Troen på den fjerde industrielle revolusjonen

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.

Morgenrapport – fredag 22 mai

• Vi tror Oslo Børs åpner ned 0,3%, eller innenfor intervallet [-0,7, 0,1]%.

Morgenrapporten er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 07.15 i dag, og er ment for læringsformål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,9 % siden Oslo Børs stengte torsdag, DAX futures som er opp 0,9 %, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 2,3 % og USDNOK som er uendret.

Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 20 år, men han kan gjøre feil. Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 0,5 prosent i snitt i går.
  • S&P 500 Volatility index (VIX) falt 0,7 poeng, til 16,8.*
    • Ralph Lauren Corp (13,9%), International Business Machines Corp (12,4%), Lumentum Holdings Inc (11,1%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
    • Intuit Inc (-20%), EchoStar Corp (-9,4%), Walmart Inc (-7,3%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 endte relativt flatt i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) steg 0,3 prosent i snitt.
  • EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) falt -0,6 poeng, til 21,7.*
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 1,1 prosent i snitt fredag morgen.

*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.

En ny børsuke går mot slutten – en uke som på den ene siden har handlet om de pågående forhandlingene mellom USA og Iran hva angår en endelig avtale om veien videre, og på den andre siden om Nvidia og utsiktene for verden hva angår AI og investeringer. Begge sporene har bidratt til å bedre stemningen på verdens børser. Det er for øvrig de europeiske børsene som har gjort det best, men pilene har pekt oppover i alle regioner. S&P 500-indeksen, som har steget syv uker på rad, kan forlenge denne rekken [til åtte uker] dersom momentet ikke svikter innen stengetid i kveld. For måneden som helhet er bildet også positivt.

Den desidert største drivkraften i dagens marked er troen på den fjerde industrielle revolusjonen. Mens den foregående digitale revolusjonen ga oss verktøy for å behandle informasjon (datamaskinen), automatiserer den fjerde revolusjonen selve tenkningen og beslutningstakingen gjennom kunstig intelligens (AI). Dette skaper skyhøye forventninger om en eksponentiell produktivitetsvekst. Historien minner oss imidlertid om at finansmarkedene har en tendens til å overvurdere ny teknologi på kort sikt, men undervurdere den på lang sikt. Utfordringen for dagens investorer blir derfor å skille selskaper med reelle, holdbare forretningsmodeller fra de som kun rir på den generelle AI-bølgen.

De industrielle revolutionene gjennom historien

• Den første industrielle revolusjonen (slutten av 1700-tallet): Drevet av dampkraft, mekanisering og tekstilindustri. På denne tiden var aksjemarkedene i sin spede barndom (som i London og Amsterdam). Børsnoterte selskaper handlet i stor grad om fysisk infrastruktur som kanaler og tidlig transport. Kapitalens rolle var primært å finansiere tunge, fysiske anlegg.
• Den andre industrielle revolusjonen (slutten av 1800-tallet): Drevet av elektrisitet, samlebåndsproduksjon, stål, olje og jernbane. Dette var epoken der det moderne aksjemarkedet virkelig ble født for massene. Behovet for enorm kapital til å bygge jernbaner og fabrikker førte til fremveksten av megaselskaper og dannelsen av kjente indekser som Dow Jones Industrial Average (1896). Investorer fokuserte på stordriftsfordeler, fysiske eiendeler og industriell produksjonskapasitet.
• Den tredje industrielle revolusjonen (slutten av 1900-tallet): Den digitale revolusjonen, preget av datamaskiner, internett og automatisering. Dette endret børsens natur fundamentalt. Fokus skiftet fra tunge, fysiske eiendeler til immaterielle verdier, programvare og intellektuell eiendom. Det ga opphav til teknologitunge børser som NASDAQ og kulminerte (om enn midlertidig) i dot-com-boblen rundt årtusenskiftet, hvor markedet priset inn fremtidig internettpotensial lenge før inntjeningen var realisert.
• Den fjerde industrielle revolusjonen (vår tid): Drevet av kunstig intelligens (AI), stordata og kvantedatamaskiner. Det som skiller denne industrielle revolusjonen fra de foregående, er hastigheten, omfanget og systempåvirkningen. Grensene mellom det fysiske og digitale viskes ut.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 104,5 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 9,24 NOK; 9,34 SEK; 6,43 DKK og 0,86 EUR, mens 1 EUR koster: 10,7 NOK; 10,84 SEK og 7,47 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 4,08 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,57).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,39 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 4524,4 (18 % fra all-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.