og vente på neste valg ville være den virkelige risikoen.
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Shareville og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Spotlight Stock Market SE
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 15 673 | AVA | SSWM | ||
| 14 106 | AVA | SSWM | ||
| 10 303 | AVA | SSWM | ||
| 8 505 | AVA | AVA | ||
| 622 | SSWM | AVA |
Meglerstatistikk
Fant ingen data
Kunder besøkte også
Selskapshendelser
Data hentes fra Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q3-rapport 17. juli |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q2-rapport 8. apr. | ||
2026 Q1-rapport 16. jan. | ||
2025 Q4-rapport 17. okt. 2025 | ||
2025 Q3-rapport 18. juli 2025 | ||
2025 Q2-rapport 15. apr. 2025 |
2026 Q2-rapport
Kun PDF
10 dager siden
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Selskapshendelser
Data hentes fra Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q3-rapport 17. juli |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q2-rapport 8. apr. | ||
2026 Q1-rapport 16. jan. | ||
2025 Q4-rapport 17. okt. 2025 | ||
2025 Q3-rapport 18. juli 2025 | ||
2025 Q2-rapport 15. apr. 2025 |
Shareville
Bli med i samtalen på SharevilleEt fellesskap av investorer som deler innsikt og kunnskap i sine porteføljer.
Logg inn
- ·for 1 døgn sidenMAKROANALYSE: Industriell konvergens, energiligningen og Siljansgassens mulige rolle Mange henger seg opp i individuelle pressemeldinger, emisjoner eller historikk. Men for å forstå hvor verdien kan bygges fremover, må man koble makrobildet med det svenske regelverksskiftet. Akkurat nå ser vi flere tunge prosesser som beveger seg i samme retning og samtidig avdekker en kritisk industriell flaskehals: 1. Industrikapitalen skalerer opp hydrogen Når Wallenberg Investments med partnere går inn med 1,4 milliarder euro i Stegra i Boden, viser det at hydrogen ikke lenger bare er en visjon eller en powerpoint. Det er fysisk industriell utrulling i stor skala. 2. Staten operasjonaliserer forsyningsberedskapen I vårreviderte budsjett går regjeringen fra utredning til konkret utførelse med satsinger på elberedskap, reservekraft ved drivstoffdepoter og jernbanetiltak for totalforsvaret. Forsyningsberedskap er dermed ikke lenger bare et policydokument, men finansiert statspraksis. 3. Flaskehalsen: strømnettet og energiutbyttet To samvirkende faktorer som markedet ofte undervurderer rundt tradisjonell vannelektrolyse er dens store kapasitetskrav til strømnettet og dens lavere systemvirkningsgrad. Når storskala produksjon rulles ut i et system der strømnettet allerede er presset, blir tilgangen til mer eleffektive prosessteknikker stadig mer relevant. 4. Regelverket er under omprøving Når staten samtidig vektlegger beredskap og robusthet, øker relevansen for hvordan miljøprøvinger og tillatelsesprosesser utformes fremover. Regelverkets utvikling vil få økt betydning for hvordan innenlandske ressurser kan håndteres i et bredere industri- og beredskapsperspektiv. Koblingen til Siljansgassen, Igrene og ColdSpark: Når industrien bygger opp etterspørsel etter hydrogen, staten fokuserer på innenlandsk beredskap og strømsystemet utsettes for økte effektkrav, oppstår et naturlig fokus på råvareleddet og alternative teknologiske veier. Det er her Siljansgassen sammen med Igrenes samarbeid med SEID og ColdSpark-teknologien blir interessant. Ettersom prosessen spalter metan – der store deler av energien allerede finnes lagret i råvaren – blir energiutbyttet annerledes. Det innebærer et vesentlig lavere strømbehov sammenlignet med ren vannelektrolyse, samtidig som teknologien produserer fast karbon for industrielle anvendelser. Den operative konsekvensen: Det er også i dette lyset den siste kapitalallokeringen til prosjektering, tillatelser og byggeløyver i Morafeltet blir mer forståelig. Når industrien bygger opp etterspørsel, staten finansierer beredskap og strømsystemet står overfor voksende effektkrav, blir det logisk å samtidig posisjonere seg i råvareleddet og demonstrasjonsfasen. Det er nettopp det Igrene nå gjør ved å flytte ressurser fra historisk prospektering til et konkret demo- og tillatelsesspor i Mora, parallelt med det fordypede samarbeidet med SEID. Det regulatoriske perspektivet: Det som ytterligere forsterker bildet er at denne operative posisjoneringen skjer samtidig som miljøprøvingssystemet er under reform og forsyningsberedskap får økt tyngde i statsbudsjettet. Det betyr ikke at utfallene er gitt, men det betyr at timingen i selskapets handlinger nå er i tråd med det større svenske systemskiftet. Oppsummering: Markedet har ofte en tendens til å analysere små selskaper isolert. Men i akkurat denne sammenhengen blir helhetsbildet viktigere enn den enkelte resultatlinjen eller den kortsiktige ordredybden. Det interessante er at etterspørselen bygges i Boden, beredskapen finansieres i Stockholm, regelverket reformeres nasjonalt og et alternativt, mer strømeffektivt råvare- og teknologispørsmål posisjoneres i Mora. Det er denne industrielle konvergensen som gjør at utviklingen bør analyseres som en del av et større energi- og forsyningssystem – ikke som et isolert prospekteringsselskap.·for 1 døgn sidenSpenningen trappes opp og beskjed fra SD-regjeringen om tillatelse til generell utvinning og produksjon av naturgass (fossilfri i Siljans ringen) og olje, kan uten større politiske hindringer forventes å bli virkelighet i årets første 6-måneders periode.
- ·10. apr.INFORMASJONSDOKUMENTET: Bekreftelse på den operative fasen Dagens informasjonsdokument lander nøyaktig i tråd med det som er vanlig før en fortrinnsrettsemisjon. Som tidligere nevnt utgjør dette et strengt juridisk og finansielt rammeverk, ikke en plattform for nye PR-utspill. Det mest sentrale for oss som analyserer selskapets utvikling er at dokumentet nå formaliserer den industrielle logikken vi allerede har diskutert. Formålet med kapitalinnhentingen er tydelig definert: 1. Direkte investeringer i Morafältet for et første demoanlegg, hvilket uttrykkelig inkluderer prosjektering, tillatelsessøknader, byggetillatelser og organisasjonsforsterkning. 2. Styrket samarbeid og utvidet eierskap i norske SEID. Dette innebærer at vi nå har en formalisert veikart, der neste steg blir at markedet viser hvordan den tenkte finansieringen tas imot under tegningsperioden. Kapitalen styres fra historisk prospektering mot fysisk infrastruktur på hjemmebane og fortsatt oppskalering av ColdSpark-teknologien i Norge. Markedet har nå fått den transparensen som kreves før tegningsperioden som innledes på mandag. Neste strategiske fokuspunkt forblir hvordan det regulatoriske sporet rundt miljøprøvingen utvikles parallelt med dette arbeidet.
- ·1. apr.SITUASJONSBILDE: Den industrielle logikken bak vårens hendelsesutvikling Nå som støvet fra emisjonsbeskjeden begynner å legge seg, er det på tide å løfte blikket. For den som analyserer utviklingen industrielt, er den siste informasjonsflyten ikke bare nyheter – det er konturene av en strukturell forflytning. Vi står ikke lenger og venter på at en teori skal bevises. Vi ser en operativ plan som begynner å ta form i flere parallelle spor – akkurat i steget før et regulatorisk vindu kan begynne å åpnes. 1. Den strategiske tilbakevendingen til Mora At selskapet allokerer 15,4 MSEK spesifikt til prosjektering og byggeløyve i Morafeltet er en tung operativ markering på hjemmebane. Dette er den typen kapitalallokering man gjør når man vurderer at spillereglene er i ferd med å endres – og man vil stå klar når det skjer. Timingen signaliserer at selskapet posisjonerer seg foran et stadium der regelverket kan begynne å oppdateres i praksis. 2. Risikominimering via Norge Samtidig som man forbereder fysisk etablering i Sverige, bæres den tyngste oppskaleringsrisikoen av Norge og internasjonale aktører via SEID. Det er smart industriell risikohåndtering: teknologien valideres og skaleres i et økosystem med ekstern finansiering, mens man på hjemmebane kan fokusere på tillatelser, prosess og posisjonering. 3. Sluttproduktets strategiske tyngde Dette handler ikke om fossilgass for forbrenning. Prosessen leverer karbondioksidfri hydrogen og fast karbon – innsatsvarer som europeisk tungindustri og batterikjeden har et voksende behov for. Når sluttproduktet stemmer så tydelig overens med klimamål og forsyningssikkerhet, blir den politiske friksjonen ofte lavere enn mange først antar. Oppsummering: Puslespillbitene ligger mer riktig enn på lenge. Teknisk oppskalering i Norge møter en konkret, finansiert etableringsplan i Mora – i en situasjon der det svenske regelverket er under ombygging. Tålmodighet og makrolesing er fortsatt nøkkelen, men forskjellen nå er at dette ikke lenger ser ut som et selskap i ventemodus. Det vi er vitne til er en operativ struktur som posisjonerer seg strategisk foran neste regulatoriske steg.·1. apr.Det som mangler er en tidsplan for når godkjenning av riksdags, og telling av stemmer for eller mot å kunne prosjektere og utvinne gass og olje i Sverige er ferdig, samt at Igrene og SAID er i startgropene for samarbeid og utvikling av prosessene for håndtering og anvendelse av gassen både i Mora og i Norge. Det vi kan se frem til er hva neste informasjonssammenkomst den tiende i denne måned har å formidle, den er kanskje den største og tyngste pressemeldingen som selskapet har utført noensinne.·2. apr.Helt rett fokus, Lapplandgold. Tidsplanen for det regulatoriske sporet er den absolutt mest sentrale variabelen akkurat nå. Når det gjelder Stortingets kalender, gis det sjelden eksakte datoer for avstemninger før prosessen er i sitt absolutte sluttstadium. Det vi som analyserer selskapet overvåker, er trinnene i lovgivningskjeden, der den kommende håndteringen av en ny miljøprøvingsmyndighet er den neste skarpe markøren. At Igrene og SEID er i startgropene ble operativt bekreftet i forgårs da man valgte å øremerke kapital spesifikt for Mora og Norge. Vi bør imidlertid kalibrere forventningene før den 10. april for å unngå feilaktige forhåpninger. Det som publiseres da er et informasjonsmemorandum for emisjonen. Et memorandum er et strengt juridisk og finansielt dokument, styrt av regelverk. Dets primære formål er å redegjøre for risikoer, emisjonsvilkår og historisk finansiell stilling – ikke å fungere som en plattform for nye, revolusjonerende nyheter eller tunge PR-utspill. Verdien i dokumentet den 10. april ligger i at vi forhåpentligvis får en dypere innsikt i hvordan tidsplanen for de 15,4 millionene i Mora er tenkt å bli eksekvert rent operativt. Vi leter etter struktur og detaljer, ikke etter store overskrifter.
- ·31. marsDET STRATEGISKE SKIFTET: Hvorfor 15,4 millioner til Mora er dagens tyngste beskjed Markedet fokuserer akkurat nå på emisjonsvilkår og kortsiktig utvanning. Men i skyggen av dette går mange glipp av det tydelige skiftet i selskapets kommunikasjon rundt sin kjerneaktiva i Siljansringen. Dette er det tyngste datapunktet i dagens PM: Selskapet allokerer nå løveparten av kapitalen (15,4 MSEK) til prosjektering, tillatelser og byggetillatelser for et demoanlegg i Morafältet. For å forstå tyngden i dette må man se på historikken. Så sent som i september 2025 kommuniserte selskapet at man, på grunn av tillatelsessituasjonen, ble tvunget til å pause Mora og i stedet lete etter alternative lokaliseringer. Også i gårsdagens PM lå fokus på testanlegg i Sør- og Vest-Sverige. Nå skjer en tydelig strategisk tilbakegang til den egen forekomsten. Oppsummering: Et selskap henter ikke inn over 15 millioner kroner fra sine eiere for å forberede et anlegg på et sted man nylig har blitt tvunget til å trekke seg fra, med mindre man vurderer at forutsetningene er i ferd med å endre seg. Tilbakekomsten til Mora er derfor det tydeligste signalet hittil på at selskapet ser den pågående politiske og regulatoriske prosessen – inkludert lagrådsremissen om ny miljøprøvingsmyndighet – som relevant for muligheten til å gjenåpne det innenlandske sporet.·31. marsVår situasjon som "heiere" er vel å avvente konkrete svar på mange spørsmål, og ikke bare ett svar. Det som kan sees som et rødt skynke i en ikke altfor fjern fremtid, er hva som kan komme frem når valget i 2026 er over. Er da beslutningsprosessen over om at produksjon av naturgass er klar og mulig, eller blir det rødgrønne laget - ved valgseier - et hinder for utviklingen av ikke-fossil produksjon i Siljan-ringen. Det er et godt spørsmål, spesielt om det kommer en kjepp i hjulet.·31. marsDu løfter en helt korrekt og relevant parameter, Lapplandgold. Politisk risiko er alltid en faktor å kalkulere med når det gjelder infrastruktur og naturressurser. Det finnes imidlertid to tunge strukturelle motvekter som reduserer risikoen for at et eventuelt regjeringsskifte i 2026 skulle innebære en bråstopp: 1. Sluttproduktet. Det Igrene og SEID har til hensikt å gjøre er ikke å brenne fossilgass. ColdSpark-prosessen skaper karbondioksidfri hydrogen og fast karbon for blant annet batteriproduksjon og stålindustri. Dette er nøyaktig de innsatsvarene som hele den grønne omstillingen skriker etter. Å stoppe et slikt anlegg ville i praksis være å motarbeide egne klimamål, uansett regjeringsfarge. 2. Den overnasjonale agendaen. Direktivet om raskere tillatelsesprosesser og økt innenlandsk forsyningsberedskap drives nå steinhardt fra EU-nivå. Den svenske politikken må tilpasse seg Unionens krav til selvforsyning av kritiske råvarer. Det er sannsynligvis akkurat derfor Igrene agerer så aggressivt nå. Ved å hente inn 15,4 millioner og umiddelbart drive frem prosjektering og byggetillatelser i Mora, sørger de for å sette maskineriet i gang og etablere en juridisk prosess mens det politiske vinduet er vidåpent. Å sitte stille og vente på neste valg ville være den virkelige risikoen.
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Shareville og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Spotlight Stock Market SE
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 15 673 | AVA | SSWM | ||
| 14 106 | AVA | SSWM | ||
| 10 303 | AVA | SSWM | ||
| 8 505 | AVA | AVA | ||
| 622 | SSWM | AVA |
Meglerstatistikk
Fant ingen data