Er vi midt i en boble – og bør du selge nå?

Mange kunder stiller seg det samme spørsmålet når de ser at porteføljen har vokst mye på kort tid. Når alt har gått oppover, begynner vi instinktivt å vente på den berømte korreksjonen. Skal man komme seg ut, sitte stille i båten, eller kanskje til og med kjøpe mer?

For noen kunder kan det gi perfekt mening å selge seg ut akkurat nå. For andre vil det være et valg som slår uheldig ut. Dette er nemlig helt individuelt, og det finnes ingen fasit som passer for alle.

Om det er riktig å selge eller ikke, handler sjelden om hva som skjer i markedet i morgen. Det handler om en grundig gjennomgang av ditt eget personlige kompass: Tidshorisont, risikovilje og risikoevne.

Det personlige kompasset: De 3 store

1. Tidshorisont – Når skal pengene faktisk brukes?

Dette er det viktigste spørsmålet. Aksjemarkedet svinger på kort sikt, men har historisk sett gått opp på lang sikt. Vi deler gjerne horisonten inn slik:

• Kort (0–3 år): Penger som skal brukes veldig snart har ofte ikke noe på børsen å gjøre, spesielt ikke etter en lang oppgang.

• Middels (3–10 år): Her kan en balansert risiko fungere, men fleksibilitet er en av nøklene.

• Lang (10+ år) / Veldig lang (20+ år, f.eks. pensjon): Svingninger i dag betyr fint lite for verdien om 15 år.

De færreste har bare én tidshorisont. Du sparer kanskje til pensjon (20-30 år til), samtidig som du sparer til oppussing av badet (5 år til) og sommerferien neste år. Du må derfor splitte opp sparingen din og vurdere hver del for seg selv.

2. Risikovilje – Hva tåler magen din?

Dette handler om følelser og nattesøvn. Hvis porteføljen din faller med 30 % i morgen: Sover du godt, logger du ut av appen og stoler på planen din? Eller blir du liggende våken, oppgitt og stresset, med en akutt trang til å selge for å "redde det som reddes kan"? Hvis du får panikk av svingninger, har du antakeligvis for høy risiko i dag.

3. Risikoevne – Hva tåler lommeboken din?

Risikoevne handler om kalde fakta, ikke følelser. Hvor mye risiko har du faktisk råd til å ta basert på livet ditt? Her spiller faktorer som jobbsikkerhet, familiesituasjon (barn, partner), uføreforsikringer og støttenettverk inn. En person med trygg jobb i staten, romslig buffer og nedbetalt bolig har en helt annen risikoevne enn en frilanser i et usikkert marked med høyt boliglån.

Fire ulike situasjoner: Hvem bør gjøre hva?

For å illustrere hvor individuelt dette er, la oss se på fire helt forskjellige eksempler:

Eksempel 1: Den fleksible boligkjøperen

• Tidshorisont: Kjøp av bolig om ca. 5 år. Er fleksibel (kan bo lenger der de bor nå, så mellom 4–7 år er greit).

• Risikovilje: Stor – bryr seg ikke om svingninger i appen.

• Risikoevne: Høy. Stabil jobb, gode uføreforsikringer, stabil partner og ingen barn.

• Vurdering: Denne personen har råd og mage til å sitte rolig i markedet. Selv om det skulle komme et fall, har de fleksibilitet og tid til å vente på at markedet henter seg inn igjen før boligkjøpet. De har også mest sannsynlig mulighet til å handle mer når markedet faller.
  

Eksempel 2: Den unge fondspareren 

• Tidshorisont: 30+ år (Langtidssparing til pensjon).

• Risikovilje: Medium (blir litt stresset av nyhetene og sletter appen når det raser).

• Risikoevne: Høy. Nyutdannet, leier bolig, ingen barn, lav faste utgifter.

• Vurdering: Å selge nå fordi man "tror det er en boble" vil mest sannsynlig være en tabbe. Med over 30 års horisont vil selv de største krasjene i historien bare se ut som små humper på veien på den endelige grafen. Her gjelder det å fortsette den faste månedlige sparingen.
  

Eksempel 3: Den nyetablerte barnefamilien 

• Tidshorisont: 2–4 år (Trenger større bil og oppgradering av huset innen kort tid).

• Risikovilje: Høy (Tror de tåler alt).

• Risikoevne: Svært lav. Høyt boliglån, to små barn i barnehage, og en av foreldrene opplever permitteringer i bransjen sin.

• Vurdering: Selv om risikoviljen (følelsen) sier "kjør på", tilsier risikoevnen (realiteten) økt forsiktighet. Siden pengene skal brukes om kort tid og bufferen er stram, kan det å sikre gevinster være et aktuelt grep for å ivareta familiens økonomi.
  

Eksempel 4: Pensjonisten med tidsfrist

• Tidshorisont: Skal gå av med pensjon om nøyaktig 10 år. Ingen mulighet til å jobbe lenger.

• Risikovilje: Moderat til lav – liker ikke store verdisvingninger.

• Risikoevne: Lav. Jobber i et fysisk tøft yrke (f.eks. frisør) der helsen må holde. Lav utbetaling fra NAV/arbeidsgiver, ingen uføreforsikring, enslig forsørger for to utflyttede barn. Er helt avhengig av egen sparing for å få en god pensjon.

• Vurdering: Her bør varsellampene lyse. Med 10 år igjen til pensjon og lav risikoevne, kan det være aktuelt å redusere aksjeandelen. Ved å selge seg ned nå og flytte midler til rentefond eller en sparekonto, sikrer man gevinst og skjermer pengene mot unødvendige svingninger.

Viktige ting å tenke på (og feller du må unngå)

Når du vurderer porteføljen din, er det spesielt tre ting du bør ta med i regnestykket:

1. Spådommer om bobler slår sjeldent til i tide

Det har blitt spådd "børsboble" og krakk nesten sammenhengende siden 2023. De som hørte på dommedagsprofetiene den gangen, har sittet på gjerdet i kontanter og mest sannsynlig gått glipp av en høy verdiøkning. Å time toppen av markedet er tilnærmet umulig. De aller fleste som prøver på trading og markedstiming, ender opp med å tape mot de som bare sitter stille.

2. Husk skatten!

Før du trykker på "selg", må du huske at staten skal ha sin del av kaken. Hvis du har en gevinst på 100 000 kroner, utløser et salg en betydelig skatteregning (med mindre du selger innad på en Aksjesparekonto uten å ta pengene ut av kontoen). Spør deg selv: Er det verdt å utløse skatt nå, eller er det bedre å la pengene stå og nyte godt av renters rente-effekten?

3. Psykologien bak det å ta gevinst

Investeringer er 20 % matte og 80 % psykologi. Det er aldri feil å ta gevinst i usikre tider hvis det gir deg bedre nattesøvn. Men for å gjøre det psykologisk riktig, må du inngå en avtale med deg selv: Hvis du selger i dag, må du tåle å se at markedet eventuelt stiger 30 % til i morgen uten å bli bitter. Hvis du klarer å være genuint fornøyd med den gevinsten du har fått, da kan valget være riktig.

Mellomløsningen som mange velger

Hvis du sitter med en gnagende følelse av usikkerhet, trenger det ikke å være "alt eller ingenting". En veldig populær strategi er å ta ut det opprinnelige innskuddet, men la gevinsten stå igjen.

Eksempel: Du spyttet inn 100 000 kroner i en ASK for noen år siden, og i dag er de verdt 170 000 kroner. Du selger deg ned med 100 000 kroner, betaler ingen skatt, og setter disse på en trygg høyrentekonto. De resterende 70 000 kronene lar du fortsatt være investert i markedet.

Selv om du fortsatt har penger i markedet og dermed tar risiko, føles det ofte psykologisk tryggere etter en slik justering. Du har sikret ditt opprinnelige innskudd, og skatten på gevinsten blir midlertidig utsatt. Svingningene i de resterende 70 000 kronene blir lettere å tolerere, fordi du mentalt sett opplever at du investerer med markedets penger, og ikke dine egne oppsparte midler.

Konklusjon: Hva er planen videre?

Har du en lang tidshorisont og god risikoevne? Da er det beste rådet nesten alltid å fortsette den faste månedlige sparingen i tråd med strategien din. Da kjøper du færre andeler når markedet er dyrt, og automatisk flere andeler hvis markedet skulle falle. Du burde også tenke på å lage deg en fallplan - Hva gjør du når markedet faller 10,20 eller 30%? Les mer om det her.

Ikke la markedshypen styre valgene dine. Ta en kikk på ditt eget liv, din egen horisont og din egen lommebok – det er der du finner det rette svaret for deg.