2026 Q2 - rapport
39 dager siden
‧24min
Ordredybde
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 7 | - | - | ||
| 9 | - | - | ||
| 30 | - | - | ||
| 1 | - | - | ||
| 1 000 | - | - |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Fond og ETF-er med aksjen
Ingen fond rapporterer aksjen blant sine ti største beholdninger.
Kunder besøkte også
Selskapshendelser
Data hentes fra Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q3 - rapport 5. nov. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q2 - rapport 12. aug. | ||
2026 Q1 - rapport 7. mai | ||
2025 Q4 - rapport 19. feb. | ||
2025 Q3 - rapport 7. nov. 2025 | ||
2025 Q2 - rapport 20. aug. 2025 |
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
Logg inn
for 22 t sidenBare 14 143 BCS-aksjer omsatt i går viser at interessen er lav akkurat nå – men også at svært få ønsker å selge på disse nivåene. BCS er fortsatt opp over 40 % de siste tre månedene og over 50 % hittil i år. Markedet virker å vente på neste konkrete bekreftelse: resultatene fra testkjøringen, kommersielle avtaler eller andre nyheter rundt teknologien. I en så lite likvid aksje kan interessen og kursbildet endre seg svært raskt når den riktige meldingen kommer. Rolig nå – men potensialet er fortsatt stort.
for 2 døgn siden · EndretETTERSPØRSEL ETTER BATTERI, forutsetter produksjon av fornybar energi. For å kunne forutsi eller lage en prognose på behovet for batteri, er det av vesentlig verdi å forstå utviklingen av energimiksen i verden, Europa og Norge. Tross rekordhøye globale energiinvesteringer, nå på 3,3 billioner dollar, er fremgangen i energiomstillingen fragmentert ettersom geopolitiske spenninger, FLASKEHALSER I REGIONAL INFRASTRUKTUR OG ØKENDE ENERGIETTERSPØRSEL, avslører sårbarheter i den globale omstillingen. Likevel viser undersøkelser, fra flere land, hvordan målrettede investeringer, modernisering av strømnettet og politikk for ren energi, samlet kan fremskynde gjennomføringen og styrke oppslutningen om energiomveltningen/transaksjonen. Ifølge tall fra det internasjonale energibyrået (IEA) fordeler kapitalstrømmen seg slik: Ren energi og infrastruktur (ca. 2.200 milliarder USD): Dette inkluderer solceller, vind-kraft, kjernekraft, strømnett, batterilagring og energieffektivisering. Solenergi (PV) alene tiltrekker seg nå mer kapital enn noen annen strømproduksjonsteknologi. Fossil energi (ca. 1.100 milliarder USD): Går til olje, naturgass og kull. https://www.iea.org/reports/world-energy-investment-2025/executive-summary https://www.energiogklima.no/data/gronne-investeringer-eu-og-usa-opp-kina-ned-i-2025 Selv om de grønne investeringene leder an, opprettholdes investeringer i fossilt brensel for å sikre kortsiktig energisikkerhet og dekke eksisterende etterspørsel. Dersom en ser framover mot 2030 vil fornybar energi dekke hele veksten i etterspørselen. Forskere sier at det trengs mer fornybar energi, nettutbygging og batterienergilagringssystem. For å erstatte alle fossil energi og gi alle innbyggere på kloden tilgang til nødvendig energi, anslås det at produksjonen av solkraft, vann- og vindkraft må FEMDOBLES fra dagens nivå: https://ourworldindata.org/energy-mix https://www.energiogklima.no/data/kraftproduksjon Se prediksjoner for hvordan det bør bli i 2030 (50% fornybart) og 2050 (90 % fornybart): https://www.ntva.no/innsikt/artikler/utvikling-av-den-globale-energimiksen-fra-1980-til-2022 I EUROPA produserte sol og vind mer elektrisitet i EU enn gass og kull (i 2025), samtidig som investeringsviljen er rekordhøy – på tross av geopolitisk uro. https://www.forskning.no/alternativ-energi-energi/sol-og-vind-produserte-mer-elektrisitet-i-eu-i-2025-enn-gass-og-kull/2606604 https://commission.europa.eu/topics/energy/repowereu_en https://ember-energy.org/latest-insights/european-electricity-review-2026/ EUROPEISK energiproduksjonen opplever et historisk vendepunkt i energiinvesteringene, drevet av EUs mål om energiuavhengighet, samt strengere klimamål frem mot 2030. Tall fra Bloomberg viser at det totale beløpet brukt på fornybar energi (nett, solkraft og vind) var 583 milliarder dollar i 2025. https://www.renewableinstitute.org/europe-leads-global-energy-transition-with-record-583-billion-investment/ EU bruker 380 milliarder euro årlig på energiimport, der mer enn 50 % av energiforsyningen kommer fra land utenfor unionen. Elektrifisering kan spare Europa for 250 milliarder euro i året og vil SENKE ENERGIPRISENE VESENTLIG. EUs potensial for energiproduksjon fra solcelletak er estimert til over 1.000 GW, hele 10 ganger dagens installerte kapasitet. Utfordringen nå er neppe produksjon av nok fornybar energi, men lagring av energi over tid, samt geografisk forflytning av energi – via Europas energi-infrastruktur. https://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/BRIE/2026/785678/EPRS_BRI(2026)785678_EN.pdffor 2 døgn sidenPRODUKSJON AV SOL OG VINDKRAFT I EUROPA 2030. EUs mål innen 2030 er at fornybar energi skal utgjøre 45 % av unionens totale energiforbruk. For elektrisitetsproduksjon betyr dette at fornybare kilder skal dekke over 65 % av EUs strømforbruk – der solkraft utgjør 750 GW (60 %), mens vindkraft og andre kilder (biogass/ hydrogen) utgjør 500 GW (40 %). SOLKRAFT kan teoretisk levere 1.500 TWh, mens VINDKRAFT + andre fornybarkilder kan levere 1.000 TWh årlig. Utfordringen er det som kalles nedregulering eller produksjons-begrensning (CURTAILMENT) i produksjonen, fordi DET PRODUSERES MER STRØM ENN DET STRØMNETTET KLARER Å TA IMOT ELLER OVERFØRE. Energikildene er væravhengige og kan ikke skrus av og på etter behov/ønske. Det svekker lønnsomheten. For å redusere behovet for CURTAILMENT jobbes det med løsninger som energilagring (BESS-batteri) og nettutbygging (strømnett transporterer energi dit den trengs). BESS-KAPASITET FOR Å HÅNDTERE PRODUKSJONEN AV FORNYBAR ENERGI. Ved inngangen til 2026 har Europa en installert kapasitet på 100 GWh, der BESS, (batteri-lagring) som er det raskest voksende segmentet, bare utgjør 45 GWh. Kort sagt er det et skrikende behov for produksjon, investeringer og installasjon av BESS-batteri. For å håndtere en fornybarbasert kraftproduksjon på 2.500 TWh i Europa, anslås det et behov for en BESS-kapasitet (Battery Energy Storage Systems) på mellom 500 GWh og 780 GWh. Anslaget baserer seg på analyser fra SolarPower Europe, som knytter lagringskapasiteten direkte til EUs mål om å innpasse store mengder uregulert sol- og vindkraft frem mot 2030. Planleggingen av strømnett og lagring av energi (BESS- batterienergilagringssystem) ligger imidlertid langt bak målene for fornybar energi, noe som setter energiomstillingen i fare. https://www.solarpowereurope.org/insights/outlooks/european-market-outlook-for-battery-storage-2025-2029/detail DET ANTAS Å VÆRE TRE GANGER SÅ LØNNSOMT Å INVESTERE I BATTERI-ENERGILAGRINGSSYSTEM (BESS), SOM MER ENERGIPRODUKSJON. Investeringsbildet i Europa er konsentrert rundt massiv utbygging av sol- og vindkraft, samt FLASKEHALSER I STRØMNETTET OG BATTERILAGRING. Fordi sol- og vind- energi er uforutsigbar, flyttes nå milliardinvesteringer over på strømnett (grids) og batterilagring. https://www.eurelectric.org/publications/power-barometer-2025-in-shape-for-the-future/ LYTENS produksjon av energilagringssystemer i Gdansk (Polen), det største produksjons-anlegget for batteri- og energilagringssystemer (BESS) i Europa (6 GWh), skal nå utvides. Planer var tidligere 10 GWh per år, men produksjonskapasitet skal nå økes til 12 GWh per år. For å nå målene i EU’s klimapakke Fit-for-55, som skal sikre at unionens klimagassutslipp reduseres med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivået, kreves det en dramatisk oppskalering av investeringene fra 370 til 660 milliarder euro årlig. MARKEDET ER DER. Med hjelp fra IFE (Institutt for energiteknikk) og SINTEF Energi har BCS alle muligheter til å oppnå suksess i kommersialiseringen/utviklingen av BCS-CNT.
·15. sep.Se vi kr 7 ? 🚀🚀
for 3 døgn siden · EndretBCS har ennå ikke fått landet noen samarbeidsavtaler eller kontrakter, på tross av at de fikk sitt "gjennombrudd" for rundt eit år sida. Cash-balansen synker og alt de melder om er; "testing, testing og atter testing". Problemet er jo at det virker som det ikke kommer noe ut av det?
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Meglerstatistikk
Fant ingen data
2026 Q2 - rapport
39 dager siden
‧24min
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
Logg inn
- for 22 t sidenBare 14 143 BCS-aksjer omsatt i går viser at interessen er lav akkurat nå – men også at svært få ønsker å selge på disse nivåene. BCS er fortsatt opp over 40 % de siste tre månedene og over 50 % hittil i år. Markedet virker å vente på neste konkrete bekreftelse: resultatene fra testkjøringen, kommersielle avtaler eller andre nyheter rundt teknologien. I en så lite likvid aksje kan interessen og kursbildet endre seg svært raskt når den riktige meldingen kommer. Rolig nå – men potensialet er fortsatt stort.
- for 2 døgn siden · EndretETTERSPØRSEL ETTER BATTERI, forutsetter produksjon av fornybar energi. For å kunne forutsi eller lage en prognose på behovet for batteri, er det av vesentlig verdi å forstå utviklingen av energimiksen i verden, Europa og Norge. Tross rekordhøye globale energiinvesteringer, nå på 3,3 billioner dollar, er fremgangen i energiomstillingen fragmentert ettersom geopolitiske spenninger, FLASKEHALSER I REGIONAL INFRASTRUKTUR OG ØKENDE ENERGIETTERSPØRSEL, avslører sårbarheter i den globale omstillingen. Likevel viser undersøkelser, fra flere land, hvordan målrettede investeringer, modernisering av strømnettet og politikk for ren energi, samlet kan fremskynde gjennomføringen og styrke oppslutningen om energiomveltningen/transaksjonen. Ifølge tall fra det internasjonale energibyrået (IEA) fordeler kapitalstrømmen seg slik: Ren energi og infrastruktur (ca. 2.200 milliarder USD): Dette inkluderer solceller, vind-kraft, kjernekraft, strømnett, batterilagring og energieffektivisering. Solenergi (PV) alene tiltrekker seg nå mer kapital enn noen annen strømproduksjonsteknologi. Fossil energi (ca. 1.100 milliarder USD): Går til olje, naturgass og kull. https://www.iea.org/reports/world-energy-investment-2025/executive-summary https://www.energiogklima.no/data/gronne-investeringer-eu-og-usa-opp-kina-ned-i-2025 Selv om de grønne investeringene leder an, opprettholdes investeringer i fossilt brensel for å sikre kortsiktig energisikkerhet og dekke eksisterende etterspørsel. Dersom en ser framover mot 2030 vil fornybar energi dekke hele veksten i etterspørselen. Forskere sier at det trengs mer fornybar energi, nettutbygging og batterienergilagringssystem. For å erstatte alle fossil energi og gi alle innbyggere på kloden tilgang til nødvendig energi, anslås det at produksjonen av solkraft, vann- og vindkraft må FEMDOBLES fra dagens nivå: https://ourworldindata.org/energy-mix https://www.energiogklima.no/data/kraftproduksjon Se prediksjoner for hvordan det bør bli i 2030 (50% fornybart) og 2050 (90 % fornybart): https://www.ntva.no/innsikt/artikler/utvikling-av-den-globale-energimiksen-fra-1980-til-2022 I EUROPA produserte sol og vind mer elektrisitet i EU enn gass og kull (i 2025), samtidig som investeringsviljen er rekordhøy – på tross av geopolitisk uro. https://www.forskning.no/alternativ-energi-energi/sol-og-vind-produserte-mer-elektrisitet-i-eu-i-2025-enn-gass-og-kull/2606604 https://commission.europa.eu/topics/energy/repowereu_en https://ember-energy.org/latest-insights/european-electricity-review-2026/ EUROPEISK energiproduksjonen opplever et historisk vendepunkt i energiinvesteringene, drevet av EUs mål om energiuavhengighet, samt strengere klimamål frem mot 2030. Tall fra Bloomberg viser at det totale beløpet brukt på fornybar energi (nett, solkraft og vind) var 583 milliarder dollar i 2025. https://www.renewableinstitute.org/europe-leads-global-energy-transition-with-record-583-billion-investment/ EU bruker 380 milliarder euro årlig på energiimport, der mer enn 50 % av energiforsyningen kommer fra land utenfor unionen. Elektrifisering kan spare Europa for 250 milliarder euro i året og vil SENKE ENERGIPRISENE VESENTLIG. EUs potensial for energiproduksjon fra solcelletak er estimert til over 1.000 GW, hele 10 ganger dagens installerte kapasitet. Utfordringen nå er neppe produksjon av nok fornybar energi, men lagring av energi over tid, samt geografisk forflytning av energi – via Europas energi-infrastruktur. https://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/BRIE/2026/785678/EPRS_BRI(2026)785678_EN.pdffor 2 døgn sidenPRODUKSJON AV SOL OG VINDKRAFT I EUROPA 2030. EUs mål innen 2030 er at fornybar energi skal utgjøre 45 % av unionens totale energiforbruk. For elektrisitetsproduksjon betyr dette at fornybare kilder skal dekke over 65 % av EUs strømforbruk – der solkraft utgjør 750 GW (60 %), mens vindkraft og andre kilder (biogass/ hydrogen) utgjør 500 GW (40 %). SOLKRAFT kan teoretisk levere 1.500 TWh, mens VINDKRAFT + andre fornybarkilder kan levere 1.000 TWh årlig. Utfordringen er det som kalles nedregulering eller produksjons-begrensning (CURTAILMENT) i produksjonen, fordi DET PRODUSERES MER STRØM ENN DET STRØMNETTET KLARER Å TA IMOT ELLER OVERFØRE. Energikildene er væravhengige og kan ikke skrus av og på etter behov/ønske. Det svekker lønnsomheten. For å redusere behovet for CURTAILMENT jobbes det med løsninger som energilagring (BESS-batteri) og nettutbygging (strømnett transporterer energi dit den trengs). BESS-KAPASITET FOR Å HÅNDTERE PRODUKSJONEN AV FORNYBAR ENERGI. Ved inngangen til 2026 har Europa en installert kapasitet på 100 GWh, der BESS, (batteri-lagring) som er det raskest voksende segmentet, bare utgjør 45 GWh. Kort sagt er det et skrikende behov for produksjon, investeringer og installasjon av BESS-batteri. For å håndtere en fornybarbasert kraftproduksjon på 2.500 TWh i Europa, anslås det et behov for en BESS-kapasitet (Battery Energy Storage Systems) på mellom 500 GWh og 780 GWh. Anslaget baserer seg på analyser fra SolarPower Europe, som knytter lagringskapasiteten direkte til EUs mål om å innpasse store mengder uregulert sol- og vindkraft frem mot 2030. Planleggingen av strømnett og lagring av energi (BESS- batterienergilagringssystem) ligger imidlertid langt bak målene for fornybar energi, noe som setter energiomstillingen i fare. https://www.solarpowereurope.org/insights/outlooks/european-market-outlook-for-battery-storage-2025-2029/detail DET ANTAS Å VÆRE TRE GANGER SÅ LØNNSOMT Å INVESTERE I BATTERI-ENERGILAGRINGSSYSTEM (BESS), SOM MER ENERGIPRODUKSJON. Investeringsbildet i Europa er konsentrert rundt massiv utbygging av sol- og vindkraft, samt FLASKEHALSER I STRØMNETTET OG BATTERILAGRING. Fordi sol- og vind- energi er uforutsigbar, flyttes nå milliardinvesteringer over på strømnett (grids) og batterilagring. https://www.eurelectric.org/publications/power-barometer-2025-in-shape-for-the-future/ LYTENS produksjon av energilagringssystemer i Gdansk (Polen), det største produksjons-anlegget for batteri- og energilagringssystemer (BESS) i Europa (6 GWh), skal nå utvides. Planer var tidligere 10 GWh per år, men produksjonskapasitet skal nå økes til 12 GWh per år. For å nå målene i EU’s klimapakke Fit-for-55, som skal sikre at unionens klimagassutslipp reduseres med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivået, kreves det en dramatisk oppskalering av investeringene fra 370 til 660 milliarder euro årlig. MARKEDET ER DER. Med hjelp fra IFE (Institutt for energiteknikk) og SINTEF Energi har BCS alle muligheter til å oppnå suksess i kommersialiseringen/utviklingen av BCS-CNT.
- ·15. sep.Se vi kr 7 ? 🚀🚀for 3 døgn siden · EndretBCS har ennå ikke fått landet noen samarbeidsavtaler eller kontrakter, på tross av at de fikk sitt "gjennombrudd" for rundt eit år sida. Cash-balansen synker og alt de melder om er; "testing, testing og atter testing". Problemet er jo at det virker som det ikke kommer noe ut av det?
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 7 | - | - | ||
| 9 | - | - | ||
| 30 | - | - | ||
| 1 | - | - | ||
| 1 000 | - | - |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Fond og ETF-er med aksjen
Ingen fond rapporterer aksjen blant sine ti største beholdninger.
Kunder besøkte også
Selskapshendelser
Data hentes fra Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q3 - rapport 5. nov. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q2 - rapport 12. aug. | ||
2026 Q1 - rapport 7. mai | ||
2025 Q4 - rapport 19. feb. | ||
2025 Q3 - rapport 7. nov. 2025 | ||
2025 Q2 - rapport 20. aug. 2025 |
Meglerstatistikk
Fant ingen data
2026 Q2 - rapport
39 dager siden
‧24min
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Selskapshendelser
Data hentes fra Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q3 - rapport 5. nov. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q2 - rapport 12. aug. | ||
2026 Q1 - rapport 7. mai | ||
2025 Q4 - rapport 19. feb. | ||
2025 Q3 - rapport 7. nov. 2025 | ||
2025 Q2 - rapport 20. aug. 2025 |
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
Logg inn
- for 22 t sidenBare 14 143 BCS-aksjer omsatt i går viser at interessen er lav akkurat nå – men også at svært få ønsker å selge på disse nivåene. BCS er fortsatt opp over 40 % de siste tre månedene og over 50 % hittil i år. Markedet virker å vente på neste konkrete bekreftelse: resultatene fra testkjøringen, kommersielle avtaler eller andre nyheter rundt teknologien. I en så lite likvid aksje kan interessen og kursbildet endre seg svært raskt når den riktige meldingen kommer. Rolig nå – men potensialet er fortsatt stort.
- for 2 døgn siden · EndretETTERSPØRSEL ETTER BATTERI, forutsetter produksjon av fornybar energi. For å kunne forutsi eller lage en prognose på behovet for batteri, er det av vesentlig verdi å forstå utviklingen av energimiksen i verden, Europa og Norge. Tross rekordhøye globale energiinvesteringer, nå på 3,3 billioner dollar, er fremgangen i energiomstillingen fragmentert ettersom geopolitiske spenninger, FLASKEHALSER I REGIONAL INFRASTRUKTUR OG ØKENDE ENERGIETTERSPØRSEL, avslører sårbarheter i den globale omstillingen. Likevel viser undersøkelser, fra flere land, hvordan målrettede investeringer, modernisering av strømnettet og politikk for ren energi, samlet kan fremskynde gjennomføringen og styrke oppslutningen om energiomveltningen/transaksjonen. Ifølge tall fra det internasjonale energibyrået (IEA) fordeler kapitalstrømmen seg slik: Ren energi og infrastruktur (ca. 2.200 milliarder USD): Dette inkluderer solceller, vind-kraft, kjernekraft, strømnett, batterilagring og energieffektivisering. Solenergi (PV) alene tiltrekker seg nå mer kapital enn noen annen strømproduksjonsteknologi. Fossil energi (ca. 1.100 milliarder USD): Går til olje, naturgass og kull. https://www.iea.org/reports/world-energy-investment-2025/executive-summary https://www.energiogklima.no/data/gronne-investeringer-eu-og-usa-opp-kina-ned-i-2025 Selv om de grønne investeringene leder an, opprettholdes investeringer i fossilt brensel for å sikre kortsiktig energisikkerhet og dekke eksisterende etterspørsel. Dersom en ser framover mot 2030 vil fornybar energi dekke hele veksten i etterspørselen. Forskere sier at det trengs mer fornybar energi, nettutbygging og batterienergilagringssystem. For å erstatte alle fossil energi og gi alle innbyggere på kloden tilgang til nødvendig energi, anslås det at produksjonen av solkraft, vann- og vindkraft må FEMDOBLES fra dagens nivå: https://ourworldindata.org/energy-mix https://www.energiogklima.no/data/kraftproduksjon Se prediksjoner for hvordan det bør bli i 2030 (50% fornybart) og 2050 (90 % fornybart): https://www.ntva.no/innsikt/artikler/utvikling-av-den-globale-energimiksen-fra-1980-til-2022 I EUROPA produserte sol og vind mer elektrisitet i EU enn gass og kull (i 2025), samtidig som investeringsviljen er rekordhøy – på tross av geopolitisk uro. https://www.forskning.no/alternativ-energi-energi/sol-og-vind-produserte-mer-elektrisitet-i-eu-i-2025-enn-gass-og-kull/2606604 https://commission.europa.eu/topics/energy/repowereu_en https://ember-energy.org/latest-insights/european-electricity-review-2026/ EUROPEISK energiproduksjonen opplever et historisk vendepunkt i energiinvesteringene, drevet av EUs mål om energiuavhengighet, samt strengere klimamål frem mot 2030. Tall fra Bloomberg viser at det totale beløpet brukt på fornybar energi (nett, solkraft og vind) var 583 milliarder dollar i 2025. https://www.renewableinstitute.org/europe-leads-global-energy-transition-with-record-583-billion-investment/ EU bruker 380 milliarder euro årlig på energiimport, der mer enn 50 % av energiforsyningen kommer fra land utenfor unionen. Elektrifisering kan spare Europa for 250 milliarder euro i året og vil SENKE ENERGIPRISENE VESENTLIG. EUs potensial for energiproduksjon fra solcelletak er estimert til over 1.000 GW, hele 10 ganger dagens installerte kapasitet. Utfordringen nå er neppe produksjon av nok fornybar energi, men lagring av energi over tid, samt geografisk forflytning av energi – via Europas energi-infrastruktur. https://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/BRIE/2026/785678/EPRS_BRI(2026)785678_EN.pdffor 2 døgn sidenPRODUKSJON AV SOL OG VINDKRAFT I EUROPA 2030. EUs mål innen 2030 er at fornybar energi skal utgjøre 45 % av unionens totale energiforbruk. For elektrisitetsproduksjon betyr dette at fornybare kilder skal dekke over 65 % av EUs strømforbruk – der solkraft utgjør 750 GW (60 %), mens vindkraft og andre kilder (biogass/ hydrogen) utgjør 500 GW (40 %). SOLKRAFT kan teoretisk levere 1.500 TWh, mens VINDKRAFT + andre fornybarkilder kan levere 1.000 TWh årlig. Utfordringen er det som kalles nedregulering eller produksjons-begrensning (CURTAILMENT) i produksjonen, fordi DET PRODUSERES MER STRØM ENN DET STRØMNETTET KLARER Å TA IMOT ELLER OVERFØRE. Energikildene er væravhengige og kan ikke skrus av og på etter behov/ønske. Det svekker lønnsomheten. For å redusere behovet for CURTAILMENT jobbes det med løsninger som energilagring (BESS-batteri) og nettutbygging (strømnett transporterer energi dit den trengs). BESS-KAPASITET FOR Å HÅNDTERE PRODUKSJONEN AV FORNYBAR ENERGI. Ved inngangen til 2026 har Europa en installert kapasitet på 100 GWh, der BESS, (batteri-lagring) som er det raskest voksende segmentet, bare utgjør 45 GWh. Kort sagt er det et skrikende behov for produksjon, investeringer og installasjon av BESS-batteri. For å håndtere en fornybarbasert kraftproduksjon på 2.500 TWh i Europa, anslås det et behov for en BESS-kapasitet (Battery Energy Storage Systems) på mellom 500 GWh og 780 GWh. Anslaget baserer seg på analyser fra SolarPower Europe, som knytter lagringskapasiteten direkte til EUs mål om å innpasse store mengder uregulert sol- og vindkraft frem mot 2030. Planleggingen av strømnett og lagring av energi (BESS- batterienergilagringssystem) ligger imidlertid langt bak målene for fornybar energi, noe som setter energiomstillingen i fare. https://www.solarpowereurope.org/insights/outlooks/european-market-outlook-for-battery-storage-2025-2029/detail DET ANTAS Å VÆRE TRE GANGER SÅ LØNNSOMT Å INVESTERE I BATTERI-ENERGILAGRINGSSYSTEM (BESS), SOM MER ENERGIPRODUKSJON. Investeringsbildet i Europa er konsentrert rundt massiv utbygging av sol- og vindkraft, samt FLASKEHALSER I STRØMNETTET OG BATTERILAGRING. Fordi sol- og vind- energi er uforutsigbar, flyttes nå milliardinvesteringer over på strømnett (grids) og batterilagring. https://www.eurelectric.org/publications/power-barometer-2025-in-shape-for-the-future/ LYTENS produksjon av energilagringssystemer i Gdansk (Polen), det største produksjons-anlegget for batteri- og energilagringssystemer (BESS) i Europa (6 GWh), skal nå utvides. Planer var tidligere 10 GWh per år, men produksjonskapasitet skal nå økes til 12 GWh per år. For å nå målene i EU’s klimapakke Fit-for-55, som skal sikre at unionens klimagassutslipp reduseres med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivået, kreves det en dramatisk oppskalering av investeringene fra 370 til 660 milliarder euro årlig. MARKEDET ER DER. Med hjelp fra IFE (Institutt for energiteknikk) og SINTEF Energi har BCS alle muligheter til å oppnå suksess i kommersialiseringen/utviklingen av BCS-CNT.
- ·15. sep.Se vi kr 7 ? 🚀🚀for 3 døgn siden · EndretBCS har ennå ikke fått landet noen samarbeidsavtaler eller kontrakter, på tross av at de fikk sitt "gjennombrudd" for rundt eit år sida. Cash-balansen synker og alt de melder om er; "testing, testing og atter testing". Problemet er jo at det virker som det ikke kommer noe ut av det?
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 7 | - | - | ||
| 9 | - | - | ||
| 30 | - | - | ||
| 1 | - | - | ||
| 1 000 | - | - |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Fond og ETF-er med aksjen
Ingen fond rapporterer aksjen blant sine ti største beholdninger.
Kunder besøkte også
Meglerstatistikk
Fant ingen data