Wiese Advokatfirma AS
For å oppnå lavest mulig skatt på dine investeringer bør du ha et bevisst forhold til om du investerer i verdipapirer som kvalifiserer for fritaksmetoden og ASK, eller om du investerer i verdipapirer som ikke kvalifiserer for disse ordningene. Vanlige investeringer som ikke kvalifiserer for fritaksmetoden og ASK, er f eks investeringer i selskaper i UK, USA og andre attraktive markeder.
Nordnet og Jo Daniel Wiese i Advokatfirmaet SGB AS vil her presentere noen regneeksempler som skal gjøre det lettere å forstå hva som lønner seg.
Vi skiller mellom investeringer som du bør håndtere gjennom et investeringsselskap (AS), via personlig aksjesparekonto ASK, eller på vanlig aksje- og fondskonto i ditt eget navn.
Innlegget er derfor strukturert med eksempler som gjelder investeringer utenfor fritaksmetoden, og eksempler på investeringer innenfor fritaksmetoden.
Aksjer behandles først, deretter renteinstrumenter.
KORT OM KILDESKATT
Det er verdt å nevne at innlegget under tar for seg hvordan investorer bør skatteoptimalisere investeringer etter norske regler. Kildeskatt, som norske investorer betaler på utenlandske verdipapirer, følger utenlandske skatteregler og satsen er som “standard” 25%, men i mange tilfeller kvalifiserer investorer for 0 eller 15%. Som investor vil du oppleve at måten du har organisert investeringene dine på, enten det er på ASK, gjennom AS/investeringsselskap eller på vanlig aksje- og fondskonto i ditt eget navn, styrer hvor mye kildeskatt som du ender opp med å betale. Den enkleste og beste måten å oppnå “lav” skattesats er å benytte kredittfradrag. I det tilfellet er det Skatteetaten som “trekker fra” skatten du har betalt i utlandet fra den norske skatten din, og det eneste du må gjøre er en enkel avkrysning i skattemeldingen. Som investor bør du være oppmerksom på følgende:
- Vanlig aksje- og fondskonto: du får kredittfradrag
- ASK: du vil i de fleste tilfeller ikke få kredittfradrag
- Investeringsselskap (AS): du får ikke kredittfradrag
Investerer du mye i utenlandske verdipapirer bør du være oppmerksom på disse tre punktene som kan utgjøre over 10% skatt på utbyttene du mottar.
AKSJER
Det styrende for skattesatsen på aksjer er om verdipapiret er omfattet av fritaksmetoden og kvalifiserer for ASK.
Du handler aksjer utenfor fritaksmetoden:
NB: Aksjer utenfor fritaksmetoden kvalifiserer ikke for ASK, så det er ikke eksemplifisert her.
Fotnote 1 Eventuell skjerming trekkes fra
Fotnote 2 Eventuell skjerming trekkes fra
Du handler aksjer innenfor fritaksmetoden og ASK
Fotnote 3 Eventuell skjerming trekkes fra
Fotnote 4 Eventuell skjerming trekkes fra
Oppsummert
Selskaper utenfor fritaksmetoden bør du ha på din personlige aksje- fondskonto (ikke ASK).
Selskaper innenfor fritaksmetoden bør du ha på kontoen til ditt investeringsselskap eller din ASK.
RENTEINSTRUMENTER
Informasjonen under gjelder “utlånsinstrumenter” slik som obligasjoner, obligasjonsfond, rentefond, likviditetsfond, der det det vesentlige som skiller dem fra aksjer og egenkapitalinstrumenter er tilbakebetalingsplikten (se nærmere om dette i Høyesteretts dom HR-2017-350-A).
Rene renteinstrumenter kvalifiserer ikke for fritaksmetoden og aksjesparekonto.
Oppsummert
Renteinstrumenter bør holdes på personlig aksje- og investeringskonto.
—
Jo Daniel Wiese, med erfaring som leder for skattetjenester i Euronext Securities og senior skattejurist i Skatteetaten, har utstrakt erfaring med fritaksmetoden og skattemyndighetenes praksis.
Ønsker du en uforpliktende samtale om hvordan du bør skatteoptimalisere dine investeringer,
Ta kontakt med Jo Daniel Wiese,jdw@sgb.no, tlf 920 82 182 .
Dette problemet har jeg forsøkt ta opp med flere ganger.
Om en person låner penger i banken for investere, så blir dette trukket ifra formueskatten.
Mens oppspart “lån” ifra staten blir ikke det.
Har jeg forstått det riktig, eller er det noe “vei utenom” dette?
Det er ingen vei utenom, foruten å ta opp mer lån som gir deg rentefradrag. Det norske rentefradraget er i global sammenheng ganske raust.
Ja, dette utslaget er en av mange svakheter ved formuesskatten. Skjermingsfradraget, det vil si “fradraget for en normalavkastning” skal motvirke litt av den økonomiske effekten av dette, om enn i svært liten grad. De fleste land har ikke formuesskatt på arbeidende kapital som aksjer, driftsmidler osv – Frankrike har nylig avskaffet formuesskatten (våren 2025). Hvis det er en trøst så er eiendomsskatt en slags skatt på formue, og der er det mange land som har mye høyere sats enn Norge, f eks en god del amerikanske delstater har eiendomsskatt som en av hovedkildene til skatteproveny.