Fed, ECB og kapitalstrømmer

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.

Morgenrapport – fredag 5 september

• Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,3%, eller innenfor intervallet [-0,1, 0,7]%.

Utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.58 i dag, og er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,8 % siden Oslo Børs stengte torsdag, DAX futures som er opp 0,3 %, oljeprisen (Brent Blend) som er uendret og USDNOK som er ned 0,4 %. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i prognosen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 19 år, men han kan gjøre feil.

Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 1 prosent i snitt i går.
  • S&P 500 Volatility index (VIX) falt 1,1 poeng, til 15,3.*
    • T Rowe Price Group Inc (5,8%), Williams-Sonoma Inc (5,6%), Western Digital Corp (5,3%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
    • Estee Lauder Companies Inc (-4,9%), Salesforce Inc (-4,9%), NiSource Inc (-4,7%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 steg 0,6 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,4 prosent i snitt.
  • EUROSTOXX 50 Volatility index (VIX) falt 1 poeng, til 17,4.*
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 0,4 prosent i snitt fredag morgen.

*VIX > 25: Signaliserer frykt og usikkerhet. VIX <15: Indikerer stabilitet og optimisme.

Divergensen mellom Fed og ECB kan endre kapitalstrømmene

Til tross for en vanskelig start på uken ligger de fleste børsindeksene globalt (med få unntak) an til å ende i pluss, godt hjulpet av «svake» amerikanske makrotall. Tallene tolkes av markedet som et signal om at amerikanske renter snart skal ned. Markedet priser nå inn en høy sannsynlighet for at den amerikanske sentralbanken (Fed) vil kutte renten allerede 17. september.

Likevel bør man være varsom med å ta dette for gitt. Fed har gjentatte ganger understreket at inflasjonen må vise en bred og varig nedkjøling før rentene settes ned. Historisk har det ofte vært et gap mellom markedets forventninger og Feds faktiske beslutninger. Risikoen er dermed at markedet løper foran, og at Fed holder igjen lenger enn investorene ønsker.

At Fed har holdt rentene høye lenger enn mange andre sentralbanker er ikke tilfeldig. Den amerikanske økonomien har vært mer robust enn eurosonen, med sterkere sysselsetting, høyere produktivitet og en mer ekspansiv finanspolitikk. Den europeiske sentralbanken (ECB) har på sin side allerede kuttet rentene, i et forsøk på å stimulere en svakere økonomi.

Normalt ser vi en viss synkronisering mellom Fed og ECB, ettersom kapitalstrømmene på tvers av Atlanteren ofte trekker i samme retning. Denne gangen er det annerledes. Divergensen i pengepolitikken kan få betydelige konsekvenser for valutamarkedene, konkurranseevnen og investeringsstrømmene de neste årene. En sterkere dollar vil kunne presse europeisk eksportindustri, mens et lavere rentenivå i Europa kan gi ny fart i den hjemlige etterspørselen.

Det er likevel langt fra gitt at rentekutt i seg selv vil løfte europeisk vekst. Strukturelle utfordringer som energikostnader, lav produktivitetsvekst og en aldrende befolkning ligger som en tung motvekt. Samtidig vet vi at pengepolitikk virker med lang forsinkelse. Det betyr at vi først i løpet av 2026 virkelig vil se effekten av de kuttene ECB har begynt på.

Divergensen mellom Fed og ECB er med andre ord ikke bare et teknisk spørsmål om renter. Den kan markere starten på en ny fase i de globale kapitalstrømmene – og åpne for investeringsmuligheter som skiller seg fra det vi har sett de siste tiårene.

Bare tiden vil vise hvordan dette spiller seg ut..

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 66,8 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 10,07 NOK; 9,45 SEK; 6,4 DKK og 0,86 EUR, mens 1 EUR koster: 11,7 NOK; 11,02 SEK og 7,47 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 3,59 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,15).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,38 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 3558,6 (All-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.