Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.
Morgenrapport – onsdag 5 mars
- Vi tror Oslo Børs åpner opp 1%, eller innenfor intervallet [0,6, 1,4]%.
Vår spådom som er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.52 i dag, er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 1 % siden Oslo Børs stengte tirsdag, DAX futures som er opp 1,9 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 0,9 % og USDNOK som er ned 0,9 %. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i spådommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 18 år, men han kan gjøre feil.
Roger Berntsen har eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten; Enphase Energy Inc
Verdens børser
- De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt -1,1 prosent i snitt i går.
- Enphase Energy Inc (9,4%), Super Micro Computer Inc (8,5%), Walgreens Boots Alliance Inc (5,6%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
- Best Buy Co Inc (-13,3%), KKR & Co Inc (-9,2%), International Paper Co (-7,3%), endte på bunn.
- Eurostoxx 600 endte ned -2,1 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte ned -2,7 prosent i snitt.
- De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 0,6 prosent i snitt onsdag morgen.
Salgspresset tiltok i styrke på verdens børser tirsdag på frykt for en eskalerende krig hva angår handel mellom de aller største bidragsyterne til verdensøkonomien. Hvorvidt det å handle på frykt er den beste utveien som investor, er en annen sak. Deler av svaret ligger i USA-Kina-relasjonen og hvorvidt en storstilt “våpenhvile” mellom de to største partene i det globale økonomiske kretsløpet er mulig.
Utover det er det viktig å se på bevegelsene knyttet til det langsiktige inflasjonspresset i amerikansk økonomi, samt utviklingen i de korte og lange rentene. Selv om det langsiktige inflasjonspresset fremdeles er over sentralbankens mål på 2 prosent, har dette kommet noe ned de siste dagene og vaker rundt 2,35 prosent. I tillegg har spreaden mellom toårsrenten og tiårsrenten økt i perioden, et tegn på økte underliggende vekstimpulser i amerikansk økonomi.
Videre, gitt at styringsrenten (Fed Funds Rate) er relativt høy, har sentralbanken stort rom for å stimulere økonomien om nødvendig.
Frykt, rasjonalitet og muligheter i en verden i ubalanse
Salgspresset på verdens børser har tiltatt i styrke, drevet av økende frykt for en eskalering i den geopolitiske handelskonflikten mellom verdensøkonomiens to giganter: USA og Kina. Det første spørsmålet en investor bør stille seg er ikke hvor ille dette kan bli – men hvor mye av dette som allerede er priset inn.
Markedsreaksjoner på geopolitisk usikkerhet følger ofte et mønster. En kraftig, følelsesstyrt reaksjon fra kortsiktige aktører skaper overskrifter. Kapital søker trygghet i amerikanske statsobligasjoner og gull Noen få, med en dypere forståelse av markedsmekanismene, ser på disse periodene som en mulighet snarere enn en trussel. Men hva er rasjonalitet i en verden hvor politikk, økonomi og investorpsykologi veves tett sammen?
USA-Kina: Handelskrigens natur og veien videre
USA-Kina-relasjonen er mer enn en handelskrig – det er en global maktkamp. Historisk har økonomisk rivalisering mellom stormakter vært preget av faser med økende spenning, fulgt av perioder med pragmatiske kompromisser. Dette er en pågående sjakkmatch, ikke en kortvarig konfrontasjon.
Hva forteller dette oss som investorer?
- Enhver eskalering gir kortsiktige kursfall, men historien viser at diplomati og markedsøkonomi finner løsninger over tid.
- Teknologikonflikten mellom USA og Kina er langt viktigere enn tollsatser. Halvlederindustrien og kunstig intelligens vil være arenaen hvor denne maktkampen utspiller seg.
- Verdensøkonomiens evne til å tilpasse seg endrede handelsvilkår undervurderes ofte. Virksomheter vil optimalisere sine forsyningskjeder, og investorer må skille mellom midlertidige sjokk og strukturelle skift.
Inflasjon, renter og hva rentekurven forteller oss
Det langsiktig inflasjonspresset i amerikansk økonomi er fortsatt over målet på 2 %, men har avtatt noe og ligger nå rundt 2,35 %. Mange har ventet på en større nedgang – den har ikke kommet. Hva forteller dette oss?
To ting:
- Arbeidsmarkedet er sterkt, noe som opprettholder lønnspresset og dermed inflasjonen.
- Renteeffekten er tregere enn mange antar. Sentralbankens renteøkninger har dempet kredittveksten, men økonomiens tilpasning skjer ikke umiddelbart.
Når vi ser på rentekurven – spesielt spreaden mellom toårsrenten og tiårsrenten – ser vi et tegn på økte vekstimpulser i amerikansk økonomi. Dette kan tolkes på to måter:
- Positiv tolkning: Markedet forventer at veksten fortsetter, og at økonomien tåler høyere renter.
- Negativ tolkning: Hvis inflasjonen ikke avtar ytterligere, kan Fed bli tvunget til å holde rentene høye lenger enn markedet håper.
Strategisk refleksjon: Rentekurven er en indikator, ikke en dommedagsprofeti. En investor bør spørre seg: Ser vi en økonomi som er i ferd med å bremse opp, eller en økonomi som tåler dagens “høye” renter? Svaret på dette vil være avgjørende for hvilke selskaper og sektorer som bør prioriteres i en portefølje.
Hvor ligger egentlig sentralbankens handlingsrom?
Når styringsrenten er høy, har sentralbanken et kraftig verktøy tilgjengelig. Dette er en situasjon enhver makroøkonom ville misunt seg selv for 10 år siden, da renter nær null tvang Fed til å eksperimentere med kvantitative lettelser.
Hva betyr dette for markedet?
- Hvis veksten svekkes, kan Fed kutte renten betydelig, og vi vil se en oppgang i aksjemarkedet.
- Hvis inflasjonen forblir høy, må Fed holde renten stram, og vekstselskaper vil slite.
Mange investorer venter på at Fed skal gi et klart signal. Men den beste måten å forstå en sentralbank på er å se på hva den gjør – ikke hva den sier. Enn så lenge har Fed valgt å være datadrevet. Inflasjon og arbeidsmarkedet avgjør.
Hva betyr dette for investorer?
- Markedsreaksjoner på geopolitikk er ofte overdrevne, og langsiktige investorer tjener på å ikke la seg rive med.
- USA-Kina-konflikten er ikke et binært scenario. Teknologikonflikten er den virkelige slagmarken, og sektorer som halvledere, AI og forsyningskjeder bør overvåkes nøye.
- Rentemarkedet sender motstridende signaler. Økende spread mellom korte og lange renter antyder vekstimpulser, men spørsmålet er om inflasjonen tillater Fed å handle.
- Fed har fortsatt handlingsrom. Hvis en økonomisk svekkelse inntreffer, har sentralbanken kapasitet til å kutte renten, men ikke forvent en aggressiv respons med mindre arbeidsmarkedet viser klare tegn til svakhet.
I et marked drevet av geopolitisk usikkerhet, renteusikkerhet og inflasjonsdynamikker, er evnen til å tolke signalene avgjørende. Disiplinerte investorer vet at frykt skaper muligheter – forutsatt at man har innsikten til å se hva som er midlertidig, og hva som er strukturelt.
Renter, valuta og råvarer
- Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 70,8 dollar per fat.
- 1 USD koster i skrivende stund: 11,11 NOK; 10,42 SEK; 7,02 DKK og 0,94 EUR, mens 1 EUR koster: 11,8 NOK; 11,07 SEK og 7,46 DKK.
- Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 3,96 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,24).
- De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,35 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
- Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 2916,8 (1 % fra all-time high).
Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.
Få morgenrapportene sendt på e-post
Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.