Von der Leyen – Europas Éowyn?

Denne morgenrapporten er ment som generell informasjon og skal ikke tolkes som investeringsråd. Hensikten er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene for å fremme forståelse og kunnskap om disse områdene. Se utfyllende disclaimer.

Morgenrapport – torsdag 6 mars.

• Vi tror Oslo Børs åpner opp 0,6%, eller innenfor intervallet [0,2, 1]%.

Vår spådom som er utarbeidet av Roger Berntsen – analytiker i Nordnet, klokken 06.52 i dag, er ment for edukativt formål og baserer seg på utviklingen i de globale finansmarkedene etter forrige handelsdag (historiske tall), deriblant S&P 500 futures som er opp 1,2 % siden Oslo Børs stengte onsdag, DAX futures som er opp 0,6 %, oljeprisen (Brent Blend) som er opp 0,3 % og USDNOK som er ned 0,5 %. Kursdrivende nyheter (resultater el.) fra selskapene som inngår i Oslo Børs er ikke hensyntatt i spådommen. Roger Berntsen har gitt ut denne morgenrapporten uavbrutt i 18 år, men han kan gjøre feil.

Roger Berntsen har eierinteresser i følgende selskaper nevnt i denne rapporten; CrowdStrike Holdings Inc.

Verdens børser

• De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ COMP, DJIA og RUSSELL 2000) steg 1,2 prosent i snitt i går.
  • Moderna Inc (15,9%), Celanese Corp (12,7%), Huntington Ingalls Industries Inc (12,4%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i S&P 500 indeksen.
  • CrowdStrike Holdings Inc (-6,3%), Marathon Petroleum Corp (-5,3%), Valero Energy Corp (-4,6%), endte på bunn.
• Eurostoxx 600 endte opp 0,9 prosent i går, mens de ledende børsindeksene i Norden (OMXS30, OBX, OMXH25 og OMXC20) endte opp 1,7 prosent i snitt.
• De største indeksene i Asia (ASX 200, NIKKEI 225, KOSPI, CSI 300, HANG SENG, SENSEX) er opp 0,8 prosent i snitt torsdag morgen.

Et nytt “Draghi-øyeblikk”?

De europeiske børsene viste nok en gang vei i kaoset da flere av disse steg til ny all-time high i går. Hvem skulle trodd? De siste dagers oppgang kommer etter Europas beslutsomhet hva angår opprustning og frislipp av gjeldstak.

Historien har vist at markeder er utmerkede mekanismer for å prise inn ny informasjon raskt, men også notorisk dårlige til å skille mellom kortsiktig eufori og langsiktig verdi. Det Europa nå opplever, kan i minne om Mario Draghis berømte «whatever it takes»-øyeblikk i 2012, men denne gangen er hovedpersonen EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

Der Draghi brukte pengepolitikk som våpen for å stabilisere eurosonen, setter von der Leyen nå sikkerhetspolitikk i førersetet for en ny økonomisk kurs. Dette er en fundamental dreining: Europa beveger seg fra å være en økonomisk aktør i en globalisert verden til å bli en geopolitisk strateg, hvor forsvar og finanspolitikk smelter sammen.

Hvorfor reagerer investorene slik?

Tre faktorer peker seg ut som drivere for investorenes optimisme:

• Økt statlig etterspørsel – Regjeringers beslutning om å oppruste forsvarsbudsjettene skaper en umiddelbar etterspørsel etter forsvarsrelaterte produkter og tjenester. Dette drypper også på underleverandører innenfor teknologi, energi og industri.
• Frislipp av gjeldstaket – Beslutningen om å åpne for større budsjettunderskudd betyr at politikerne prioriterer vekst og stabilitet fremfor rigid finanspolitisk disiplin. For markedene betyr dette kortsiktig stimulanse og færre begrensninger på kapitaltilførsel.
• Investorer søker alternative veksthistorier – Etter et år preget av geopolitisk usikkerhet og usikker renteutvikling i USA, fremstår Europa plutselig som en mer attraktiv markedsplass for globale investorer som ønsker diversifisering.

Men her er en viktig lærdom: Markeder kan ofte ta feil når de kun ser på makrotall uten å reflektere over de underliggende mekanismene. Økt statlig etterspørsel er ikke nødvendigvis verdiskapende, frislipp av gjeldtak kan føre til inflasjonsproblemer, og økt investeringsvilje kan raskt snu dersom markedsforventningene viser seg å være feilkalibrerte.

Parallellen til Draghi – men med en viktig forskjell

Mens Draghi hadde ECBs balanse som sikkerhetsnett, har ikke von der Leyen samme verktøykasse. Hun må i stedet balansere mellom nasjonale interesser, geopolitiske spenninger og en intern EU-struktur som langt fra er så koordinert som markedene liker å tro.

Det er én ting å love forsvarssatsing og fleksibilitet i finanspolitikken, men det er noe annet å faktisk gjennomføre dette i praksis. Historien har vist at EU ofte er raskt ute med store kunngjøringer, men langsomt i implementeringen. Spørsmålet investorer må stille seg, er hvorvidt markedet nå feirer noe som kun er en retorisk endring, eller om vi faktisk står foran en varig strukturell endring i europeisk økonomi.

Von der Leyen – Europas Éowyn?

En fascinerende parallell kan trekkes mellom von der Leyen og karakteren Éowyn fra Ringenes Herre. Éowyn var en undervurdert kriger som trosset forventningene og spilte en avgjørende rolle i kampen mot Sauron. På samme måte kan von der Leyen vise seg å være en figur som omdefinerer Europas rolle i en ny geopolitisk virkelighet.

Men det finnes utfordringer:

• Éowyn hadde en fiende med et klart ansikt – von der Leyen har ikke det. Europas utfordringer er ikke bare eksterne (Russland, Kina, USA), men også interne (politisk fragmentering, ulik økonomisk styrke mellom medlemslandene).
• Éowyn handlet alene – von der Leyen er avhengig av et tungrodd system. Beslutninger i EU krever konsensus, og dette kan forsinke eller til og med stoppe den strategiske retningen hun nå forsøker å stake ut.

Det store spørsmålet blir derfor: Vil von der Leyen lykkes med å omforme Europa til en geopolitisk stormakt, eller vil dagens optimisme vise seg å være et klassisk eksempel på markedets tendens til å overvurdere kortsiktige endringer?

Hva betyr dette for investorer og beslutningstakere?

For investorer: Markedet priser nå inn en ny geopolitisk realitet i Europa. Spørsmålet er om dette er en varig transformasjon eller et midlertidig sentimentdrevet rally. Sektorer knyttet til forsvar, energi og industri kan ha langsiktig oppside, men investorer bør være oppmerksomme på politiske risikoer og inflasjonsrisiko som kan følge med høyere offentlige utgifter.

For politikere: Hvis Europa ønsker å bli en geopolitisk aktør, må det følges opp med reell handlingskraft. Forsvarsbudsjett og finanspolitikk må ikke bare vedtas, men også gjennomføres. En svekket gjennomføringskraft kan føre til at dagens markedseufori raskt forvandler seg til skuffelse.

For beslutningstakere i næringslivet: Det er på tide å revurdere Europas rolle i de globale forsyningskjedene og investeringsstrategiene. Med en sterkere vektlegging på strategisk autonomi kan vi se økte investeringer i lokal produksjon, teknologi og forsvarsindustri. Dette gir nye muligheter, men også nye utfordringer for selskaper med global eksponering.

Renter, valuta og råvarer

• Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 69,5 dollar per fat.
• 1 USD koster i skrivende stund: 10,91 NOK; 10,17 SEK; 6,9 DKK og 0,93 EUR, mens 1 EUR koster: 11,8 NOK; 10,99 SEK og 7,46 DKK.
• Rentekurven i USA er normalisert (toårs renten, som står i 4,04 er lavere enn tiårs renten, som står i 4,32).
• De langsiktige inflasjonsforventningene i USA, målt gjennom 10-Year Breakeven Inflation Rate (T10YIE), ligger på 2,34 prosent, mot Federal Reserve sitt mål på 2 prosent (Kilde: Federal Reserve Bank of St. Louis).
• Gull (Gold Spot), som handles i USD per troy uns, står i 2916,9 (1 % fra all-time high).

Kilde: Rådata (renter, valutakurser, råvarepriser, indekser og aksjekurser) er hentet fra Infront.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.