2026 Q2 - rapport
59 dager siden
129,50 NOK/aksje
Siste utbytte
177,17%Direkteavkastning
Ordredybde
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 79 | - | - | ||
| 192 | - | - | ||
| 91 | - | - | ||
| 9 | - | - | ||
| 143 | - | - |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Fond og ETF-er med aksjen
Ingen fond rapporterer aksjen blant sine ti største beholdninger.
Kunder besøkte også
Selskapshendelser
Data hentes fra Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q3 - rapport 25. nov. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q2 - rapport 26. aug. | ||
2026 Q1 - rapport 13. mai | ||
2025 Q4 - rapport 11. feb. | ||
2025 Q3 - rapport 12. nov. 2025 | ||
2025 Q2 - rapport 13. aug. 2025 |
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
- for 11 t sidenHar kjøpt ca. halvparten av aksjene jeg tenker å sitte med på NOTC. Har litt FOMO,for ikke sikkert aksjen noen gang kommer under 3,15? Det er 2 hovedgrunner til at jeg har tro på AHTS,og det er havvind. Worldwide vil prosjektene øke fra 2027,og utover. EN vindmølle trenger 12-16 ankre basically,og fordrer de større AHTS ene. Det kan være mange møller i en park,og det er mange parker som er planlagt bygd.. Havind kommer i tillegg til det eksisterende markedet. Den andre hovedgrunnen er at det så og si ikke er nybygg som kommer med det første. Lite og ingen kontraheringer. Legger også merke til at den rettede emisjonen var overtegnet "mange ganger" ,uten at det betyr allverden,men intet minus. Det er selvfølgelig skjær i sjøen,og ting kan gå galt,men personlig har jeg trua!
- for 1 døgn sidenKonsernsjef Lars-Christian Svensen i rederiet 2020 Bulkers har sagt opp sin stilling. Det skjer som en «naturlig konsekvens» av selskapets overgang fra tørrbulkvirksomhet til AHTS-operasjoner, skriver 2020 Bulkers i en melding. Tom Babinski tar over som ny konsernsjef med umiddelbar virkning. – Nå som tørrbulk-kapittelet er avsluttet, er selskapet godt posisjonert for sitt nye fokus på ankerhåndtering, og jeg er trygg på at det er i gode hender, sier Svensen i en kommentar.
- for 2 døgn sidenAHTS – min tilnærming før jeg eventuelt investerer: Jeg følger det nye AHTS-selskapet med stor interesse. Dette kan bli en sjelden børsnotert pureplay på store AHTS-fartøy, i et marked preget av en aldrende flåte, svært begrenset nybygging og stigende skipsverdier. Men jeg skiller mellom tre forskjellige spørsmål: 1. Er AHTS-markedet fundamentalt interessant? 2. Kan selskapet utvikle seg til en god og lønnsom AHTS-plattform? 3. På hvilken aksjekurs blir dette en attraktiv investering? Foreløpig mener jeg svaret på de to første spørsmålene kan være ja. Det tredje kan først besvares når alle aksjene blir omsettelige, prospektet foreligger og vi får et troverdig bilde av NAV, gjeld, kontrakter og faktisk drift. NAV blir mitt første verdsettelsesanker. Når de midlertidige aksjene konverteres og alle aksjene handles i samme marked, bør verdsettelsen begynne med: NAV = markedsverdi på fartøyene + kontanter – nettogjeld – øvrige forpliktelser. Dette må deretter fordeles på fullt utvannet aksjeantall. I dag er det utstedt cirka 1,230 milliarder aksjer. Med utsatte oppgjørsaksjer og en mulig reparasjonsemisjon kan antallet nærme seg 1,30 milliarder. NAV gir likevel ikke hele svaret. Kontantstrøm, utnyttelse og kontraktskvalitet avgjør om aksjen skal handles med rabatt eller premie: - Lav utnyttelse, mye ventetid og kostbar off-hire tilsier rabatt til NAV. - Stabil drift og tilfredsstillende rater kan forsvare prising rundt NAV. - Høy kontraktsdekning, sterk fri kontantstrøm og utbyttekapasitet kan forsvare en premie. Jeg vil ikke prise selskapet ut fra presentasjonens beste scenario. Selskapets illustrative modell bruker blant annet 95 % utnyttelse. Det kan vise kontantstrømpotensialet dersom alt lykkes, men bør ikke brukes som normalforutsetning før det er dokumentert. AHTS-markedet er ujevnt og fartøyene kan få perioder med: - ventetid mellom oppdrag - egenbetalt mobilisering mellom regioner - planlagt dokking og periodiske surveys - uforutsette reparasjoner - høye rater i korte perioder, men svakere årsutnyttelse. Jeg legger til grunn at 75–85 % utnyttelse kan være et mer forsiktig utgangspunkt. To fartøy skal dessuten etter det vi kjenner til ha surveys/dokking i første kvartal 2027. Den homogene flåten kan gi driftsmessige fordeler, men er ikke nødvendigvis bare positiv. Når 14–15 fartøy har lignende størrelse og kapasitet, må den kommersielle organisasjonen finne egnet arbeid til mange relativt like fartøy i et marked hvor geografiske og tekniske krav varierer betydelig. Jeg vil se faktiske kontrakter – ikke bare spotrater Enkelte AHTS-rater i Nordsjøen har vært spektakulære, men korte spotoppdrag er ikke det samme som helårsinntekter. For hvert fartøy ønsker jeg derfor å kjenne: - kontraktslengde og dagrate - forventet utnyttelse - geografisk marked - mobiliseringskostnader - OPEX - neste survey og dokking - teknisk tilstand og forventet vedlikehold - kundens eventuelle opsjoner Det avgjørende er ikke den høyeste observerte spotraten, men hvor mye fri kontantstrøm hele flåten kan generere gjennom et normalt år. Første rapport blir ikke nødvendigvis det første gode beslutningsgrunnlaget. Q3 2026 vil i liten grad representere den nye virksomheten, siden transaksjonene i hovedsak ble gjennomført etter kvartalsslutt. Q4 blir første konsoliderte kvartal, men vil sannsynligvis være preget av overtakelser, mobilisering og oppbygging. Q1 2027 kan gi et bedre bilde, men også dette kvartalet kan påvirkes av dokking og surveys. Guidingen inn i Q2 og sommermarkedet 2027 kan derfor bli minst like viktig som de første rapporterte tallene. Jeg sammenligner også med alternative offshoreinvesteringer. AHTS opererer ikke i et investeringsmessig vakuum. Kapitalen kan alternativt plasseres i blant annet Solstad Maritime, DOF Group, Tidewater, Sea1 Offshore, SEACOR Marine eller HOS. Disse er ikke rene AHTS-selskaper, men de har etablert drift, rapporteringshistorikk og dokumenterte kontraktsporteføljer. Et rendyrket AHTS-selskap kan fortjene en knapphetspremie, men premien må stå i forhold til risikoen. Hvis AHTS prises langt over NAV før utnyttelse og kontantstrøm er dokumentert, kan konkurrentene representere bedre risikojustert avkastning. HOS er ikke direkte sammenlignbart – men utviklingen er lærerik. HOS etter sammenslåingen mellom Hornbeck og Helix er et langt mer diversifisert selskap, med OSV-er, subsea, brønnintervensjon og tekniske tjenester. Det kan derfor ikke brukes direkte til å verdsette AHTS. Likevel viser kursutviklingen i HOS hvordan markedet kan revurdere et selskap etter en stor transaksjon. Ny aksjestruktur, ny eierbase, integrasjonsrisiko og usikkerhet om fremtidig inntjening kan veie tyngre enn et positivt industrielt narrativ. Denne risikoen er enda tydeligere i AHTS, hvor de gamle børsnoterte 2020-aksjene bare utgjør rundt 1,9 % av dagens totale aksjeantall. Min konklusjon: Jeg er positive til det langsiktige AHTS-markedet og ønsker å følge selskapet.for 1 døgn sidenks1977, takk for et godt og nyansert innlegg. Jeg er i hovedsak enig i hvilke faktorer som kan gjøre AHTS interessant, men vil legge til noen presiseringer rundt NAV og finansieringen. Emisjonskursen på USD 0,299 er etter min vurdering et fornuftig foreløpig verdsettelsesanker, men den er ikke automatisk identisk med NAV i det ferdige selskapet. Kursen ble opprinnelig fastsatt ut fra nettoverdiene i det gamle 2020 Bulkers-skallet – cirka USD 5 millioner i kontanter justert for enkelte poster, pluss USD 1 million – og ble deretter brukt både i emisjonen og som oppgjørskurs til fartøyselgerne. Dersom de avtalte fartøysverdiene representerer reell markedsverdi, vil NAV per aksje naturligvis kunne ligge i nærheten av USD 0,299. Men endelig NAV må beregnes ut fra oppdaterte fartøysverdier, kontanter, nettogjeld, minoriteten i Skandi Launcher, arbeidskapital, transaksjonskostnader og endelig fullt utvannet aksjeantall. Et foreløpig område rundt USD 0,28–0,30 virker mer forsvarlig enn å låse seg til nøyaktig USD 0,299 før prospektet foreligger. Når det gjelder USD 485–487 millioner, var dette total finansiering – ikke kjøpesummen for fartøyene. Den avtalte verdien av de 15 fartøyene var cirka USD 406 millioner på gjeldfri og kontantfri basis. I den oppdaterte finansieringen var kildene omtrent: - USD 202 millioner i aksjer til selgerne - USD 175 millioner i kontantemisjon - USD 110 millioner i trukket terminlån I tillegg kom en RCF/SPS-fasilitet på opptil USD 40 millioner som var forventet å være uutnyttet ved gjennomføringen. Selskapet indikerte derfor pro forma nettogjeld på bare cirka USD 45 millioner, ikke USD 160 millioner. Du har helt rett i presiseringen rundt "40 % under nybyggparitet". Dette betyr ikke 40 % under faktisk nybyggpris. Det er en beregnet, aldersjustert nybyggverdi basert på blant annet antatt nybyggpris og 30 års økonomisk levetid. Bruker man 25 års levetid, eller legger inn kommende SPS- og vedlikeholdskostnader, blir den beregnede rabatten vesentlig mindre. Jeg er også forsiktig med selskapets påstand om 74 % oppside til fartøysverdiene fra 2014. Dagens termrater kan ligne, men i 2014 var disse fartøyene bare fire–fem år gamle. Nå er de 15–17 år. Samme dagrate betyr derfor ikke automatisk samme fartøysverdi. Derimot er vi helt enige om at den nærmest fraværende ordreboken er det sterkeste strukturelle argumentet. Nye store AHTS-fartøy er kostbare og kompliserte, men den største barrieren er trolig økonomien - en ny 200-tonner kan koste USD 90–115 millioner, og dagens normale kontrakter forsvarer neppe en slik investering. Det begrenser tilbudsresponsen og kan gi både rate- og verdistigning for eksisterende tonnasje. Alderen blir samtidig et kappløp mot tiden. Fartøyene har flere gode år igjen, men markedet bør helst styrkes før større SPS-programmer, økende vedlikehold og eventuelle aldersbegrensninger hos kundene begynner å redusere den økonomiske restlevetiden. Flåtens surveys og dokkinger kan dessuten bli konsentrert rundt 2029–2030. Min oppsummering blir derfor: - USD 0,299 er et godt foreløpig NAV-anker, men ikke en ferdig NAV-fasit. - USD 485–487 millioner var finansieringspakken, mens fartøysverdiene var cirka USD 406 millioner. - Null ordrebok og høy nybyggkostnad gir reell langsiktig oppside. - 40 % rabatt til nybyggparitet og 74 % verdioppside må behandles som illustrative selskapsberegninger. - Den avgjørende testen blir utnyttelse, kontraktsrater, OPEX, off-hire og fri kontantstrøm. Innlegget ditt styrker etter min mening argumentet for at AHTS er et spennende selskap å følge. Men hvis NAV foreløpig ligger rundt NOK 2,7–2,9, gir det samtidig liten fundamental støtte til å betale over NOK 10 for den knappe gamle 2020-aksjen. Jeg avventer derfor prospektet, felles handel i alle aksjene og reell prisdannelse før jeg vurderer en investering.
- for 1 døgn sidenInnlegget er slettet.for 2 døgn sidenDe tre hovedgrunnene til prisforskjellen: 1. Massiv utvanning: Det eksisterte svært lite verdier igjen i de gamle aksjene før oppkjøpet (verdsatt til rundt 2,50 kr stykket). Når det trykkes over 1,15 milliarder nye aksjer til 2,50 kr, blir de gamle aksjonærenes eierandel fullstendig utvannet. Den reelle verdien per aksje for hele det sammenslåtte selskapet presses rett ned mot emisjonsprisen. 2. Manglende kunnskap blant småsparere: Mange privatinvestorer ser kun på den gamle historikken til 2020 Bulkers som en "utbyttemaskin" på Oslo Børs. De har ikke fått med seg at tørrlastflåten er borte, at selskapet nå eier offshore-skip (AHTS), og at det har skjedd en ekstrem kapitalutvanning. De kjøper aksjen i den tro at den skal tilbake til gamle høyder. 3. Teknisk handelsbarriere (Arbitrasje-sperre): Profesjonelle aktører ser at de kan kjøpe 2020T til ~3,20 kr på NOTC og (teoretisk) selge den til 8,60-10 kr på børsen for en risikofri gevinst. Dette kalles arbitrasje. Grunnen til at boblen ikke sprekker umiddelbart, er at 2020T-aksjene er låst på NOTC og kan ikke flyttes over til Oslo Børs før prospektet er klart. Siden småsparere ikke orker eller vet hvordan de handler på NOTC, holdes kjøpspresset og prisen kunstig høy på den ordinære børsen. Næringslivsaviser og eksperter har rykket ut og advart om at børskursen på de ordinære aksjene skal falle brutalt i tiden fremover, og at den vil kollapse ned mot verdien på NOTC-aksjene med en gang de to aksjeklassene slås sammen.
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Relaterte produkter
Meglerstatistikk
Fant ingen data
2026 Q2 - rapport
59 dager siden
129,50 NOK/aksje
Siste utbytte
177,17%Direkteavkastning
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
- for 11 t sidenHar kjøpt ca. halvparten av aksjene jeg tenker å sitte med på NOTC. Har litt FOMO,for ikke sikkert aksjen noen gang kommer under 3,15? Det er 2 hovedgrunner til at jeg har tro på AHTS,og det er havvind. Worldwide vil prosjektene øke fra 2027,og utover. EN vindmølle trenger 12-16 ankre basically,og fordrer de større AHTS ene. Det kan være mange møller i en park,og det er mange parker som er planlagt bygd.. Havind kommer i tillegg til det eksisterende markedet. Den andre hovedgrunnen er at det så og si ikke er nybygg som kommer med det første. Lite og ingen kontraheringer. Legger også merke til at den rettede emisjonen var overtegnet "mange ganger" ,uten at det betyr allverden,men intet minus. Det er selvfølgelig skjær i sjøen,og ting kan gå galt,men personlig har jeg trua!
- for 1 døgn sidenKonsernsjef Lars-Christian Svensen i rederiet 2020 Bulkers har sagt opp sin stilling. Det skjer som en «naturlig konsekvens» av selskapets overgang fra tørrbulkvirksomhet til AHTS-operasjoner, skriver 2020 Bulkers i en melding. Tom Babinski tar over som ny konsernsjef med umiddelbar virkning. – Nå som tørrbulk-kapittelet er avsluttet, er selskapet godt posisjonert for sitt nye fokus på ankerhåndtering, og jeg er trygg på at det er i gode hender, sier Svensen i en kommentar.
- for 2 døgn sidenAHTS – min tilnærming før jeg eventuelt investerer: Jeg følger det nye AHTS-selskapet med stor interesse. Dette kan bli en sjelden børsnotert pureplay på store AHTS-fartøy, i et marked preget av en aldrende flåte, svært begrenset nybygging og stigende skipsverdier. Men jeg skiller mellom tre forskjellige spørsmål: 1. Er AHTS-markedet fundamentalt interessant? 2. Kan selskapet utvikle seg til en god og lønnsom AHTS-plattform? 3. På hvilken aksjekurs blir dette en attraktiv investering? Foreløpig mener jeg svaret på de to første spørsmålene kan være ja. Det tredje kan først besvares når alle aksjene blir omsettelige, prospektet foreligger og vi får et troverdig bilde av NAV, gjeld, kontrakter og faktisk drift. NAV blir mitt første verdsettelsesanker. Når de midlertidige aksjene konverteres og alle aksjene handles i samme marked, bør verdsettelsen begynne med: NAV = markedsverdi på fartøyene + kontanter – nettogjeld – øvrige forpliktelser. Dette må deretter fordeles på fullt utvannet aksjeantall. I dag er det utstedt cirka 1,230 milliarder aksjer. Med utsatte oppgjørsaksjer og en mulig reparasjonsemisjon kan antallet nærme seg 1,30 milliarder. NAV gir likevel ikke hele svaret. Kontantstrøm, utnyttelse og kontraktskvalitet avgjør om aksjen skal handles med rabatt eller premie: - Lav utnyttelse, mye ventetid og kostbar off-hire tilsier rabatt til NAV. - Stabil drift og tilfredsstillende rater kan forsvare prising rundt NAV. - Høy kontraktsdekning, sterk fri kontantstrøm og utbyttekapasitet kan forsvare en premie. Jeg vil ikke prise selskapet ut fra presentasjonens beste scenario. Selskapets illustrative modell bruker blant annet 95 % utnyttelse. Det kan vise kontantstrømpotensialet dersom alt lykkes, men bør ikke brukes som normalforutsetning før det er dokumentert. AHTS-markedet er ujevnt og fartøyene kan få perioder med: - ventetid mellom oppdrag - egenbetalt mobilisering mellom regioner - planlagt dokking og periodiske surveys - uforutsette reparasjoner - høye rater i korte perioder, men svakere årsutnyttelse. Jeg legger til grunn at 75–85 % utnyttelse kan være et mer forsiktig utgangspunkt. To fartøy skal dessuten etter det vi kjenner til ha surveys/dokking i første kvartal 2027. Den homogene flåten kan gi driftsmessige fordeler, men er ikke nødvendigvis bare positiv. Når 14–15 fartøy har lignende størrelse og kapasitet, må den kommersielle organisasjonen finne egnet arbeid til mange relativt like fartøy i et marked hvor geografiske og tekniske krav varierer betydelig. Jeg vil se faktiske kontrakter – ikke bare spotrater Enkelte AHTS-rater i Nordsjøen har vært spektakulære, men korte spotoppdrag er ikke det samme som helårsinntekter. For hvert fartøy ønsker jeg derfor å kjenne: - kontraktslengde og dagrate - forventet utnyttelse - geografisk marked - mobiliseringskostnader - OPEX - neste survey og dokking - teknisk tilstand og forventet vedlikehold - kundens eventuelle opsjoner Det avgjørende er ikke den høyeste observerte spotraten, men hvor mye fri kontantstrøm hele flåten kan generere gjennom et normalt år. Første rapport blir ikke nødvendigvis det første gode beslutningsgrunnlaget. Q3 2026 vil i liten grad representere den nye virksomheten, siden transaksjonene i hovedsak ble gjennomført etter kvartalsslutt. Q4 blir første konsoliderte kvartal, men vil sannsynligvis være preget av overtakelser, mobilisering og oppbygging. Q1 2027 kan gi et bedre bilde, men også dette kvartalet kan påvirkes av dokking og surveys. Guidingen inn i Q2 og sommermarkedet 2027 kan derfor bli minst like viktig som de første rapporterte tallene. Jeg sammenligner også med alternative offshoreinvesteringer. AHTS opererer ikke i et investeringsmessig vakuum. Kapitalen kan alternativt plasseres i blant annet Solstad Maritime, DOF Group, Tidewater, Sea1 Offshore, SEACOR Marine eller HOS. Disse er ikke rene AHTS-selskaper, men de har etablert drift, rapporteringshistorikk og dokumenterte kontraktsporteføljer. Et rendyrket AHTS-selskap kan fortjene en knapphetspremie, men premien må stå i forhold til risikoen. Hvis AHTS prises langt over NAV før utnyttelse og kontantstrøm er dokumentert, kan konkurrentene representere bedre risikojustert avkastning. HOS er ikke direkte sammenlignbart – men utviklingen er lærerik. HOS etter sammenslåingen mellom Hornbeck og Helix er et langt mer diversifisert selskap, med OSV-er, subsea, brønnintervensjon og tekniske tjenester. Det kan derfor ikke brukes direkte til å verdsette AHTS. Likevel viser kursutviklingen i HOS hvordan markedet kan revurdere et selskap etter en stor transaksjon. Ny aksjestruktur, ny eierbase, integrasjonsrisiko og usikkerhet om fremtidig inntjening kan veie tyngre enn et positivt industrielt narrativ. Denne risikoen er enda tydeligere i AHTS, hvor de gamle børsnoterte 2020-aksjene bare utgjør rundt 1,9 % av dagens totale aksjeantall. Min konklusjon: Jeg er positive til det langsiktige AHTS-markedet og ønsker å følge selskapet.for 1 døgn sidenks1977, takk for et godt og nyansert innlegg. Jeg er i hovedsak enig i hvilke faktorer som kan gjøre AHTS interessant, men vil legge til noen presiseringer rundt NAV og finansieringen. Emisjonskursen på USD 0,299 er etter min vurdering et fornuftig foreløpig verdsettelsesanker, men den er ikke automatisk identisk med NAV i det ferdige selskapet. Kursen ble opprinnelig fastsatt ut fra nettoverdiene i det gamle 2020 Bulkers-skallet – cirka USD 5 millioner i kontanter justert for enkelte poster, pluss USD 1 million – og ble deretter brukt både i emisjonen og som oppgjørskurs til fartøyselgerne. Dersom de avtalte fartøysverdiene representerer reell markedsverdi, vil NAV per aksje naturligvis kunne ligge i nærheten av USD 0,299. Men endelig NAV må beregnes ut fra oppdaterte fartøysverdier, kontanter, nettogjeld, minoriteten i Skandi Launcher, arbeidskapital, transaksjonskostnader og endelig fullt utvannet aksjeantall. Et foreløpig område rundt USD 0,28–0,30 virker mer forsvarlig enn å låse seg til nøyaktig USD 0,299 før prospektet foreligger. Når det gjelder USD 485–487 millioner, var dette total finansiering – ikke kjøpesummen for fartøyene. Den avtalte verdien av de 15 fartøyene var cirka USD 406 millioner på gjeldfri og kontantfri basis. I den oppdaterte finansieringen var kildene omtrent: - USD 202 millioner i aksjer til selgerne - USD 175 millioner i kontantemisjon - USD 110 millioner i trukket terminlån I tillegg kom en RCF/SPS-fasilitet på opptil USD 40 millioner som var forventet å være uutnyttet ved gjennomføringen. Selskapet indikerte derfor pro forma nettogjeld på bare cirka USD 45 millioner, ikke USD 160 millioner. Du har helt rett i presiseringen rundt "40 % under nybyggparitet". Dette betyr ikke 40 % under faktisk nybyggpris. Det er en beregnet, aldersjustert nybyggverdi basert på blant annet antatt nybyggpris og 30 års økonomisk levetid. Bruker man 25 års levetid, eller legger inn kommende SPS- og vedlikeholdskostnader, blir den beregnede rabatten vesentlig mindre. Jeg er også forsiktig med selskapets påstand om 74 % oppside til fartøysverdiene fra 2014. Dagens termrater kan ligne, men i 2014 var disse fartøyene bare fire–fem år gamle. Nå er de 15–17 år. Samme dagrate betyr derfor ikke automatisk samme fartøysverdi. Derimot er vi helt enige om at den nærmest fraværende ordreboken er det sterkeste strukturelle argumentet. Nye store AHTS-fartøy er kostbare og kompliserte, men den største barrieren er trolig økonomien - en ny 200-tonner kan koste USD 90–115 millioner, og dagens normale kontrakter forsvarer neppe en slik investering. Det begrenser tilbudsresponsen og kan gi både rate- og verdistigning for eksisterende tonnasje. Alderen blir samtidig et kappløp mot tiden. Fartøyene har flere gode år igjen, men markedet bør helst styrkes før større SPS-programmer, økende vedlikehold og eventuelle aldersbegrensninger hos kundene begynner å redusere den økonomiske restlevetiden. Flåtens surveys og dokkinger kan dessuten bli konsentrert rundt 2029–2030. Min oppsummering blir derfor: - USD 0,299 er et godt foreløpig NAV-anker, men ikke en ferdig NAV-fasit. - USD 485–487 millioner var finansieringspakken, mens fartøysverdiene var cirka USD 406 millioner. - Null ordrebok og høy nybyggkostnad gir reell langsiktig oppside. - 40 % rabatt til nybyggparitet og 74 % verdioppside må behandles som illustrative selskapsberegninger. - Den avgjørende testen blir utnyttelse, kontraktsrater, OPEX, off-hire og fri kontantstrøm. Innlegget ditt styrker etter min mening argumentet for at AHTS er et spennende selskap å følge. Men hvis NAV foreløpig ligger rundt NOK 2,7–2,9, gir det samtidig liten fundamental støtte til å betale over NOK 10 for den knappe gamle 2020-aksjen. Jeg avventer derfor prospektet, felles handel i alle aksjene og reell prisdannelse før jeg vurderer en investering.
- for 1 døgn sidenInnlegget er slettet.for 2 døgn sidenDe tre hovedgrunnene til prisforskjellen: 1. Massiv utvanning: Det eksisterte svært lite verdier igjen i de gamle aksjene før oppkjøpet (verdsatt til rundt 2,50 kr stykket). Når det trykkes over 1,15 milliarder nye aksjer til 2,50 kr, blir de gamle aksjonærenes eierandel fullstendig utvannet. Den reelle verdien per aksje for hele det sammenslåtte selskapet presses rett ned mot emisjonsprisen. 2. Manglende kunnskap blant småsparere: Mange privatinvestorer ser kun på den gamle historikken til 2020 Bulkers som en "utbyttemaskin" på Oslo Børs. De har ikke fått med seg at tørrlastflåten er borte, at selskapet nå eier offshore-skip (AHTS), og at det har skjedd en ekstrem kapitalutvanning. De kjøper aksjen i den tro at den skal tilbake til gamle høyder. 3. Teknisk handelsbarriere (Arbitrasje-sperre): Profesjonelle aktører ser at de kan kjøpe 2020T til ~3,20 kr på NOTC og (teoretisk) selge den til 8,60-10 kr på børsen for en risikofri gevinst. Dette kalles arbitrasje. Grunnen til at boblen ikke sprekker umiddelbart, er at 2020T-aksjene er låst på NOTC og kan ikke flyttes over til Oslo Børs før prospektet er klart. Siden småsparere ikke orker eller vet hvordan de handler på NOTC, holdes kjøpspresset og prisen kunstig høy på den ordinære børsen. Næringslivsaviser og eksperter har rykket ut og advart om at børskursen på de ordinære aksjene skal falle brutalt i tiden fremover, og at den vil kollapse ned mot verdien på NOTC-aksjene med en gang de to aksjeklassene slås sammen.
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 79 | - | - | ||
| 192 | - | - | ||
| 91 | - | - | ||
| 9 | - | - | ||
| 143 | - | - |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Fond og ETF-er med aksjen
Ingen fond rapporterer aksjen blant sine ti største beholdninger.
Kunder besøkte også
Selskapshendelser
Data hentes fra Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q3 - rapport 25. nov. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q2 - rapport 26. aug. | ||
2026 Q1 - rapport 13. mai | ||
2025 Q4 - rapport 11. feb. | ||
2025 Q3 - rapport 12. nov. 2025 | ||
2025 Q2 - rapport 13. aug. 2025 |
Relaterte produkter
Meglerstatistikk
Fant ingen data
2026 Q2 - rapport
59 dager siden
Nyheter og/eller generelle investeringsanbefalinger, eller utdrag av disse på denne siden og øvrige lenker, er produsert og levert av den spesifiserte leverandøren. Nordnet har ikke deltatt i utarbeidelsen, og har ikke gjennomgått eller gjort endringer i materialet. Les mer om investeringsanbefalinger.
Selskapshendelser
Data hentes fra Quartr| Kommende | |
|---|---|
2026 Q3 - rapport 25. nov. |
| Historisk | ||
|---|---|---|
2026 Q2 - rapport 26. aug. | ||
2026 Q1 - rapport 13. mai | ||
2025 Q4 - rapport 11. feb. | ||
2025 Q3 - rapport 12. nov. 2025 | ||
2025 Q2 - rapport 13. aug. 2025 |
Relaterte produkter
129,50 NOK/aksje
Siste utbytte
177,17%Direkteavkastning
Forum
Bli med i samtalen på Nordnet Social
- for 11 t sidenHar kjøpt ca. halvparten av aksjene jeg tenker å sitte med på NOTC. Har litt FOMO,for ikke sikkert aksjen noen gang kommer under 3,15? Det er 2 hovedgrunner til at jeg har tro på AHTS,og det er havvind. Worldwide vil prosjektene øke fra 2027,og utover. EN vindmølle trenger 12-16 ankre basically,og fordrer de større AHTS ene. Det kan være mange møller i en park,og det er mange parker som er planlagt bygd.. Havind kommer i tillegg til det eksisterende markedet. Den andre hovedgrunnen er at det så og si ikke er nybygg som kommer med det første. Lite og ingen kontraheringer. Legger også merke til at den rettede emisjonen var overtegnet "mange ganger" ,uten at det betyr allverden,men intet minus. Det er selvfølgelig skjær i sjøen,og ting kan gå galt,men personlig har jeg trua!
- for 1 døgn sidenKonsernsjef Lars-Christian Svensen i rederiet 2020 Bulkers har sagt opp sin stilling. Det skjer som en «naturlig konsekvens» av selskapets overgang fra tørrbulkvirksomhet til AHTS-operasjoner, skriver 2020 Bulkers i en melding. Tom Babinski tar over som ny konsernsjef med umiddelbar virkning. – Nå som tørrbulk-kapittelet er avsluttet, er selskapet godt posisjonert for sitt nye fokus på ankerhåndtering, og jeg er trygg på at det er i gode hender, sier Svensen i en kommentar.
- for 2 døgn sidenAHTS – min tilnærming før jeg eventuelt investerer: Jeg følger det nye AHTS-selskapet med stor interesse. Dette kan bli en sjelden børsnotert pureplay på store AHTS-fartøy, i et marked preget av en aldrende flåte, svært begrenset nybygging og stigende skipsverdier. Men jeg skiller mellom tre forskjellige spørsmål: 1. Er AHTS-markedet fundamentalt interessant? 2. Kan selskapet utvikle seg til en god og lønnsom AHTS-plattform? 3. På hvilken aksjekurs blir dette en attraktiv investering? Foreløpig mener jeg svaret på de to første spørsmålene kan være ja. Det tredje kan først besvares når alle aksjene blir omsettelige, prospektet foreligger og vi får et troverdig bilde av NAV, gjeld, kontrakter og faktisk drift. NAV blir mitt første verdsettelsesanker. Når de midlertidige aksjene konverteres og alle aksjene handles i samme marked, bør verdsettelsen begynne med: NAV = markedsverdi på fartøyene + kontanter – nettogjeld – øvrige forpliktelser. Dette må deretter fordeles på fullt utvannet aksjeantall. I dag er det utstedt cirka 1,230 milliarder aksjer. Med utsatte oppgjørsaksjer og en mulig reparasjonsemisjon kan antallet nærme seg 1,30 milliarder. NAV gir likevel ikke hele svaret. Kontantstrøm, utnyttelse og kontraktskvalitet avgjør om aksjen skal handles med rabatt eller premie: - Lav utnyttelse, mye ventetid og kostbar off-hire tilsier rabatt til NAV. - Stabil drift og tilfredsstillende rater kan forsvare prising rundt NAV. - Høy kontraktsdekning, sterk fri kontantstrøm og utbyttekapasitet kan forsvare en premie. Jeg vil ikke prise selskapet ut fra presentasjonens beste scenario. Selskapets illustrative modell bruker blant annet 95 % utnyttelse. Det kan vise kontantstrømpotensialet dersom alt lykkes, men bør ikke brukes som normalforutsetning før det er dokumentert. AHTS-markedet er ujevnt og fartøyene kan få perioder med: - ventetid mellom oppdrag - egenbetalt mobilisering mellom regioner - planlagt dokking og periodiske surveys - uforutsette reparasjoner - høye rater i korte perioder, men svakere årsutnyttelse. Jeg legger til grunn at 75–85 % utnyttelse kan være et mer forsiktig utgangspunkt. To fartøy skal dessuten etter det vi kjenner til ha surveys/dokking i første kvartal 2027. Den homogene flåten kan gi driftsmessige fordeler, men er ikke nødvendigvis bare positiv. Når 14–15 fartøy har lignende størrelse og kapasitet, må den kommersielle organisasjonen finne egnet arbeid til mange relativt like fartøy i et marked hvor geografiske og tekniske krav varierer betydelig. Jeg vil se faktiske kontrakter – ikke bare spotrater Enkelte AHTS-rater i Nordsjøen har vært spektakulære, men korte spotoppdrag er ikke det samme som helårsinntekter. For hvert fartøy ønsker jeg derfor å kjenne: - kontraktslengde og dagrate - forventet utnyttelse - geografisk marked - mobiliseringskostnader - OPEX - neste survey og dokking - teknisk tilstand og forventet vedlikehold - kundens eventuelle opsjoner Det avgjørende er ikke den høyeste observerte spotraten, men hvor mye fri kontantstrøm hele flåten kan generere gjennom et normalt år. Første rapport blir ikke nødvendigvis det første gode beslutningsgrunnlaget. Q3 2026 vil i liten grad representere den nye virksomheten, siden transaksjonene i hovedsak ble gjennomført etter kvartalsslutt. Q4 blir første konsoliderte kvartal, men vil sannsynligvis være preget av overtakelser, mobilisering og oppbygging. Q1 2027 kan gi et bedre bilde, men også dette kvartalet kan påvirkes av dokking og surveys. Guidingen inn i Q2 og sommermarkedet 2027 kan derfor bli minst like viktig som de første rapporterte tallene. Jeg sammenligner også med alternative offshoreinvesteringer. AHTS opererer ikke i et investeringsmessig vakuum. Kapitalen kan alternativt plasseres i blant annet Solstad Maritime, DOF Group, Tidewater, Sea1 Offshore, SEACOR Marine eller HOS. Disse er ikke rene AHTS-selskaper, men de har etablert drift, rapporteringshistorikk og dokumenterte kontraktsporteføljer. Et rendyrket AHTS-selskap kan fortjene en knapphetspremie, men premien må stå i forhold til risikoen. Hvis AHTS prises langt over NAV før utnyttelse og kontantstrøm er dokumentert, kan konkurrentene representere bedre risikojustert avkastning. HOS er ikke direkte sammenlignbart – men utviklingen er lærerik. HOS etter sammenslåingen mellom Hornbeck og Helix er et langt mer diversifisert selskap, med OSV-er, subsea, brønnintervensjon og tekniske tjenester. Det kan derfor ikke brukes direkte til å verdsette AHTS. Likevel viser kursutviklingen i HOS hvordan markedet kan revurdere et selskap etter en stor transaksjon. Ny aksjestruktur, ny eierbase, integrasjonsrisiko og usikkerhet om fremtidig inntjening kan veie tyngre enn et positivt industrielt narrativ. Denne risikoen er enda tydeligere i AHTS, hvor de gamle børsnoterte 2020-aksjene bare utgjør rundt 1,9 % av dagens totale aksjeantall. Min konklusjon: Jeg er positive til det langsiktige AHTS-markedet og ønsker å følge selskapet.for 1 døgn sidenks1977, takk for et godt og nyansert innlegg. Jeg er i hovedsak enig i hvilke faktorer som kan gjøre AHTS interessant, men vil legge til noen presiseringer rundt NAV og finansieringen. Emisjonskursen på USD 0,299 er etter min vurdering et fornuftig foreløpig verdsettelsesanker, men den er ikke automatisk identisk med NAV i det ferdige selskapet. Kursen ble opprinnelig fastsatt ut fra nettoverdiene i det gamle 2020 Bulkers-skallet – cirka USD 5 millioner i kontanter justert for enkelte poster, pluss USD 1 million – og ble deretter brukt både i emisjonen og som oppgjørskurs til fartøyselgerne. Dersom de avtalte fartøysverdiene representerer reell markedsverdi, vil NAV per aksje naturligvis kunne ligge i nærheten av USD 0,299. Men endelig NAV må beregnes ut fra oppdaterte fartøysverdier, kontanter, nettogjeld, minoriteten i Skandi Launcher, arbeidskapital, transaksjonskostnader og endelig fullt utvannet aksjeantall. Et foreløpig område rundt USD 0,28–0,30 virker mer forsvarlig enn å låse seg til nøyaktig USD 0,299 før prospektet foreligger. Når det gjelder USD 485–487 millioner, var dette total finansiering – ikke kjøpesummen for fartøyene. Den avtalte verdien av de 15 fartøyene var cirka USD 406 millioner på gjeldfri og kontantfri basis. I den oppdaterte finansieringen var kildene omtrent: - USD 202 millioner i aksjer til selgerne - USD 175 millioner i kontantemisjon - USD 110 millioner i trukket terminlån I tillegg kom en RCF/SPS-fasilitet på opptil USD 40 millioner som var forventet å være uutnyttet ved gjennomføringen. Selskapet indikerte derfor pro forma nettogjeld på bare cirka USD 45 millioner, ikke USD 160 millioner. Du har helt rett i presiseringen rundt "40 % under nybyggparitet". Dette betyr ikke 40 % under faktisk nybyggpris. Det er en beregnet, aldersjustert nybyggverdi basert på blant annet antatt nybyggpris og 30 års økonomisk levetid. Bruker man 25 års levetid, eller legger inn kommende SPS- og vedlikeholdskostnader, blir den beregnede rabatten vesentlig mindre. Jeg er også forsiktig med selskapets påstand om 74 % oppside til fartøysverdiene fra 2014. Dagens termrater kan ligne, men i 2014 var disse fartøyene bare fire–fem år gamle. Nå er de 15–17 år. Samme dagrate betyr derfor ikke automatisk samme fartøysverdi. Derimot er vi helt enige om at den nærmest fraværende ordreboken er det sterkeste strukturelle argumentet. Nye store AHTS-fartøy er kostbare og kompliserte, men den største barrieren er trolig økonomien - en ny 200-tonner kan koste USD 90–115 millioner, og dagens normale kontrakter forsvarer neppe en slik investering. Det begrenser tilbudsresponsen og kan gi både rate- og verdistigning for eksisterende tonnasje. Alderen blir samtidig et kappløp mot tiden. Fartøyene har flere gode år igjen, men markedet bør helst styrkes før større SPS-programmer, økende vedlikehold og eventuelle aldersbegrensninger hos kundene begynner å redusere den økonomiske restlevetiden. Flåtens surveys og dokkinger kan dessuten bli konsentrert rundt 2029–2030. Min oppsummering blir derfor: - USD 0,299 er et godt foreløpig NAV-anker, men ikke en ferdig NAV-fasit. - USD 485–487 millioner var finansieringspakken, mens fartøysverdiene var cirka USD 406 millioner. - Null ordrebok og høy nybyggkostnad gir reell langsiktig oppside. - 40 % rabatt til nybyggparitet og 74 % verdioppside må behandles som illustrative selskapsberegninger. - Den avgjørende testen blir utnyttelse, kontraktsrater, OPEX, off-hire og fri kontantstrøm. Innlegget ditt styrker etter min mening argumentet for at AHTS er et spennende selskap å følge. Men hvis NAV foreløpig ligger rundt NOK 2,7–2,9, gir det samtidig liten fundamental støtte til å betale over NOK 10 for den knappe gamle 2020-aksjen. Jeg avventer derfor prospektet, felles handel i alle aksjene og reell prisdannelse før jeg vurderer en investering.
- for 1 døgn sidenInnlegget er slettet.for 2 døgn sidenDe tre hovedgrunnene til prisforskjellen: 1. Massiv utvanning: Det eksisterte svært lite verdier igjen i de gamle aksjene før oppkjøpet (verdsatt til rundt 2,50 kr stykket). Når det trykkes over 1,15 milliarder nye aksjer til 2,50 kr, blir de gamle aksjonærenes eierandel fullstendig utvannet. Den reelle verdien per aksje for hele det sammenslåtte selskapet presses rett ned mot emisjonsprisen. 2. Manglende kunnskap blant småsparere: Mange privatinvestorer ser kun på den gamle historikken til 2020 Bulkers som en "utbyttemaskin" på Oslo Børs. De har ikke fått med seg at tørrlastflåten er borte, at selskapet nå eier offshore-skip (AHTS), og at det har skjedd en ekstrem kapitalutvanning. De kjøper aksjen i den tro at den skal tilbake til gamle høyder. 3. Teknisk handelsbarriere (Arbitrasje-sperre): Profesjonelle aktører ser at de kan kjøpe 2020T til ~3,20 kr på NOTC og (teoretisk) selge den til 8,60-10 kr på børsen for en risikofri gevinst. Dette kalles arbitrasje. Grunnen til at boblen ikke sprekker umiddelbart, er at 2020T-aksjene er låst på NOTC og kan ikke flyttes over til Oslo Børs før prospektet er klart. Siden småsparere ikke orker eller vet hvordan de handler på NOTC, holdes kjøpspresset og prisen kunstig høy på den ordinære børsen. Næringslivsaviser og eksperter har rykket ut og advart om at børskursen på de ordinære aksjene skal falle brutalt i tiden fremover, og at den vil kollapse ned mot verdien på NOTC-aksjene med en gang de to aksjeklassene slås sammen.
Kommentarene ovenfor kommer fra brukere på Nordnets sosiale nettverk Nordnet Social og er verken redigert eller forhåndsvist av Nordnet. De innebærer ikke at Nordnet gir investeringsråd eller investeringsanbefalinger. Nordnet påtar seg ikke ansvar for kommentarene.
Ordredybde
Antall
Kjøp
-
Selg
Antall
-
Siste handler
| Tid | Pris | Antall | Kjøpere | Selger |
|---|---|---|---|---|
| 79 | - | - | ||
| 192 | - | - | ||
| 91 | - | - | ||
| 9 | - | - | ||
| 143 | - | - |
Det er viktig at du er klar over at aksjemarkedet kan både øke og minke i verdi. Selv om sparing i aksjer historisk sett har gitt god avkastning over tid, er det ingen garanti for fremtidig utvikling. Det er alltid en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert.
Fond og ETF-er med aksjen
Ingen fond rapporterer aksjen blant sine ti største beholdninger.
Kunder besøkte også
Meglerstatistikk
Fant ingen data






