Verdenshandelen i endring

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.

Morgenrapport – onsdag 7 mai

• Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,1%, eller innenfor intervallet [-0,3, 0,5]%.

Utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.10 i dag, og er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,3 % siden Oslo Børs stengte tirsdag, DAX futures som er opp 0,1 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 0,1 % og USDNOK som er ned 0,1 %. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i spådommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 19 år, men han kan gjøre feil.

Roger Berntsen har eierinteresser i følgende selskaper nevnt i denne rapporten; Palantir Technologies Inc.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt -0,9 prosent i snitt i går.
  • VIX indeksen (S&P 500 Volatility index) steg 1,1 poeng, til 24,8.
    • VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.
  • Constellation Energy Corp (10,3%), Leidos Holdings Inc (4,6%), Vistra Corp (3,4%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
  • Moderna Inc (-12,2%), Palantir Technologies Inc (-12%), Vertex Pharmaceuticals Inc (-10%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 endte ned -0,2 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte ned -1,1 prosent i snitt.
  • EUROSTOXX 50 Volatility index steg 0,5 poeng, til 20,8.
    • VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 0,3 prosent i snitt onsdag morgen.

Stimulansetiltak fra kinesiske myndigheter ga ny fart til asiatiske børser i natt. Tiltakene er en respons på innenlandske vekstutfordringer, men også på de langvarige konsekvensene av handelskonflikten med USA. Samtidig peker utviklingen på noe større: et gradvis skifte i det globale handelssystemet.

Kina og USA, verdens to største økonomier, er fortsatt økonomisk gjensidig avhengige, men politisk og strategisk står de lenger fra hverandre enn på flere tiår. Det er ventet at partene vil søke forhandlingsløsninger på kort sikt, men langsiktige, strukturelle uenigheter – særlig innen teknologi, råvarer og sikkerhet – setter klare grenser for hvor langt samarbeid kan strekke seg. Den geopolitiske rivaliseringen har dermed blitt en permanent del av rammevilkårene for internasjonal handel.

Parallelt med denne utviklingen ser vi fremveksten av nye økonomiske avtaler utenfor de tradisjonelle strukturene. India og Storbritannia signerte nylig en omfattende handelsavtale etter tre ukers forhandlinger – et tydelig signal om at bilaterale og regionale avtaler nå fremstår som mer effektive enn det multilaterale systemet. Flere slike avtaler er ventet, ikke minst mellom USA og India, som begge ønsker å redusere sin avhengighet av Kina.

Konsekvensene er vidtrekkende. WTOs posisjon som overordnet regulator for verdenshandelen er svekket, både på grunn av politisk uenighet og institusjonell stagnasjon. Mangelen på en fungerende tvisteløsningsmekanisme har bidratt til at stadig flere land søker løsninger utenom WTOs rammeverk. Resultatet er et mer fragmentert globalt handelsbilde, der makt, interesser og pragmatikk styrer utviklingen.

For bedrifter, investorer og politiske beslutningstakere betyr dette et økt behov for strategisk omstilling. Verdenshandelen er i ferd med å gå fra regelstyrt forutsigbarhet til maktbalanser der økonomi og geopolitikk er tettere sammenvevd enn på lenge.

Spørsmålet er ikke om dette systemskiftet kommer – men hvordan ulike aktører posisjonerer seg i møte med det.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 62,6 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 10,29 NOK; 9,58 SEK; 6,58 DKK og 0,88 EUR, mens 1 EUR koster: 11,7 NOK; 10,88 SEK og 7,46 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 3,8 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,31).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,26 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 3384 (1 % fra all-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.