2026 Q3-rapport
Kun PDF
3 dager siden
Ordredybde
Ingen data funnet
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| - | - | - | - |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Meglerstatistikk
Fant ingen data
Selskapshendelser
Data hentes fra Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q4-rapport 16. okt. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q3-rapport 17. juli | ||
2026 Q2-rapport 8. apr. | ||
2026 Q1-rapport 16. jan. | ||
2025 Q4-rapport 17. okt. 2025 | ||
2025 Q3-rapport 18. juli 2025 |
Kunder besøkte også
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
Logg inn
·for 3 døgn sidenTOTALFORSVARET OG PARADIGMESKIFTET: IGRENE GÅR TILBAKE TIL STOR SKALA UTVINNING Dagens kvartalsrapport fra Igrene er utvilsomt den viktigste strategiske kommunikasjonen fra selskapet siden lovendringen i 2022. For første gang på flere år erklærer Igrene åpent et strategisk skifte tilbake til selskapets opprinnelige kjerneidé: storskala utvinning av Siljansgassen. De siste årene har fokus gradvis flyttet seg mot ColdSpark, hydrogen og metansplitting. Dagens rapport omkaster denne prioriteringen i grunnen. SEID og ColdSpark forblir viktige eiendeler, men hovedfokus er nå igjen den direkte industrialiseringen av gassforekomstene i Mora. Hva rapporten faktisk sier: Styret begrunner dette skiftet med den endrede geopolitiske situasjonen og et økt fokus på Sveriges energisikkerhet. Det henvises uttrykkelig til Næringsutvalgets innstilling (NU16) og regjeringens pågående arbeid med forsyningsberedskap. Det mest bemerkelsesverdige er imidlertid styrets konklusjon: det vurderes at forutsetningene for å oppnå tillatelse til tradisjonell utvinning har blitt betydelig styrket. Hva dette betyr i praksis: Hvorfor formulerer et styre seg slik akkurat nå? For den som forstår den storpolitiske situasjonen, er den industrielle logikken udiskutabel. Gjennom den nylig undertegnede forsvarsavtalen med USA (DCA) og NATOs krav om robust vertslandsstøtte, har det sikkerhetspolitiske fundamentet blitt tegnet om. Et fungerende totalforsvar kan ikke stole på sårbar energiimport via kystene, noe som gjør en beskyttet innlandsressurs til en strategisk nødvendighet. Når styret nå åpent kobler Siljansgassen til Sveriges nasjonale forsyningsberedskap, løftes spørsmålet ut av det lokale miljøbyråkratiet. For den innvidde er det tydelig at dette baner vei for statens eksekutive verktøy, ikke minst Miljøbalkens kapittel 17, der virksomheter kan tillates dersom de er av avgjørende betydning for totalforsvaret. Den industrielle oppstillingen: Når man løfter blikket, bekreftes dette skiftet av en aggressiv organisatorisk ombygging: - Nyemisjonen har styrket kassen (over 19 MSEK i likvide midler). - Et nytt, tungt industrielt styre er blitt formet. Robert Tingvalls dype energisystemkompetanse ble sikret allerede i vår, og kompletteres nå av at Henrik Badin (industrialisering) trer inn som styreleder og Ragnar Krefting vender tilbake. - Den tidligere administrative VD-løsningen avsluttes for å gi plass til en ny operativ ledelse. Styrer bytter ikke ut hele sin kompetanseprofil, rekrutterer ny ledelse og omformulerer selskapets strategiske retning samtidig ved en tilfeldighet. Det gjøres når selskapet går inn i en ny fase som krever industriell handlekraft. Igrene kommuniserer ikke lenger hvordan gassen skal håndteres om den en dag får utvinnes. Man rigger nå organisasjonen for hvordan den faktiske virksomheten rundt utvinningen skal bygges i symbiose med statens sikkerhetspolitiske interesser.
Jeg synes at denne analysen fremstår som betydelig mer skråsikker enn hva den faktiske politiske og juridiske situasjonen gir støtte for. Det er noe bekymringsfullt om Igrene nå går ”all-in” på at Stortinget, med alle de spørsmål og utfordringer det står overfor, skal prioritere å oppheve et forbud som ble innført så sent som i 2022. Så sent som den 18. mars 2026 avslo Stortinget dessuten samtlige 45 forslag i næringskomiteens innstilling NU16 om mineralpolitiske spørsmål. Det er vanskelig å tolke dette som et nært forestående paradigmeskifte. Henvisningen til miljøbalkens kapittel 17 fremstår også som vel optimistisk. Regjeringens mulighet til å prøve visse tillatelsessaker er ikke nødvendigvis en bakdør rundt et uttrykkelig lovfestet forbud mot utvinning av naturgass. For at tradisjonell utvinning skal bli mulig, må lovgivningen med største sannsynlighet først endres. Deretter følger ordinære og sannsynligvis langvarige tillatelsesprosesser. Det er legitimt å posisjonere selskapet for muligheten for at politikken en dag endres. Men det er noe helt annet å bygge selskapets hovedstrategi og verdsettelse på at dette sannsynligvis vil skje allerede i løpet av det kommende året. I dag fremstår dette mer som et politisk optionscase enn et industrialiseringscase.- ·14. juli · EndretET LOGISK VD-SKIFTE NÅR SELSKAPET BYTTER RETNING! Dagens melding om at Igrene søker en ny VD fremstår som et naturlig neste skritt etter styreendringen som ble gjennomført ved ekstraordinær generalforsamling den 13. juli. Overskrifter om VD-bytter skaper ofte usikkerhet i markedet. Men når man leser selve pressemeldingen, fremtrer en tydelig logikk bak beslutningen. Det er det nye styret, valgt ved ekstraordinær generalforsamling i går den 13. juli, som har valgt å la den tidligere oppsigelsen av konsulentavtalen bestå og dermed innlede rekrutteringen av en ny administrerende direktør. Det sentrale i kommunikasjonen er samtidig hvordan den nye styrelederen Henrik Badin motiverer beslutningen: "Igrene går nå inn i en ny fase for å forsøke å utvikle en industri rundt gassforekomstene i Mora. I forbindelse med dette tilpasser vi selskapets organisasjon for å kunne realisere disse mulighetene." Dette er sannsynligvis den viktigste formuleringen i hele pressemeldingen. Styret beskriver altså ikke endringen som et sparetiltak eller en administrativ endring. Man beskriver den uttrykkelig som en tilpasning av organisasjonen til selskapets neste utviklingstrinn. Sett i lys av de siste hendelsene blir sammenhengen også tydeligere: - Nytt styre med erfaring fra energi, industrialisering og kapitalmarked. - ColdSpark går videre mot partnerskap og finansiering. - Fokus flyttes mot demonstrasjonsskala og kommersielle samarbeid. - Og nå innledes rekrutteringen av en ny operativ ledelse. Jeg vet ikke hvem den fremtidige VD-en kommer til å bli. Men styrer rekrutterer normalt ledelser som passer den retningen de vil at selskapet skal utvikle seg mot. Det er det tydeligste signalet jeg tar med meg fra dagens melding.
Man kan naturligvis både ønske og tro at det som skrives her er noe for fremtiden når det gjelder Igrenes og det norske selskapet SAID sitt samarbeid, men hva hjelper det om ikke gassen rundt Siljans ringen ikke får utnyttes. Når kommer beskjeden fra regjeringen, om tillatelse til å utvinne gassen ... om det noensinne kommer. Etter den 13. september er det vel kjørt om MP får makten - ·23. juniNÅR STYRET FORTALER MER ENN PRESSEMELDINGENE Dagens melding fra valgkomiteen er etter min mening et av de mest interessante signalene fra Igrene på svært lenge. Henrik Badin foreslås som ny styreleder. For den som ikke kjenner navnet, er det verdt å se nærmere på bakgrunnen. Badin ledet Scanship gjennom børsnoteringen i 2014 og videre til Oslo Børs. Under hans ledelse utviklet selskapet seg til et internasjonalt miljøteknologikonsern og det som i dag er Vow ASA. Han har 30 års erfaring med miljøteknologi, industriell oppskalering, kapitalinnhenting og internasjonal forretningsutvikling. Det siste året har han dessuten vært styremedlem og interim CEO i SEID AS – selskapet bak ColdSpark-teknologien. Samtidig foreslås Ragnar Krefting å returnere til styret. Ragnar har vært engasjert i Igrene i cirka 20 år og er en av selskapets største private aksjonærer. Hans lange engasjement innebærer at han besitter en dyp kunnskap om selskapets historikk, gjennomførte boreprogrammer og de gassforekomstene som er identifisert i Siljansringen. Det er også verdt å sette dette i relasjon til at Robert Tingvall nylig ble valgt inn i styret. Tingvall er i dag CEO for Söderenergi, et av Sveriges større energiselskaper innen kraftvarme og energiinfrastruktur. Han har dessuten erfaring fra Fortum, Södertälje Hamn og ledende stillinger innen energisektoren. Når man ser helheten, fremtrer et interessant mønster: - Tingvall bidrar med tung erfaring fra energisystemer og energiinfrastruktur. - Badin bidrar med erfaring fra industrialisering, kapitalmarked og kommersialisering av miljøteknologi. - Krefting bidrar med lang historisk kunnskap om selskapet, gassforekomstene og et tydelig eierperspektiv. I juni har markedet samtidig fått beskjed om: - ColdSpark går inn i neste utviklingsfase. - Fokus flyttes mot industrielle partnerskap og finansiering. - MJU24 er besluttet. - Ekstraordinær generalforsamling holdes den 13. juli. - Og nå foreslås Henrik Badin som ny styreleder. Da selskapet nylig kommuniserte at man går inn i en "ny fase", var det lett å fokusere på selve formuleringen. Dagens styreforslag gir derimot ytterligere kontekst til hva den formuleringen kan innebære. Kompetanseprofilen peker tydelig mot energi, industrialisering, kapitalmarked, kommersialisering og internasjonale partnerskap – områder som normalt assosieres med neste skritt i et selskaps utvikling snarere enn med prospektering. Det er vanskelig å se bort fra at kompetanseprofilen i styret som nå vokser frem, skiller seg tydelig fra den som har preget selskapet under den tidligere fasen. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan neste skritt kommer til å se ut. Men styrer settes normalt sammen for de utfordringene og mulighetene et selskap ser for seg – ikke for de fasene som allerede har passert. Det er kanskje det tydeligste signalet i dagens melding.
- ·16. juniREGJERINGENS NYE VERKTØY OG COLDSPARK: TO PROSESSER SOM NÅ BEVEGER SEG FREMOVER Riksdagens beslutning om MJU24 innebærer at ombyggingen av Sveriges miljøprøvingssystem nå har gått fra utredning til faktisk beslutning. Samme dag kommuniserer Igrene at ColdSpark går inn i neste utviklingsfase med fokus på industrielle partnerskap, finansiering og forberedelser til demonstrasjonsskala. Det er to separate prosesser. Men begge har tatt tydelige skritt fremover i juni måned. For den som prøver å forstå den langsiktige spillplanen, finnes det noen faktorer som er vanskelige å se bort fra. 1. DET NYE MYNDIGHETSMANDATET Den nye Miljøprøvingsmyndigheten skal skape mer effektive, mer enhetlige og mer forutsigbare tillatelsesprosesser. I regjeringens direktiver løftes også klimaomstilling, konkurransekraft og totalforsvar frem som viktige perspektiver i den fremtidige miljøprøvingen. Det er en annen tone enn den som preget debatten for bare noen år siden. 2. MOTIONEN OM SILJANSGASSEN Mange virker fortsatt å tolke avslaget på motion 2025/26:3058 som at spørsmålet om Siljansgassen dermed skulle være avsluttet. Men det var ikke det som ble angitt som grunn. Næringsutvalget henviste til at arbeidet med forsyningsberedskap allerede beredes videre i Regjeringskanselliet og at utvalget ikke så noen grunn til å foregripe det arbeidet. Motionen ble altså ikke avslått fordi spørsmålet ble bedømt uinteressant eller avsluttet, men fordi regjeringen allerede arbeider videre med nærliggende spørsmål innenfor sitt eget beredskapsspor. 3. COLDSPARKS NESTE FASE Samtidig flytter dagens pressemelding fokus fra forskning til kommersialisering. • STEP Seal er allerede på plass. • Grøn Plattform-finansieringen er allerede på plass. • Prosjektet ledes av NORCE. Neste steg handler nå om industrielle partnerskap og privat medfinansiering for å ta teknologien videre mot demonstrasjonsskala. Det er en naturlig utvikling for et prosjekt som forlater den rene utviklingsfasen bak seg. OPPSUMMERING • NU16 er avklart. • Motionen om Siljansgassen (2025/26:3058) er avklart. • MJU24 er besluttet. • ColdSpark går videre mot neste utviklingsfase. Det betyr ikke at alle hindringer er borte. Det betyr ikke at Siljansgassen plutselig er klar. Men det betyr at både den regulatoriske og den industrielle siden har fortsatt å bevege seg fremover i juni måned. For meg er det den mest interessante observasjonen akkurat nå.
7. juliSelskapet har etter mine raske titt . Gått år in og år ut med underskudd. Regnskapet er ikke mye å skryte av, etter hva jeg kunne se. Jeg har aldri gjort noe dyp dykk i verken tall , guiding o.l . Men Nordnets selskaps side var trist lesning ! - ·12. juni · EndretRIKSDAGSMYTEN ER DØD: STATENS SPILLEREGLER FOR NASJONAL SIKKERHET ER ET FAKTUM Det er lærerikt å lese de siste dagers kommentarer på forumene. Til tross for at den geopolitiske spilleplanen radikalt har blitt tegnet om, henger debatten fast i gamle hjulspor rundt "avstemninger i Riksdagen" og en generell oppgitthet rundt innenrikspolitiske langbenker. Denne frustrasjonen bygger på en fundamental misforståelse av hvordan svensk statsforvaltning faktisk fungerer i krisetider. For å bedømme Igrenes' fremtid – og forstå hvorfor selskapet agerer med slik hast akkurat nå – må man forstå forskjellen på normal fredstidsbyråkrati og eksekutiv sikkerhetspolitikk. - Regjeringen vs. Riksdagen: Når det gjelder strategisk infrastruktur og totalforsvarets umiddelbare behov for forsyningssikkerhet, er det ikke Riksdagen som håndterer individuelle tillatelser. Kritiske anlegg stemmes ikke igjennom av 349 medlemmer i plenarsalen. Det er Regjeringen (den utøvende makten) som styrer riket og som eier de eksekutive verktøyene. - Rettsgrunnlaget eksisterer allerede: Mange skribenter synes å tro at lover må skrives om fra grunnen av, noe som ville ta flere år. Det er ukorrekt. Verktøyene for å tvinge frem beslutninger finnes allerede i nåværende lovgivning (eksempelvis Miljøbalkens 17. kapittel). Hvis regjeringen anser at en innenlandsk energiressurs er nødvendig for å oppfylle Natos og USAs krav til beredskap, løftes spørsmålet over hodet på lokale instanser og avgjøres direkte på regjeringsbordet. - Det rykende ferske beviset (Dødsstøtet for riksdagsmyten): For den som tviler på statens eksekutive vilje til å omgå lokalt byråkrati, leverte Klima- og næringslivsdepartementet en glassklar beskjed så sent som i går. Regjeringen meddelte at man skyndsomt utreder å sløyfe det kommunale vetoet ved utvinning av alunskifer. Begrunnelsen? Eiendelene er "sentrale for blant annet totalforsvaret." Dette beviser svart på hvitt hvordan staten i sanntid fungerer: når en innenlandsk ressurs klassifiseres som kritisk for rikets sikkerhet, raderer regjeringen skånselsløst ut lokale hindringer. De venter ikke på riksdagens langbenker. - Det strategiske forspranget og norsk gasskompetanse: At selskapet tidlig etablerte samarbeidet rundt ColdSpark-teknologien med norske Seid fremstår i dagens lys som avgjørende. Med Norges tiår lange posisjon som Europas ubestridte stormakt innen olje og gass, tilfører Seid en uhyre tung, industriell kompetanse rundt nøyaktig hvordan storskala gassressurser håndteres og kommersialiseres. Nå når sikkerhetspolitikken har blitt tegnet om – manifestert gjennom Sveriges bilaterale avtale med USA ("Technology Prosperity Deal") og Natos Artikkel 3 – har den storpolitiske agendaen kommet i kapp. Internasjonale aktører ser ikke på svensk innenrikspolitisk sandkassedebatt. De ser at et industrielt forankret samarbeid for å fremstille fysisk energi off-grid i det svenske innlandet nettopp har fått en massiv strategisk premiumverdi. Å sitte og vente på en oppdiktet "ferdplan for avstemning i Riksdagen" er å helt misforstå hvordan nasjonal sikkerhet eksekveres under en skjerpet geopolitisk situasjon. Når selskapet kaller til generalforsamling i juli og snakker om en "ny fase", fremstår det som om de i dette nu posisjonerer seg mot nettopp Regjeringens umiddelbarhet og eksekutive makt før det politiske vinduet lukkes før høstens valgkamp. Den som kun analyserer selskapet ut fra gamle miljørettslige riksdagsprosesser prissetter en helt utdatert spilleplan.Til tross for det: mars 2022, "Riksdagen vedtar regjeringens forslag til lov om endring i mineralloven (1991:45)". Vi får vel håpe at den "prosedyren da" går like smidig nå. Derimot når C og MP har snakket sammen med S om at vi skal samarbeide ved valgseier i september, og med 'villmennene' i ryggen, vil kanskje en votering kreves. Krigen mot Ukraina hadde allerede da begynt uten en tanke på følgene og hendelsesforløpet. Med det sagt har krigen medført at alle innenfor EU må anstrenge seg for lett tilgjengelighet av råvarer for kommende krisesituasjoner i krig. Likeså, hvis krigen mot Iran opphører, blir kanskje argumentene om kjøp av gass ute på Nordsjøen og rundt Gulfstatene et attraktivt alternativ, for ikke på den måten å øke bekymringen om Sveriges klimamål. Noe som var en grunn til forbudet mot innenlandsk fossilavhengighet.
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
2026 Q3-rapport
Kun PDF
3 dager siden
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
Logg inn
- ·for 3 døgn sidenTOTALFORSVARET OG PARADIGMESKIFTET: IGRENE GÅR TILBAKE TIL STOR SKALA UTVINNING Dagens kvartalsrapport fra Igrene er utvilsomt den viktigste strategiske kommunikasjonen fra selskapet siden lovendringen i 2022. For første gang på flere år erklærer Igrene åpent et strategisk skifte tilbake til selskapets opprinnelige kjerneidé: storskala utvinning av Siljansgassen. De siste årene har fokus gradvis flyttet seg mot ColdSpark, hydrogen og metansplitting. Dagens rapport omkaster denne prioriteringen i grunnen. SEID og ColdSpark forblir viktige eiendeler, men hovedfokus er nå igjen den direkte industrialiseringen av gassforekomstene i Mora. Hva rapporten faktisk sier: Styret begrunner dette skiftet med den endrede geopolitiske situasjonen og et økt fokus på Sveriges energisikkerhet. Det henvises uttrykkelig til Næringsutvalgets innstilling (NU16) og regjeringens pågående arbeid med forsyningsberedskap. Det mest bemerkelsesverdige er imidlertid styrets konklusjon: det vurderes at forutsetningene for å oppnå tillatelse til tradisjonell utvinning har blitt betydelig styrket. Hva dette betyr i praksis: Hvorfor formulerer et styre seg slik akkurat nå? For den som forstår den storpolitiske situasjonen, er den industrielle logikken udiskutabel. Gjennom den nylig undertegnede forsvarsavtalen med USA (DCA) og NATOs krav om robust vertslandsstøtte, har det sikkerhetspolitiske fundamentet blitt tegnet om. Et fungerende totalforsvar kan ikke stole på sårbar energiimport via kystene, noe som gjør en beskyttet innlandsressurs til en strategisk nødvendighet. Når styret nå åpent kobler Siljansgassen til Sveriges nasjonale forsyningsberedskap, løftes spørsmålet ut av det lokale miljøbyråkratiet. For den innvidde er det tydelig at dette baner vei for statens eksekutive verktøy, ikke minst Miljøbalkens kapittel 17, der virksomheter kan tillates dersom de er av avgjørende betydning for totalforsvaret. Den industrielle oppstillingen: Når man løfter blikket, bekreftes dette skiftet av en aggressiv organisatorisk ombygging: - Nyemisjonen har styrket kassen (over 19 MSEK i likvide midler). - Et nytt, tungt industrielt styre er blitt formet. Robert Tingvalls dype energisystemkompetanse ble sikret allerede i vår, og kompletteres nå av at Henrik Badin (industrialisering) trer inn som styreleder og Ragnar Krefting vender tilbake. - Den tidligere administrative VD-løsningen avsluttes for å gi plass til en ny operativ ledelse. Styrer bytter ikke ut hele sin kompetanseprofil, rekrutterer ny ledelse og omformulerer selskapets strategiske retning samtidig ved en tilfeldighet. Det gjøres når selskapet går inn i en ny fase som krever industriell handlekraft. Igrene kommuniserer ikke lenger hvordan gassen skal håndteres om den en dag får utvinnes. Man rigger nå organisasjonen for hvordan den faktiske virksomheten rundt utvinningen skal bygges i symbiose med statens sikkerhetspolitiske interesser.Jeg synes at denne analysen fremstår som betydelig mer skråsikker enn hva den faktiske politiske og juridiske situasjonen gir støtte for. Det er noe bekymringsfullt om Igrene nå går ”all-in” på at Stortinget, med alle de spørsmål og utfordringer det står overfor, skal prioritere å oppheve et forbud som ble innført så sent som i 2022. Så sent som den 18. mars 2026 avslo Stortinget dessuten samtlige 45 forslag i næringskomiteens innstilling NU16 om mineralpolitiske spørsmål. Det er vanskelig å tolke dette som et nært forestående paradigmeskifte. Henvisningen til miljøbalkens kapittel 17 fremstår også som vel optimistisk. Regjeringens mulighet til å prøve visse tillatelsessaker er ikke nødvendigvis en bakdør rundt et uttrykkelig lovfestet forbud mot utvinning av naturgass. For at tradisjonell utvinning skal bli mulig, må lovgivningen med største sannsynlighet først endres. Deretter følger ordinære og sannsynligvis langvarige tillatelsesprosesser. Det er legitimt å posisjonere selskapet for muligheten for at politikken en dag endres. Men det er noe helt annet å bygge selskapets hovedstrategi og verdsettelse på at dette sannsynligvis vil skje allerede i løpet av det kommende året. I dag fremstår dette mer som et politisk optionscase enn et industrialiseringscase.
- ·14. juli · EndretET LOGISK VD-SKIFTE NÅR SELSKAPET BYTTER RETNING! Dagens melding om at Igrene søker en ny VD fremstår som et naturlig neste skritt etter styreendringen som ble gjennomført ved ekstraordinær generalforsamling den 13. juli. Overskrifter om VD-bytter skaper ofte usikkerhet i markedet. Men når man leser selve pressemeldingen, fremtrer en tydelig logikk bak beslutningen. Det er det nye styret, valgt ved ekstraordinær generalforsamling i går den 13. juli, som har valgt å la den tidligere oppsigelsen av konsulentavtalen bestå og dermed innlede rekrutteringen av en ny administrerende direktør. Det sentrale i kommunikasjonen er samtidig hvordan den nye styrelederen Henrik Badin motiverer beslutningen: "Igrene går nå inn i en ny fase for å forsøke å utvikle en industri rundt gassforekomstene i Mora. I forbindelse med dette tilpasser vi selskapets organisasjon for å kunne realisere disse mulighetene." Dette er sannsynligvis den viktigste formuleringen i hele pressemeldingen. Styret beskriver altså ikke endringen som et sparetiltak eller en administrativ endring. Man beskriver den uttrykkelig som en tilpasning av organisasjonen til selskapets neste utviklingstrinn. Sett i lys av de siste hendelsene blir sammenhengen også tydeligere: - Nytt styre med erfaring fra energi, industrialisering og kapitalmarked. - ColdSpark går videre mot partnerskap og finansiering. - Fokus flyttes mot demonstrasjonsskala og kommersielle samarbeid. - Og nå innledes rekrutteringen av en ny operativ ledelse. Jeg vet ikke hvem den fremtidige VD-en kommer til å bli. Men styrer rekrutterer normalt ledelser som passer den retningen de vil at selskapet skal utvikle seg mot. Det er det tydeligste signalet jeg tar med meg fra dagens melding.Man kan naturligvis både ønske og tro at det som skrives her er noe for fremtiden når det gjelder Igrenes og det norske selskapet SAID sitt samarbeid, men hva hjelper det om ikke gassen rundt Siljans ringen ikke får utnyttes. Når kommer beskjeden fra regjeringen, om tillatelse til å utvinne gassen ... om det noensinne kommer. Etter den 13. september er det vel kjørt om MP får makten
- ·23. juniNÅR STYRET FORTALER MER ENN PRESSEMELDINGENE Dagens melding fra valgkomiteen er etter min mening et av de mest interessante signalene fra Igrene på svært lenge. Henrik Badin foreslås som ny styreleder. For den som ikke kjenner navnet, er det verdt å se nærmere på bakgrunnen. Badin ledet Scanship gjennom børsnoteringen i 2014 og videre til Oslo Børs. Under hans ledelse utviklet selskapet seg til et internasjonalt miljøteknologikonsern og det som i dag er Vow ASA. Han har 30 års erfaring med miljøteknologi, industriell oppskalering, kapitalinnhenting og internasjonal forretningsutvikling. Det siste året har han dessuten vært styremedlem og interim CEO i SEID AS – selskapet bak ColdSpark-teknologien. Samtidig foreslås Ragnar Krefting å returnere til styret. Ragnar har vært engasjert i Igrene i cirka 20 år og er en av selskapets største private aksjonærer. Hans lange engasjement innebærer at han besitter en dyp kunnskap om selskapets historikk, gjennomførte boreprogrammer og de gassforekomstene som er identifisert i Siljansringen. Det er også verdt å sette dette i relasjon til at Robert Tingvall nylig ble valgt inn i styret. Tingvall er i dag CEO for Söderenergi, et av Sveriges større energiselskaper innen kraftvarme og energiinfrastruktur. Han har dessuten erfaring fra Fortum, Södertälje Hamn og ledende stillinger innen energisektoren. Når man ser helheten, fremtrer et interessant mønster: - Tingvall bidrar med tung erfaring fra energisystemer og energiinfrastruktur. - Badin bidrar med erfaring fra industrialisering, kapitalmarked og kommersialisering av miljøteknologi. - Krefting bidrar med lang historisk kunnskap om selskapet, gassforekomstene og et tydelig eierperspektiv. I juni har markedet samtidig fått beskjed om: - ColdSpark går inn i neste utviklingsfase. - Fokus flyttes mot industrielle partnerskap og finansiering. - MJU24 er besluttet. - Ekstraordinær generalforsamling holdes den 13. juli. - Og nå foreslås Henrik Badin som ny styreleder. Da selskapet nylig kommuniserte at man går inn i en "ny fase", var det lett å fokusere på selve formuleringen. Dagens styreforslag gir derimot ytterligere kontekst til hva den formuleringen kan innebære. Kompetanseprofilen peker tydelig mot energi, industrialisering, kapitalmarked, kommersialisering og internasjonale partnerskap – områder som normalt assosieres med neste skritt i et selskaps utvikling snarere enn med prospektering. Det er vanskelig å se bort fra at kompetanseprofilen i styret som nå vokser frem, skiller seg tydelig fra den som har preget selskapet under den tidligere fasen. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan neste skritt kommer til å se ut. Men styrer settes normalt sammen for de utfordringene og mulighetene et selskap ser for seg – ikke for de fasene som allerede har passert. Det er kanskje det tydeligste signalet i dagens melding.
- ·16. juniREGJERINGENS NYE VERKTØY OG COLDSPARK: TO PROSESSER SOM NÅ BEVEGER SEG FREMOVER Riksdagens beslutning om MJU24 innebærer at ombyggingen av Sveriges miljøprøvingssystem nå har gått fra utredning til faktisk beslutning. Samme dag kommuniserer Igrene at ColdSpark går inn i neste utviklingsfase med fokus på industrielle partnerskap, finansiering og forberedelser til demonstrasjonsskala. Det er to separate prosesser. Men begge har tatt tydelige skritt fremover i juni måned. For den som prøver å forstå den langsiktige spillplanen, finnes det noen faktorer som er vanskelige å se bort fra. 1. DET NYE MYNDIGHETSMANDATET Den nye Miljøprøvingsmyndigheten skal skape mer effektive, mer enhetlige og mer forutsigbare tillatelsesprosesser. I regjeringens direktiver løftes også klimaomstilling, konkurransekraft og totalforsvar frem som viktige perspektiver i den fremtidige miljøprøvingen. Det er en annen tone enn den som preget debatten for bare noen år siden. 2. MOTIONEN OM SILJANSGASSEN Mange virker fortsatt å tolke avslaget på motion 2025/26:3058 som at spørsmålet om Siljansgassen dermed skulle være avsluttet. Men det var ikke det som ble angitt som grunn. Næringsutvalget henviste til at arbeidet med forsyningsberedskap allerede beredes videre i Regjeringskanselliet og at utvalget ikke så noen grunn til å foregripe det arbeidet. Motionen ble altså ikke avslått fordi spørsmålet ble bedømt uinteressant eller avsluttet, men fordi regjeringen allerede arbeider videre med nærliggende spørsmål innenfor sitt eget beredskapsspor. 3. COLDSPARKS NESTE FASE Samtidig flytter dagens pressemelding fokus fra forskning til kommersialisering. • STEP Seal er allerede på plass. • Grøn Plattform-finansieringen er allerede på plass. • Prosjektet ledes av NORCE. Neste steg handler nå om industrielle partnerskap og privat medfinansiering for å ta teknologien videre mot demonstrasjonsskala. Det er en naturlig utvikling for et prosjekt som forlater den rene utviklingsfasen bak seg. OPPSUMMERING • NU16 er avklart. • Motionen om Siljansgassen (2025/26:3058) er avklart. • MJU24 er besluttet. • ColdSpark går videre mot neste utviklingsfase. Det betyr ikke at alle hindringer er borte. Det betyr ikke at Siljansgassen plutselig er klar. Men det betyr at både den regulatoriske og den industrielle siden har fortsatt å bevege seg fremover i juni måned. For meg er det den mest interessante observasjonen akkurat nå.7. juliSelskapet har etter mine raske titt . Gått år in og år ut med underskudd. Regnskapet er ikke mye å skryte av, etter hva jeg kunne se. Jeg har aldri gjort noe dyp dykk i verken tall , guiding o.l . Men Nordnets selskaps side var trist lesning !
- ·12. juni · EndretRIKSDAGSMYTEN ER DØD: STATENS SPILLEREGLER FOR NASJONAL SIKKERHET ER ET FAKTUM Det er lærerikt å lese de siste dagers kommentarer på forumene. Til tross for at den geopolitiske spilleplanen radikalt har blitt tegnet om, henger debatten fast i gamle hjulspor rundt "avstemninger i Riksdagen" og en generell oppgitthet rundt innenrikspolitiske langbenker. Denne frustrasjonen bygger på en fundamental misforståelse av hvordan svensk statsforvaltning faktisk fungerer i krisetider. For å bedømme Igrenes' fremtid – og forstå hvorfor selskapet agerer med slik hast akkurat nå – må man forstå forskjellen på normal fredstidsbyråkrati og eksekutiv sikkerhetspolitikk. - Regjeringen vs. Riksdagen: Når det gjelder strategisk infrastruktur og totalforsvarets umiddelbare behov for forsyningssikkerhet, er det ikke Riksdagen som håndterer individuelle tillatelser. Kritiske anlegg stemmes ikke igjennom av 349 medlemmer i plenarsalen. Det er Regjeringen (den utøvende makten) som styrer riket og som eier de eksekutive verktøyene. - Rettsgrunnlaget eksisterer allerede: Mange skribenter synes å tro at lover må skrives om fra grunnen av, noe som ville ta flere år. Det er ukorrekt. Verktøyene for å tvinge frem beslutninger finnes allerede i nåværende lovgivning (eksempelvis Miljøbalkens 17. kapittel). Hvis regjeringen anser at en innenlandsk energiressurs er nødvendig for å oppfylle Natos og USAs krav til beredskap, løftes spørsmålet over hodet på lokale instanser og avgjøres direkte på regjeringsbordet. - Det rykende ferske beviset (Dødsstøtet for riksdagsmyten): For den som tviler på statens eksekutive vilje til å omgå lokalt byråkrati, leverte Klima- og næringslivsdepartementet en glassklar beskjed så sent som i går. Regjeringen meddelte at man skyndsomt utreder å sløyfe det kommunale vetoet ved utvinning av alunskifer. Begrunnelsen? Eiendelene er "sentrale for blant annet totalforsvaret." Dette beviser svart på hvitt hvordan staten i sanntid fungerer: når en innenlandsk ressurs klassifiseres som kritisk for rikets sikkerhet, raderer regjeringen skånselsløst ut lokale hindringer. De venter ikke på riksdagens langbenker. - Det strategiske forspranget og norsk gasskompetanse: At selskapet tidlig etablerte samarbeidet rundt ColdSpark-teknologien med norske Seid fremstår i dagens lys som avgjørende. Med Norges tiår lange posisjon som Europas ubestridte stormakt innen olje og gass, tilfører Seid en uhyre tung, industriell kompetanse rundt nøyaktig hvordan storskala gassressurser håndteres og kommersialiseres. Nå når sikkerhetspolitikken har blitt tegnet om – manifestert gjennom Sveriges bilaterale avtale med USA ("Technology Prosperity Deal") og Natos Artikkel 3 – har den storpolitiske agendaen kommet i kapp. Internasjonale aktører ser ikke på svensk innenrikspolitisk sandkassedebatt. De ser at et industrielt forankret samarbeid for å fremstille fysisk energi off-grid i det svenske innlandet nettopp har fått en massiv strategisk premiumverdi. Å sitte og vente på en oppdiktet "ferdplan for avstemning i Riksdagen" er å helt misforstå hvordan nasjonal sikkerhet eksekveres under en skjerpet geopolitisk situasjon. Når selskapet kaller til generalforsamling i juli og snakker om en "ny fase", fremstår det som om de i dette nu posisjonerer seg mot nettopp Regjeringens umiddelbarhet og eksekutive makt før det politiske vinduet lukkes før høstens valgkamp. Den som kun analyserer selskapet ut fra gamle miljørettslige riksdagsprosesser prissetter en helt utdatert spilleplan.Til tross for det: mars 2022, "Riksdagen vedtar regjeringens forslag til lov om endring i mineralloven (1991:45)". Vi får vel håpe at den "prosedyren da" går like smidig nå. Derimot når C og MP har snakket sammen med S om at vi skal samarbeide ved valgseier i september, og med 'villmennene' i ryggen, vil kanskje en votering kreves. Krigen mot Ukraina hadde allerede da begynt uten en tanke på følgene og hendelsesforløpet. Med det sagt har krigen medført at alle innenfor EU må anstrenge seg for lett tilgjengelighet av råvarer for kommende krisesituasjoner i krig. Likeså, hvis krigen mot Iran opphører, blir kanskje argumentene om kjøp av gass ute på Nordsjøen og rundt Gulfstatene et attraktivt alternativ, for ikke på den måten å øke bekymringen om Sveriges klimamål. Noe som var en grunn til forbudet mot innenlandsk fossilavhengighet.
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Ingen data funnet
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| - | - | - | - |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Meglerstatistikk
Fant ingen data
Kunder besøkte også
Selskapshendelser
Data hentes fra Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q4-rapport 16. okt. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q3-rapport 17. juli | ||
2026 Q2-rapport 8. apr. | ||
2026 Q1-rapport 16. jan. | ||
2025 Q4-rapport 17. okt. 2025 | ||
2025 Q3-rapport 18. juli 2025 |
2026 Q3-rapport
Kun PDF
3 dager siden
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Selskapshendelser
Data hentes fra Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q4-rapport 16. okt. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q3-rapport 17. juli | ||
2026 Q2-rapport 8. apr. | ||
2026 Q1-rapport 16. jan. | ||
2025 Q4-rapport 17. okt. 2025 | ||
2025 Q3-rapport 18. juli 2025 |
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
Logg inn
- ·for 3 døgn sidenTOTALFORSVARET OG PARADIGMESKIFTET: IGRENE GÅR TILBAKE TIL STOR SKALA UTVINNING Dagens kvartalsrapport fra Igrene er utvilsomt den viktigste strategiske kommunikasjonen fra selskapet siden lovendringen i 2022. For første gang på flere år erklærer Igrene åpent et strategisk skifte tilbake til selskapets opprinnelige kjerneidé: storskala utvinning av Siljansgassen. De siste årene har fokus gradvis flyttet seg mot ColdSpark, hydrogen og metansplitting. Dagens rapport omkaster denne prioriteringen i grunnen. SEID og ColdSpark forblir viktige eiendeler, men hovedfokus er nå igjen den direkte industrialiseringen av gassforekomstene i Mora. Hva rapporten faktisk sier: Styret begrunner dette skiftet med den endrede geopolitiske situasjonen og et økt fokus på Sveriges energisikkerhet. Det henvises uttrykkelig til Næringsutvalgets innstilling (NU16) og regjeringens pågående arbeid med forsyningsberedskap. Det mest bemerkelsesverdige er imidlertid styrets konklusjon: det vurderes at forutsetningene for å oppnå tillatelse til tradisjonell utvinning har blitt betydelig styrket. Hva dette betyr i praksis: Hvorfor formulerer et styre seg slik akkurat nå? For den som forstår den storpolitiske situasjonen, er den industrielle logikken udiskutabel. Gjennom den nylig undertegnede forsvarsavtalen med USA (DCA) og NATOs krav om robust vertslandsstøtte, har det sikkerhetspolitiske fundamentet blitt tegnet om. Et fungerende totalforsvar kan ikke stole på sårbar energiimport via kystene, noe som gjør en beskyttet innlandsressurs til en strategisk nødvendighet. Når styret nå åpent kobler Siljansgassen til Sveriges nasjonale forsyningsberedskap, løftes spørsmålet ut av det lokale miljøbyråkratiet. For den innvidde er det tydelig at dette baner vei for statens eksekutive verktøy, ikke minst Miljøbalkens kapittel 17, der virksomheter kan tillates dersom de er av avgjørende betydning for totalforsvaret. Den industrielle oppstillingen: Når man løfter blikket, bekreftes dette skiftet av en aggressiv organisatorisk ombygging: - Nyemisjonen har styrket kassen (over 19 MSEK i likvide midler). - Et nytt, tungt industrielt styre er blitt formet. Robert Tingvalls dype energisystemkompetanse ble sikret allerede i vår, og kompletteres nå av at Henrik Badin (industrialisering) trer inn som styreleder og Ragnar Krefting vender tilbake. - Den tidligere administrative VD-løsningen avsluttes for å gi plass til en ny operativ ledelse. Styrer bytter ikke ut hele sin kompetanseprofil, rekrutterer ny ledelse og omformulerer selskapets strategiske retning samtidig ved en tilfeldighet. Det gjøres når selskapet går inn i en ny fase som krever industriell handlekraft. Igrene kommuniserer ikke lenger hvordan gassen skal håndteres om den en dag får utvinnes. Man rigger nå organisasjonen for hvordan den faktiske virksomheten rundt utvinningen skal bygges i symbiose med statens sikkerhetspolitiske interesser.Jeg synes at denne analysen fremstår som betydelig mer skråsikker enn hva den faktiske politiske og juridiske situasjonen gir støtte for. Det er noe bekymringsfullt om Igrene nå går ”all-in” på at Stortinget, med alle de spørsmål og utfordringer det står overfor, skal prioritere å oppheve et forbud som ble innført så sent som i 2022. Så sent som den 18. mars 2026 avslo Stortinget dessuten samtlige 45 forslag i næringskomiteens innstilling NU16 om mineralpolitiske spørsmål. Det er vanskelig å tolke dette som et nært forestående paradigmeskifte. Henvisningen til miljøbalkens kapittel 17 fremstår også som vel optimistisk. Regjeringens mulighet til å prøve visse tillatelsessaker er ikke nødvendigvis en bakdør rundt et uttrykkelig lovfestet forbud mot utvinning av naturgass. For at tradisjonell utvinning skal bli mulig, må lovgivningen med største sannsynlighet først endres. Deretter følger ordinære og sannsynligvis langvarige tillatelsesprosesser. Det er legitimt å posisjonere selskapet for muligheten for at politikken en dag endres. Men det er noe helt annet å bygge selskapets hovedstrategi og verdsettelse på at dette sannsynligvis vil skje allerede i løpet av det kommende året. I dag fremstår dette mer som et politisk optionscase enn et industrialiseringscase.
- ·14. juli · EndretET LOGISK VD-SKIFTE NÅR SELSKAPET BYTTER RETNING! Dagens melding om at Igrene søker en ny VD fremstår som et naturlig neste skritt etter styreendringen som ble gjennomført ved ekstraordinær generalforsamling den 13. juli. Overskrifter om VD-bytter skaper ofte usikkerhet i markedet. Men når man leser selve pressemeldingen, fremtrer en tydelig logikk bak beslutningen. Det er det nye styret, valgt ved ekstraordinær generalforsamling i går den 13. juli, som har valgt å la den tidligere oppsigelsen av konsulentavtalen bestå og dermed innlede rekrutteringen av en ny administrerende direktør. Det sentrale i kommunikasjonen er samtidig hvordan den nye styrelederen Henrik Badin motiverer beslutningen: "Igrene går nå inn i en ny fase for å forsøke å utvikle en industri rundt gassforekomstene i Mora. I forbindelse med dette tilpasser vi selskapets organisasjon for å kunne realisere disse mulighetene." Dette er sannsynligvis den viktigste formuleringen i hele pressemeldingen. Styret beskriver altså ikke endringen som et sparetiltak eller en administrativ endring. Man beskriver den uttrykkelig som en tilpasning av organisasjonen til selskapets neste utviklingstrinn. Sett i lys av de siste hendelsene blir sammenhengen også tydeligere: - Nytt styre med erfaring fra energi, industrialisering og kapitalmarked. - ColdSpark går videre mot partnerskap og finansiering. - Fokus flyttes mot demonstrasjonsskala og kommersielle samarbeid. - Og nå innledes rekrutteringen av en ny operativ ledelse. Jeg vet ikke hvem den fremtidige VD-en kommer til å bli. Men styrer rekrutterer normalt ledelser som passer den retningen de vil at selskapet skal utvikle seg mot. Det er det tydeligste signalet jeg tar med meg fra dagens melding.Man kan naturligvis både ønske og tro at det som skrives her er noe for fremtiden når det gjelder Igrenes og det norske selskapet SAID sitt samarbeid, men hva hjelper det om ikke gassen rundt Siljans ringen ikke får utnyttes. Når kommer beskjeden fra regjeringen, om tillatelse til å utvinne gassen ... om det noensinne kommer. Etter den 13. september er det vel kjørt om MP får makten
- ·23. juniNÅR STYRET FORTALER MER ENN PRESSEMELDINGENE Dagens melding fra valgkomiteen er etter min mening et av de mest interessante signalene fra Igrene på svært lenge. Henrik Badin foreslås som ny styreleder. For den som ikke kjenner navnet, er det verdt å se nærmere på bakgrunnen. Badin ledet Scanship gjennom børsnoteringen i 2014 og videre til Oslo Børs. Under hans ledelse utviklet selskapet seg til et internasjonalt miljøteknologikonsern og det som i dag er Vow ASA. Han har 30 års erfaring med miljøteknologi, industriell oppskalering, kapitalinnhenting og internasjonal forretningsutvikling. Det siste året har han dessuten vært styremedlem og interim CEO i SEID AS – selskapet bak ColdSpark-teknologien. Samtidig foreslås Ragnar Krefting å returnere til styret. Ragnar har vært engasjert i Igrene i cirka 20 år og er en av selskapets største private aksjonærer. Hans lange engasjement innebærer at han besitter en dyp kunnskap om selskapets historikk, gjennomførte boreprogrammer og de gassforekomstene som er identifisert i Siljansringen. Det er også verdt å sette dette i relasjon til at Robert Tingvall nylig ble valgt inn i styret. Tingvall er i dag CEO for Söderenergi, et av Sveriges større energiselskaper innen kraftvarme og energiinfrastruktur. Han har dessuten erfaring fra Fortum, Södertälje Hamn og ledende stillinger innen energisektoren. Når man ser helheten, fremtrer et interessant mønster: - Tingvall bidrar med tung erfaring fra energisystemer og energiinfrastruktur. - Badin bidrar med erfaring fra industrialisering, kapitalmarked og kommersialisering av miljøteknologi. - Krefting bidrar med lang historisk kunnskap om selskapet, gassforekomstene og et tydelig eierperspektiv. I juni har markedet samtidig fått beskjed om: - ColdSpark går inn i neste utviklingsfase. - Fokus flyttes mot industrielle partnerskap og finansiering. - MJU24 er besluttet. - Ekstraordinær generalforsamling holdes den 13. juli. - Og nå foreslås Henrik Badin som ny styreleder. Da selskapet nylig kommuniserte at man går inn i en "ny fase", var det lett å fokusere på selve formuleringen. Dagens styreforslag gir derimot ytterligere kontekst til hva den formuleringen kan innebære. Kompetanseprofilen peker tydelig mot energi, industrialisering, kapitalmarked, kommersialisering og internasjonale partnerskap – områder som normalt assosieres med neste skritt i et selskaps utvikling snarere enn med prospektering. Det er vanskelig å se bort fra at kompetanseprofilen i styret som nå vokser frem, skiller seg tydelig fra den som har preget selskapet under den tidligere fasen. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan neste skritt kommer til å se ut. Men styrer settes normalt sammen for de utfordringene og mulighetene et selskap ser for seg – ikke for de fasene som allerede har passert. Det er kanskje det tydeligste signalet i dagens melding.
- ·16. juniREGJERINGENS NYE VERKTØY OG COLDSPARK: TO PROSESSER SOM NÅ BEVEGER SEG FREMOVER Riksdagens beslutning om MJU24 innebærer at ombyggingen av Sveriges miljøprøvingssystem nå har gått fra utredning til faktisk beslutning. Samme dag kommuniserer Igrene at ColdSpark går inn i neste utviklingsfase med fokus på industrielle partnerskap, finansiering og forberedelser til demonstrasjonsskala. Det er to separate prosesser. Men begge har tatt tydelige skritt fremover i juni måned. For den som prøver å forstå den langsiktige spillplanen, finnes det noen faktorer som er vanskelige å se bort fra. 1. DET NYE MYNDIGHETSMANDATET Den nye Miljøprøvingsmyndigheten skal skape mer effektive, mer enhetlige og mer forutsigbare tillatelsesprosesser. I regjeringens direktiver løftes også klimaomstilling, konkurransekraft og totalforsvar frem som viktige perspektiver i den fremtidige miljøprøvingen. Det er en annen tone enn den som preget debatten for bare noen år siden. 2. MOTIONEN OM SILJANSGASSEN Mange virker fortsatt å tolke avslaget på motion 2025/26:3058 som at spørsmålet om Siljansgassen dermed skulle være avsluttet. Men det var ikke det som ble angitt som grunn. Næringsutvalget henviste til at arbeidet med forsyningsberedskap allerede beredes videre i Regjeringskanselliet og at utvalget ikke så noen grunn til å foregripe det arbeidet. Motionen ble altså ikke avslått fordi spørsmålet ble bedømt uinteressant eller avsluttet, men fordi regjeringen allerede arbeider videre med nærliggende spørsmål innenfor sitt eget beredskapsspor. 3. COLDSPARKS NESTE FASE Samtidig flytter dagens pressemelding fokus fra forskning til kommersialisering. • STEP Seal er allerede på plass. • Grøn Plattform-finansieringen er allerede på plass. • Prosjektet ledes av NORCE. Neste steg handler nå om industrielle partnerskap og privat medfinansiering for å ta teknologien videre mot demonstrasjonsskala. Det er en naturlig utvikling for et prosjekt som forlater den rene utviklingsfasen bak seg. OPPSUMMERING • NU16 er avklart. • Motionen om Siljansgassen (2025/26:3058) er avklart. • MJU24 er besluttet. • ColdSpark går videre mot neste utviklingsfase. Det betyr ikke at alle hindringer er borte. Det betyr ikke at Siljansgassen plutselig er klar. Men det betyr at både den regulatoriske og den industrielle siden har fortsatt å bevege seg fremover i juni måned. For meg er det den mest interessante observasjonen akkurat nå.7. juliSelskapet har etter mine raske titt . Gått år in og år ut med underskudd. Regnskapet er ikke mye å skryte av, etter hva jeg kunne se. Jeg har aldri gjort noe dyp dykk i verken tall , guiding o.l . Men Nordnets selskaps side var trist lesning !
- ·12. juni · EndretRIKSDAGSMYTEN ER DØD: STATENS SPILLEREGLER FOR NASJONAL SIKKERHET ER ET FAKTUM Det er lærerikt å lese de siste dagers kommentarer på forumene. Til tross for at den geopolitiske spilleplanen radikalt har blitt tegnet om, henger debatten fast i gamle hjulspor rundt "avstemninger i Riksdagen" og en generell oppgitthet rundt innenrikspolitiske langbenker. Denne frustrasjonen bygger på en fundamental misforståelse av hvordan svensk statsforvaltning faktisk fungerer i krisetider. For å bedømme Igrenes' fremtid – og forstå hvorfor selskapet agerer med slik hast akkurat nå – må man forstå forskjellen på normal fredstidsbyråkrati og eksekutiv sikkerhetspolitikk. - Regjeringen vs. Riksdagen: Når det gjelder strategisk infrastruktur og totalforsvarets umiddelbare behov for forsyningssikkerhet, er det ikke Riksdagen som håndterer individuelle tillatelser. Kritiske anlegg stemmes ikke igjennom av 349 medlemmer i plenarsalen. Det er Regjeringen (den utøvende makten) som styrer riket og som eier de eksekutive verktøyene. - Rettsgrunnlaget eksisterer allerede: Mange skribenter synes å tro at lover må skrives om fra grunnen av, noe som ville ta flere år. Det er ukorrekt. Verktøyene for å tvinge frem beslutninger finnes allerede i nåværende lovgivning (eksempelvis Miljøbalkens 17. kapittel). Hvis regjeringen anser at en innenlandsk energiressurs er nødvendig for å oppfylle Natos og USAs krav til beredskap, løftes spørsmålet over hodet på lokale instanser og avgjøres direkte på regjeringsbordet. - Det rykende ferske beviset (Dødsstøtet for riksdagsmyten): For den som tviler på statens eksekutive vilje til å omgå lokalt byråkrati, leverte Klima- og næringslivsdepartementet en glassklar beskjed så sent som i går. Regjeringen meddelte at man skyndsomt utreder å sløyfe det kommunale vetoet ved utvinning av alunskifer. Begrunnelsen? Eiendelene er "sentrale for blant annet totalforsvaret." Dette beviser svart på hvitt hvordan staten i sanntid fungerer: når en innenlandsk ressurs klassifiseres som kritisk for rikets sikkerhet, raderer regjeringen skånselsløst ut lokale hindringer. De venter ikke på riksdagens langbenker. - Det strategiske forspranget og norsk gasskompetanse: At selskapet tidlig etablerte samarbeidet rundt ColdSpark-teknologien med norske Seid fremstår i dagens lys som avgjørende. Med Norges tiår lange posisjon som Europas ubestridte stormakt innen olje og gass, tilfører Seid en uhyre tung, industriell kompetanse rundt nøyaktig hvordan storskala gassressurser håndteres og kommersialiseres. Nå når sikkerhetspolitikken har blitt tegnet om – manifestert gjennom Sveriges bilaterale avtale med USA ("Technology Prosperity Deal") og Natos Artikkel 3 – har den storpolitiske agendaen kommet i kapp. Internasjonale aktører ser ikke på svensk innenrikspolitisk sandkassedebatt. De ser at et industrielt forankret samarbeid for å fremstille fysisk energi off-grid i det svenske innlandet nettopp har fått en massiv strategisk premiumverdi. Å sitte og vente på en oppdiktet "ferdplan for avstemning i Riksdagen" er å helt misforstå hvordan nasjonal sikkerhet eksekveres under en skjerpet geopolitisk situasjon. Når selskapet kaller til generalforsamling i juli og snakker om en "ny fase", fremstår det som om de i dette nu posisjonerer seg mot nettopp Regjeringens umiddelbarhet og eksekutive makt før det politiske vinduet lukkes før høstens valgkamp. Den som kun analyserer selskapet ut fra gamle miljørettslige riksdagsprosesser prissetter en helt utdatert spilleplan.Til tross for det: mars 2022, "Riksdagen vedtar regjeringens forslag til lov om endring i mineralloven (1991:45)". Vi får vel håpe at den "prosedyren da" går like smidig nå. Derimot når C og MP har snakket sammen med S om at vi skal samarbeide ved valgseier i september, og med 'villmennene' i ryggen, vil kanskje en votering kreves. Krigen mot Ukraina hadde allerede da begynt uten en tanke på følgene og hendelsesforløpet. Med det sagt har krigen medført at alle innenfor EU må anstrenge seg for lett tilgjengelighet av råvarer for kommende krisesituasjoner i krig. Likeså, hvis krigen mot Iran opphører, blir kanskje argumentene om kjøp av gass ute på Nordsjøen og rundt Gulfstatene et attraktivt alternativ, for ikke på den måten å øke bekymringen om Sveriges klimamål. Noe som var en grunn til forbudet mot innenlandsk fossilavhengighet.
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Ingen data funnet
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| - | - | - | - |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Meglerstatistikk
Fant ingen data