Blandede signaler

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.

Morgenrapport – fredag 21 februar

• Vi tror Oslo Børs åpner uendret, eller innenfor intervallet [-0,4, 0,4]%.

Vår spådom som er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.52 i dag, er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 0,1 % siden Oslo Børs stengte torsdag, DAX futures som er ned 0,5 %, oljeprisen (Brent Blend) som er ned 0,2 % og USDNOK som er ned 0,1 %. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i spådommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 18 år, men han kan gjøre feil.

Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten.

Verdens aksjemarkeder

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt -0,7 prosent i snitt i går.
  • Hasbro Inc (13%), Baxter International Inc (8,5%), LKQ Corp (6%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
  • Epam Systems Inc (-12,8%), Axon Enterprise Inc (-8,7%), Royal Caribbean Cruises Ltd (-7,6%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 endte ned -0,2 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 0,2 prosent i snitt.
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 0,5 prosent i snitt fredag morgen.

Blandede signaler og globale drivere

Svake signaler fra dagligvaregiganten Walmart bidro til børsfall på Wall Street torsdag. De europeiske børsene derimot klarte seg bedre etter onsdagens fall, mens stemningen i Asia er blandet fredag morgen. Sterke tall fra kinesiske Alibaba løftet både Hang Seng-indeksen i Hong Kong samt Shanghai CSI 300. Den indiske børsen falt noe tilbake.

Den indiske børsen har tilsynelatende tatt en pust i bakken etter flere solide år. Få, om noen, andre land har vokst mer enn India de siste 10–15 årene, noe som har gjort den indiske børsen til en av vinnerbørsene i perioden. Utenlandsk kapital og teknologi fortsetter å strømme til landet, og India er en av få store land og regioner som ikke omtales negativt i disse turbulente dager.

Hvorvidt Indias økonomiske vekst vil fortsette i tiden fremover, og om de kan bli den nye vekstmotoren i verdensøkonomien, gjenstår å se. At dollaren har svekket seg markant etter at Trump ble innsatt som president for litt over to måneder siden, er også godt nytt for India.

Denne morgenen ønsker jeg å rette blikket mot de fundamentale drivkreftene bak disse bevegelsene – og hvilke implikasjoner de har for økonomien, markedene og investeringsbeslutningene fremover.

Et tegn på robusthet eller resignasjon?

Mens Wall Street tok et steg tilbake, klarte de europeiske markedene seg bedre i går. En overreaksjon onsdag ble erstattet med en mer stabil tone torsdag. Det kan bety to ting: Enten har investorer allerede priset inn den økonomiske usikkerheten, eller så avventer de en større korreksjon.

Det europeiske markedet er annerledes enn det amerikanske. Mindre eksponering mot teknologi, mer fokus på energi, industri og bank. Det betyr at Europa kan takle høyere renter bedre enn USA – men det betyr også at Europa er mer sårbart for geopolitiske sjokk. Det reelle spørsmålet er derfor ikke hvordan børsene presterte i går, men hvor lenge denne stabiliteten kan vedvare.

Alibaba leverer – men er optimismen berettiget?

Kinesiske myndigheter har strammet grepet om store teknologiselskaper de siste årene, og Alibaba har ikke vært unntatt. Likevel ser vi tegn til at Beijing vil balansere kontroll med vekst – et viktig signal for investorer. Dersom myndighetene letter på reguleringene, kan Kina igjen bli en drivkraft for vekst, men risikoen er fortsatt høy.

Den langsiktige utfordringen for Kina er ikke én enkelt rapport fra Alibaba, men det større bildet: svak demografi, eiendomskrise og en global økonomi som ser etter nye vekstmotorer. Er Kina fortsatt verdens fabrikksgulv, eller er vi i en overgang der India og andre fremvoksende markeder gradvis overtar?

En pust i bakken, men hvorfor?

Den indiske børsen har trukket seg noe tilbake – og det er en god anledning til å stille et viktig spørsmål: Er dette et kortsiktig tilbakeslag, eller et tegn på at veksttakten må justeres?

India har vært en av de store vinnerne i globale markeder de siste tiårene. Økende utenlandske investeringer, en digital revolusjon og en demografisk bonus har gjort landet til et naturlig valg for vekstsøkende kapital. Men intet tre vokser inn i himmelen.

Når en børs tar en pause, kan det være av to grunner: enten har investorene blitt mer selektive, eller så har vi sett toppen av vekstsyklusen. For India er det førstnevnte mer sannsynlig. De underliggende drivkreftene – sterk demografi, teknologisk innovasjon og kapitaltilstrømning – er fortsatt intakte. Men det er også utfordringer: byråkrati, infrastruktur og en global økonomi som kan bli mer selektiv med hvor kapitalen flyter.

India vil fortsatt være et av de mest spennende markedene i årene som kommer. Men investorer må være smartere i valg av selskaper og sektorer.

Dollaren og India

En svekket dollar er ofte et godt tegn for fremvoksende markeder. Når investorer søker høyere avkastning utenfor USA, kan India bli en naturlig mottaker av denne kapitalen.

Men her kommer en viktig nyanse: en svak dollar betyr også høyere importkostnader for India, særlig på råvarer. For et land som fortsatt er avhengig av oljeimport, er dette en balansekunst. Fordelen av økt kapitalflyt må veies opp mot økte kostnader.

Historien viser at valuta er en av de mest misforståtte driverne i globale markeder. En sterk dollar kan strupe vekst i fremvoksende markeder, men en for svak dollar kan skape ubalanser i den globale økonomien. Hvordan dette spiller ut i 2025 vil være avgjørende.

Hva betyr dette for investorer og beslutningstakere?

Markedet er ikke en maskin – det er en refleksjon av menneskelig atferd. Når vi ser Walmart svekke seg, europeiske markeder stabilisere seg, Alibaba løfte Kina, India ta en pause og dollaren bevege seg, ser vi ikke bare individuelle hendelser, men et mønster:

1. Forbrukeren er under press i USA.
2. Europa er stabilt, men skjør.
3. Kina har potensial, men usikkerhet dominerer.
4. India er fortsatt en vinner, men en mer selektiv en.
5. Valuta er den skjulte jokeren som kan endre spillet.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 76,3 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 11,11 NOK; 10,64 SEK; 7,1 DKK og 0,95 EUR, mens 1 EUR koster: 11,7 NOK; 11,16 SEK og 7,46 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 4,26 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,49).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,45 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 2931,4 (All-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.