2026 Q1-rapport
9 dager siden
‧44min
5,0564 NOK/aksje
Siste utbytte
2,85%Direkteavkastning
Ordredybde
Oslo Børs
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 14 | - | - | ||
| 14 | - | - | ||
| 6 | - | - | ||
| 1 | - | - | ||
| 21 | - | - |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Meglerstatistikk
Fant ingen data
Selskapshendelser
Data hentes fra FactSet, Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q2-rapport 31. aug. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q1-rapport 19. mai | ||
2025 Q4-rapport 9. feb. | ||
2025 Q3-rapport 4. nov. 2025 | ||
2025 Q2-rapport 26. aug. 2025 | ||
2025 Q1-rapport 19. mai 2025 |
Kunder besøkte også
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
Logg inn
for 6 t sidenfor 6 t sidenChristian Olsen Nordby i Arctic, ja nu e Bakkafrost billige, ned fra 475 til 459 NOK. Denne "pulserende aksjen" er uforutsigbar og likt av shortsalg. Låne aksjen, selge den og kjøpe den tilbake til en lav pris for så å levere den tilbake til eiger. Dele utbytte og null skatt?? Er dette lovlig?
for 3 døgn sidenfor 3 døgn siden
·for 5 t sidenDet er en rimelig beskrivelse av historikken, men jeg synes capex-kritikken bommer på det viktigste. Bakkafrost har ikke bare ”brent penger” på investeringer. De har bygget en industriell plattform som er svært vanskelig for konkurrentene å kopiere: større smolt, egen fôrproduksjon, sterk ferskvannskontroll, egne servicefartøy, VAP-kapasitet og en integrert verdikjede. Det er ikke en vanlig løpende kostnad – det er infrastruktur for fremtidige marginer. Det er først når man sammenligner med andre store nordiske aktører at man forstår hvor sterk den færøyske modellen faktisk er når hele kjeden regnes med. I Q1 2026 leverte Bakkafrost Færøyene, altså hele den regionale verdikjeden inkludert, 22,76 DKK/kg i Operational EBIT. Det tilsvarer omtrent 35,8 NOK/kg. Still det mot konkurrentenes egne Q1-tall per kilo: SalMar Norge: 27,3 NOK/kg Mowi Norge gjennom verdikjeden: cirka 27,3 NOK/kg SalMar konsern: 25,1 NOK/kg Lerøy Farming: 13,9 NOK/kg Grieg Seafood: 4,7 NOK/kg Dette betyr at Bakkafrosts færøyske modell ligger tydelig over både Mowi Norge og SalMar Norge i dette kvartalet når hele verdikjeden regnes med. Og sammenlignet med Lerøy Farming er forskjellen nesten brutal. Hemmeligheten er ikke et enkelt trinn. Det er at Bakkafrost plukker verdi i flere deler av kjeden. Ferskvann på Færøyene leverte 44,04 DKK/kg i Operational EBIT. Men det skal forstås rett: det er per kilo overført smolt, ikke per kilo voksen laks. Smolten lå på drøyt 500 gram. Poenget er altså ikke å blande smolt med slakteklar laks, men å se hvor verdien bygges. Bakkafrost tjener penger allerede i den fasen der fisken gjøres større, sterkere og biologisk mer robust. Farming på Færøyene bidro deretter med 15,35 DKK/kg på voksen laks. FOF, altså fôrleddet gjennom Havsbrún, bidro med 3,34 DKK/kg til den færøyske regionen. Services bidro med 1,31 DKK/kg. Det er nettopp dette som er styrken: flere industriledd som hver for seg kanskje ser tekniske ut, men som sammen skaper en margin som konkurrentene har vanskelig for å matche. VAP og Sales skal man ikke overdrive, men de er viktige. VAP-produksjonen økte 45 % i Q1, og det gir Bakkafrost større fleksibilitet mellom spot, kontrakt og videreforedling. I Skottland, der farming fortsatt var svakt, bidro Sales & Other med 8,12 DKK/kg. Det viser hvorfor en integrert kjede er verdifull: når et ledd er presset, kan andre deler av kjeden delvis dempe effekten. Det er også derfor Skottland er så interessant akkurat nå. Ja, Skottland har vært det store problemet. Men løsningen er ikke abstrakt – den er allerede bygget. Applecross-anlegget er på plass, smolten blir større, og i Q1 økte den gjennomsnittlige smoltvekten i Skottland med 29 % til 218 gram. Applecross-smolten lå på 269 gram. Større smolt betyr kortere tid i havet, og kortere tid i havet betyr lavere biologisk risiko og bedre forutsetninger for overlevelse. For meg er dette det sentrale poenget: capex-fasen har vært tung for gamle aksjonærer, men den har også bygget noe konkret. Den som kjøper aksjen nå, kjøper ikke begynnelsen på investeringsreisen. Man kjøper et selskap der store deler av infrastrukturen allerede er på plass, der Færøyene viser nøyaktig hvor mye verdi modellen kan levere, og der Skottland gradvis begynner å dra nytte av det samme systemet. Og om den globale lakseprisen snur opp igjen, blir giringen interessant. For en vanlig oppdretter betyr høyere priser bedre marginer. For Bakkafrost kan effekten bli større, fordi selskapet eier mer av kjeden og kan fange verdi i flere ledd: fôr, ferskvann, farming, service, salg og videreforedling. Det betyr ikke at kostnadene er faste eller at alt går rett ned på bunnlinjen, men det betyr at en prisøkning kan få tydeligere gjennomslag i en allerede integrert modell. Kombinerer man det med målet om 162 000 tonn årlig slakt i 2030, blir caset ganske tydelig. Færøyene er beviset. Skottland er opsjonen. Spørsmålet er ikke om Bakkafrost har investert mye. Det har de. Spørsmålet er om investeringene nå begynner å konverteres til lavere risiko, større volumer og høyere verdi per kilo. Ledelsen har allerede vist på Færøyene hva modellen kan levere. Kan de få den samme logikken til å bite i Skottland, da kan dagens verdsettelse se veldig forsiktig ut i bakspeilet. Merknad: Teksten er utarbeidet ved hjelp av AI som forsknings- og skrivestøtte. Tall og kilder er kontrollert mot selskapenes egne rapporter og offentlige Q1-data. Eventuelle konklusjoner er mine egne tolkninger.
for 5 min sidenfor 5 min sidenMulig du misforsto poenget mitt, jeg har selv eid Bakkafrost aksjen i flere år, og har selv vært på Færøyene og sett på flere av anleggene. Intensjonen med innlegget var å veldig kort vise til hvorfor Bakkafrost ikke har levert på børs de siste årene. Jeg har veldig troen på det Bakkafrost gjør med hele sin verdikjede og deler oppfatning av at investeringene de har gjort vil bære frukter i årene som kommer. Samtidig vet man at markedet ikke nødvendigvis liker store investeringer som tærer på kontantstrømmen. Poenget mitt var at det er en av flere grunner til at aksjen ikke har gjort det så bra, tenker jeg. For øvrig et veldig godt skrevet innlegg, syns du oppsummerer styrkene i Bakkafrost caset bra.
22. mai22. maiJeg ser at utbyttet har kommet inn på kontoen min fra Nordea. Men beløpet stemmer ikke overens med det som er postet her (5,0564 Nok)? Ubytte som er utbetalt kom på 4,298 Nok. Er det noen som har et forklaring?
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
2026 Q1-rapport
9 dager siden
‧44min
5,0564 NOK/aksje
Siste utbytte
2,85%Direkteavkastning
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
Logg inn
- for 6 t sidenfor 6 t sidenChristian Olsen Nordby i Arctic, ja nu e Bakkafrost billige, ned fra 475 til 459 NOK. Denne "pulserende aksjen" er uforutsigbar og likt av shortsalg. Låne aksjen, selge den og kjøpe den tilbake til en lav pris for så å levere den tilbake til eiger. Dele utbytte og null skatt?? Er dette lovlig?
- for 3 døgn sidenfor 3 døgn siden·for 5 t sidenDet er en rimelig beskrivelse av historikken, men jeg synes capex-kritikken bommer på det viktigste. Bakkafrost har ikke bare ”brent penger” på investeringer. De har bygget en industriell plattform som er svært vanskelig for konkurrentene å kopiere: større smolt, egen fôrproduksjon, sterk ferskvannskontroll, egne servicefartøy, VAP-kapasitet og en integrert verdikjede. Det er ikke en vanlig løpende kostnad – det er infrastruktur for fremtidige marginer. Det er først når man sammenligner med andre store nordiske aktører at man forstår hvor sterk den færøyske modellen faktisk er når hele kjeden regnes med. I Q1 2026 leverte Bakkafrost Færøyene, altså hele den regionale verdikjeden inkludert, 22,76 DKK/kg i Operational EBIT. Det tilsvarer omtrent 35,8 NOK/kg. Still det mot konkurrentenes egne Q1-tall per kilo: SalMar Norge: 27,3 NOK/kg Mowi Norge gjennom verdikjeden: cirka 27,3 NOK/kg SalMar konsern: 25,1 NOK/kg Lerøy Farming: 13,9 NOK/kg Grieg Seafood: 4,7 NOK/kg Dette betyr at Bakkafrosts færøyske modell ligger tydelig over både Mowi Norge og SalMar Norge i dette kvartalet når hele verdikjeden regnes med. Og sammenlignet med Lerøy Farming er forskjellen nesten brutal. Hemmeligheten er ikke et enkelt trinn. Det er at Bakkafrost plukker verdi i flere deler av kjeden. Ferskvann på Færøyene leverte 44,04 DKK/kg i Operational EBIT. Men det skal forstås rett: det er per kilo overført smolt, ikke per kilo voksen laks. Smolten lå på drøyt 500 gram. Poenget er altså ikke å blande smolt med slakteklar laks, men å se hvor verdien bygges. Bakkafrost tjener penger allerede i den fasen der fisken gjøres større, sterkere og biologisk mer robust. Farming på Færøyene bidro deretter med 15,35 DKK/kg på voksen laks. FOF, altså fôrleddet gjennom Havsbrún, bidro med 3,34 DKK/kg til den færøyske regionen. Services bidro med 1,31 DKK/kg. Det er nettopp dette som er styrken: flere industriledd som hver for seg kanskje ser tekniske ut, men som sammen skaper en margin som konkurrentene har vanskelig for å matche. VAP og Sales skal man ikke overdrive, men de er viktige. VAP-produksjonen økte 45 % i Q1, og det gir Bakkafrost større fleksibilitet mellom spot, kontrakt og videreforedling. I Skottland, der farming fortsatt var svakt, bidro Sales & Other med 8,12 DKK/kg. Det viser hvorfor en integrert kjede er verdifull: når et ledd er presset, kan andre deler av kjeden delvis dempe effekten. Det er også derfor Skottland er så interessant akkurat nå. Ja, Skottland har vært det store problemet. Men løsningen er ikke abstrakt – den er allerede bygget. Applecross-anlegget er på plass, smolten blir større, og i Q1 økte den gjennomsnittlige smoltvekten i Skottland med 29 % til 218 gram. Applecross-smolten lå på 269 gram. Større smolt betyr kortere tid i havet, og kortere tid i havet betyr lavere biologisk risiko og bedre forutsetninger for overlevelse. For meg er dette det sentrale poenget: capex-fasen har vært tung for gamle aksjonærer, men den har også bygget noe konkret. Den som kjøper aksjen nå, kjøper ikke begynnelsen på investeringsreisen. Man kjøper et selskap der store deler av infrastrukturen allerede er på plass, der Færøyene viser nøyaktig hvor mye verdi modellen kan levere, og der Skottland gradvis begynner å dra nytte av det samme systemet. Og om den globale lakseprisen snur opp igjen, blir giringen interessant. For en vanlig oppdretter betyr høyere priser bedre marginer. For Bakkafrost kan effekten bli større, fordi selskapet eier mer av kjeden og kan fange verdi i flere ledd: fôr, ferskvann, farming, service, salg og videreforedling. Det betyr ikke at kostnadene er faste eller at alt går rett ned på bunnlinjen, men det betyr at en prisøkning kan få tydeligere gjennomslag i en allerede integrert modell. Kombinerer man det med målet om 162 000 tonn årlig slakt i 2030, blir caset ganske tydelig. Færøyene er beviset. Skottland er opsjonen. Spørsmålet er ikke om Bakkafrost har investert mye. Det har de. Spørsmålet er om investeringene nå begynner å konverteres til lavere risiko, større volumer og høyere verdi per kilo. Ledelsen har allerede vist på Færøyene hva modellen kan levere. Kan de få den samme logikken til å bite i Skottland, da kan dagens verdsettelse se veldig forsiktig ut i bakspeilet. Merknad: Teksten er utarbeidet ved hjelp av AI som forsknings- og skrivestøtte. Tall og kilder er kontrollert mot selskapenes egne rapporter og offentlige Q1-data. Eventuelle konklusjoner er mine egne tolkninger.for 5 min sidenfor 5 min sidenMulig du misforsto poenget mitt, jeg har selv eid Bakkafrost aksjen i flere år, og har selv vært på Færøyene og sett på flere av anleggene. Intensjonen med innlegget var å veldig kort vise til hvorfor Bakkafrost ikke har levert på børs de siste årene. Jeg har veldig troen på det Bakkafrost gjør med hele sin verdikjede og deler oppfatning av at investeringene de har gjort vil bære frukter i årene som kommer. Samtidig vet man at markedet ikke nødvendigvis liker store investeringer som tærer på kontantstrømmen. Poenget mitt var at det er en av flere grunner til at aksjen ikke har gjort det så bra, tenker jeg. For øvrig et veldig godt skrevet innlegg, syns du oppsummerer styrkene i Bakkafrost caset bra.
- 22. mai22. maiJeg ser at utbyttet har kommet inn på kontoen min fra Nordea. Men beløpet stemmer ikke overens med det som er postet her (5,0564 Nok)? Ubytte som er utbetalt kom på 4,298 Nok. Er det noen som har et forklaring?
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Oslo Børs
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 14 | - | - | ||
| 14 | - | - | ||
| 6 | - | - | ||
| 1 | - | - | ||
| 21 | - | - |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Meglerstatistikk
Fant ingen data
Kunder besøkte også
Selskapshendelser
Data hentes fra FactSet, Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q2-rapport 31. aug. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q1-rapport 19. mai | ||
2025 Q4-rapport 9. feb. | ||
2025 Q3-rapport 4. nov. 2025 | ||
2025 Q2-rapport 26. aug. 2025 | ||
2025 Q1-rapport 19. mai 2025 |
2026 Q1-rapport
9 dager siden
‧44min
Nyheter
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Selskapshendelser
Data hentes fra FactSet, Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q2-rapport 31. aug. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q1-rapport 19. mai | ||
2025 Q4-rapport 9. feb. | ||
2025 Q3-rapport 4. nov. 2025 | ||
2025 Q2-rapport 26. aug. 2025 | ||
2025 Q1-rapport 19. mai 2025 |
5,0564 NOK/aksje
Siste utbytte
2,85%Direkteavkastning
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
Logg inn
- for 6 t sidenfor 6 t sidenChristian Olsen Nordby i Arctic, ja nu e Bakkafrost billige, ned fra 475 til 459 NOK. Denne "pulserende aksjen" er uforutsigbar og likt av shortsalg. Låne aksjen, selge den og kjøpe den tilbake til en lav pris for så å levere den tilbake til eiger. Dele utbytte og null skatt?? Er dette lovlig?
- for 3 døgn sidenfor 3 døgn siden·for 5 t sidenDet er en rimelig beskrivelse av historikken, men jeg synes capex-kritikken bommer på det viktigste. Bakkafrost har ikke bare ”brent penger” på investeringer. De har bygget en industriell plattform som er svært vanskelig for konkurrentene å kopiere: større smolt, egen fôrproduksjon, sterk ferskvannskontroll, egne servicefartøy, VAP-kapasitet og en integrert verdikjede. Det er ikke en vanlig løpende kostnad – det er infrastruktur for fremtidige marginer. Det er først når man sammenligner med andre store nordiske aktører at man forstår hvor sterk den færøyske modellen faktisk er når hele kjeden regnes med. I Q1 2026 leverte Bakkafrost Færøyene, altså hele den regionale verdikjeden inkludert, 22,76 DKK/kg i Operational EBIT. Det tilsvarer omtrent 35,8 NOK/kg. Still det mot konkurrentenes egne Q1-tall per kilo: SalMar Norge: 27,3 NOK/kg Mowi Norge gjennom verdikjeden: cirka 27,3 NOK/kg SalMar konsern: 25,1 NOK/kg Lerøy Farming: 13,9 NOK/kg Grieg Seafood: 4,7 NOK/kg Dette betyr at Bakkafrosts færøyske modell ligger tydelig over både Mowi Norge og SalMar Norge i dette kvartalet når hele verdikjeden regnes med. Og sammenlignet med Lerøy Farming er forskjellen nesten brutal. Hemmeligheten er ikke et enkelt trinn. Det er at Bakkafrost plukker verdi i flere deler av kjeden. Ferskvann på Færøyene leverte 44,04 DKK/kg i Operational EBIT. Men det skal forstås rett: det er per kilo overført smolt, ikke per kilo voksen laks. Smolten lå på drøyt 500 gram. Poenget er altså ikke å blande smolt med slakteklar laks, men å se hvor verdien bygges. Bakkafrost tjener penger allerede i den fasen der fisken gjøres større, sterkere og biologisk mer robust. Farming på Færøyene bidro deretter med 15,35 DKK/kg på voksen laks. FOF, altså fôrleddet gjennom Havsbrún, bidro med 3,34 DKK/kg til den færøyske regionen. Services bidro med 1,31 DKK/kg. Det er nettopp dette som er styrken: flere industriledd som hver for seg kanskje ser tekniske ut, men som sammen skaper en margin som konkurrentene har vanskelig for å matche. VAP og Sales skal man ikke overdrive, men de er viktige. VAP-produksjonen økte 45 % i Q1, og det gir Bakkafrost større fleksibilitet mellom spot, kontrakt og videreforedling. I Skottland, der farming fortsatt var svakt, bidro Sales & Other med 8,12 DKK/kg. Det viser hvorfor en integrert kjede er verdifull: når et ledd er presset, kan andre deler av kjeden delvis dempe effekten. Det er også derfor Skottland er så interessant akkurat nå. Ja, Skottland har vært det store problemet. Men løsningen er ikke abstrakt – den er allerede bygget. Applecross-anlegget er på plass, smolten blir større, og i Q1 økte den gjennomsnittlige smoltvekten i Skottland med 29 % til 218 gram. Applecross-smolten lå på 269 gram. Større smolt betyr kortere tid i havet, og kortere tid i havet betyr lavere biologisk risiko og bedre forutsetninger for overlevelse. For meg er dette det sentrale poenget: capex-fasen har vært tung for gamle aksjonærer, men den har også bygget noe konkret. Den som kjøper aksjen nå, kjøper ikke begynnelsen på investeringsreisen. Man kjøper et selskap der store deler av infrastrukturen allerede er på plass, der Færøyene viser nøyaktig hvor mye verdi modellen kan levere, og der Skottland gradvis begynner å dra nytte av det samme systemet. Og om den globale lakseprisen snur opp igjen, blir giringen interessant. For en vanlig oppdretter betyr høyere priser bedre marginer. For Bakkafrost kan effekten bli større, fordi selskapet eier mer av kjeden og kan fange verdi i flere ledd: fôr, ferskvann, farming, service, salg og videreforedling. Det betyr ikke at kostnadene er faste eller at alt går rett ned på bunnlinjen, men det betyr at en prisøkning kan få tydeligere gjennomslag i en allerede integrert modell. Kombinerer man det med målet om 162 000 tonn årlig slakt i 2030, blir caset ganske tydelig. Færøyene er beviset. Skottland er opsjonen. Spørsmålet er ikke om Bakkafrost har investert mye. Det har de. Spørsmålet er om investeringene nå begynner å konverteres til lavere risiko, større volumer og høyere verdi per kilo. Ledelsen har allerede vist på Færøyene hva modellen kan levere. Kan de få den samme logikken til å bite i Skottland, da kan dagens verdsettelse se veldig forsiktig ut i bakspeilet. Merknad: Teksten er utarbeidet ved hjelp av AI som forsknings- og skrivestøtte. Tall og kilder er kontrollert mot selskapenes egne rapporter og offentlige Q1-data. Eventuelle konklusjoner er mine egne tolkninger.for 5 min sidenfor 5 min sidenMulig du misforsto poenget mitt, jeg har selv eid Bakkafrost aksjen i flere år, og har selv vært på Færøyene og sett på flere av anleggene. Intensjonen med innlegget var å veldig kort vise til hvorfor Bakkafrost ikke har levert på børs de siste årene. Jeg har veldig troen på det Bakkafrost gjør med hele sin verdikjede og deler oppfatning av at investeringene de har gjort vil bære frukter i årene som kommer. Samtidig vet man at markedet ikke nødvendigvis liker store investeringer som tærer på kontantstrømmen. Poenget mitt var at det er en av flere grunner til at aksjen ikke har gjort det så bra, tenker jeg. For øvrig et veldig godt skrevet innlegg, syns du oppsummerer styrkene i Bakkafrost caset bra.
- 22. mai22. maiJeg ser at utbyttet har kommet inn på kontoen min fra Nordea. Men beløpet stemmer ikke overens med det som er postet her (5,0564 Nok)? Ubytte som er utbetalt kom på 4,298 Nok. Er det noen som har et forklaring?
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Oslo Børs
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 14 | - | - | ||
| 14 | - | - | ||
| 6 | - | - | ||
| 1 | - | - | ||
| 21 | - | - |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Meglerstatistikk
Fant ingen data