Hvordan ville du investert 100.000 kroner dersom du skulle startet en langsiktig investering i dag? Det er et spørsmål mange nye investorer stiller seg, og som også med jevne mellomrom lander i innboksen vår her i Nordnet.
Det finnes selvsagt ikke et riktig eller galt svar. For å utforske ulike perspektiver, har vi hørt med fire av våre eksperter og spurt hvordan de selv ville gått fram om de skulle startet med blanke ark i dag.
Husk at dette ikke er investeringsrådgivning. Alle bør gjøre sine egne vurderinger og ta egne investeringsbeslutninger. Med det sagt – her er svarene fra våre fire investeringseksperter.
Else Sundfør – Spareøkonom i Nordnet Norge

Jeg er ikke typen som prøver å gjenoppfinne hjulet. Tilnærmingen min er derfor ganske rett frem: globale fond som fundament – med et lite innslag av den klassiske, norske risikoviljen.
40 % – Globalt indeksfond med gearing
Jeg ville startet med å plassere 40 prosent i et moderat giret globalt indeksfond. Det globale markedet har historisk levert solid avkastning, og helt ærlig: hvorfor prøve å være smartere enn markedet? Med lang tidshorisont kan moderat gearing bidra til høyere avkastning, så lenge man er komfortabel med at veien dit ikke er helt uten svingninger. Verden stopper ikke opp, teknologi utvikler seg videre, og selv om markedene tidvis svinger kraftig, har de en tendens til å stige når man løfter blikket og ser det lange bildet.
30 % – Nordiske aksjer eller fond
Deretter ville jeg plassert 30 prosent i nordiske aksjer – eller, enda enklere, i et bredt nordisk aksjefond. Visste du at det nordiske markedet faktisk har slått den globale indeksen de siste 55 årene? Noen ganger trenger du ikke lete lenger enn i egen bakgård for å finne gode investeringsmuligheter. I tillegg er Norden full av innovative og solide selskaper, med lav korrupsjon og relativt oversiktlige regulatoriske rammer.
20 % – Teknologifond med lave kostnader
Jeg er teknologioptimist, så jeg ville satt 20 prosent i et globalt teknologifond med lave kostnader. Å velge enkeltaksjer innen tech kan fort føles som ren gjetting, og jeg har dessverre ingen krystallkule som kan fortelle meg hvilke selskaper som faktisk står igjen om ti eller tjue år. Derfor foretrekker jeg bred eksponering gjennom et indeks teknologifond. Det kan være billigere, enklere – og langt mindre stressende når avisene skriver om «AI-panikk».
10 % – Krypto (bare for gøy)
De siste 10 % plasseres i alternative eiendeler, som store kryptovalutaer, for eksempel via en ETF. Denne delen av porteføljen bidrar med et lite element av diversifisering og innebærer høyere risiko og volatilitet enn tradisjonelle eiendeler. For noen investorer kan en begrenset eksponering gi mening over tid, så lenge de er komfortable med store prissvingninger og ser på dette som en mindre, ikke-essensiell del av den samlede porteføljen. Det er ikke for alle – og om ikke annet er det et artig samtaleemne å starte med på neste firmafest.
Ara Mustafa – Investeringscoach i Nordnet Sverige

Jeg ville investert pengene mine i aksjer. Jeg er en investor med generelt høy risikovilje. Porteføljen jeg beskriver her har høy risiko og krever en relativt lang tidshorisont (over 10 år), men jeg er ung og kan gi investeringene den tiden som trengs.
35 % – Fremvoksende markeder (Emerging Markets)
Jeg har stor tro på økonomiene i Asia generelt, og særlig i Sørøst-Asia. Regionen har en stor, ung og godt utdannet befolkning. Her ville jeg forsøkt å finne aksjer innen teknologisektoren som har en teknologisk utviklingsplan som gjør dem i stand til å fange opp veksten langt inn i fremtiden.
30 % – USA
Jeg mener at USA er, og vil fortsette å være sentrum for teknologi og innovasjon i årene som kommer. Her forsøker jeg å finne selskaper innen flere teknologisektorer, men primært innen edtech og fintech. Disse undersektorene opplever kraftig vekst, og mange selskaper har nådd et vendepunkt der veksten omsettes i stadig høyere marginer på fri kontantstrøm (Free Cash Flow). På lang sikt bør dette kunne bidra til å drive aksjekursene opp, selv om mange av selskapene allerede kan være høyt priset.
30 % – Europa
I Europa ville jeg sett etter en bred sammensetning av aksjer. Noen innen medtech, men også selskaper som ikke er teknologiselskaper. Årsaken er at mange europeiske selskaper utenfor teknologisektoren handles til lave verdsettelsesmultipler, til tross for stabile inntjeninger. Det gjør det ofte mulig å finne aksjer med god utbytteavkastning, samtidig som selskapene har rom til å reinvestere store deler av overskuddet i virksomheten.
5 % – Annet
Den siste, lille delen av pengene ville jeg investert i andre typer aktiva, som for eksempel råvarer og kryptovalutaer.
Katrine Korning – Investeringscoach i Nordnet Danmark

Jeg er ikke typen som prøver å gjenoppfinne hjulet. Tilnærmingen min er derfor ganske rett frem: globale fond som fundament – med et lite innslag av den klassiske, norske risikoviljen.
90 % – Globalt indeksfond med litt gearing
Jeg er ikke en «aksjenørd». Misforstå meg rett – jeg elsker aksjemarkedet og investeringer generelt, men jeg er ikke typen som følger alle årsrapporter og nøkkeltall fra selskaper. For den største delen av kapitalen min ville jeg derfor valgt en passiv strategi, der investeringene følger en indeks, fremfor å forsøke å plukke enkeltaksjer, regioner eller bransjer.
Det finnes mange gode globale indeksfond. Personlig ville jeg valgt et fond som innebærer litt høyere risiko, og dermed potensielt høyere avkastning, gjennom en viss grad av gearing. Med en investeringshorisont på mer enn ti år er det et valg jeg er komfortabel med.
10 % – Tematiske ETFer
De resterende 10 prosentene ville jeg brukt på to eller tre tematiske ETFer, innen temaer jeg tror kan få medvind fremover. At dette er en mindre del av porteføljen, er helt bevisst. For meg handler dette like mye om interesse og læring som om avkastning. Investering gir meg en anledning til å følge med på hvordan verden og ulike økonomier utvikler seg.
Tematiske ETFer gjør det enklere å fordype seg i enkeltsektorer uten å måtte velge enkeltaksjer. Det kan være alt fra gull og gruvedrift til sjeldne metaller – eller mer fremtidsrettede områder som kvantedatamaskiner og krypto.
Jasmin Hamid – Spareøkonom i Nordnet Finland

Da jeg begynte å investere, så jeg litt ned på fondsinvesteringer. Jeg trodde at «ekte investorer» var de som fulgte mange selskaper tett og investerte i enkeltaksjer. Men slik ser jeg ikke på det lenger. Velger man i stedet å investere i fond, får man en godt diversifisert portefølje helt fra start. Denne prosessen kan også være både enkel og effektiv.
60 % – Globale fond
Jeg ville startet med å plassere 60 prosent av pengene i fond som kan utgjøre grunnmuren i porteføljen. Jeg ville sannsynligvis valgt et globalt fond, eller fond som fokuserer på USA og Europa.
Jeg ønsker også å sikre tidsmessig diversifisering, og ville derfor først plassert en del av pengene i et rimelig globalt obligasjonsfond. Deretter ville jeg automatisert investeringene gjennom en månedsparing i de utvalgte indeksfondene mine. Jeg er i en travel fase av livet, med mye jobb og små barn, og ønsker derfor ikke å måtte ta aktive investeringsbeslutninger hele tiden. I tillegg er månedsparing svært kostnadseffektivt.
30 % – Fornuftige enkeltaksjer
Jeg ville satt av rundt 30 prosent til fornuftige enkeltaksjer. Med «fornuftige» mener jeg selskaper som har vist stabile resultater over lang tid, og som har en solid og veletablert posisjon i markedet og i sin sektor.
10 % – Ekstra krydder
De siste 10 prosentene av porteføljen kunne være en «for moro skyld»- eller «leketøy»-pott. Denne delen gir rom for å avvike litt fra den disiplinerte investeringsplanen og ha det litt gøy med investeringene.
Hva ville du gjort?
Vi håper disse eksemplene har vært inspirerende lesning. Del gjerne i kommentarfeltet nedenfor hvordan du ville investert dersom du startet på nytt i dag.
Fint å vite.
Dette blogginnlegget er ikke en anbefaling om å kjøpe eller selge verdipapirer. Innlegget er utarbeidet for informasjonsformål og er derfor ikke investeringsrådgivning. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Finansielle instrumenter kan både stige og falle i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake de investerte pengene.
Før du investerer i et fond bør du lese prospektet, som er tilgjengelig hos fondsselskapet, samt sentral investorinformasjon som du finner på fondets produktside på nordnet.no.