Stabilt ustabilt: Verdensøkonomiens dominerende akse

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.

Morgenrapport – fredag 10 april

• Vi tror Oslo Børs åpner ned 0,4%, eller innenfor intervallet [-0,8, 0,0]%.

Morgenrapporten er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 07.11 i dag, og er ment for læringsformål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,9 % siden Oslo Børs stengte torsdag, DAX futures som er opp 0,9 %, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 2,6 % og USDNOK som er ned 0,1 %.

Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 20 år, men han kan gjøre feil. Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 0,7 prosent i snitt i går.
  • S&P 500 Volatility index (VIX) falt 1,6 poeng, til 19,5.*
    • Brown-Forman Corp (12,9%), Sandisk Corp (9,1%), Constellation Brands Inc (8,5%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
    • Texas Pacific Land Corp (-15,7%), Axon Enterprise Inc (-10,3%), ServiceNow Inc (-7,9%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 falt 0,1 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,4 prosent i snitt.
  • EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) falt 1,2 poeng, til 23,5.*
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 1,1 prosent i snitt fredag morgen.

*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.

Den første fulle uken i april 2026 går mot slutten, preget av en betydelig oppgang på de globale børsene. Denne optimismen er i hovedsak drevet av et markant fall i oljeprisen og et voksende håp om at krigen i Midtøsten endelig kan være over. Selv om dette har løftet stemningen i markedet, må man forvente at nyhetsbildet fra regionen forblir uoversiktlig i tiden som kommer, gitt de dype geopolitiske spenningene som har bygget seg opp over lang tid. Midt i denne usikkerheten rettes blikket mot mai, da Donald Trump og Xi Jinping etter planen skal møtes i Kina – et møte mange håper vil bidra til økt forutsigbarhet i en urolig verden.

Når alt kommer til alt, er forholdet mellom USA og Kina den dominerende aksen som verdensøkonomien roterer rundt. Denne relasjonen fanger opp et interessant paradoks: den er «stabilt ustabil». Selv om den politiske retorikken ofte er preget av konflikt og intens konkurranse, er den gjensidige økonomiske avhengigheten nå så dyp at begge parter i realiteten tvinges til en viss grad av rasjonalitet. De siste ti årene har tyngdepunktet i denne maktkampen flyttet seg fra tradisjonelle spørsmål om territorier og naturressurser til en strid om teknologisk overlegenhet. Kampen om halvledere, kunstig intelligens og kvantedatabehandling handler ikke lenger bare om økonomisk vekst, men utgjør selve fundamentet for både moderne militærmakt og sivil kontroll.

Dette bipolare maktforholdet kan også analyseres gjennom linsen av neorealistisk teori, der tenkere som Kenneth Waltz argumenterer for at et system med to supermakter er vesentlig mer stabilt enn et multipolart system. Logikken er at to dominerende parter skaper færre uforutsigbare variabler og reduserer risikoen for destabiliserende allianseskifter, slik man ofte ser når tre eller flere stormakter kjemper om posisjoner. Spørsmålet for fremtiden er om vi vil forbli i denne bipolare balansen, eller om verden beveger seg mot en mer fragmentert multipolaritet.

Denne maktbalansen utspiller seg tydelig i Midtøsten, der Kina i økende grad har inntatt rollen som megler. Gjennom sin tette økonomiske relasjon til Iran har Kina skaffet seg et strategisk verktøy som USA i stor grad mangler: evnen til å bruke økonomiske insentiver fremfor utelukkende sanksjoner for å påvirke regionale veivalg. Det er derfor naturlig å anta at Kina vil ha en betydelig premissleverende innflytelse på Irans politikk fremover, noe som ytterligere bekrefter at geopolitisk stabilitet i dag er uoppløselig knyttet til de globale kapitalstrømmene.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 96,6 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 9,49 NOK; 9,29 SEK; 6,39 DKK og 0,86 EUR, mens 1 EUR koster: 11,1 NOK; 10,86 SEK og 7,47 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 3,79 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,3).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,34 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 4759,9 (14 % fra all-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.