Aksjefall på Wall Street etter sterke jobbtall: Økt inflasjonspress i fokus

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.

Morgenrapport – mandag 13 januar

• Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,2%, eller innenfor intervallet [-0,2, 0,6]%.

Vår spådom som er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.58 i dag, er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er ned 0,6 % siden Oslo Børs stengte fredag, DAX futures som er ned 0,5 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 1,5 % og USDNOK som er opp 0,5 %. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i spådommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 18 år, men han kan gjøre feil.

Roger Berntsen har ingen eierinteresser i selskaper nevnt i denne rapporten

Wall Street

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) falt -1,7 prosent i snitt fredag.

Sterke jobbtall (US Nonfarm Payrolls) og kraftig oljeprisoppgang sendte de fleste aksjer på Wall Street nedover fredag. De nevnte momentene (jobbtall og oljeprisoppgang) bidro til høyere renter (både korte og lange), noe som er negativt for aksjemarkedet. Renter påvirker aksjemarkedet ved at høyere renter øker lånekostnadene for selskaper, reduserer verdien av fremtidige kontantstrømmer og gjør obligasjoner mer attraktive sammenlignet med aksjer, noe som ofte fører til fallende aksjekurser.

Spesielt vekstaksjer rammes hardt på grunn av deres avhengighet av fremtidig inntjening. Lavere renter har motsatt effekt, med lavere kapitalkostnader som kan stimulere til økte investeringer og høyere aksjekurser, samtidig som investorer kan velge aksjer fremfor obligasjoner for å få bedre avkastning. Rentebevegelser skaper derfor en dynamisk endring i risikoviljen i markedet og påvirker sektorer ulikt.

Vinnere/Tapere

• Walgreens Boots Alliance Inc (27,5%), Constellation Energy Corp (25,2%), Delta Air Lines Inc (9%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
• Constellation Brands Inc (-17,1%), PG&E Corp (-10,8%), ON Semiconductor Corp (-7,5%), endte på bunn.

Constellation Brands falt kraftig fredag og dro samtidig med seg konkurrentene i dragsuget. Selskapet varsler lavere vekst i 2025 enn tidligere antatt. Rapporteringen for 4. kvartal sparkes i gang for fullt denne uken. Hvorvidt flere selskaper vil skuffe markedet med tilsvarende resultatvarsler, gjenstår å se.

Constellation Brands, en av de ledende aktørene innen produksjon og distribusjon av vin, øl og brennevin. Selskapet har lenge vært anerkjent for sin sterke portefølje og vekststrategi, men de siste signalene indikerer at det globale forbrukermønsteret og økte kostnadsutfordringer kan tære på fremtidige marginer.

Asia

• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er ned -1 prosent i snitt mandag morgen.

De asiatiske børsene falt mandag, dog ikke like mye som de amerikanske gjorde fredag. Ulike sektorer reagerer forskjellig på renteendringer. Vekstaksjer, som teknologi og bioteknologi, er mest sensitive for renteendringer fordi mye av deres verdi er knyttet til forventet fremtidig inntjening. Verdiaksjer, som selskaper innen industri, finans og råvarer, kan være mer robuste, spesielt banker som ofte drar nytte av høyere renter. Defensive aksjer, som selskaper innen forbruksvarer og helse, påvirkes i mindre grad, da etterspørselen etter deres produkter er stabil uavhengig av renteendringer.

Europa har kanksje en mer fordelaktig sektorsammensetning i perioder med stigende renter, da regionen har flere verdiaksjer innen industri, finans og energi som ofte klarer seg bedre når kapitalkostnadene øker. USA derimot er teknologitungt og derfor mer sårbart, siden teknologiselskapenes verdier er sterkt knyttet til fremtidig inntjening som diskonteres lavere ved høyere renter. Asia befinner seg i en mellomposisjon, med en sterk finanssektor som kan dra nytte av stigende renter, men også en stor andel eksport- og teknologiselskaper som er følsomme for høyere globale renter og redusert risikovilje.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 80,6 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 11,49 NOK; 11,25 SEK; 7,3 DKK og 0,98 EUR, mens 1 EUR koster: 11,7 NOK; 11,5 SEK og 7,46 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 4,39 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,76).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,43 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 2686,3 (4 % fra all-time high).

Sterk jobbvekst og høyere oljepriser bidrar til økt inflasjonspress i økonomien og gjør det dermed vanskeligere for den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) å kutte rentene. Denne situasjonen kan ha blitt forverret av de nylig innførte sanksjonene mot Russland fra amerikanske myndigheter, som har sendt oljeprisene og fraktratene markant opp. Dette øker kostnadene i hele verdikjeden, fra transport til sluttprodukter.

Inflasjonspresset balanserer nå på relativt høye nivåer, og det er sannsynlig at dette blir en av de første store utfordringene den nye presidenten (Trump) må adressere når han overtar. Hvordan hans regjering velger å håndtere denne situasjonen, vil kunne få store konsekvenser for den økonomiske stabiliteten, spesielt med tanke på rentepolitikken og markedets forventninger til prisvekst.

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.