Musks AI-satsing Grok 3 i fokus

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.

Morgenrapport – onsdag 19 februar

• Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,4%, eller innenfor intervallet [0, 0,8]%.

Vår spådom som er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.58 i dag, er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,4 % siden Oslo Børs stengte tirsdag, DAX futures som er opp 0,1 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 0,7 % og USDNOK som er uendret. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i spådommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 18 år, men han kan gjøre feil.

Roger Berntsen har eierinteresser i følgende selskaper nevnt i denne rapporten; Tesla Inc.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 0,2 prosent i snitt i går.
  • Super Micro Computer Inc (16,5%), Intel Corp (16,1%), Walgreens Boots Alliance Inc (14%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
  • Medtronic PLC (-7,3%), Allegion PLC (-5,6%), Conagra Brands Inc (-5,5%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 endte opp 0,5 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,8 prosent i snitt.
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 0,2 prosent i snitt onsdag morgen.

Musks Overordnede Strategi?

Elon Musk, som var med på å starte OpenAI tilbake i tid før han trakk seg ut, lanserte denne uken xAI’s Grok 3 – en konkurrent til OpenAI’s ChatGPT. Ifølge Musk selv skal denne være bedre enn andre AI-modeller der ute og være tiltet mot First Principles Thinking.

Det er naturlig å anta at Musks svar på OpenAI – xAI – vil bli en integrert del av alle selskapene han er involvert i: Tesla, SpaceX, Starlink mfl. At Musk klarer kunststykket å lede så mange selskaper som tilsynelatende er så forskjellige, er noe mange lurer på. Men ser man litt nærmere på det, er de alle knyttet sammen på en eller annen måte.

At Teslas selvkjørende programvare baseres på kameraer, skyldes Teslas satsing på roboter, mens Starlink knytter alle selskapene sammen gjennom konnektivitet. X, eller Twitter, handler kanskje mer om markedsføring enn noe annet.

Det store spørsmålet er om Musk gjør verden til et bedre sted eller ikke, da dette er den mest fundamentale faktoren for varig skapelse av verdier.

Innovasjon, risiko og kapitalallokering

I finansverdenen har vi lært at få individer kan påvirke verdiskapning på global skala. Når vi observerer Elon Musk, ser vi en sjelden aktør – en leder som ikke bare former selskaper, men hele bransjer. Denne uken lanserte han xAI’s Grok 3, en direkte utfordrer til OpenAI’s ChatGPT, og dette gir oss en anledning til å se nærmere på hvordan Musks imperium fungerer som et helhetlig økosystem. For investorer og beslutningstakere er denne sammenhengen avgjørende, ikke bare for å forstå risiko, men også for å identifisere muligheter.

Bygger han noe større enn summen av delene?

Kapitalmarkedene premierer ofte selskaper som har en klar kjernevirksomhet, men Musks portefølje trosser denne regelen. I stedet for å fokusere på én bransje, har han bygget et nettverk av selskaper – Tesla, SpaceX, Starlink, xAI, Neuralink, The Boring Company og X (Twitter) – som ved første øyekast kan virke fragmentert. Men ser vi dypere, avdekker vi en strategisk integrasjon hvor hvert element bygger opp under de andre.

• Tesla (EV & AI) utvikler selvkjørende teknologi basert på maskinlæring – en teknologi som kan dra nytte av xAI’s fremgang.
• xAI (kunstig intelligens) kan forbedre Teslas programvare og samtidig anvendes i romfart via SpaceX.
• SpaceX (romfart) driver Starlink, en infrastruktur som muliggjør global internettilgang, avgjørende for både Tesla og xAI.
• Starlink (kommunikasjon) skaper en plattform for AI-distribusjon og sikker dataflyt på verdensbasis.
• X (Twitter/X) gir Musk en kanal for markedsføring og informasjonsspredning, men kan også fungere som en eksperimentell plattform for AI-interaksjon.
• Neuralink (hjerne-maskin-grensesnitt) kan i fremtiden koble mennesker direkte til AI, noe som gir en helt ny dimensjon til teknologiens anvendelse.

Dette er ikke separate satsinger, men en helhetlig strategi hvor teknologi, infrastruktur og distribusjon smelter sammen. Hvis dette lykkes, kan det gi Musk en formidabel konkurransefordel: en integrert teknologiplattform hvor innovasjon i ett selskap forsterker de andre.

First Principles Thinking

Musks strategi er ikke basert på lineære forbedringer, men på en tilnærming kjent fra fysikk og ingeniørkunst: First Principles Thinking. Han ser ikke på hvordan ting gjøres i dag, men bryter ned problemer til de fundamentale bestanddelene og bygger opp løsninger fra bunnen av.

Eksempler på dette:

• Tesla: Hvorfor bruke tradisjonelle bildesign når batteriarkitektur kan optimaliseres fra grunnen av?
• SpaceX: Hvorfor ikke gjøre raketter gjenbrukbare for å kutte kostnader dramatisk?
• Starlink: Hvorfor vente på bakkebasert infrastruktur når satellitter kan gi global dekning?
• xAI: Hvorfor etterligne ChatGPT når man kan bygge en modell tilpasset en annen filosofi?
• For investorer betyr dette at Musks selskaper ofte er de første til å utfordre etablerte sannheter – men også at de kan ta på seg høyere risiko enn tradisjonelle aktører.

Kapitalallokering og risiko

Selv den beste strategien må til slutt vurderes på kapitalens evne til å skape avkastning. Det er her Musk skiller seg fra tradisjonelle forretningsledere: han driver ikke kortsiktig profitthøsting, men langtidssatsinger med eksponentielle vekstpotensialer.

• Tesla’s AI-satsing krever store investeringer i data og maskinvare, men kan skape en programvareplattform med ekstrem skaleringsevne.
• Starlink’s infrastrukturutbygging er kapitalintensiv, men dersom den lykkes, kan det bli ryggraden i global datakommunikasjon.
• xAI kan bli en AI-plattform som integreres i Tesla, SpaceX og X, noe som gir enorm synergi.

Men risikoen er også høy. Hvis én sentral del feiler – for eksempel AI-satsingen – kan det få ringvirkninger på tvers av økosystemet. Dette skaper en binær mulighet: enten bygger Musk verdens mest integrerte teknologiselskap, eller så skaper han et sårbart system der en svikt kan ha katastrofale konsekvenser.

Politisk og samfunnsmessig påvirkning

Musk opererer ikke bare som en teknologigründer – han har også skapt seg en politisk og geopolitisk rolle. Starlink har blitt brukt i krigsområder, Tesla påvirker energipolitikk, og X fungerer som en plattform for global kommunikasjon.

For beslutningstakere betyr dette at Musk ikke lenger kan vurderes som en privat forretningsmann alene. Hans teknologi har blitt en del av den globale infrastrukturen, noe som gir ham makt uten tradisjonelle begrensninger. Dette reiser flere spørsmål:

• Hvem skal regulere Musks økosystem?
• Hva skjer hvis en enkelt person kontrollerer kritisk global kommunikasjon og AI?
• Er vi forberedt på konsekvensene av at hans teknologi blir allestedsnærværende?

Disse spørsmålene har ikke enkle svar, men det er avgjørende at både investorer og politikere forstår at Musk ikke bare bygger selskaper – han former det globale teknologilandskapet.

Konklusjon: Hva kan vi lære av Musk?

For investorer handler Musk ikke bare om aksjekurser – han representerer en ny måte å bygge selskaper på. Han er ikke en tradisjonell leder, men en systemarkitekt som bygger teknologi på tvers av bransjer. For beslutningstakere er han en utfordring, fordi hans makt ikke er begrenset til én sektor, men spenner over energi, transport, kommunikasjon og kunstig intelligens.

Lærdommen for oss alle er denne:

• I et stadig mer sammenkoblet marked må vi tenke helhetlig, ikke bare på enkeltstående selskaper.
• First Principles Thinking gir muligheter for disrupsjon, men krever også en vilje til å ta risiko.
• Kapitalallokering må være langsiktig hvis man skal bygge noe med eksponentiell vekst.
• Teknologi er ikke nøytral – den har geopolitiske og samfunnsmessige implikasjoner.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 76 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 11,14 NOK; 10,71 SEK; 7,14 DKK og 0,96 EUR, mens 1 EUR koster: 11,6 NOK; 11,19 SEK og 7,46 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 4,3 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,55).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,43 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 2932,3 (All-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.