Vil Elon snu i døra – forlate Trump og politikken, og gjenoppstå som den han en gang var?

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.

Morgenrapport – mandag 7 april

• Vi tror Oslo Børs åpner ned 2,3%, eller innenfor intervallet [-2,8, -1,8]%.

Vår spådom som er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.55 i dag, er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er ned 5,5 % siden Oslo Børs stengte fredag, DAX futures som er ned 4 %, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 0,8 % og USDNOK som er opp 1,2 %. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i spådommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 18 år, men han kan gjøre feil.

Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten, men har eierinteresser i Tesla, som styres av Elon Musk som omtales i denne rapporten.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt -5,4 prosent i snitt fredag.
  • S&P 500 Volatility steg 15,3 poeng, til 45,3.
  • Deckers Outdoor Corp (5,1%), D.R. Horton Inc (4,5%), NVR Inc (4,2%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
  • GE Healthcare Technologies Inc (-16%), APA Corp (US) (-14,4%), Baker Hughes Co (-13,3%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 endte ned -5,1 prosent fredag, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte ned -4,7 prosent i snitt.
  • EUROSTOXX 50 Volatility index steg 8,7 poeng, til 34,2. VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned -6,3 prosent i snitt mandag morgen.

Historien er full av feilslåtte grep tatt av datidens supermakter, som markerte starten på slutten av deres dominans. I forrige uke gikk USAs 47. president til en katastrofal tollkrig mot hele verden – både venner og fiender. Elon Musk – Trumps rådgiver – foretrekker derimot null toll mellom USA og Europa, men har tilsynelatende ikke blitt hørt.

Hvordan dette kan spille seg ut i tiden fremover, fra ulike perspektiver, er naturlig å dvele ved i disse dager. Kanskje Tolkiens «eucatastrophe»-perspektiv er det mest spennende, gitt Elon Musks store fascinasjon for nettopp Tolkien og hans litterære univers. Det store spørsmålet er om Elon snur i døra – forlater Trump og politikken, og gjenoppstår som den han en gang var?

Tegn på en fallende supermakt?

Når en stormakt begynner å handle mer ut fra frykt enn visjon, er det sjelden et tegn på styrke. Forrige uke innledet USAs 47. president en bred tollkrig mot både allierte og rivaler. Denne gangen er det ikke bare en isolert handelspolitisk manøver – det er et symptom på noe dypere: en strukturell forvitring av amerikansk lederskap, strategisk dømmekraft og intern sammenhengskraft.

Det er ikke første gang vi ser denne dynamikken. Historiske paralleller – fra Romerrikets overekspansjon til Det britiske imperiets fall – minner oss om at selv de største imperier kan bli sine egne verste fiender når de reagerer kortsiktig på langsiktige utfordringer.

Snur Elon i døra?

Elon Musk – som en av de fremste teknologiske visjonærene i vår tid, har han lenge stått med én fot i fremtiden og én i nåtidens kaos. Nå er han Trumps uoffisielle rådgiver – samtidig som han åpent uttrykker ønske om null toll mellom USA og Europa. Her oppstår en skjør kontrast mellom politikk og produktivitet. Musk vet at global handel og samarbeid er essensielt for fremtidens energi- og romfartsindustri. Likevel står han nå i en posisjon hvor hans nærhet til en proteksjonistisk president kan underminere mye av det han selv har bygget.

Det er fristende å trekke inn Tolkiens konsept om “eucatastrophe” – det plutselige gode vendepunktet midt i mørket. Kanskje Musk er nær et slikt vendepunkt. Kanskje han står foran et valg som vil definere hans rolle i historien, enten fortsette i politikkens mørke labyrinter – eller vende tilbake til rollen som innovatør og samfunnsbygger. For både investorer og beslutningstakere er dette mer enn en fortelling – det er et perspektiv på hvordan ledere formes (og forvitrer) under press.

Ingen vet ennå. Hvis Elon Musk velger å vende tilbake til den han engang var, kan det bli det plutselige vendepunktet (eucatastrophe) som inspirerer både investorer og innovatører til å tenke større enn tollsatser og politiske konstellasjoner. Uansett er lærdommen klar: Når verdensordener vakler, gjelder det å forstå hvorfor – og hva vi selv kan gjøre for å bygge opp igjen på sterkere grunn. Når verdens største økonomi vender seg innover, åpner det et strategisk rom for Europa og fremvoksende økonomier.

Det er bedre å snu i døra enn å sparke den inn.

Roger Berntsen

Eksempler fra historien

Nedenfor er noen eksempler fra historien der alt tilsynelatende gikk mot et katastrofalt bristepunkt, men som likevel fikk en – om ikke fullstendig «mirakuløs» – så i hvert fall en dramatisk, positiv vending. Disse hendelsene kan på et vis leses i lys av eucatastrophe-begrepet: et mørkt øyeblikk som brått og uventet åpner for noe bedre.

• Cubakrisen (1962): USA og Sovjetunionen sto på randen av atomkrig da Sovjet plasserte raketter på Cuba. Etter intense forhandlinger ble en avtale inngått som avverget en nukleær konflikt.
• Berlinblokkaden og luftbroen (1948–1949): Sovjet blokkerte all landtilgang til Vest-Berlin, men de allierte etablerte en massiv luftbro som forsynte byen og hindret at Vest-Berlin ble tvunget i kne.
• Gjenoppbyggingen av Vest-Europa etter andre verdenskrig: Europa lå i ruiner, men gjennom Marshallplanen, tett økonomisk samarbeid og reformarbeid klarte flere land å reise seg overraskende raskt.
• Berlinmurens fall (1989): Delingen av Tyskland virket fastlåst, men reformer i Østblokken og folkelige protester kulminerte plutselig i at Berlinmuren falt, som innledet slutten på den kalde krigen.
• Overgangen fra apartheid til demokrati i Sør-Afrika (1990–1994): Sør-Afrika sto i dyp konflikt, men løslatelsen av Nelson Mandela og forhandlinger mellom ham og president F.W. de Klerk førte til en relativt fredelig overgang til demokrati.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 64 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 10,82 NOK; 10,06 SEK; 6,81 DKK og 0,91 EUR, mens 1 EUR koster: 11,9 NOK; 11,05 SEK og 7,46 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 3,53 er lavere enn tiårs renten, som står i 3,93).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,18 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 3030,7 (4 % fra all-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.