Kort uke – store hendelser

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.

Morgenrapport – mandag 14 april

• Vi tror Oslo Børs åpner opp 1,9%, eller innenfor intervallet [1,5, 2,3]%.

Vår spådom som er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.46 i dag, er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 3,4 % siden Oslo Børs stengte fredag, DAX futures som er opp 2,5 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 2,1 % og USDNOK som er ned 0,3 %. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i spådommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 18 år, men han kan gjøre feil.

Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 1,8 prosent i snitt i går.
  • S&P 500 Volatility falt 3,2 poeng, til 37,6.
    • VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.
  • Monolithic Power Systems Inc (10%), Newmont Corporation (7,9%), Huntington Ingalls Industries Inc (7,4%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
  • Texas Instruments Inc (-5,7%), Aptiv PLC (-3%), Old Dominion Freight Line Inc (-2,9%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 endte relativt flatt -0,1 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,7 prosent i snitt.
  • EUROSTOXX 50 Volatility index steg 2,5 poeng, til 39,6.
    • VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 1,4 prosent i snitt mandag morgen.

Kort uke – store hendelser

Denne uken vil, som følge av påskehøytiden, være noe amputert med færre handelsdager enn vanlig. Likevel blir den ikke mindre viktig. Hovedfokuset vil rettes mot kvartalsrapportene for første kvartal, der markedet nå venter på signaler om hvor hardt selskapene egentlig har blitt rammet av den siste tidens uro. I tillegg vil rentemøtet i Den europeiske sentralbanken (ECB) torsdag gi viktige indikasjoner på hvor den pengepolitiske veien i Eurosonen går videre. Resultatet her kan enten berolige eller forsterke markedenes nervøsitet ytterligere.

Etterlengtet opptur

Etter flere uker med uro og nedgang på verdens børser, pekte pilene endelig oppover igjen i forrige uke. Det var særlig de amerikanske indeksene, med teknologitunge Nasdaq i spissen, som ledet an. I sentrum for både oppgangen og usikkerheten står det som kanskje er vår tids mest interessante maktkonstellasjon: forholdet mellom geopolitikk og teknologigiganter.

I en dramatisk helomvending reverserte Trump de ferske gjengjeldelsestoller mot alle land unntatt Kina. Dette skjedde etter kraftige negative utslag i rentemarkedet og aksjemarkedet – og det er verdt å merke seg rekkefølgen her: Markedets respons kom først, politikken fulgte etter.

Nasdaq-indeksen, med sine teknologitunge selskaper, har en tendens til å reagere kraftigere på geopolitisk uro, og dermed også sterkere når usikkerhet lettes. Men hva er egentlig driveren bak Trumps plutselige retrett?

En hypotese verdt å reflektere over er hvordan amerikansk politikk har blitt stadig mer sensitiv for aksjemarkedets reaksjoner. Finansmarkedene, som lenge har vært en indikator på økonomisk helse, ser nå ut til å ha blitt en direkte pådriver for politiske beslutninger. Dette kan gi kortsiktig stabilitet, men investorer bør være varsomme med å trekke langsiktige konklusjoner fra slike kortsiktige politiske manøvre.

Unntakene Trump ga for mobiltelefoner og halvlederprodukter i tollkrigen mot Kina – med åpenbar hensikt å skjerme giganter som Apple og Nvidia – belyser en kritisk realitet i dagens økonomi: Innovasjon og teknologi er ikke lenger sektorer som kan isoleres fra den globale politikken. Tvert imot er det nettopp disse selskapene som i stadig større grad definerer USAs økonomiske og strategiske interesser.

Apple er integrert i hverdagslivet til millioner av amerikanere. En plutselig økning i prisene på deres produkter vil påvirke amerikanske husholdninger merkbart. Enda viktigere, tap av tilgang til Nvidias teknologi ville ha vidtrekkende konsekvenser for USAs evne til å drive frem innovasjon, særlig innen kunstig intelligens og avansert databehandling. Nvidia har inntatt en nær monopolistisk posisjon innen AI-området, og deres teknologi er blitt en slags «infrastrukturell ryggrad» for innovasjon verden over.

Med andre ord kan man hevde at Jensens Huangs Nvidia – gjennom sin unike rolle i teknologiverdenen – indirekte har fått betydelig politisk innflytelse. Dette understreker viktigheten for beslutningstakere, investorer og politikere å forstå at økonomiske beslutninger i økende grad handler om langt mer enn tradisjonelle økonomiske variabler alene.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 64,5 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 10,63 NOK; 9,74 SEK; 6,57 DKK og 0,88 EUR, mens 1 EUR koster: 12,1 NOK; 11,09 SEK og 7,46 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 3,93 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,47).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,2 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 3228,4 (All-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.